Gå til innhold

Er så skuffet sint og alt man kan tenke


Anbefalte innlegg

Skrevet

Men hvis barnet nærmer seg konfirmasjonsalder, så visste du kanskje at det var på tide å snakke om det? Sannsynligvis har både gutten og faren tenkt at du ikke er så opptatt av det siden du ikke har tatt initiativ til avklaringer? At du ikke engang visste hvorvidt barnet ville konfirmeres eller ikke, tyder på at du ikke er veldig "påmeldt" i livet hans.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Snakk om å tolke. Jeg skrev at vi ikke hadde snakket om det ikke at jeg ikke viste om han ville konfirmeres. Og ang å ta opp ville jeg tro det at den som fikk papirer ang dette informerte. Det hadde jeg gjort. Synes det er rart å lese at så mangen er i mot og synes det er greit av far og bare drite i å gi beskje. Hadde det vært snudd så hadde det vel vært dårlig av meg å ikke gi beskje. Tar det ikke inn over meg. Og hvor mye jeg har i mitt barns liv vet ingen her.

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Gjest Antarctica
Skrevet

Eldstemann bor hos faren. Han skal konfirmeres til neste år. I dag fikk jeg mail fra kirken om godkjent dato og klokkeslett. Da har faren bestemt dette uten at jeg har fått alt til tider eller noe info. Er det mulig?

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Kirken skreddersyr vel ikke datoer og klokkeslett etter foreldres ønsker uansett?

 

Og dersom det er til neste år, har du jo laaaaang tid på deg til å bli forberedt. Hvor kontrollfreak skal man være?

Skrevet

Du fremstår i denne tråden som sur, vanskelig og opphengt i ubetydelige detaljer. Let it go!

 

Anonymous poster hash: 8a086...26d

Skrevet

Er det noe som leser hva jeg skriver. Er det greit at jeg får vite av kirken når gutten min skal konfirmeres? Er det for mye at fat gir beskjed? Ja, tydeligvis her inne.

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Skrevet

Er det noe som leser hva jeg skriver. Er det greit at jeg får vite av kirken når gutten min skal konfirmeres? Er det for mye at fat gir beskjed? Ja, tydeligvis her inne.

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Faren burde gitt beskjed. Du burde spurt. Jeg mener at det er en gjensidighet i dette. Leser du hva jeg skriver?

Skrevet

Du fremstår i denne tråden som sur, vanskelig og opphengt i ubetydelige detaljer. Let it go!

 

Anonymous poster hash: 8a086...26d

Er skuffet og lei meg. Info fra kirken var sånn jeg skulle få vite det. Er moren hans. Hva er jeg vanskelig med? At heg synes jeg kunne få beskje før jeg fikk mail?

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Gjest Antarctica
Skrevet

 

Du fremstår i denne tråden som sur, vanskelig og opphengt i ubetydelige detaljer. Let it go!

 

Anonymous poster hash: 8a086...26d

Er skuffet og lei meg. Info fra kirken var sånn jeg skulle få vite det. Er moren hans. Hva er jeg vanskelig med? At heg synes jeg kunne få beskje før jeg fikk mail?

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

 

Ja, det er faktisk litt mye forlangt.

 

Denne dagen og dette evenementet handler ikke om deg. Noen avgjørelser må den barnet bor hos kunne ta. Hvis min eksmann hadde reagert på dato og tid for konfirmasjonen til sønnen vår, og det ett år i forveien, så hadde jeg ledd meg i hjel. Hva mener du din påvirkning i dette skulle utgjøre slags forskjell? Vil presten endre dag hvis det ikke er OK for deg? De klemmer jo inn 40 ungdommer hver søndag i mai og juni, det legges da ikke opp til synsing.

Skrevet

 

Du fremstår i denne tråden som sur, vanskelig og opphengt i ubetydelige detaljer. Let it go!

