Har jeg lovt til å være sliten....?:S

[Anonym bruker]

 

Hvorfor få flere unger, når du knapt klarer å vedlikeholde de to dere allerede har?

Blir det noe lettere da, med nr tre i hus?

Slutter aldri å forbause meg over kvinnfolk som ts.

 

Anonymous poster hash: 16cf4...999

Jeg slutter ikke å forundre meg over mennesker med liten empati heller. Det koster ekstra krefter å gå gravid. Våkennetter kan kreve sitt, og så blir det lys i tunnelen. Et svangerskap som varer i 9 måneder er ikke avgjørende for hvordan hverdagen blir etter barnefødslene.

 

HI du bør samle litt krefter nå. Hva med en litt redusert stilling?

 

Anonymous poster hash: 82e21...854

 

Poenget er at faren må trå til. Arbeidsgiveren til HI skal ikke lide for at han ikke tar seg av ungene sine.

 

Anonymous poster hash: bf85b...a1c

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor få flere unger, når du knapt klarer å vedlikeholde de to dere allerede har?

Blir det noe lettere da, med nr tre i hus?

Slutter aldri å forbause meg over kvinnfolk som ts.

 

Anonymous poster hash: 16cf4...999

Jeg slutter ikke å forundre meg over mennesker med liten empati heller. Det koster ekstra krefter å gå gravid. Våkennetter kan kreve sitt, og så blir det lys i tunnelen. Et svangerskap som varer i 9 måneder er ikke avgjørende for hvordan hverdagen blir etter barnefødslene.

 

HI du bør samle litt krefter nå. Hva med en litt redusert stilling?

 

Anonymous poster hash: 82e21...854

 

Poenget er at faren må trå til. Arbeidsgiveren til HI skal ikke lide for at han ikke tar seg av ungene sine.

 

Anonymous poster hash: bf85b...a1c

 

HI  sitt blodtrykk ligg på grensa til svangerskapsforgifting. Ho bør eigentleg ikkje jobbe uansett.

 

Anonymous poster hash: e4260...5df

[Anonym bruker]

Tenk på deg selv nå og ikke hva de sier på jobben. Hvem har godt av at du blir liggende i svangerskapsforgitning, depresjon osv???? Nå sier du sannheten til både jordmor/lege og mannen din. Nå må du endre innstilling og drite langt i hva andre forventer av deg. Ikke bare tenk det....GJØR DET!

Anonymous poster hash: dadf4...0d8

[Anonym bruker]

ja jeg skal skjerpe meg.....men føler jeg må forklare på jobb hva feiler om jeg blir sykemeldt...

gjør dere det?

Anonymous poster hash: b1a47...37b

[Anonym bruker]

 

ja jeg skal skjerpe meg.....men føler jeg må forklare på jobb hva feiler om jeg blir sykemeldt...

gjør dere det?

 

Anonymous poster hash: b1a47...37b

Forklare du må være sykemeldt fordi du har en egoistisk mann??

Lurt!

 

Anonymous poster hash: 1c5f9...367

[Anonym bruker]

vær så snill å ikke svar spydige ting her:S

Anonymous poster hash: b1a47...37b

[Snuppa09]

Kan ikke fatte at noen får flere barn når de takler hverdagen dårlig fra før. Det er deres ansvar å klare å følge opp nåværende barn og det du har i magen. Da må du forlange at mannen tar sin del av jobben å ikke bare si at du ikke klarer.

[Anonym bruker]

takler ikke hverdagen dårlig ellers, men jeg har diverse plager nå som gjør det ekstra vanskelig å gå gravid....skal vell klare det helt fint når barnet er ute....!

Anonymous poster hash: b1a47...37b

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler at du tar deg en tur til legen og ber om delvis sykemelding. Jeg har en lik hverdag som deg, samboer reiser mye i ukene, vi har to små sammen og samboers barn bor her annenhver uke. I forrige svangerskap gikk jeg på en smell så det holdt, da jeg var 6mnd på veg. Dette svangerskapet ble jeg 40 % sykemekdt fra 5.mnd. jeg er en dag hjemme i uka og jobber litt kortere dag de fire andre dagene. Fungerer helt perfekt, da jeg får hentet meg inn den dagen jeg er hjemme og slipper stress de resterende dagene. Sånn utenom svangerskap er hverdagen null stress syns jeg.

 

Stesønnen min bor her sammen med hele familien, så ser ikke poenget med at han skal sendes til mor midt i uka selv om far er borte på jobb. Han trenger jo også tid med søskenene hos far.

