Inspirert: Fortell om de kjipeste gjestene du har hatt!

[Stridsmøy]

 

Denne historien er ikke om noen som er kjipe, men snarere mangler noen antenner og er vell selvsentrerte.

 

Jeg er gravid og hadde bursdag. Istedet for å arrangere den årlige bursdagsfesten, så inviterte jeg 3 par til middag.

Vi var totalt 8 stykker.

Det jeg ikke hadde sett for meg da jeg inviterte god til i forveien, var at jeg kom til å være sykemeldt i en lengre periode og kom til å være totalt utslitt av lengre tids sykdom.

Jeg vurderte å avlyse, men kom fram til at både jeg og mannen trengte dette sosiale som kvelden bydde på.

 

Jeg tenkte at jeg fikk gjøre det enkelt, for det var jo det sosiale jeg tenkte var hyggelig for alle.

En enkel hjemmelaget gryterett gjerne.

 

Et par dager før snakket jeg med hun ene venninen og hun gledet seg veldig til å komme.

Hun gledet seg sååå til å bli laget mat til og lurte veldig på hva jeg hadde tenkt å diske opp med, bare det IKKE var bacalao, for da kom ikke HUN, for sist jeg hadde laget det sa hun, trodde hun aldri hun hadde spist noen så forferdelig før.

Oookei... Takk for den. Sist jeg hadde dem på stort middagsbesøk hadde eg laget det, og hun klaget høylytt om hvor ekkel maten var.

 

Så jeg sa at det ble ikke det, men noe annet ikke så veldig avansert.

Hun ble kjempe skuffet for nå hadde hun gledet seg til den gode desserten jeg kom til å lage, og for ikke å snakke om forreten!

Hun tregnte å bli disket opp! Det fortjente hun!

Okeiiii...

 

Jeg laget faktisk to hovedretter og dessert, jeg stod på kjøkkenet hele f..... dagen.

 

Da hun kom, satte hun seg ned i sofaen og sa at hun godt kunne få noe vin, for det trengte hun jammen nå.

Jeg er gravid, det er jammen ikke mye vin jeg har, en lagringsflaske som jeg sparer..Sparte.

Men den måtte jeg visst bare sprette.

 

Om hun er frekk, så er mannen hennes enda frekkere, og jeg inviterte ham av høflighetgrunner, og visste at de mest sannsynlig ikke fikk barnevakt, men det gjorde dem.

Og der satt de rundt borde og begynte å snakke om den ekle bacalaoen de hadde spist sist.

Og for ikke å snakke om den utrolig ekle salaten jeg hadde laget denne dagen.

 

Etterpå satt de å BARE snakket om seg selv og ungen sin.

Om hvor fantastiske de var og hvor utrolig fantastisk ungen dems var, den smarteste og peneste og beste ungen i hele verden. Da jeg såvidt kom til ordet sa jeg at vi føler jo alle at ungene være er spesielle, det er naturlig, vi har alle en gjeng med spesielle unger sa jeg.

Hvor de bare så på meg og sa "jojo, men vår unge er faktisk spesiell".

Nei, hun er faktisk IKKE det.

Ingen kom til i samtalen, og stemningen begynte å blir virkelig dødskleint hvor vi ale bare så på hverandre, og de fortsatte og tyte om hvor fantastiske de var.

 

Å gud.... Ikke nok med det, jeg har fire unger, og jeg vet godt at man aldri kan blir ekspert på andres unger.

Knapt sine egne.

De har et barn, som er rundt året.

Mine spenner fra 2 til 17år.

Men pokker ble jeg ikke kritisert opp og ned i mente alt jeg gjorde feil med alle mine barn, for de hadde jo barn nå og viste godt hva det ville si å ha barn og hvordan ting skulle gjøres og ikke gjøres.

 

Trodde det skylle revne for meg.

 

Heldigvis gikk de tidlig.

Etterpå ble alle bare sittende å se på hverandre og lurte på hva som hadde skjedd.

 

Jeg kommer ikke til å invitere de igjen nei, det var grusomt.

 

Jeg forstår ikke at det går an å ha så lite sosiale antenner.

 

 

 

Anonymous poster hash: fd97f...b22

Jøsses, gå vekk og vær til det "venneparet!

[Anonym bruker]

Føler meg velsignet normal etter å ha lest denne tråden

Anonymous poster hash: c88b1...e68

[Anonym bruker]

 

Denne historien er ikke om noen som er kjipe, men snarere mangler noen antenner og er vell selvsentrerte.

 

Jeg er gravid og hadde bursdag. Istedet for å arrangere den årlige bursdagsfesten, så inviterte jeg 3 par til middag.

