6 åringen har en venn som "forfølger" oss.

[Anonym bruker]

Høres vel verre ut enn det er, men når vi drar på besøk til noen dukker han bestandig opp der vi er.

Idag skulle vi på familieselskap, ca et kvarters sykkeltur hjemmefra. Han var hos oss når vi dro så jeg sa vi måtte dra og hva vi skulle. Mens vi setter oss til bords, ca en halvtime etter vi dro ringer han på.

Og det samme skjer hver gang. Forrige helg var det bursdag for tantebarn og da dukket han opp, og tidligere denne uken var det avslutning for svømmeklubben i en gapahuk- og han dukket opp.

 

Har sagt ifra før- tydelig trodde jeg uten p være ufin, men går ikke inn. Idag sa jeg at gutten vår kunne komme til han vi kom hjem, men neida- han kommer likevel.

What to do?:-)

 

Anonymous poster hash: e9b74...6f5

[Anonym bruker]

Hvordan har han det hjemme?

 

Anonymous poster hash: 23ef7...a89

[Anonym bruker]

Jeg ville mistenkt at han kanskje ikke har det så godt hjemme og at det føles trygt hos deres familie. Kanskje han rømmer inn i en fantasi om at dere er hans ordentlige familie?

 

Hva vet du om hans hjemmesituasjon?

Anonymous poster hash: 68a1c...9dd

[Anonym bruker]

Slutt å si hvor dette skal. Si dere skal bort og at det ikke passet at han ble med og at de kan leke sammen en annen gang. Hvis ham spørre hvor dere skal, kan du si på en avslutningsfest, bursdag el uten å si hvor. Spør han enda mer, så si at det er et stykke borte, si hadet nok en gang og følg han ut døra.

 

Anonymous poster hash: 731b0...462

[Anonym bruker]

Hvordan har han det hjemme?

 

Anonymous poster hash: 23ef7...a89

Alt er vel ikke på stell der. Likevel har jeg ikke mulighet til å ta han med overalt. Han spiser hos oss, og er inne daglig og jeg prøver være en voksen trygg person for han. Men jeg er alene med min gutt på fulltid og har familie/ venner som vi prøver besøke ofte for å opprettholde ressursene vi har rundt oss. Har ikke mulighet ha han på fulltid liksom hehe;-)

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

[Blondzilla]

Har du vært hjemme hos han og sett hvordan han bor? Høres litt bekymringsverdig ut.

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke at du skal ta ham med noe sted - faktisk ekstra viktig at du setter grenser om den sosiale ryggsekken hans er litt tom. Men samtidig kan du jo gå inn for å være en litt tydelig voksenperson for ham og gi ham litt ekstra når han er hos dere?

 

Anonymous poster hash: 23ef7...a89

[Anonym bruker]

Slutt å si hvor dette skal. Si dere skal bort og at det ikke passet at han ble med og at de kan leke sammen en annen gang. Hvis ham spørre hvor dere skal, kan du si på en avslutningsfest, bursdag el uten å si hvor. Spør han enda mer, så si at det er et stykke borte, si hadet nok en gang og følg han ut døra.

 

Anonymous poster hash: 731b0...462

Har prøvd det, men det kommer som regel frem. Er ofte mye barn her- inne eller i hagen og det blir ofte snakk om hva en skal og hvor en skal. Kan ikke be gutten min holde det hemmelig.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

[Anonym bruker]

Alt er vel ikke på stell der. Likevel har jeg ikke mulighet til å ta han med overalt. Han spiser hos oss, og er inne daglig og jeg prøver være en voksen trygg person for han. Men jeg er alene med min gutt på fulltid og har familie/ venner som vi prøver besøke ofte for å opprettholde ressursene vi har rundt oss. Har ikke mulighet ha han på fulltid liksom hehe;-)

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

 

 

Da ville jeg ha tatt en telefon til barnevernet og fortalt hvor mye gutten søker til dere. Trolig er han fullstendig klar over at han trenger seg på, likevel har han trolig så stort behov for noe du og din familie gir ham at det er lettere å kjenne på det pinlige enn å være alene eller være hjemme...

 

Håper du tar den telefonen!