 

Anonymous poster hash: eb409...f34

[Anonym bruker]

 

ja jeg skal skjerpe meg.....men føler jeg må forklare på jobb hva feiler om jeg blir sykemeldt...

gjør dere det?

 

Anonymous poster hash: b1a47...37b

 

Og du tenkjer at dei vil stusse på om faretrugande høgt blodtrykk er grunn nok?

 

Anonymous poster hash: e4260...5df

[Anonym bruker]

er jo ikke sikkert blodtrykket er høyt nå, var lei meg og stresset sist...:S

 

Takk for svar du som har en lignende situasjon...:-) ja jeg skal snakke med jordmor og lege og høre hva de sier....håper blodtrykket er gått ned:S

Anonymous poster hash: b1a47...37b

[Anonym bruker]

Det står vel i sykemeldinger hva som er grunnen...??

 

Og med det blodtrykket er det jo ikke noe å være redd for å fortelle! Sykemeldt deg, lytt til kroppen og slutt og syt! Alt blir bra når mor har det bra, DVD når du får henta deg inn litt. Altså, skaff deg sykemelding.

 

 

 

Anonymous poster hash: 87aab...077

[Anonym bruker]

DVD = dvs

 

Anonymous poster hash: 87aab...077

[BareMas]

 

ja jeg skal skjerpe meg.....men føler jeg må forklare på jobb hva feiler om jeg blir sykemeldt...

gjør dere det?

 

Anonymous poster hash: b1a47...37b

Min arbeidsgiver vet hvorfor jeg går på gradert sykemelding, har gjennom hele svangerskapet hatt ennåpen dialog om de plager som har dukket opp. Det har gjort at han enklere kunne legge opp arbeidsdagen til både meg og mine kolleger. Det gjorde det også enklere for meg å spørre legen om sykemelding når det kom til det punktet.

 

Og selvfølgelig er det lov å være sliten!! Jeg har en snill mann som hjelper til hjemme, ett barn og går i 80% stilling, men både under dette og forrige svangerskap har jeg blitt tappet for krefter uten noen særlig grunn for det. Denne gangen fungerer ikke nattesøvnen heller. Så ta imot sykemelding, slapp av, samle krefter og forbered deg på en ny baby.

[Anonym bruker]

er ikke meninga å syte, men føler jeg blir sagt imot for at jeg har høy arbeidsmoral......................

det er aldri noen som hører meg syte i hverdagen, aldri!jeg later alltid som alt er ok.......

 

men jeg får vente å høre hva jordmor sier....

Anonymous poster hash: b1a47...37b

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har du lov til å være sliten!

Mener ikke å høres ut som en dust nå, hi, men jeg merker jeg blir litt irritert av å lese det du skriver!

Graviditet er ikke en sykdom, men mange blir syke i svangerskapet. Du har tydeligvis alltid lagt et voldsomt stort press på deg selv, og dette får du dessverre igjen for nå. Grensa mellom Perfeksjonisme og OCD kan være hårfin, og du MÅ faktisk bare krype til korset og senke kravene til deg selv før det går på helsa løs (kanskje for sent allerede?)!

Man trenger ikke prestere til enhver tid, eller alltid ha det strøkent. Lytt til kroppen din, hi, den prøver å fortelle deg noe!

Det er kanskje ikke så rart du fikk svangerskapsdepresjonsist heller, om du hadde like store krav til deg selv på den tiden? Og med 3 barn i hus må du virkelig lære deg å prioritere, ellers vil du gå på en smell rimelig kjapt! Hør med legen om sykemelding, tror ikke du har vondt av å roe ned..

 

Dette er ikke tiden for å være stolt, men for å overleve livet ditt, hi!

 

Som alenemor med 4 barn, vært alene fra siste svangerskap, så er mine tips til deg følgende:

- planlegging og struktur;

Alt bør ha sin faste plass. Lær ungene til å rydde etter seg, henge opp jakker, sekker osv. så slipper man å snuble over det når man kommer inn døra

-ha en balje som du slenger alt i når du soper av fra bord/gulv/benker osv. Da rydder du flatene rene veldig fort, det ser ryddig ut med en gang, og du tar med deg balja rundt i huset og rydder direkte på plass fra den med en gang. Da slipper du å fly fra rom til rom for å legge tilbake ting.

-legg klar klær og utstyr kvelden før

-ta deg en tur ut med ungene mens mannen er hjemme, så rydder og vasker han mens dere er borte.

-de dagene det er hektisk etter jobb kan dere ha enkel middag

-skolebarnet kan kanskje gå på "leksehjelp" på SFO, da sparer dere tid

-samkjør med andre barn på aktiviteter. Alle foreldrene må ikke være med hver gang.

