Nødvendig for et godt forhold å ha barnefri?

[Anonym bruker]

Orker ikke lese gjennom alt her.

For min del er det viktig med alenetid med mannen. Men det trenger ikke være dager og uker. Timer, og en kveld er godt nok.

Jeg setter alltid meg selv foran barna.

Av og til ønsker de å natte over hos besteforeldre, og besteforeldre vil gjerne ha de på besøk. Da utnytter vi gjerne den tiden til å dra ut på restaurant, kino ol sammen vinn vinn. Ser ikke noe galt i ar noen ønsker en langhelg alene,

Tror det er godt å slappe helt av et par dager,.

 

Anonymous poster hash: 5f9c0...3d4

[Siamese Hellhound]

Vi er ikke bortskjemt med verken barnevakt eller langhelger for oss selv (ennå! Yngste er ett år), men jeg ser veldig godt forskjellen på å ha kjærestetid hjemme på en vanlig hverdagskveld og utenfor hjemmet, borte fra ungene, uten å ha ansvar for andre enn seg selv.

 

De gangene vi har fått til en middag og en kveld ute for oss selv, ser vi hverandre på en annen måte, vi er ikke 'mamma og pappa', men i en annen rolle. Jeg får på en måte bekrefta at 'joda, mannen min er faktisk en skikkelig bra fyr, som kjæreste, i tillegg til å være en god pappa, som er den rollen jeg ser ham i til hverdags.' Og det må jo være bra for forholdet.

 

Og jeg kan pynte meg uten en ettåring på armen som river av meg smykker, tørker snørr på skuldra mi osv. Veldig godt for selvfølelsen å kunne vise mannen min at jeg kan se bra ut ute blant folk.

 

Men det kan jo sikkert virke andre veien også - hvis mannen min var et skikkelig fjols som jeg ikke hadde noe til felles med, ville jo det også kommet frem i lyset på en kjærestetur.

 

Nå er jo ungene våre så små at det er uaktuelt å være borte i flere dager i strekk ennå. Og hvis vi først reiser på tur, så er det jo veldig koselig å ha dem med. Men det betyr ikke at jeg ikke skjønner de som tar seg en langhelg i Paris for seg selv, det er dem vel unt!

[Soon to be mum]

 

 

Jeg ser stadig her inne at det påstås å være utrolig viktig å ha kjæresteturer, helst over flere dager hvert år og lurer på om dette virkelig er så vanlig som man får inntrykk av her.

 

Ingen i min omgangskrets eller familie har faste barnefri helger, de fleste har vel kanskje to-tre langhelger iløpet av småbarnsperioden hvor de reiser bort begge to.

 

Hva i all verden er det man gjør på såkalte kjæresteturer som man ikke kan på familieferie?

 

Om man føler for litt alenetid, hva med en kveld med barnevakt? Hvorfor må det handle om dager og uker borte fra små barn?

 

Innser ikke de fleste at når man blir foreldre så kommer de voksnes behov i andre rekke?

 

Man begynner kanskje å jobbe når barnet er 10-12 mnd og så skal man bruke verdifull fritid på å være borte fra barna i tillegg?

 

For egen del har vi vært sammen i snart 20 år og aldri et borte fra barna samtidig mer enn en helg før de ble ihvertfall 10 år. Vi trives sammen og det styrker forholdet å oppleve ting som en familie. Kjærester er vi både når barna er våkne og etter at de er i seng.

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

Hva man gjør på kjæresteturer? Nå vet jeg ikke hva dere gjør på familieturer, men vi gjør masse aktiviteter rettet mot barna. På en langhelg med barna sover vi, drar på museum, shopper, drar på finere restauranter med vennepar eller alene, sex midt på dagen, lange samtaler uten avbrytelser mm

 

Selv om langhelg med kjæresten ikke passer for deg eller fine venner, betyr vel ikke det at andre ikke har behov for det?

 

Mine barn er da en langhelg hos besteforeldre og storkoser seg. Blir skjemmet bort med masse kos og aktiviteter, og får verdifull tid med dem.

