Vi er pr.definisjon fattige, men.....

[Anonym bruker]

Det som er leit er at mange skammer seg så mye over å være fattige. Hadde de turt å si det som det er ville slike ting som gaver vært enkle å løse. Jeg forstår veldig godt at man kvier seg for å fortelle det, men samtidig hadde jeg ikke fordømt dem det gjaldt om jeg viste det og jeg hadde ikke hatt noen problemer med å "spleise" på gave eller liknnde. Ungene er heller ikke opphengt i at gaven skal koste 100,- kr.

Anonymous poster hash: dc395...513

[*Miss Marple*]

Å være fattig betyr ikke å ha det trangt noen mnd. Det er snakk om å leve på minimum år ut og år inn. Det er snakk om å ikke ha mer å selge og ikke ha helse/mulighet til å 'være kreativ og se muligheter'.

 

Det handler om å ha kommet i en situasjon hvor man aldri kommer ovenpå, hvor hverdagen handler om knallhard prioritering og umulige valg.

 

Noen er selvforskyldt fattige pga ukloke valg og noen har kommet i en vanskelig situasjon pga uheldige omstendigheter utenfor deres kontroll.

 

Felles for dem er nok at de gjør så godt de kan og at de gjør sitt ytterste for at barna ikke skal lide.

 

Å si at de kun handler om innstilling og prioritering blir altfor lettvint og vitner om manglende forståelse for andres situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg lever selv under fattigdomsgrensen, men er flink med penger, så stort sett går det bra her. Men så plutselig ryker bilen, det kommer en ekstra regning osv. Og den måneden kan bli så tøff, at hver krone må snus på, vi må selge ting, pante alle flaskene våres, tømme fryser og skap.

 

Og jeg har vært på nav og søkt om støtte gang på gang, siden vi lever under sosial stønad satsene, men får bare avslag.

 

Så det går faktisk an å være så fattig i Norge, at hver krone teller. Jeg lever selv på mye havregrøt laget på vann, baker brød til barna da det er billigst. Ellers går det i mye billigmerker, og handler stort ved salg. Kjøper de grønnsakene som er sesongens og dermed billige, ikke de jeg vil. Samme med frukt. Det er faktisk slitsomt å leve sånn i lengden.

 

Og ja, jeg gjør noe med situasjonen, jeg studerer. Men nå er det slutt på støtte fra nav. Og jeg er kronisk syk, har flere diagnoser, så jobb ved siden av er ikke så enkelt.

Anonymous poster hash: 6d360...782

[Anonym bruker]

Man burde ha åpnet en gruppe der man hadde ideer til nesten gratis gaver. Et barn hadde vel kanskje blitt glad for hjemmelaget godteri på et syltetøyglass og sånnt?

 

(en annen ting man kan gjøre er å melde seg inn i bokklubber der man får velge gaver for 1000 kr å så avbestille bøkene,  f.eks. via nobook.no)

Anonymous poster hash: 8626b...4a9

[Anonym bruker]

 

Jeg lever selv under fattigdomsgrensen, men er flink med penger, så stort sett går det bra her. Men så plutselig ryker bilen, det kommer en ekstra regning osv. Og den måneden kan bli så tøff, at hver krone må snus på, vi må selge ting, pante alle flaskene våres, tømme fryser og skap.

 

Og jeg har vært på nav og søkt om støtte gang på gang, siden vi lever under sosial stønad satsene, men får bare avslag.

 

Så det går faktisk an å være så fattig i Norge, at hver krone teller. Jeg lever selv på mye havregrøt laget på vann, baker brød til barna da det er billigst. Ellers går det i mye billigmerker, og handler stort ved salg. Kjøper de grønnsakene som er sesongens og dermed billige, ikke de jeg vil. Samme med frukt. Det er faktisk slitsomt å leve sånn i lengden.

 

Og ja, jeg gjør noe med situasjonen, jeg studerer. Men nå er det slutt på støtte fra nav. Og jeg er kronisk syk, har flere diagnoser, så jobb ved siden av er ikke så enkelt.