 

Kommer ikke på mer i farta

 

 

Anonymous poster hash: ca10f...ba5

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar 4 barnsmor!:-)

 

ja jeg burde nok senke kravene litt til meg selv....det har du helt rett i!Jeg skal prøve...virkelig...

hadde fødselsdepresjon sist...det var ikke noe særlig, sliten av kolikkbaby, mangel på søvn, syk barn og syk selv...uff, men har gått superbra etter alt det, men nå iløpet av graviditeten føler jeg alt velter i huet på meg og jeg er sliten!:S

Anonymous poster hash: b1a47...37b

[Anonym bruker]

Ta hvertfall imot gradert sykemelding, kanskje halve dager på jobb? Eller 2-3 korte dager på jobb i uka?

Det gjør mye å få litt pause fra stresset på jobben. Har du/mannen familie som av og til kan hente/bringe barna på skole eller aktiviteter? Kan den eldste sykle dit han/hun skal så du ikke trenger kjøre?

Ikke minst...hør på jordmoren og ta imot hjelp;) Lykke til, håper du klarer å senke skuldrene og hentet deg inn før fødselen.

 

Anonymous poster hash: dadf4...0d8

[Anonym bruker]

Syns det er rart at du skal ha sykemelding når du bare er 5 måneder gravid, fordi du skal ha det perfekt hjemme og ikke slapper av istedenfor.

 

Jeg har også to barn og er gravid, men må jo faktisk legge opp hverdagen etter formen. Noen dager er huset bombet og det hadde fristet å jobbe kortere dager for å fått ryddet hjemme. Men det er jo ikke arbeidsgiver som skal betale for at noen ikke klarer/vil finne rutiner hjemme.

 

Anonymous poster hash: 50ea8...06f

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svar 4 barnsmor!:-)

 

ja jeg burde nok senke kravene litt til meg selv....det har du helt rett i!Jeg skal prøve...virkelig...

hadde fødselsdepresjon sist...det var ikke noe særlig, sliten av kolikkbaby, mangel på søvn, syk barn og syk selv...uff, men har gått superbra etter alt det, men nå iløpet av graviditeten føler jeg alt velter i huet på meg og jeg er sliten!:S

 

Anonymous poster hash: b1a47...37b

Any time

Som sagt, mente ikke å være dust mot deg, men måtte bare ta på meg strenge-stemmen min

 

Ja, lov meg at du roer ned nå!

Prøv å slappe av og ta en dag av gangen, ett skritt av gangen

 

Lykke til!

 

Hilsen 4barnsmora

 

Anonymous poster hash: ca10f...ba5

[Anonym bruker]

 

er ikke meninga å syte, men føler jeg blir sagt imot for at jeg har høy arbeidsmoral......................

det er aldri noen som hører meg syte i hverdagen, aldri!jeg later alltid som alt er ok.......

 

men jeg får vente å høre hva jordmor sier....

 

Anonymous poster hash: b1a47...37b

 

Du blir sagt i mot fordi du brukar høg arbeidsmoral som unskyldning for å ikkje ta vare på barnet i magen. Det skin igjennom at det er fordi du er redd for å gje beskjed på jobb om at du er sjukemeldt. Det får du ingen medalje for, det er både barnslig,idiotisk, misforstått og direkte uansvarleg.

 

Du bør få tatt eit nytt blodtrykk og levere urinprøve i morgon for å vere sikker, men då må du jo sei i frå på jobb om at du må ta fri for å gjere det... Og det tør du vel ikkje...

 

Anonymous poster hash: e4260...5df

[Anonym bruker]

Jeg får inntrykk av at du kanskje føler deg litt ensom mtp denne graviditeten? Ensom mtp å ta ansvaret for den? Årsaken er kommentaren samboeren din har kommet med om at du ikke må tenke så negativt.

 

Krev at samboer SKAL være med deg til jordmor til uken! Han må forstå hvordan dette svangerskapet påvirker deg, og han trenger tydeligvis å høre det fra en annen person enn deg!

 

Som andre her har påpekt - du må senke kravene litt til deg selv. Greier du det så blir heller ikke følelsen av å ikke strekke til så stor, fordi du da greier mer av det du har satt som nye krav til deg selv.

Og som 4-barnsmoren sier - lag deg gode rutiner nå, forenkle det som kan forenkles.

 

Og så må du få mannen din til å ta en langt større del av ting i hjemmet de dagene han er hjemme!!!

