Hadde dere orket

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville gjort det. De slitsomme årene går over. jeg ville også tenkt på at hvis det skjer noe med deg så har de hverandre, at ikke det ene barnet blir helt alene.

 

Anonymous poster hash: 63743...23f

[Anonym bruker]

Husk at du kan bli veldig dårlig i graviditeten, og at det er mulighet for at du får et sykt barn. Du må kunne orke dette også. Ellers er jeg i lik livssituasjon som deg. Er skilt fra mannen, har en sønn på 4 år, er i midten av 30-årene og null interessert i å gå inn i noe nytt forhold. Tanken på å reise til Danmark streifet meg, men slo den i fra meg. Det er ikke rette valg for meg. I stedet skal jeg kose meg med det barnet jeg har, og skape et stort og godt nettverk med masse barn og liv rundt oss. Ikke alltid mer familie er den rette løsningen, det er iallefall ikke den eneste

Anonymous poster hash: c047d...86b

[Anonym bruker]

Nærmer meg 40. Jeg ser at søsken er viktig, men tenker mye på hvor slitsomt det vil bli og det holder meg tilbake. Skulle så ønske jeg klarte å bestemme meg.

HIAnonymous poster hash: fa22e...239

Hvis du har lyst og råd til det , så hadde jeg ikke stusset engang. Jeg var på vei til å gjøre det samme, men rett før jeg rundet 40, så møtte jeg drømmemannen. Så nå er vi prøvere

 

Anonymous poster hash: 66312...79e

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det. Søsken er ofte livslange støttespillerne, også om du skulle bli syk eller falle fra senere. Tenker også at søsken lærer mye om å ta hensyn, dele (ting og oppmerksomhet). For meg hadde det vært et enkelt valg.

 

Anonymous poster hash: 0f038...068

[Isola&Lille+julegave]

Jeg har gjort det. Det er 3 år mellom de. Er så utrolig glad for at jeg valgte å gjøre det! De har så mye glede av hverandre allerede, selv om mini bare er 6 mnd. Det har gått over all forventning!!

Jeg har faktisk reservert sperm fra samme donor til en eventuell nr 3... Men vi får se. Venter hvertfall 1,5 år med den avgjørelsen!

[Anonym bruker]

Jeg er i midten av 30-årene og har et barn på 9 år, og jeg har egentlig bestemt meg for å gjøre det samme. Jeg ser ikke for meg at jeg skal ha en mann ned det første, men jeg vet at jeg vil ha flere barn.

 

Kall meg gjerne egoistisk, men jeg vet at jeg kan gi det barnet alt det trenger

 

Anonymous poster hash: 6d080...ba3

[SuperFries]

Jeg ville gjort det. Ser at søsken er uvurderlige, spesielt etter de første årene.

[Anonym bruker]

Jeg er 100% alene med en 2 åring og jeg hadde ikke gjort det. Skjønner at søsken er vel og bra men jeg hadde ikke villet gå igjennom en graviditet til alene.

 

Jeg koser meg og veldig med mitt lille gull men med de hormonene man får og veldig lite avlastning er jeg redd jeg hadde vært konstant sur.

 

Skjønner veldig godt situasjonen din men jeg vil mye heller bare være meg og gutten min enn alene med 2.

 

Anonymous poster hash: 9cb2b...b9c

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det og det har gått kjempefint. Barna har veldig stor glede av hverandre. Gravidiet og småbarnstid har gått fint. De første årene har gått veldig fort. Nå er minste passert tre år og ting går enda lettere. Eldste uttrykker stor glede over å ha fått et søsken i livet sitt. De er hverandres "bestevenn". Jeg hadde nok angret i ettertid om jeg ikke hadde fått et barn til.

 

Anonymous poster hash: 75fe6...f4a