 

Anonymous poster hash: 68a1c...9dd

[Anonym bruker]

 

Alt er vel ikke på stell der. Likevel har jeg ikke mulighet til å ta han med overalt. Han spiser hos oss, og er inne daglig og jeg prøver være en voksen trygg person for han. Men jeg er alene med min gutt på fulltid og har familie/ venner som vi prøver besøke ofte for å opprettholde ressursene vi har rundt oss. Har ikke mulighet ha han på fulltid liksom hehe;-)

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

 

Da ville jeg ha tatt en telefon til barnevernet og fortalt hvor mye gutten søker til dere. Trolig er han fullstendig klar over at han trenger seg på, likevel har han trolig så stort behov for noe du og din familie gir ham at det er lettere å kjenne på det pinlige enn å være alene eller være hjemme...

 

Håper du tar den telefonen!

 

Anonymous poster hash: 68a1c...9dd

Bv er inni bildet. Han er i avlastningshjem en helg i mnd og jeg vet( har meldt andre ting før) at de er under oppsyn.

 

Det er klart at dette er medvirkende for hvordan han opptrer, men det gir ikke meg mer mulighet til å ha han boende hos meg.

 

Håper ikke noen misforstår!( noe som er lett å gjøre her)

Han er hos oss daglig, spiser mange måltid, jeg tar han med på stranda, jeg har hørt den i lekser og han overnatter her noe. Men nå og da har vi andre ting å gjøre- ting som ikke er naturlig ta med venner på, og det er der dette blir et problem.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

[Clara Oswin Oswald]

Hva med og ikke fortelle ditt barn hvor eksakt dere skal slik at han slipper og måtte holde noe hemmelig eller lyve for venner. Og dere kanskje slipper dette problemet? 

[Anonym bruker]

Jeg ville ringt bv. De vet kanskje ikke at han søker så mye til dere, og det tyder jo på at det mangler noe i hjemmet. Stakkars gutt!

 

Anonymous poster hash: 23ef7...a89

[Clara Oswin Oswald]

Nå er jo Bv inne i bilde her allerede....... 

[Anonym bruker]

Bv er inni bildet. Han er i avlastningshjem en helg i mnd og jeg vet( har meldt andre ting før) at de er under oppsyn.

 

Det er klart at dette er medvirkende for hvordan han opptrer, men det gir ikke meg mer mulighet til å ha han boende hos meg.

 

Håper ikke noen misforstår!( noe som er lett å gjøre her)

Han er hos oss daglig, spiser mange måltid, jeg tar han med på stranda, jeg har hørt den i lekser og han overnatter her noe. Men nå og da har vi andre ting å gjøre- ting som ikke er naturlig ta med venner på, og det er der dette blir et problem.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

 

 

Jeg kritiserer deg ikke!

Det er flott at du tar deg så mye av ham som du gjør. Og de fleste kan vel forstå at det ikke alltid er mulig å ta seg av andres barn.

 

Men jeg mener at du likevel bør kontakte bv igjen. For å fortelle at gutten tydeligvis fremdeles ikke har det helt bra hjemme, at han fremdeles søker enormt mye til deg og din familie, og at du er bekymret fremdeles.

 

Selv om bv er inne i bildet så er det ikke sikkert de får med seg alt. Så jeg ville ringt dem og fortalt dette, kan hende de da bedre kan veilede foreldrene eller fatte andre tiltak.

 

Anonymous poster hash: 68a1c...9dd

[Anonym bruker]

Huff. Jeg fikk veldig vondt av denne historien. Normalt ville jeg vel vært ganske streng, men denne lille gutten er jo veldig ensom. Har ingen gode råd egentlig. Hva med å forklare din familie hvordan ståa er med denne gutten? Kanskje dere kan inkludere han litt i din familie? Han føler seg åpenbart trygg med deg. Han er ensom stakkar. Huff bare trist dette her da.

 

Anonymous poster hash: 26bcc...afb

[Anonym bruker]

Huff. Jeg fikk veldig vondt av denne historien. Normalt ville jeg vel vært ganske streng, men denne lille gutten er jo veldig ensom. Har ingen gode råd egentlig. Hva med å forklare din familie hvordan ståa er med denne gutten? Kanskje dere kan inkludere han litt i din familie? Han føler seg åpenbart trygg med deg. Han er ensom stakkar. Huff bare trist dette her da.

 

Anonymous poster hash: 26bcc...afb

Mitt barn har ingen kontakt med farssiden og jeg syns at når han tilbringer tiden med sin eneste onkel og tante eller sine besteforeldre må han få gjøre det helt alene. Altså søskenbarn og sånt er jo der og annen familie men det skal ikke være nødvendig og må dra med seg venner.