 

Anonymous poster hash: 6d360...782

 

Men bil har du? Du har virkelig ikke peiling hvis du faktisk har råd til å betale veiavgiften og forsikring på en bil i tillegg til drivstoff.

 

Jeg har verken bil eller tv, har ikke råd til det eller NRK-lisensen. Internetter her er inkl. i leia, og hadde jeg kunnet fått avslag ved å velge det vekk hadde jeg hoppet på muligheten. 

 

Anonymous poster hash: c7a63...89c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kjenner noen som pr definisjon er fattige. Barna er aldri med på noe for de har ikke råd. Men de har råd til å RØYKE og ta seg en fest i ny og ne.... Fattig kan være så mangt, men den prioriteringen provoserer meg!! Jeg synes vel egentlig ingen som kan få lov å klage på at de er fattige!

 

Anonymous poster hash: c80b5...bcb

 

jeg hører hva du sier, det er jo bare til å se på luksusfellen det. Der er alle  de lunitunsene som gjør akkurat det du nevner. Men så er det faktisk de som "gjør alt riktig", men hvor pengene likevel ikke strekker til. Og da handler det om å være løsningsorientert. Det er veldig dumt at man i dag tar det som en selvfølge at alle har råd til alt, for slik er det dessverre ikke. Noen har dårlig betalt, aleneforeldre, får ikke tak i fulltidsstilling osv ... 

 

 

Rart det der at så mange tror at de på Luksusfellen er fattige. Nei, de er ikke fattige. De er mennesker med normale inntekter som lever over evne. Vil man da kunne si at mennesker med normale inntekter ikke klarer å prioritere fordi deltagerne på Luksusfellen ikke klarer det?

Fattige mennesker er svært sjelden mennesker med kredittkort og flere hundretusen i gjeld som har vært brukt på tull og tøys.

 

Ikke rart det er stigmatiserende å være fattig når alle vil "løse" problemet ved å si at det er den fattige sin egen feil og å gjerne slenge på at de røyker alt for meget (uten å vite om vedkommende røyker eller ikke, men vi kjenner ei med kredittkort som røyker....)

 

Anonymous poster hash: 204ee...cc6

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg lever selv under fattigdomsgrensen, men er flink med penger, så stort sett går det bra her. Men så plutselig ryker bilen, det kommer en ekstra regning osv. Og den måneden kan bli så tøff, at hver krone må snus på, vi må selge ting, pante alle flaskene våres, tømme fryser og skap.

 

Og jeg har vært på nav og søkt om støtte gang på gang, siden vi lever under sosial stønad satsene, men får bare avslag.

 

Så det går faktisk an å være så fattig i Norge, at hver krone teller. Jeg lever selv på mye havregrøt laget på vann, baker brød til barna da det er billigst. Ellers går det i mye billigmerker, og handler stort ved salg. Kjøper de grønnsakene som er sesongens og dermed billige, ikke de jeg vil. Samme med frukt. Det er faktisk slitsomt å leve sånn i lengden.

 

Og ja, jeg gjør noe med situasjonen, jeg studerer. Men nå er det slutt på støtte fra nav. Og jeg er kronisk syk, har flere diagnoser, så jobb ved siden av er ikke så enkelt.

 

Anonymous poster hash: 6d360...782

 

Men bil har du? Du har virkelig ikke peiling hvis du faktisk har råd til å betale veiavgiften og forsikring på en bil i tillegg til drivstoff.

 

Jeg har verken bil eller tv, har ikke råd til det eller NRK-lisensen. Internetter her er inkl. i leia, og hadde jeg kunnet fått avslag ved å velge det vekk hadde jeg hoppet på muligheten.

 

Anonymous poster hash: c7a63...89c

Noen plasser er det så usentralt å bo at bil er en nødvendighet. Hva vet du om hva hun forsaker for å kunne ha bil?

 

Hun sier jo også at hun som regel klarer seg bra til tross for at hun lever under fattigdomsgrensen, men at det noen ganger skjærer seg pga uforutsette utgifter.