 

Sikkert galt at vi har 2-3 sånne langhelger alene eller sammen med vennepar.

 

Men for oss er dette utrolig verdifullt!

 

Siste helgen i september skal vi på tur til Stockholm, vi og 3 vennepar. Gleder meg masse, torsdag til søndag!

 

Så grusomme foreldre vi er!

Godt du vet det selv da! Kunne du blitt mer spydig?

 

Anonymous poster hash: 86f57...ea8

 

Ja, det kunne hun faktisk ha fått til hvis hun ville. Synes ikke dette var overdrevet spydig heller. Akkurat passe spydig ift hovedinnlegget som var rimelig belærende, ovenfra-og-ned og ikke viste til noen forståelse for at foreldre - OG barn - er forskjellige og har forskjellige behov.

 

Jeg synes det er mange 'vi gjør da virkelig ingenting uten at barna får være med'-foreldre som glemmer at også barna av og til kan ha litt behov for fri fra foreldrene...

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ser stadig her inne at det påstås å være utrolig viktig å ha kjæresteturer, helst over flere dager hvert år og lurer på om dette virkelig er så vanlig som man får inntrykk av her.

Ingen i min omgangskrets eller familie har faste barnefri helger, de fleste har vel kanskje to-tre langhelger iløpet av småbarnsperioden hvor de reiser bort begge to.

Hva i all verden er det man gjør på såkalte kjæresteturer som man ikke kan på familieferie?

Om man føler for litt alenetid, hva med en kveld med barnevakt? Hvorfor må det handle om dager og uker borte fra små barn?

Innser ikke de fleste at når man blir foreldre så kommer de voksnes behov i andre rekke?

Man begynner kanskje å jobbe når barnet er 10-12 mnd og så skal man bruke verdifull fritid på å være borte fra barna i tillegg?

For egen del har vi vært sammen i snart 20 år og aldri et borte fra barna samtidig mer enn en helg før de ble ihvertfall 10 år. Vi trives sammen og det styrker forholdet å oppleve ting som en familie. Kjærester er vi både når barna er våkne og etter at de er i seng. Anonymous poster hash: b11b8...1bf

Hva man gjør på kjæresteturer? Nå vet jeg ikke hva dere gjør på familieturer, men vi gjør masse aktiviteter rettet mot barna. På en langhelg med barna sover vi, drar på museum, shopper, drar på finere restauranter med vennepar eller alene, sex midt på dagen, lange samtaler uten avbrytelser mm

Selv om langhelg med kjæresten ikke passer for deg eller fine venner, betyr vel ikke det at andre ikke har behov for det?

Mine barn er da en langhelg hos besteforeldre og storkoser seg. Blir skjemmet bort med masse kos og aktiviteter, og får verdifull tid med dem.

Sikkert galt at vi har 2-3 sånne langhelger alene eller sammen med vennepar.

Men for oss er dette utrolig verdifullt!

Siste helgen i september skal vi på tur til Stockholm, vi og 3 vennepar. Gleder meg masse, torsdag til søndag!

Så grusomme foreldre vi er!

Godt du vet det selv da! Kunne du blitt mer spydig?Anonymous poster hash: 86f57...ea8

Ja, det kunne hun faktisk ha fått til hvis hun ville. Synes ikke dette var overdrevet spydig heller. Akkurat passe spydig ift hovedinnlegget som var rimelig belærende, ovenfra-og-ned og ikke viste til noen forståelse for at foreldre - OG barn - er forskjellige og har forskjellige behov.

Jeg synes det er mange 'vi gjør da virkelig ingenting uten at barna får være med'-foreldre som glemmer at også barna av og til kan ha litt behov for fri fra foreldrene...

De fleste barn har godt sv å oppleve ting sammen med andre enn foreldrene sine, men kom ikke her og fortell meg at små barn (under 5 år) har behov for eller godt av å være borte fra dem i en uke og mer! Da er det kun med foreldrenes beste i tankene og det blir feil i mitt hode.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

[Anonym bruker]

Når jeg sender barna på langhelg til besteforeldrene to ganger i året, er det jo like mye ut fra barnas behov for å tilbringe tid med besteforeldrene som det er mitt behov for alenetid. Er alene med barna uten avlastning hele året ellers.