Barnet mitt blir jo også litt "lei" på en måte. Samtidig vet han at han ikke har det helt bra hjemme, og vi har snakket en del om det. Så jeg syns liksom det er nok når han er her daglig også kan vi få ha familiesammenkomster for oss selv.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

[Anonym bruker]

Synes synd på gutten jeg

 

Skjønner godt han er mye hos dere. Er selv veldig streng, men her vet jeg heller ikke hva jeg skulle ha gjort.

 

Kontakt BV og si i fra hardt hvordan det er.. Han har det ikke bra hjemme. Nesten sånn at han burde blitt satt i fosterhjem et sted, som er trygt. Kanskje si i fra til BV at du nesten er som et avlastning/fosterhjem for han. Ikke normalt å være så mye sammen andre, og hvert fall ikke følge etter dere på den måten.

 

Er rett at dere trenger deres privatliv. Han er ikke din sønn. 

 

Nei, kontakt BV for dette er ikke bra. 

Anonymous poster hash: f139d...a23

[Anonym bruker]

Takker for svar og tips.

Har snakket med læreren før, så tror jeg skal gjøre det i første omgang. De går i 1.klasse og det har vært sånn siden før skolestart.

 

Jeg ønsker gutten alt godt, men jeg kan ikke ta det fulle ansvar for han.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

[Anonym bruker]

Takker for svar og tips.

Har snakket med læreren før, så tror jeg skal gjøre det i første omgang. De går i 1.klasse og det har vært sånn siden før skolestart.

 

Jeg ønsker gutten alt godt, men jeg kan ikke ta det fulle ansvar for han.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

 

Ingen ber det ta det fulle ansvar for ham.

 

Men hvorfor vil du ikke gå direkte til bv?

Om du går til læreren så overlater du til læreren å vurdere om det bør tas videre. Jeg mener fremdeles du bør henvende deg direkte til bv slik at det ikke blir mellommenn på informasjon, at andre kanskje tolker hvor alvorlig eller ikke det du forteller er. Går du direkte til bv så slipper du mellomledd og bv kan stille deg de spørsmålene de som fagpersoner mener er relevante. Det kan ikke lærern i samme grad!

Ikke mye læreren kan gjøre med guttens oppførsel utenfor skolen - der er det du som har best innsikt.

 

Anonymous poster hash: 68a1c...9dd

[Anonym bruker]

 

 

Takker for svar og tips.

Har snakket med læreren før, så tror jeg skal gjøre det i første omgang. De går i 1.klasse og det har vært sånn siden før skolestart.

 

Jeg ønsker gutten alt godt, men jeg kan ikke ta det fulle ansvar for han.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

Ingen ber det ta det fulle ansvar for ham.

 

Men hvorfor vil du ikke gå direkte til bv?

Om du går til læreren så overlater du til læreren å vurdere om det bør tas videre. Jeg mener fremdeles du bør henvende deg direkte til bv slik at det ikke blir mellommenn på informasjon, at andre kanskje tolker hvor alvorlig eller ikke det du forteller er. Går du direkte til bv så slipper du mellomledd og bv kan stille deg de spørsmålene de som fagpersoner mener er relevante. Det kan ikke lærern i samme grad!

Ikke mye læreren kan gjøre med guttens oppførsel utenfor skolen - der er det du som har best innsikt.

 

Anonymous poster hash: 68a1c...9dd

Jeg har tatt kontakt med dem 2 ganger før og ingenting skjer. Dette var andre alvorlige ting, som er mer håndfaste ang hvordan ting er hjemme.

Føler bare at ingenting skjer.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

[Anonym bruker]

Jeg har tatt kontakt med dem 2 ganger før og ingenting skjer. Dette var andre alvorlige ting, som er mer håndfaste ang hvordan ting er hjemme.

Føler bare at ingenting skjer.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

 

 

Da forstår jeg godt frustrasjonen din! :/

 

Det er jo ille at bv ikke tar denne guttens situasjon på alvor.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg likevel tatt kontakt med bv, men denne gangen krevd å få snakke med den som har lederansvar ved det lokale bv. Vis så til dine to tidligere henvendelser, forklar at ikke mye har endret seg i praksis i guttens hverdag, og at de må gjøre mer for gutten. (Avhengig av hvordan denne sjefen da tar henvendelsen så ville jeg sagt at jeg vurderer å gå anonymt til media hvis du ikke ser at gutten nå snart får det bedre.)

 

Og så ville jeg tatt det opp med læreren i tillegg og oppmuntret lærer til også å ta kontakt med bv om læreren mener h*n har noe konkret å varsle til bv om gutten.