 

Hvorfor svarer du så muggent?

 

Anonymous poster hash: 95a93...0ba

[Gjest lillehi]

Honnør til deg HI som fant en løsning! Jeg sier som andre her. Å være fattig er ikke å ha det trangt en mnd eller to. Det er å leve sånn hver dag i år etter år, og aldri se en lysning. Å ikke kunne dra på noen ferier, få panikk når jul og påske nærmer seg, å ligge våken om natten å tenke på hvordan man skal få mulighet til å kjøpe nye sko til barnet, å gå rundt med konstant dårlig samvittighet for alt barnet ikke kan gjøre osv osv. Men det gjør også at man setter så utrolig stor pris på de små tingene, å kunne overraske med boller en dag, å kunne sende den håpefulle på kino eller å ha klart å spare opp til akkurat DEN buksen som hun ønsker seg😃

Så selv om jeg mange ganger ønsker av hele mitt hjerte at ting var anderledes, så har vi det viktigste: et hjem, mat, klær og hverandre! Resten blir en bonus💕

[Anonym bruker]

 

Ta et oppdrag, da! Ta en flyttevask, kjør en kveldstur på fredag og tjen noen kroner ved å kjøre noen hjem/til byen......selg noe du trenger....? Lag lykter av syltetøyglass/ståltråd og selg, evt noe annet som kan lages. Gå i skogen og finn stokker til disse populære interiørstigene, og selg.....bruk fantasien men la for guds skyld barna få gå i bursdag!! Med gave.....de fleste over 6 år synes det er flaut å komme uten....

 

Anonymous poster hash: 9a75e...76d

 

 

 

Du vet at piratdrosje er ulovlig? Sånn "kjør noen hjem fra byen", boten kommer til å koste mye mer enn det man tjener på å kjøre. En annen ting, mange av de fattige er alene på fulltid og har ingen barnevakt. Da kan man ikke "bare" ta en flyttevask eller drosjeoppdrag.

 

Anonymous poster hash: dfcca...5d5

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Altså en boks med såpebobler koster ti kr på nille, det trenger ikke være dyrere enn det. Ting MÅ ikke koste hundre kroner for at det skal bli gave utav det

[Anonym bruker]

Kanskje man heller kan bake med noe. Vet ikke om det gjelder for alle, men vi har ihvertfall alltid mel egg og sukker osv. liggende.

Anonymous poster hash: a9b84...4a5

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Kanskje man heller kan bake med noe. Vet ikke om det gjelder for alle, men vi har ihvertfall alltid mel egg og sukker osv. liggende.

 

Anonymous poster hash: a9b84...4a5

 

 

Haha, vet ikke helt i disse sukkerhysteri-dagene, kanskje enkelte foreldre synes kake ikke hører til i barnebursdag

[Anonym bruker]

 

 

Jeg lever selv under fattigdomsgrensen, men er flink med penger, så stort sett går det bra her. Men så plutselig ryker bilen, det kommer en ekstra regning osv. Og den måneden kan bli så tøff, at hver krone må snus på, vi må selge ting, pante alle flaskene våres, tømme fryser og skap.

 

Og jeg har vært på nav og søkt om støtte gang på gang, siden vi lever under sosial stønad satsene, men får bare avslag.

 

Så det går faktisk an å være så fattig i Norge, at hver krone teller. Jeg lever selv på mye havregrøt laget på vann, baker brød til barna da det er billigst. Ellers går det i mye billigmerker, og handler stort ved salg. Kjøper de grønnsakene som er sesongens og dermed billige, ikke de jeg vil. Samme med frukt. Det er faktisk slitsomt å leve sånn i lengden.

 

Og ja, jeg gjør noe med situasjonen, jeg studerer. Men nå er det slutt på støtte fra nav. Og jeg er kronisk syk, har flere diagnoser, så jobb ved siden av er ikke så enkelt.

 

Anonymous poster hash: 6d360...782

 

Men bil har du? Du har virkelig ikke peiling hvis du faktisk har råd til å betale veiavgiften og forsikring på en bil i tillegg til drivstoff.