 

Dersom jeg hadde fått meg kjæreste, ville jo ikke barnas behov for å være sammen med besteforeldrene endre seg, og jeg kunne godt tatt reist bort en tur bort med kjæresten når barna er borte, med verdens beste samvittighet. Så ser ikke helt hva problemet er dersom samboende foreldre gjør det samme?

 

Anonymous poster hash: 36fc5...6f2

[fikas]

Vi har en femåring som i laaang tid, hvertfall det siste året, har mast om å få være hos besteforeldrene alene. Han blir overlykkelig hver gang han får overnatte. Det har resultert i at, ja, vi har mer barnevakt enn vi strengt tatt behøver. Altså utover de gangene vi faktisk må. Om vi benytter oss av det og pleier forholdet- å ja!! Om det betyr kino, mat eller bare å se en film og legge seg kl 21 er det samme. Nå utnytter vi muligheten til å reise bort tre netter i juni hvor begge ungene er hos farmor og farfar og vi får nyte fire dager sammen med ett godt vennepar etter en veldig slitsom vår! Dårlig samvittighet? Næh, ikke det spøtt! Vi skal nok greie å få skviset inn litt kvalitetstid med ungene i de åtte ukene de har sommerferie

 

Dette funker for oss. For foreldre. For besteforeldre. Og ungene elsker det. Ikke så rart- de har verdensherredømme de dagene det varer og besteforeldrene er deres undersåtter.

At andre ikke trenger, vil, ønsker eller har sjansen er jo deres greie. Vi har det fint med de valga vi tar - regner med andre har det fint med de valg de tar

[Soon to be mum]

 

 

 

 

Jeg ser stadig her inne at det påstås å være utrolig viktig å ha kjæresteturer, helst over flere dager hvert år og lurer på om dette virkelig er så vanlig som man får inntrykk av her.

Ingen i min omgangskrets eller familie har faste barnefri helger, de fleste har vel kanskje to-tre langhelger iløpet av småbarnsperioden hvor de reiser bort begge to.

Hva i all verden er det man gjør på såkalte kjæresteturer som man ikke kan på familieferie?

Om man føler for litt alenetid, hva med en kveld med barnevakt? Hvorfor må det handle om dager og uker borte fra små barn?

Innser ikke de fleste at når man blir foreldre så kommer de voksnes behov i andre rekke?

Man begynner kanskje å jobbe når barnet er 10-12 mnd og så skal man bruke verdifull fritid på å være borte fra barna i tillegg?

For egen del har vi vært sammen i snart 20 år og aldri et borte fra barna samtidig mer enn en helg før de ble ihvertfall 10 år. Vi trives sammen og det styrker forholdet å oppleve ting som en familie. Kjærester er vi både når barna er våkne og etter at de er i seng. Anonymous poster hash: b11b8...1bf

Hva man gjør på kjæresteturer? Nå vet jeg ikke hva dere gjør på familieturer, men vi gjør masse aktiviteter rettet mot barna. På en langhelg med barna sover vi, drar på museum, shopper, drar på finere restauranter med vennepar eller alene, sex midt på dagen, lange samtaler uten avbrytelser mm

Selv om langhelg med kjæresten ikke passer for deg eller fine venner, betyr vel ikke det at andre ikke har behov for det?

Mine barn er da en langhelg hos besteforeldre og storkoser seg. Blir skjemmet bort med masse kos og aktiviteter, og får verdifull tid med dem.

Sikkert galt at vi har 2-3 sånne langhelger alene eller sammen med vennepar.

Men for oss er dette utrolig verdifullt!

Siste helgen i september skal vi på tur til Stockholm, vi og 3 vennepar. Gleder meg masse, torsdag til søndag!

Så grusomme foreldre vi er!