Vi var totalt 8 stykker.

Det jeg ikke hadde sett for meg da jeg inviterte god til i forveien, var at jeg kom til å være sykemeldt i en lengre periode og kom til å være totalt utslitt av lengre tids sykdom.

Jeg vurderte å avlyse, men kom fram til at både jeg og mannen trengte dette sosiale som kvelden bydde på.

 

Jeg tenkte at jeg fikk gjøre det enkelt, for det var jo det sosiale jeg tenkte var hyggelig for alle.

En enkel hjemmelaget gryterett gjerne.

 

Et par dager før snakket jeg med hun ene venninen og hun gledet seg veldig til å komme.

Hun gledet seg sååå til å bli laget mat til og lurte veldig på hva jeg hadde tenkt å diske opp med, bare det IKKE var bacalao, for da kom ikke HUN, for sist jeg hadde laget det sa hun, trodde hun aldri hun hadde spist noen så forferdelig før.

Oookei... Takk for den. Sist jeg hadde dem på stort middagsbesøk hadde eg laget det, og hun klaget høylytt om hvor ekkel maten var.

 

Så jeg sa at det ble ikke det, men noe annet ikke så veldig avansert.

Hun ble kjempe skuffet for nå hadde hun gledet seg til den gode desserten jeg kom til å lage, og for ikke å snakke om forreten!

Hun tregnte å bli disket opp! Det fortjente hun!

Okeiiii...

 

Jeg laget faktisk to hovedretter og dessert, jeg stod på kjøkkenet hele f..... dagen.

 

Da hun kom, satte hun seg ned i sofaen og sa at hun godt kunne få noe vin, for det trengte hun jammen nå.

Jeg er gravid, det er jammen ikke mye vin jeg har, en lagringsflaske som jeg sparer..Sparte.

Men den måtte jeg visst bare sprette.

 

Om hun er frekk, så er mannen hennes enda frekkere, og jeg inviterte ham av høflighetgrunner, og visste at de mest sannsynlig ikke fikk barnevakt, men det gjorde dem.

Og der satt de rundt borde og begynte å snakke om den ekle bacalaoen de hadde spist sist.

Og for ikke å snakke om den utrolig ekle salaten jeg hadde laget denne dagen.

 

Etterpå satt de å BARE snakket om seg selv og ungen sin.

Om hvor fantastiske de var og hvor utrolig fantastisk ungen dems var, den smarteste og peneste og beste ungen i hele verden. Da jeg såvidt kom til ordet sa jeg at vi føler jo alle at ungene være er spesielle, det er naturlig, vi har alle en gjeng med spesielle unger sa jeg.

Hvor de bare så på meg og sa "jojo, men vår unge er faktisk spesiell".

Nei, hun er faktisk IKKE det.

Ingen kom til i samtalen, og stemningen begynte å blir virkelig dødskleint hvor vi ale bare så på hverandre, og de fortsatte og tyte om hvor fantastiske de var.

 

Å gud.... Ikke nok med det, jeg har fire unger, og jeg vet godt at man aldri kan blir ekspert på andres unger.

Knapt sine egne.

De har et barn, som er rundt året.

Mine spenner fra 2 til 17år.

Men pokker ble jeg ikke kritisert opp og ned i mente alt jeg gjorde feil med alle mine barn, for de hadde jo barn nå og viste godt hva det ville si å ha barn og hvordan ting skulle gjøres og ikke gjøres.

 

Trodde det skylle revne for meg.

 

Heldigvis gikk de tidlig.

Etterpå ble alle bare sittende å se på hverandre og lurte på hva som hadde skjedd.

 

Jeg kommer ikke til å invitere de igjen nei, det var grusomt.

 

Jeg forstår ikke at det går an å ha så lite sosiale antenner.

 

 

 

Anonymous poster hash: fd97f...b22

WOW! Bare... WOW! Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg.

 

På vegne av alle normale folk vil jeg bare beklage at du måtte bli utsatt for det der.

 

Anonymous poster hash: 454e4...298

[Gjest ronja røverdatter]

 

Denne historien er ikke om noen som er kjipe, men snarere mangler noen antenner og er vell selvsentrerte.

 

Jeg er gravid og hadde bursdag. Istedet for å arrangere den årlige bursdagsfesten, så inviterte jeg 3 par til middag.

Vi var totalt 8 stykker.

Det jeg ikke hadde sett for meg da jeg inviterte god til i forveien, var at jeg kom til å være sykemeldt  i en lengre periode og kom til å være totalt utslitt av lengre tids sykdom.