 

Jeg har verken bil eller tv, har ikke råd til det eller NRK-lisensen. Internetter her er inkl. i leia, og hadde jeg kunnet fått avslag ved å velge det vekk hadde jeg hoppet på muligheten. 

 

Anonymous poster hash: c7a63...89c

 

 

Nå bor jeg et sted, hvor livet uten bil er vanskelig. Og jeg må ha bil, skal jeg klare å komme meg på skole. Det å faktisk få tatt denne utdannelsen, for å komme ut av fattigdommen er første prioritet i mitt liv nå. Og som skrevet før det går stort sett bra her, fordi jeg lever veldig økonomisk i det daglige, for å klare meg. At noen har det verre enn meg er fult ut mulig. Men går du ikke på skole, så skal du faktisk ha krav på penger fra nav. For vi lever under sosialsatsene, men får ikke penger fordi jeg er student. Er du ikke student, har man krav på å få nok penger så man har sosialsatsene. Så kanskje kontakt med nav er en ide?

 

Anonymous poster hash: 6d360...782

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg lever selv under fattigdomsgrensen, men er flink med penger, så stort sett går det bra her. Men så plutselig ryker bilen, det kommer en ekstra regning osv. Og den måneden kan bli så tøff, at hver krone må snus på, vi må selge ting, pante alle flaskene våres, tømme fryser og skap.

 

Og jeg har vært på nav og søkt om støtte gang på gang, siden vi lever under sosial stønad satsene, men får bare avslag.

 

Så det går faktisk an å være så fattig i Norge, at hver krone teller. Jeg lever selv på mye havregrøt laget på vann, baker brød til barna da det er billigst. Ellers går det i mye billigmerker, og handler stort ved salg. Kjøper de grønnsakene som er sesongens og dermed billige, ikke de jeg vil. Samme med frukt. Det er faktisk slitsomt å leve sånn i lengden.

 

Og ja, jeg gjør noe med situasjonen, jeg studerer. Men nå er det slutt på støtte fra nav. Og jeg er kronisk syk, har flere diagnoser, så jobb ved siden av er ikke så enkelt.

 

Anonymous poster hash: 6d360...782

 

Men bil har du? Du har virkelig ikke peiling hvis du faktisk har råd til å betale veiavgiften og forsikring på en bil i tillegg til drivstoff.

 

Jeg har verken bil eller tv, har ikke råd til det eller NRK-lisensen. Internetter her er inkl. i leia, og hadde jeg kunnet fått avslag ved å velge det vekk hadde jeg hoppet på muligheten. 

 

Anonymous poster hash: c7a63...89c

 

 

Nå bor jeg et sted, hvor livet uten bil er vanskelig. Og jeg må ha bil, skal jeg klare å komme meg på skole. Det å faktisk få tatt denne utdannelsen, for å komme ut av fattigdommen er første prioritet i mitt liv nå. Og som skrevet før det går stort sett bra her, fordi jeg lever veldig økonomisk i det daglige, for å klare meg. At noen har det verre enn meg er fult ut mulig. Men går du ikke på skole, så skal du faktisk ha krav på penger fra nav. For vi lever under sosialsatsene, men får ikke penger fordi jeg er student. Er du ikke student, har man krav på å få nok penger så man har sosialsatsene. Så kanskje kontakt med nav er en ide?

 

Anonymous poster hash: 6d360...782

 

Nav bare ler, for vi kan bare flytte i følge dem. Flytte til et sted det er lettere å få jobb. 

 

Det har vi ikke råd til, for flytting og depositum koster penger. Hva med barnepass? Jeg hadde gjerne flyttet, men når man ikke har råd til å gjennomføre det så ja. . 

 

Anonymous poster hash: c7a63...89c

[Anonym bruker]

Kjør pirattaxi, ja... Eller bare å naske litt i butikkene. Får sikkert med dere mange fine presanger på den måten. Om man stjeler fra en handelsbedrift eller en persontransportbedrift er vel ikke så nøye??