 

Anonymous poster hash: 8a086...26d

Er skuffet og lei meg. Info fra kirken var sånn jeg skulle få vite det. Er moren hans. Hva er jeg vanskelig med? At heg synes jeg kunne få beskje før jeg fikk mail?

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

 

Skjønner at det er mer i denne historien enn det som fremkommer i denne tråden, men det er altså sånn at nesten alle som har svart deg mener at dette er innenfor det akseptable. Det beste hadde selvfølgelig vært at dere begge tok initiativ til å spørre og til å informere. Det får dere ikke til pr i dag. Faren har tydeligvis sørget for at din mailadresse ble levert til kirken sammen med påmeldingen. Kanskje mener han da han har gjort nok for å holde deg informert. Jeg ville nok også kunne blitt irritert, men ville tatt kontakt med ham og spurt om dere skal planlegge selvskapet sammen. Det er vel viktigere å bli inkludert i den planleggingen?

Skrevet

 

 

Er det noe som leser hva jeg skriver. Er det greit at jeg får vite av kirken når gutten min skal konfirmeres? Er det for mye at fat gir beskjed? Ja, tydeligvis her inne.

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Faren burde gitt beskjed. Du burde spurt. Jeg mener at det er en gjensidighet i dette. Leser du hva jeg skriver?

Det er far som har fått info i post osv ikke jeg. Hvordan kan jeg vite når det kommer? Er det ikke normalt å gi beskje eller skal jeg gå å spørre? Normalt synes vel folk det er vanlig eller?

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Skrevet

 

 

Er det noe som leser hva jeg skriver. Er det greit at jeg får vite av kirken når gutten min skal konfirmeres? Er det for mye at fat gir beskjed? Ja, tydeligvis her inne.

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Faren burde gitt beskjed. Du burde spurt. Jeg mener at det er en gjensidighet i dette. Leser du hva jeg skriver?

Det er far som har fått info i post osv ikke jeg. Hvordan kan jeg vite når det kommer? Er det ikke normalt å gi beskje eller skal jeg gå å spørre? Normalt synes vel folk det er vanlig eller?

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

 

Hos oss var det i hvert fall sånn at konfirmasjon var et tema når foreldre møttes utover våren i åttende klasse. Foreldre snakket om hva de ville velge for barna sine osv. Hvis jeg ikke hadde bodd sammen med mitt barn, ville jeg på det tidspunktet tatt kontakt med faren og spurt hva han tenker og jeg ville også snakket med barnet mitt på samvær om det er lagt noen planer. Er jo litt spesielt at heller ikke gutten selv har snakket med deg om det?

Skrevet

Faren fikk vel vite det av kirken når konfirmasjonen blir han også? Hvem skal man ellers få vite det av? Kan jo være at far fikk vite dato samtidig som deg? Det er vel ikke sikkert at det har vært mulig å komme med ønsker om dato heller..

 

Beklager altså men dette syns jeg rett og slett blir for dumt å syte og klage over. Ikke rart skilte foreldre ikke klarer å samarbeide når man skal bli sur og grinete for en dato et år fram i tid..

 

Anonymous poster hash: 75983...5f6

Gjest Antarctica
Skrevet

 

 

Er det noe som leser hva jeg skriver. Er det greit at jeg får vite av kirken når gutten min skal konfirmeres? Er det for mye at fat gir beskjed? Ja, tydeligvis her inne.

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Faren burde gitt beskjed. Du burde spurt. Jeg mener at det er en gjensidighet i dette. Leser du hva jeg skriver?

Det er far som har fått info i post osv ikke jeg. Hvordan kan jeg vite når det kommer? Er det ikke normalt å gi beskje eller skal jeg gå å spørre? Normalt synes vel folk det er vanlig eller?

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

 

Jeg tror at du generelt ikke syns det er OK å være så mye på sidelinja som du er blitt, og du føler en eller annen slags bitterhet. Det er det du flagger nå.