Jeg vurderte å avlyse, men kom fram til at både jeg og mannen trengte dette sosiale som kvelden bydde på.

 

Jeg tenkte at jeg fikk gjøre det enkelt, for det var jo det sosiale jeg tenkte var hyggelig for alle.

En enkel hjemmelaget gryterett gjerne.

 

Et par dager før snakket jeg med hun ene venninen og hun gledet seg veldig til å komme.

Hun gledet seg sååå til å bli laget mat til og lurte veldig på hva jeg hadde tenkt å diske opp med, bare det IKKE var bacalao, for da kom ikke HUN, for sist jeg hadde laget det sa hun, trodde hun aldri hun hadde spist noen så forferdelig før.

Oookei... Takk for den. Sist jeg hadde dem på stort middagsbesøk hadde eg laget det, og hun klaget høylytt om hvor ekkel maten var.

 

Så jeg sa at det ble ikke det, men noe annet ikke så veldig avansert.

Hun ble kjempe skuffet for nå hadde hun gledet seg til den gode desserten jeg kom til å lage, og for ikke å snakke om forreten!

Hun tregnte å bli disket opp! Det fortjente hun!

Okeiiii...

 

Jeg laget faktisk to hovedretter og dessert, jeg stod på kjøkkenet hele f..... dagen.

 

Da hun kom, satte hun seg ned i sofaen og sa at hun godt kunne få noe vin, for det trengte hun jammen nå.

Jeg er gravid, det er jammen ikke mye vin jeg har, en lagringsflaske som jeg sparer..Sparte.

Men den måtte jeg visst bare sprette.

 

Om hun er frekk, så er mannen hennes enda frekkere, og jeg inviterte ham av høflighetgrunner, og visste at de mest sannsynlig ikke fikk barnevakt, men det gjorde dem.

Og der satt de rundt borde og begynte å snakke om den ekle bacalaoen de hadde spist sist.

Og for ikke å snakke om den utrolig ekle salaten jeg hadde laget denne dagen.

 

Etterpå satt de å BARE snakket om seg selv og ungen sin.

Om hvor fantastiske de var og hvor utrolig fantastisk ungen dems var, den smarteste og peneste og beste ungen i hele verden. Da jeg såvidt kom til ordet sa jeg at vi føler jo alle at ungene være er spesielle, det er naturlig, vi har alle en gjeng med spesielle unger sa jeg.

Hvor de bare så på meg og sa "jojo, men vår unge er faktisk spesiell".

Nei, hun er faktisk IKKE det.

Ingen kom til i samtalen, og stemningen begynte å blir virkelig dødskleint hvor vi ale bare så på hverandre, og de fortsatte og tyte om hvor fantastiske de var.

 

Å gud.... Ikke nok med det, jeg har fire unger, og jeg vet godt at man aldri kan blir ekspert på andres unger.

Knapt sine egne. 

De har et barn, som er rundt året.

Mine spenner fra 2 til 17år.

Men pokker ble jeg ikke kritisert opp og ned i mente alt jeg gjorde feil med alle mine barn, for de hadde jo barn nå og viste godt hva det ville si å ha barn og hvordan ting skulle gjøres og ikke gjøres.

 

Trodde det skylle revne for meg.

 

Heldigvis gikk de tidlig.

Etterpå ble alle bare sittende å se på hverandre og lurte på hva som hadde skjedd.

 

Jeg kommer ikke til å invitere de igjen nei, det var grusomt.

 

Jeg forstår ikke at det går an å ha så lite sosiale antenner.

 

 

 

Anonymous poster hash: fd97f...b22

 

 

Jeg tror at jeg hadde laget Baccalao bare på trass...

[Anonym bruker]

Eksen min tilbrakte hele ferien med min familie, og fikk servert frukost, lunsj, middag, kvelds og ev nattmat (ved behov) + masse snacks og gode drikkevarer. Så var det en kveld jeg stakk inn til sentrum (var på en litt avsides hytte) og kjøpte med en stor pakke smågodt og diverse annet. Når jeg kom tilbake sa bare eksen, "har du kjøpt godis til meg" og satte seg ned med den megastore godteposen på fanget og langet innpå. Jeg, foreldre og søsken ble bare sittende å se på hverandre, før jeg brøt inn og tydelig sa at dette var ment til deling.

 

Denne eksen var svensk, og jeg kan fortelle en god del historier om han og penger. Men det holder kanskje med denne?