Hva med å heller prøve å bli enige om en beløpsgrense på en 50 lapp på foreldremøter, evt lage en ordning hvor man samler inn penger til en litt mer orntl7g presang som foreldrene kjøper til hvert sitt barn fra alle de andre? Flere gode forslag her inne ser jeg. Unødvendig å oppfordre til kriminalitet. Hilsen taxisjåfør..

 

Anonymous poster hash: 060d3...5ce

[Gjest Lykkeliggift_]

Kjør pirattaxi, ja... Eller bare å naske litt i butikkene. Får sikkert med dere mange fine presanger på den måten. Om man stjeler fra en handelsbedrift eller en persontransportbedrift er vel ikke så nøye??

Hva med å heller prøve å bli enige om en beløpsgrense på en 50 lapp på foreldremøter, evt lage en ordning hvor man samler inn penger til en litt mer orntl7g presang som foreldrene kjøper til hvert sitt barn fra alle de andre? Flere gode forslag her inne ser jeg. Unødvendig å oppfordre til kriminalitet. Hilsen taxisjåfør..

 

Anonymous poster hash: 060d3...5ce

 

 

Reagerte på det samme. Det er liksom bedre å begå vinningskriminalitet enn å være fattig og holde barnet hjemme. Aaalt for barna, de skal alltid settes først og sleikes oppetter ryggen, uansett om det betyr at mor må selge sin eneste varme vinterjakka eller bli kriminell.

[Anonym bruker]

Noen her inne er virkelig tidvis bevisstløse.

På skolen her hvor mine barn går er bursdager klassefester. Det betyr 54 bursdagsgaver i året. Her er beløpet 100 kr. Det er 5400 kr i året. For fattige familier er det svært mye penger, det er ikke bare å hoste opp det.

 

Det er en grunn til at fattighuset finnes, at det deles ut matposer flere ganger i uken, at det er innsamling av julegaver og sponsede sommeraktiviteter. Fattigdom er et mye større problem i Norge enn folk liker å tro.

 

Anonymous poster hash: 44747...3e6

[Anonym bruker]

Må bare si at selve diskusjonen omkring kreativitet i forhold til å holde utgiftene til bursdagsgaver nede er interessant, for det er det glade vanvidd hvilken barnebursdagskultur vi har i dette landet. Men perspektivet om å være kreativ for å skaffe penger til bursdagsgave, mens man selv og ungene tygger barkebrød resten av tida er bare grusom. Jeg hadde heller gått for å engasjere meg i saken om å holde disse bursdagene nede på et mer levelig og økonomisk nivå.

 

Vi har hatt tre helger uten bursdagshelger siden februar, fordi foreldrene absolutt skal invitere alle på hele trinnet. Hos oss blir det 40 store bursdager i året. Det er latterlig! I mai ble vi bedt til hele 11 bursdagsbarn, og jeg kjøpte aktivitetshefter som var kraftig satt ned i pris. Jeg betalte blant annet 120 kr for 9 hefter, som egentlig hadde kostet 100 kr stykket. Og vi bretter sammen et kopiark og lager kort av det. Skulle jeg ha kjøpt gaver til over hundre kroner per unge, så hadde budsjettet røket alvorlig, og vi er langt fra det jeg selv definerer som fattig. Men samme hvor rik eller fattig jeg enn måtte være, så vil jeg aldri prioritere bursdagsgaver til en haug klassevenner fremfor mat og bil.

 

Jeg synes det er mange her, inkludert HI, som er svært nedlatende og trangsynte når det kommer til begrepet "fattig". Kom heller med vettuge og fornuftige forslag til hvordan man kan prioritere bedre med de ressursene man har, uten å være nedlatende til hvordan man ellers prioriterer i hverdagen.

Anonymous poster hash: 52f81...1ae

[Anonym bruker]

Jeg vil aldri legge meg opp i hvordan andre bruker pengene sine. Jeg vet at fattigdom finnes i Norge, og det er godt nok for meg.

Jeg slår et slag for hjemmelagede gaver til barna jeg "alle" har vel bruktbutikker, Fretex og Frelsesarmeen i nærheten de kan gjøre kupp hos.