Godt du vet det selv da! Kunne du blitt mer spydig?Anonymous poster hash: 86f57...ea8

Ja, det kunne hun faktisk ha fått til hvis hun ville. Synes ikke dette var overdrevet spydig heller. Akkurat passe spydig ift hovedinnlegget som var rimelig belærende, ovenfra-og-ned og ikke viste til noen forståelse for at foreldre - OG barn - er forskjellige og har forskjellige behov.

Jeg synes det er mange 'vi gjør da virkelig ingenting uten at barna får være med'-foreldre som glemmer at også barna av og til kan ha litt behov for fri fra foreldrene...

De fleste barn har godt sv å oppleve ting sammen med andre enn foreldrene sine, men kom ikke her og fortell meg at små barn (under 5 år) har behov for eller godt av å være borte fra dem i en uke og mer! Da er det kun med foreldrenes beste i tankene og det blir feil i mitt hode.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

 

Nå skal jeg ta forbehold om at jeg kan ha oversett et innlegg, men jeg kan faktisk ikke se et eneste innlegg i denne tråden, bortsett fra dine, som nevner noe som helst om 'uker' eller mer enn en langhelg... INGEN påstår at de reiser fra barna sine i flere uker eller sier at det er bra. Men mener du seriøst at en 4-5-åring ikke ville ha det kjempefint hos besteforeldrene sine i en langhelg??

[Håpet om nr 3 :-)]

 

 

 

 

Jeg ser stadig her inne at det påstås å være utrolig viktig å ha kjæresteturer, helst over flere dager hvert år og lurer på om dette virkelig er så vanlig som man får inntrykk av her.

Ingen i min omgangskrets eller familie har faste barnefri helger, de fleste har vel kanskje to-tre langhelger iløpet av småbarnsperioden hvor de reiser bort begge to.

Hva i all verden er det man gjør på såkalte kjæresteturer som man ikke kan på familieferie?

Om man føler for litt alenetid, hva med en kveld med barnevakt? Hvorfor må det handle om dager og uker borte fra små barn?

Innser ikke de fleste at når man blir foreldre så kommer de voksnes behov i andre rekke?

Man begynner kanskje å jobbe når barnet er 10-12 mnd og så skal man bruke verdifull fritid på å være borte fra barna i tillegg?

For egen del har vi vært sammen i snart 20 år og aldri et borte fra barna samtidig mer enn en helg før de ble ihvertfall 10 år. Vi trives sammen og det styrker forholdet å oppleve ting som en familie. Kjærester er vi både når barna er våkne og etter at de er i seng. Anonymous poster hash: b11b8...1bf

Hva man gjør på kjæresteturer? Nå vet jeg ikke hva dere gjør på familieturer, men vi gjør masse aktiviteter rettet mot barna. På en langhelg med barna sover vi, drar på museum, shopper, drar på finere restauranter med vennepar eller alene, sex midt på dagen, lange samtaler uten avbrytelser mm

Selv om langhelg med kjæresten ikke passer for deg eller fine venner, betyr vel ikke det at andre ikke har behov for det?

Mine barn er da en langhelg hos besteforeldre og storkoser seg. Blir skjemmet bort med masse kos og aktiviteter, og får verdifull tid med dem.

Sikkert galt at vi har 2-3 sånne langhelger alene eller sammen med vennepar.

Men for oss er dette utrolig verdifullt!

Siste helgen i september skal vi på tur til Stockholm, vi og 3 vennepar. Gleder meg masse, torsdag til søndag!

Så grusomme foreldre vi er!

Godt du vet det selv da! Kunne du blitt mer spydig?Anonymous poster hash: 86f57...ea8

Ja, det kunne hun faktisk ha fått til hvis hun ville. Synes ikke dette var overdrevet spydig heller. Akkurat passe spydig ift hovedinnlegget som var rimelig belærende, ovenfra-og-ned og ikke viste til noen forståelse for at foreldre - OG barn - er forskjellige og har forskjellige behov.