Anonymous poster hash: e07f8...1a3

[Anonym bruker]

 

Eksen min tilbrakte hele ferien med min familie, og fikk servert frukost, lunsj, middag, kvelds og ev nattmat (ved behov) + masse snacks og gode drikkevarer. Så var det en kveld jeg stakk inn til sentrum (var på en litt avsides hytte) og kjøpte med en stor pakke smågodt og diverse annet. Når jeg kom tilbake sa bare eksen, "har du kjøpt godis til meg" og satte seg ned med den megastore godteposen på fanget og langet innpå. Jeg, foreldre og søsken ble bare sittende å se på hverandre, før jeg brøt inn og tydelig sa at dette var ment til deling.

 

Denne eksen var svensk, og jeg kan fortelle en god del historier om han og penger. Men det holder kanskje med denne?

 

Anonymous poster hash: e07f8...1a3

Bring it on!

 

Anonymous poster hash: e983c...194

[Anonym bruker]

Kanskje noen her vil synes jeg er kjip, men jeg hadde ingen intensjoner om å være det altså.

 

Vi har bygd nytt hus og garasje med god plass begge steder. I øverste etg i garasjen har vi et hobbyrom (gulvet er ca 50 kvm, men det blir jo en del fratrekk pga skråtak). Der har vi et langbord og mange stoler, fordi jeg alltid har hatt lyst til å ha det sosialt med venner og har hatt lyst på besøk og hobbykvelder. Det er varmt og godt der fordi vi har varmepumpe med utløp både oppe og nede i garasjen, og jeg har allverdens utstyr der.

 

Da jentegjengen min på 3 fikk se det, fikk jeg høre at her kunne jeg jo invitere til hobbykveld med dem og barna. Jeg er kronisk syk veldig dårlig, og jeg er ikke åpen om det fordi jeg ikke vil bli sett ned på.

 

Uansett tenkte jeg nå for barnas skyld og oss voksne at jeg kunne invitere til juleverksted i garasjen. Jeg la planer for julepynting av garasjen, servering og hva jeg skulle kjøpe inn av hobbyting på min regning. I og med at jeg er så dårlig tenkte jeg at det ville spare kreftene mine ikke å rydde/vaske hele huset i forkant/etterkant, men bare dette ene rommet og toalettet inni huset.

 

Da jeg luftet dette med venninnegjengen ble de skikkelig fornærmet. Skulle de hit på hobbykveld, så kunne jeg pent ha det inne i huset vårt. Jeg kunne ikke forvente at barna deres skulle komme til oss uten å få leke inne på rommene til barna våre osv, og de ville ikke sitte ute i en garasje nei når vi har så god plass inne.

 

Jeg sank sammen inni meg, for det hadde ikke jeg krefter til. Skjønner at de kan tenke sitt i og med at jeg ikke er åpen om sykdommen min. De vet ikke at det ville kostet meg mange dager på sofaen i etterkant med store plager. Syntes allikevel det var utrolig leit at mitt tilbud ikke var godt nok, og særlig også siden de en gang inviterte seg selv på hobbykveld i garasjen.

 

Det ble aldri noe av juleverkstedet.

 

 

 

Anonymous poster hash: f441a...559

[Anonym bruker]

Tragikomisk!!!

Føler meg gjennomsnitlig normal! Gud bedre🙈

 

Anonymous poster hash: c2e1a...a81

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar som vi treffer ca fire helger i året. Da fra fredag-søndag siden vi må overnatte hvis hverandre pga avstand. Når de er hos oss er alt handlet inn for hele helga når de kommer og middagen står klar. Masse god mat, middag, vin, snacks og brødmat. Når de drar tar de med seg mat fra kjøleskapet vårt som de vet vi har kjøpt fordi de liker det og ikke vi, feks et spesielt type kjøttpålegg, majones etc. Når vi kommer dit må mannen min være med kameraten sin på butikken hvor alt handles og regningen deles på to. Og han legger alltid på en god del ting son er bare til de, feks snus, bleier, vaskemidler, en kg ost som varer mye lengre enn en helg etc. Dette er to tilsynelatende normale personer i full jobb. Riktignok tjener de mye mindre enn oss, men vi synes det er ganske frekt likevel. Særlig siden de åpenbart ikke har dårlig råd, de har mye dyrere hus, biler og klær enn oss. De vil bare rett og slett ikke spandere på gjestene sine, selv om de får alt dekket hos oss.

 

Anonymous poster hash: 27496...729

[Mrs Smith]

Hadde ei venninne som var tidenes gjerrigste, hun var i tillegg frekk som f.., og klarte alltid å komme best ut av det økonomisk, i alle situasjoner.

Hvis vi spiste ute, betalte hun sist og iberegnet tipsen i sin andel. Med litt alkohol inne la vi ikke alltid merke til hva som skjedde før etterpå.