Vi er ikke fattige, men støtter en lokal bruktbutikk så ofte vi kan (Startet opp av uføre som gjør en fantastisk jobb uten statlig støtte. Knytepunktet heter de, og holder til i Porsgrunn)
Vi har funnet mye rart og fint der som vi har laget gaver av.

F.eks:

Fine gamle glasskrukker med lokk som vi har fylt med hjemmelagede karameller eller lignende.

Fine gamle rammer vi har brukt gratis tapetprøver som bakgrunn og hengt kroker på til smykker og nøkler.

Store bøker vi har gjort om til hemmelig skrin. Superpopulært! (Bruker aldri fine, gamle bøker da )

Laget "statuer" av dyrefigurer som vi har malt og limt på tallerkner. Populært som smykkeholder.

Ellers har vi også laget pappmashe (Staving?) som vi har malt, sydd puter og bamser av stoffrester, laget smykker og rammet inn tegninger. Alltid vært populært her iallefall

Også har barna mine det fryktelig morsomt med all denne hobby-leringen

Anonymous poster hash: 419ef...431

[Anonym bruker]

nå er ikke penger til bursdagsgaver et problem her for tiden. Men jeg har tidligere hatt veldig trang økonomi i den grad at jeg faktisk mottok økonomisk hjelp fra mine foreldre hver mnd  for å sikre sunne gode middager. (og det hadde ikke noe med stor gjeld eller rotete økonomi å gjøre)

I den perioden var faktisk bursdagsgaver et problem og hverken da eller nå som jeg har god økonomi igjen har jeg hatt ting å selge om jeg trengte ekstra penger.

Ikke bare for en bursdagsgave ihvertfall.

Jeg har totalt fobi mot pyntegjenstander og annet som bare samler støv og kjøper dermed kun ting vi faktisk behøver.

Meste av klær arver vi og dyrere ting gis tilbake når vi er ferdig med det mens resten som er brukenes arves videre til andre.

Klart vi har ting vi bruker som kunne selges ved en totalt krisesituasjon men ærlig talt syntes jeg ikke at å misse en bursdag er grunn nok til å selge ting vi faktisk bruker spesielt med tanke på at ting som selges brukt får man veldig mye mindre igjen for.

 

Så vær litt forsiktig med å mene at alle har noe de kan selge unna for slik er det ikke.

Det er ikke alle som har noe liggende som de ikke trenger, som er lett og få solgt og bringer inn nok penger.

Og det er jo ikke snakk om en bursdag på et år, har man dårlig råd og man skal ut med 10-20 gaver i løpet av det året så er det plutselig snakk om veldig mye unødvendige og salgbare ting man skulle hatt liggende i bod eller på loft.

Anonymous poster hash: 23b95...4ec

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har ingen tro på at folk er så fattige i Norge at de ikke har en femtilapp som ungen kan kjøpe gave for en gang.. Da er det proriteringene det er noe galt med!!

 

Anonymous poster hash: e50b8...c4c

jeg har vert så fattig.

jeg har stått der nesten uten mat, jeg gikk rundt i kveldinga for å samle tomflasker, skjemtes, men bare 10 kr mer betydde så mye.

vi levde på 2000 mnd (mat og husholdning) to voksne og et barn.

jeg jobbet fult, min man mistet sin jobb og fikk ikke hjelp via nav.

 

mine prioriteringer var at barnet ikke skulle fryse i bhg, og mat. hvilken feil prioriteringer gjorde jeg?

 

Anonymous poster hash: 9fb9c...bcb

Fikk så vondt av deg når jeg leste! Må ha vært forferdelig vanskelig. Det er så vanskelig med akkurat slike ting, for det er på en måte frekt å spørre om folk trenger hjelp også! Om jeg hadde visst om slike ting i forhold til et barn i klassen hadde jeg forsøkt å snakke med foreldrene. Så hadde jeg (som har god råd) tatt en av gavene barnet mitt får fra meg og gitt fra det andre barnet slik at barnet kunne komme! Man må kommunisere, problemet er bare at folk skammer seg over å ha så dårlig råd at man ikke vil fortelle folk det!