Jeg synes det er mange 'vi gjør da virkelig ingenting uten at barna får være med'-foreldre som glemmer at også barna av og til kan ha litt behov for fri fra foreldrene...

De fleste barn har godt sv å oppleve ting sammen med andre enn foreldrene sine, men kom ikke her og fortell meg at små barn (under 5 år) har behov for eller godt av å være borte fra dem i en uke og mer! Da er det kun med foreldrenes beste i tankene og det blir feil i mitt hode.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

Har ikke sett noen her inne snakket om å være borte fra barne i over en uke...

[skinnfilla]

Vi hadde fullstendig barnefri i helga! Var bare hjem og slappet av:)

Nødvendig ? Nei, men besteforeldrene ville gjerne låne de med på hytta,

Skulle vi sagt nei?

Håper inderlig at de ikke får varige men og seperasjonsangst!

De er jo bare 8 og 4 år gamle, tross alt

[Anonym bruker]

Den største gaven man kan gi sine barn er et godt og solid forhold mellom mor og far. Jeg er skilt, og tror at hvis vi hadde vært litt flinkere til å være kjærester, ikke bare foreldre i en travel hverdag kunne vi kanskje ha klart oss.

Alt fokus var på barn, hus og jobb, og vi gled lenger og lenger fra hverandre som årene gikk.

Jeg tror det er sunt for foreldre med litt tid som par, bort fra barna, iblant

 

Anonymous poster hash: b7ef2...cb0

 

What she said..!

 

Anonymous poster hash: d1371...321

[Anonym bruker]

Mange av de som føler det er nødvendig har vel kanskje noen problemer i forholdet fra før. Vet om mange som har hatt mye barnefri, og det har gått skeis. Er vel de som klarer å holde forholdet sterkt MED barna som har størst sjanse tror jeg! Barndommen flyr så raskt uansett!

 

Anonymous poster hash: 755eb...7b5

[Anonym bruker]

Hi hi.

Her i huset pleies firholdet ved at vi reiser bort hver for oss.. vi er jo sammen flere timer hver eneste dag. Alle kjæresteting kan man gjøre med ungene hjemme eller ha barnevakt noen timer for å gå ut og spise en god middag sammen uten å først måtte dele opp middag til tre unger.

 

Ser ikke noe galt i å reise bort altså, men det er mer for opplevelsen og ikke for kjæresteting.

Så da reiser vi hver for oss med venner ig får vært litt ego. Deilig!

 

Anonymous poster hash: 895c7...aab

[Anonym bruker]

Ja, for meg er det nødvendig. Ene og alene fordi jeg har behov for å være noe annet enn mamma til enhver tid. Jeg har mange roller. Mamma, kollega, vennine, datter, kjæreste, og bare meg selv. Disse sidene av meg liker jeg å pleie, og har ingen dårlig samvittighet over det, eller føler at jeg må stå til rette til noen. Spesielt ikke dib-damene.

 

Anonymous poster hash: 15566...bca

[Dama på bygda]

Vi har ingen barnevakt overhode. Har to barn på 20 mnd og 2 mnd, spa sit vi gjorde noe sammen (eneste gangen med barnevakt) Var et bryllup ifjor. Men vi måtte selv stå opp med frøkna da. Så vi må ha kjærestetid og alenetid etter barna sover. Man blir vandt med det:)

[Jezebel]

 

Enig.

Si meg, hvor mange timer i uka bruker du på å pusse glorien din?

Jeg bruker ca fem timer men gjør det selvsagt om natten når barna sover....

 

Anonymous poster hash: a30dd...b76

Kjære deg! Man bruker da selvrens! Djizzz altså, så mange håpløse foreldre det finnes

 

Mulig jeg traff et ømt punkt? Kan jammen virke sånn

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

 

Du traff nok et sårt punkt. Jeg ser heler ikke helt greia med så mye tid borte fra ungene. Eldste vår er snart 4 år og vi har ennå ikke vært borte sammen mer enn en kveld. Ikke det at jeg ser problemer med å ta en helg eller langhelg borte men det har bare ikke vært aktuelt for oss.