 

Om jeg ikke blander deg med en annen som har hatt tråder her inne, så tror jeg kanskje du har hatt tråd om dette tidligere? I så fall synes jeg det er godt at du bryr deg så mye som du gjør <3

Forstår du blir oppgitt, men håper du ikke gir opp, for det virker som om denne gutten ikke har andre som snakker hans sak i systemet.

 

Anonymous poster hash: 68a1c...9dd

[Anonym bruker]

 

 

 

Takker for svar og tips.

Har snakket med læreren før, så tror jeg skal gjøre det i første omgang. De går i 1.klasse og det har vært sånn siden før skolestart.

 

Jeg ønsker gutten alt godt, men jeg kan ikke ta det fulle ansvar for han.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

Ingen ber det ta det fulle ansvar for ham.

 

Men hvorfor vil du ikke gå direkte til bv?

Om du går til læreren så overlater du til læreren å vurdere om det bør tas videre. Jeg mener fremdeles du bør henvende deg direkte til bv slik at det ikke blir mellommenn på informasjon, at andre kanskje tolker hvor alvorlig eller ikke det du forteller er. Går du direkte til bv så slipper du mellomledd og bv kan stille deg de spørsmålene de som fagpersoner mener er relevante. Det kan ikke lærern i samme grad!

Ikke mye læreren kan gjøre med guttens oppførsel utenfor skolen - der er det du som har best innsikt.

 

Anonymous poster hash: 68a1c...9dd

Jeg har tatt kontakt med dem 2 ganger før og ingenting skjer. Dette var andre alvorlige ting, som er mer håndfaste ang hvordan ting er hjemme.

Føler bare at ingenting skjer.

 

Anonymous poster hash: 5a734...224

Jeg ble en gang fortalt at summen av alle anmeldelser gir større sjanse for tiltak.

 

Anonymous poster hash: 33c4f...2bf

[Anonym bruker]

Hva med å passe på seg selv isteden for å ringe barnevernet for den minste lille ting? Har dere ikke andre ting å drive med? Sladrekjerringer!

Å nei, jeg har selv ikke med bv og gjøre, men har sett på venner som har blitt ødelagt av bv. Grunnet slike sladrekjerringer som dere!

 

Til hi. Vet ikke helt hva du skal gjøre, men utrolig fint at du tar så mye vare på han. Fortsett med det. Gutten trenger deg nok. Men han trenger ikke bv i livet sitt! Så sant du ikke vet at gutten blir slått eller misbrukt så hold bv unna. Å da skal man vite 100 % at dette skjer før man kontakter de.

 

Anonymous poster hash: 919cd...1d9

[☆☆☆]

Hva med å passe på seg selv isteden for å ringe barnevernet for den minste lille ting? Har dere ikke andre ting å drive med? Sladrekjerringer!

Å nei, jeg har selv ikke med bv og gjøre, men har sett på venner som har blitt ødelagt av bv. Grunnet slike sladrekjerringer som dere!

 

Til hi. Vet ikke helt hva du skal gjøre, men utrolig fint at du tar så mye vare på han. Fortsett med det. Gutten trenger deg nok. Men han trenger ikke bv i livet sitt! Så sant du ikke vet at gutten blir slått eller misbrukt så hold bv unna. Å da skal man vite 100 % at dette skjer før man kontakter de.

 

Anonymous poster hash: 919cd...1d9

Alvorlig talt! Er det ikkje mishandling å forsømme barnet sitt i den grad at han føler behov for å trenge seg på ein anna familie (truleg for å sleppe å vere heime)?

 

Det er denne "sjå ein anna veg"-haldninga som gjer at mange ikkje får rette hjelpa før dei forlengst er ødelagte for livet!

Endret 15. juni 2014 av ★

[Anonym bruker]

Hva med å passe på seg selv isteden for å ringe barnevernet for den minste lille ting? Har dere ikke andre ting å drive med? Sladrekjerringer!

Å nei, jeg har selv ikke med bv og gjøre, men har sett på venner som har blitt ødelagt av bv. Grunnet slike sladrekjerringer som dere!

 

Til hi. Vet ikke helt hva du skal gjøre, men utrolig fint at du tar så mye vare på han. Fortsett med det. Gutten trenger deg nok. Men han trenger ikke bv i livet sitt! Så sant du ikke vet at gutten blir slått eller misbrukt så hold bv unna. Å da skal man vite 100 % at dette skjer før man kontakter de.

 

Anonymous poster hash: 919cd...1d9

Når man vet med sikkerhet kan det være for sent

 

Anonymous poster hash: ee5b0...c22