 

Det er greit å føle som man gjør, ingen følelser er rett eller feil, men ikke bruk sånne  hendelser som dette som knagg for å henge følelsene på.

 

Din oppgave som mamma er å ta denne samtalen med barnet før det er gjort noen avgjørelser. Snakke fram og tilbake om hvordan han/hun vil konfirmeres osv. Men å furte over at far/barn ikke informerer deg på en annen tid eller en annen måte fører neppe fram.

 

Hva skjer i barnets liv ellers? Når vil du f eks begynne å snakke om skolevalg på videregående? Vil du vente til søknadsprosessen er gjort, og så skumme over at du ikke ble tatt inn i avgjørelsene?

 

Prøv heller å være på forkant. Det du opplever nå er en reaksjon som ikke er fruktbar verken for deg eller barnet.

Skrevet

Ok, men da vet i alle fall alle alenemødre her inne at det er helt innafor å melde opp ungen sin til konfirmasjon uten å spørre/gi beskjed til far først. Det er også helt akseptabelt å velge dato for konfirmasjonen uten å spørre far om han har noen synspunkter rundt dette. Mest sannsynlig er det også greit å lage i stand til konfirmasjonsfest uten å spørre om far vil bidra eller delta i planleggingen.

 

Sikkert greit for mange å vite :)

 

Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

Skrevet

Ok, men da vet i alle fall alle alenemødre her inne at det er helt innafor å melde opp ungen sin til konfirmasjon uten å spørre/gi beskjed til far først. Det er også helt akseptabelt å velge dato for konfirmasjonen uten å spørre far om han har noen synspunkter rundt dette. Mest sannsynlig er det også greit å lage i stand til konfirmasjonsfest uten å spørre om far vil bidra eller delta i planleggingen.

 

Sikkert greit for mange å vite :)

 

Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

Godt det var en som leste det jeg ville ha frem. Takk. Og ikke at jeg er sur og vanskelig.

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Gjest Antarctica
Skrevet

Ok, men da vet i alle fall alle alenemødre her inne at det er helt innafor å melde opp ungen sin til konfirmasjon uten å spørre/gi beskjed til far først. Det er også helt akseptabelt å velge dato for konfirmasjonen uten å spørre far om han har noen synspunkter rundt dette. Mest sannsynlig er det også greit å lage i stand til konfirmasjonsfest uten å spørre om far vil bidra eller delta i planleggingen.

 

Sikkert greit for mange å vite :)

 

Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

Det var ikke så mange som syns det er så kontroversielt. Jeg tror faktisk at dette handler om noe i HIs liv, ikke konkret "hva kan en forelder tillate seg". For det fins det ingen faste regler for.

 

Og jeg spurte ikke min sønns far hvilken dato han mon tro hadde lyst til at barnet skulle konfirmeres, jeg heller. Barnet valgte selv formen (humanistisk) og meldte seg på kurs. Human-Etisk forbund satte datoen, jeg fikk lov å ønske meg et klokkeslett (valg mellom to ulike)  og øvrig familie forholdt seg til det. It's no big deal. Ikke ALLE avgjørelser må stemmes over...

Skrevet

Ok, men da vet i alle fall alle alenemødre her inne at det er helt innafor å melde opp ungen sin til konfirmasjon uten å spørre/gi beskjed til far først. Det er også helt akseptabelt å velge dato for konfirmasjonen uten å spørre far om han har noen synspunkter rundt dette. Mest sannsynlig er det også greit å lage i stand til konfirmasjonsfest uten å spørre om far vil bidra eller delta i planleggingen.

 

Sikkert greit for mange å vite :)

 

Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

Herregud så vondt i viljen enkelte har.

 

Anonymous poster hash: 8a086...26d

Skrevet

Ja, du burde fått beskjed, og dere burde ha snakket om dette først. Men så ble det ikke sånn.. Er problemet at du føler deg overkjørt og har litt såret stolthet pga dette?