 

Anonymous poster hash: 3094f...565

[Anonym bruker]

Det første året min datter gikk på skolen, var det en jente som alltid ga veske i gave til de andre barna. Veska var hjemmelaget og dermed også helt unik. Da min datters store dag nærmet seg, håpet hun at det passet for "Stine" å komme, for da kanskje min datter også fikk en sånn FIN veske som mammaen til "Stine" hadde laget! Å ja, jeg innser at stoff og knapper og sånn også koster, men er man så heldig å sy, kan man trylle av gamle klær...

 

Jeg fikk barselgave av en venninne som ikke har mange penger: Ingenting til babyen, men hjemmebakte muffins. Gjett om jeg ble glad!

 

Poenget mitt er at jeg tror det er oss voksne som lager det her presset med å gi bort fine gaver, reise på dyre ferier. Kjøp noe lite hvis du kan, evnt send en melding og forklar situasjonen for foreldrene til det andre barnet: Det er vel ikke skam å ha lite penger??

 

Jeg ville blitt veldig lei meg dersom jeg i etterkant fikk vite at et barn ikke kunne komme fordi de ikke hadde penger til gave.

 

 

Anonymous poster hash: cbeba...9dc

[Anonym bruker]

Det er jo holdninger som mange viser her inne og ellers i landet vårt som gjør at de som er fattige og da gjerne de som virkelig er det og ikke disse luksusfellen tilfellene som ikke har innsikt og virkelighetoppfatning skjemmes over at andre skal vite hvor dårlig råd de faktisk har.

For de er redd for å bli dømt  for ting som ikke er fakta engang.

Her inne hører man ofte nok at man er ikke fattig nok om man har Internett og data, om man har tv osv.

Men idag havner man enda lengre bak om man ikke har Internett. Barnet mitt får i første klasse og allerede ting vi må på nettet for å hente ned av informasjon og annet fra skolen.

Alle beskjeder sendes på epost eller legges på det digitale skolenettet så Internett er ikke lenger en luksus men en ting man må ha.

Man får høre at man sikkert ikke er fattig men bare prioriterer feil, nåde deg om noen så at du hadde på et nytt klesplagg eller kjøpte en flaske brus til helga. Du trengte helt sikkert ikke det ...............

 

Det er sett ned på å være fattig og er man åpen om det kan man i visse sirkler faktisk risikere utestenging og å bli sett ned på..... Derfor er det ikke lett å si at barnet mitt kommer gjerne men vi har dessverre ikke råd til gave.

Og er man   kan hende fattig i et rikt område så tro meg hva som blir gitt i gave blir faktisk fulgt med på blant barna og erting, klaging mm kan forekomme der og da eller senere (ute av syne for voksene) Spesielt i skolealder.

 

I den perfekte verden hadde alle bare blitt glade og fornøyde med gaven og ingen andre barn hadde reagert. I den perfekte verden hadde alle andre voksene ønsket å være til hjelp og ikke dømt, men det er ikke en perfekt verden og man vet ikke hvem man møter på.

 

Anonymous poster hash: 23b95...4ec

[Anonym bruker]

Jeg handler litt på Ebay, ting som koster 50-100 kroner i lekebutikken kan du finne til en tiendedel av prisen der, helt greit å gi i gave.

 

Handler også når jeg kommer over tilbud, så har vi noe liggende. F.eks hadde de noen Barbie lesebøker og noen malebøker med klistremerker på Notabene nå for 19 kr stk, også fikk du i tillegg 3 for 2. Veldig kjekt å ha liggende i skapet.

Anonymous poster hash: ac584...c18

[trollemor86]

Når jeg leser dette her er jeg ekstra glad og takknemlig for å bo på et lite sted med få bursdager og tilnærmet null press ang. Gave.

 

Et lite off topic spm. Dere som har barn som går i 40 bursdager iløpet av et år, syns de enda det er stas, ellet går det over til ren rutine?