 

Da hun som forlover arrangerte utdrikningslag for ei venninne toppet det seg. Hun mente at hun ikke skulle betale noe siden hun mente hun skulle ha betalt for jobben!

Selvsagt så kostet det hun arrangerte en del, vi var ikke så mange heller - og det hele kom på 1200 hver (det var på nittitallet) Hun hadde spes regning og tatt med ALT, tom batterier til egen CD spiller, men hun betalte ingenting 😣

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar som vi treffer ca fire helger i året. Da fra fredag-søndag siden vi må overnatte hvis hverandre pga avstand. Når de er hos oss er alt handlet inn for hele helga når de kommer og middagen står klar. Masse god mat, middag, vin, snacks og brødmat. Når de drar tar de med seg mat fra kjøleskapet vårt som de vet vi har kjøpt fordi de liker det og ikke vi, feks et spesielt type kjøttpålegg, majones etc. Når vi kommer dit må mannen min være med kameraten sin på butikken hvor alt handles og regningen deles på to. Og han legger alltid på en god del ting son er bare til de, feks snus, bleier, vaskemidler, en kg ost som varer mye lengre enn en helg etc. Dette er to tilsynelatende normale personer i full jobb. Riktignok tjener de mye mindre enn oss, men vi synes det er ganske frekt likevel. Særlig siden de åpenbart ikke har dårlig råd, de har mye dyrere hus, biler og klær enn oss. De vil bare rett og slett ikke spandere på gjestene sine, selv om de får alt dekket hos oss.

 

Anonymous poster hash: 27496...729

Hvorfor er dere venner med de, og gidder dere å treffe de?

 

Anonymous poster hash: d963f...cfc

[Anonym bruker]

 

Vi har et vennepar som vi treffer ca fire helger i året. Da fra fredag-søndag siden vi må overnatte hvis hverandre pga avstand. Når de er hos oss er alt handlet inn for hele helga når de kommer og middagen står klar. Masse god mat, middag, vin, snacks og brødmat. Når de drar tar de med seg mat fra kjøleskapet vårt som de vet vi har kjøpt fordi de liker det og ikke vi, feks et spesielt type kjøttpålegg, majones etc. Når vi kommer dit må mannen min være med kameraten sin på butikken hvor alt handles og regningen deles på to. Og han legger alltid på en god del ting son er bare til de, feks snus, bleier, vaskemidler, en kg ost som varer mye lengre enn en helg etc. Dette er to tilsynelatende normale personer i full jobb. Riktignok tjener de mye mindre enn oss, men vi synes det er ganske frekt likevel. Særlig siden de åpenbart ikke har dårlig råd, de har mye dyrere hus, biler og klær enn oss. De vil bare rett og slett ikke spandere på gjestene sine, selv om de får alt dekket hos oss.

 

Anonymous poster hash: 27496...729

Hvorfor er dere venner med de, og gidder dere å treffe de?

 

Anonymous poster hash: d963f...cfc

 

Lurer jeg også på. Hadde jeg ikke giddet.....

 

Anonymous poster hash: 1ca7f...c06

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Vi har et vennepar som vi treffer ca fire helger i året. Da fra fredag-søndag siden vi må overnatte hvis hverandre pga avstand. Når de er hos oss er alt handlet inn for hele helga når de kommer og middagen står klar. Masse god mat, middag, vin, snacks og brødmat. Når de drar tar de med seg mat fra kjøleskapet vårt som de vet vi har kjøpt fordi de liker det og ikke vi, feks et spesielt type kjøttpålegg, majones etc. Når vi kommer dit må mannen min være med kameraten sin på butikken hvor alt handles og regningen deles på to. Og han legger alltid på en god del ting son er bare til de, feks snus, bleier, vaskemidler, en kg ost som varer mye lengre enn en helg etc. Dette er to tilsynelatende normale personer i full jobb. Riktignok tjener de mye mindre enn oss, men vi synes det er ganske frekt likevel. Særlig siden de åpenbart ikke har dårlig råd, de har mye dyrere hus, biler og klær enn oss. De vil bare rett og slett ikke spandere på gjestene sine, selv om de får alt dekket hos oss.

 

Anonymous poster hash: 27496...729

Hvorfor er dere venner med de, og gidder dere å treffe de?

 

Anonymous poster hash: d963f...cfc

Lurer jeg også på. Hadde jeg ikke giddet.....

 

Anonymous poster hash: 1ca7f...c06

Rett og slett fordi vi har det veldig gøy sammen, og fordi vi ikke har så mange venner...

 

Anonymous poster hash: 27496...729