 

Her ligger det på ca 60-70 konfirmanter i året. 4 tidspunkter fordelt over 2 dager.

Vi får oversikt over dato og klokkesletter og setter opp 1. og 2. valg osv..

Det er også bare 6-7 festlokaler i nærheten, så det er litt kamp om beinet.

Så det jeg gjorde var å bestille lokale først (så fort datoene var klare), og i samråd med kateketen søkte vi da 1. og 2. valg den dagen vi fikk lokalet (en kl 11 og en kl 13), og bare skrev i søknaden at det var denne dagen vi fikk lokalet. De tar hensyn til sånt. Og da lokalet var i boks (og løftet fra kateketen om sikret plass) informerte jeg faren.

Det er jo uansett ett helt år til, veldig få har lagt planer så langt fram i tid uansett, så man vet sjelden om det var en dum dag å velge før det nærmer seg ;)

 

Anonymous poster hash: 686c6...943

Skrevet

 

Ok, men da vet i alle fall alle alenemødre her inne at det er helt innafor å melde opp ungen sin til konfirmasjon uten å spørre/gi beskjed til far først. Det er også helt akseptabelt å velge dato for konfirmasjonen uten å spørre far om han har noen synspunkter rundt dette. Mest sannsynlig er det også greit å lage i stand til konfirmasjonsfest uten å spørre om far vil bidra eller delta i planleggingen.

Sikkert greit for mange å vite :)Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

 

Det var ikke så mange som syns det er så kontroversielt. Jeg tror faktisk at dette handler om noe i HIs liv, ikke konkret "hva kan en forelder tillate seg". For det fins det ingen faste regler for.

 

Og jeg spurte ikke min sønns far hvilken dato han mon tro hadde lyst til at barnet skulle konfirmeres, jeg heller. Barnet valgte selv formen (humanistisk) og meldte seg på kurs. Human-Etisk forbund satte datoen, jeg fikk lov å ønske meg et klokkeslett (valg mellom to ulike)  og øvrig familie forholdt seg til det. It's no big deal. Ikke ALLE avgjørelser må stemmes over...

Jeg har ikke noen forutsetninger til å vite hvorfor hi reagerer som hun gjør, alt jeg vet er hva hun skriver. Kanskje er Hi hårsår og bitter, kanskje blir hun kronisk satt på sidelinjen av far og reagerer menneskelig på det.

 

Det som overrasket meg var at nesten samtlige tilbakemeldinger til hi gikk på at hun er vanskelig, og at dette ikke er en big deal. Jeg tør vedde mye på at om rollene var snudd, og hi hadde klaget over at far var sur fordi alt som antikk komfirmasjonen foregikk over hodet på ham, så hadde far fått sympati. Hi hadde trolig fått beskjed om at barnet ikke bare er hennes, og at det å utelukke far fra sånne ting vitner om lite respekt og samarbeidsvilje. Men jeg er muligens farget av min opplevelse av at det stilles andre krav til mødre enn til fedre her inne...

 

Om jeg noen gang blir skilt fra min mann, Gud forby, så håper jeg virkelig at vi fortsetter å samarbeide tett og prate hyppig sammen om ting som skjer i barnas liv, slik at vi slipper å komme i situasjoner der den ene føler seg utelatt fra både dagligdagse om mer viktige ting som om jeg/han var en hvilken som helst annen slektning enn barnas mor/far. Om jeg ble sittende med den daglige omsorgen ville jeg strukket meg langt for å unngå at far hadde følt seg på sidelinjen. En beskjed om at "Atle sier han vil komfirmeres i kirken til våren, jeg sender inn en søknad til kirken og gir deg beskjed om aktuelle datoer" koster så lite.

 

Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

Gjest Antarctica
Skrevet

Men da er det jo en relasjon hun selv må bygge. Jeg syns virkelig ikke faren har gjort noe feil.

Skrevet

Men da er det jo en relasjon hun selv må bygge. Jeg syns virkelig ikke faren har gjort noe feil.