Det er IKKE nok at han bare gjør "sin" del av hverdagsoppgaver om han er hjemme to dager i uken. Da må han virkelig gjøre så mye som mulig disse to dagene for å avlaste deg resten av uken når han ikke er til stede.

Det vil f.eks. si at han alltid skal gjøre tyngre ting som å støvsuge og vaske gulv når han er hjemme. Da kan du lett dra over gulvene med en lett mopp når han ikke er der. Få ham til å skifte på alle senger også når han er hjemme, samt vaske sengetøy og henge opp/tørke/brette. Har dere hage, så må mannen også ta plenklipp og annet tyngre hagearbeid når han er hjemme.

Han kan lage noen middager som du kan ta opp fra fryseren til de dagene det er ekstra stress med barnas aktiviteter, eller du er ekstra sliten.

 

Om han synes dette er slitsomt, så er det på tide å få ham til å våkne!! Du tar ALL belastning. Det er du som er gravid, det er du som må slite med hormoner og fysiske plager. Du er på grensen til svangerskapsforgiftning - det må mannen innse!!! Det er du som tar alt ansvar med barn, hus og hjem - også hans barn fra tidligere forhold - når han er borte.

Da er det bare rett og rimelig at han står ekstra på den tiden han er hjemme. Han må også gjøre sin del i dette svangerskapet! Når han er borte på jobb så har han tross alt bare seg selv å tenke på disse dagene, dvs. han har mulighet til å ta seg inn igjen de dagene han er borte.

 

Det er ikke slik at mannen kan være borte fra hjemmet det meste av uken mens du sliter så mye med svagnerskapet og så bare være hjemme og "kose" seg med småplikter de dagene han er hjemme. Han må de dagene han er hjemme ta igjen for den tiden han er borte på jobb nå mens du går gravid.

 

Er mannen steil og vrang så får du bare fortelle ham at er han mann så tar han ansvar!!

Er han helt vrang, så krev at han betaler vaskehjelp hver uke fra nå og frem til babyen er så og så gammel.

 

 

Du må lære deg å sette grenser - dette gjelder også grenser/krav til mannen din! Her er dere to om å lage barn sammen, da er det urimelig at det er du som får all belastningen alene!

 

Så dra mannen med til jordmor slik at han kanskje får øynene opp for hva dette svangerskapet gjør med deg!

 

Og etterpå tar du deg en tur til legen og blir sykemeldt.

Jeg skriver etterpå med vilje, for jeg frykter at hvis du nå blir sykemeldt, så vil mannen din bruke det som en sovepute og som et argument for at han trenger å gjøre mindre, samt at du ikke skal "syte" mer.

Så still krav til hans deltakelse, få ham til å innse det ansvaret han har for lille babyen i magen din. Det er nemlig ikke slik at han ikke har noe ansvar for babyen før den er født. Han har like stort ansvar for den lille nå som det du har. Og det er hans plikt å sørge for at du kommer deg best mulig gjennom svangerskapet, uten å slite deg ut, og uten å føle at du gjør alt alene.

 

Du kan også ringe jordmor på forhånd og fortelle at du tar med mannen og hvorfor, da er jordmor litt forberedt på hva hun trenger å si til mannen din.

 

Lykke til videre - begynn å ta vare på deg selv ved å sette grenser for deg selv (senke kravene til deg selv), ved å stille langt større krav til mannen når han er hjemme - og til å ta det med ro om du får sykemelding. Men ikke la mannen slippe unna fordi du får en sykemelding.

 

Klem

Anonymous poster hash: 11164...458

[Anonym bruker]

Å få deg en sykemelding burde ikke gå utover din stolthet. Om du tenker at du er flau over det må du bare slutte med det. Her må du faktisk tenke på deg selv, babyen i magen (som ikke har det bra om du ikke har det bra) barnet ditt (igjen ikke har det bra som du ikke har det bra) og bonusbarnet ditt(som også vil bli påvirket)

En annen ting du MÅ tenke på, er at du skal ha energi til og føde og til og ta deg av babyen og de andre barna etter fødselen.

Jeg forstår at du tenker du er svak eller hva du tenker om du sykemelder jeg. at du vil klare deg selv osv. Men nå har du ikke bare deg selv og tenke på. først og fremst kan kroppen din si stopp på et tidspunkt og hvem skal da ta seg av barna dine?

 

Lykke til, få deg sykemeldig fortest mulig. SÅ får alle det mye bedre. kanskje du føler at du rekker alt og at du klarer og hjelpe de eldste barna bedre og virkelig er det for dem nå før babyen kommer.

Kanskje du klarer og nyte svangerskapet bedre og få ordnet til babyen kommer.

Anonymous poster hash: b4357...7ce