Det må to til for å bygge et godt samarbeidsklima mellom mor og far. Hi kan bygge relasjon så mye hun vil, men om far likevel insisterer på å sette henne på sidelinja (sier ikke at det nødvendigvis skjer her, men teoretisk sett), så kommer hun likevel ingen vei med rekasjonsbyggingen sin.

 

Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

Skrevet

Er det noe som leser hva jeg skriver. Er det greit at jeg får vite av kirken når gutten min skal konfirmeres? Er det for mye at fat gir beskjed? Ja, tydeligvis her inne.

 

Anonymous poster hash: cc662...17d

Far fikk vel beskjed samtidig som deg. De informerer jo alle foreldre samtidig.

 

Anonymous poster hash: 9dce1...763

Gjest Antarctica
Skrevet

 

Men da er det jo en relasjon hun selv må bygge. Jeg syns virkelig ikke faren har gjort noe feil.

Det må to til for å bygge et godt samarbeidsklima mellom mor og far. Hi kan bygge relasjon så mye hun vil, men om far likevel insisterer på å sette henne på sidelinja (sier ikke at det nødvendigvis skjer her, men teoretisk sett), så kommer hun likevel ingen vei med rekasjonsbyggingen sin.

 

Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

 

Syns ikke hun virker overanstrengt med akkurat den oppgaven, hvis hun sitter et år i forveien og er sur for en dato som kanskje er den aller beste av de 30 mulige løsningene... Uten ennå å kunne vite om det er en dårlig løsning, er hun sint av prinsipp, fordi noen skulle ha vært tidligere ute med å undersøke hennes holdning.

 

Nei, dette ble bare rart for meg. (Har ikke hørt et kløyva ord om at noe sånt er feil fra min sønns far  - som opplevde det samme. )

Skrevet

Hvordan har du tenkt ifht å holde selskapet HI? Uansett hvem som har rett og ikke er så er det jo bare rett og rimelig at du har mulighet til å bidra med dette, både at du kan være med å be folk fra din familie og ifht betalingen? Uansett så er datoen og klokkeslett satt, så da er det lurt å heller ta kontakt for videre gang i saken fremover....



Anonymous poster hash: 79572...f94
Skrevet

 

 

Men da er det jo en relasjon hun selv må bygge. Jeg syns virkelig ikke faren har gjort noe feil.

 

Det må to til for å bygge et godt samarbeidsklima mellom mor og far. Hi kan bygge relasjon så mye hun vil, men om far likevel insisterer på å sette henne på sidelinja (sier ikke at det nødvendigvis skjer her, men teoretisk sett), så kommer hun likevel ingen vei med rekasjonsbyggingen sin.Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

Syns ikke hun virker overanstrengt med akkurat den oppgaven, hvis hun sitter et år i forveien og er sur for en dato som kanskje er den aller beste av de 30 mulige løsningene... Uten ennå å kunne vite om det er en dårlig løsning, er hun sint av prinsipp, fordi noen skulle ha vært tidligere ute med å undersøke hennes holdning.

 

Nei, dette ble bare rart for meg. (Har ikke hørt et kløyva ord om at noe sånt er feil fra min sønns far  - som opplevde det samme. )

Det var vel heller ikke datoen som plagde henne, men heller det at hun fikk beskjed fra kirken, og ikke faren, om at barnet i det hele tatt skulle komfirmeres.

 

Jeg hadde helt klart følt meg tilsidesatt om det samme skjedde meg, og jeg ville aldri gjort noe sånt uten å i det minste gi beskjed til barnets far.

Men jeg innser at jeg tilhører mindretallet her, og konstaterer at gjengs oppfatning er at det er ok for den barnet bor fast hos å ordne med konfirmasjon uten å gi beskjed til - eller snakke med - den andre forelderen om det,

 

Anonymous poster hash: bcd2d...5bd

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...