 

Det jeg reagerer litt på er foreldre som reiser bort 1-2 uker alene. 2 uker borte fra ungene hadde ikke vært noen fornøyelse her i gården. Ferien er jo den tiden da man har god tid til å være sammen som familie. Som sagt, helger og langhelger ser jeg ingenting galt i, men synes det blir litt galt når man tar lang "ferie" fra ungene.

[Anonym bruker]

Tror nok ofte de som trenger det har problemer fra før. Gjelder jo såklart ingen her inne da, men...😜

 

 

 

Anonymous poster hash: 92340...b2f

[Anonym bruker]

Det siste anonyme sa

 

Anonymous poster hash: 1ba00...da8

[Anonym bruker]

Vi fikk 3 barn på 4 år. Alle 3 har vært krevende unger, og det har vært et strev fra ende til annen, I noen perioder har det ikke vært kos i det hele tatt fordi vi har vært våkne halve natten, opp grytidlig om morgenen. Unger som ikke får nok søvn blir sliten og sure. Og det blir de voksne også.

 

Så for vår del var det faktisk nødvendig med en liten pustepause iblant. Vi fikk ingen tid sammen om kvelden, fordi det var alltid en unge som var våken og trengte oss.

 

Så uten en natt borte fra ungene iblant, der vi fikk spise middag sammen uten avbrytelser, fullføre en hel samtale... bare sove litt..så er jeg neimen ikke sikker på om forholdet vårt hadde overlevd. Vi hadde vært sammen i 6 år da første barnet kom, veldig etterlengtet.

 

Er det sånn for alle? Selvfølgelig ikke, men jeg liker ikke å bli kalt egoistisk fordi jeg trengte en pause...

Anonymous poster hash: 22dc0...7bf

[Håpet om nr 3 :-)]

 

Vi fikk 3 barn på 4 år. Alle 3 har vært krevende unger, og det har vært et strev fra ende til annen, I noen perioder har det ikke vært kos i det hele tatt fordi vi har vært våkne halve natten, opp grytidlig om morgenen. Unger som ikke får nok søvn blir sliten og sure. Og det blir de voksne også.

 

Så for vår del var det faktisk nødvendig med en liten pustepause iblant. Vi fikk ingen tid sammen om kvelden, fordi det var alltid en unge som var våken og trengte oss.

 

Så uten en natt borte fra ungene iblant, der vi fikk spise middag sammen uten avbrytelser, fullføre en hel samtale... bare sove litt..så er jeg neimen ikke sikker på om forholdet vårt hadde overlevd. Vi hadde vært sammen i 6 år da første barnet kom, veldig etterlengtet.

 

Er det sånn for alle? Selvfølgelig ikke, men jeg liker ikke å bli kalt egoistisk fordi jeg trengte en pause...

 

Anonymous poster hash: 22dc0...7bf

♡

[Anonym bruker]

 

Vi fikk 3 barn på 4 år. Alle 3 har vært krevende unger, og det har vært et strev fra ende til annen, I noen perioder har det ikke vært kos i det hele tatt fordi vi har vært våkne halve natten, opp grytidlig om morgenen. Unger som ikke får nok søvn blir sliten og sure. Og det blir de voksne også.

 

Så for vår del var det faktisk nødvendig med en liten pustepause iblant. Vi fikk ingen tid sammen om kvelden, fordi det var alltid en unge som var våken og trengte oss.

 

Så uten en natt borte fra ungene iblant, der vi fikk spise middag sammen uten avbrytelser, fullføre en hel samtale... bare sove litt..så er jeg neimen ikke sikker på om forholdet vårt hadde overlevd. Vi hadde vært sammen i 6 år da første barnet kom, veldig etterlengtet.

 

Er det sånn for alle? Selvfølgelig ikke, men jeg liker ikke å bli kalt egoistisk fordi jeg trengte en pause...

 

Anonymous poster hash: 22dc0...7bf

♡

 

Takk Vi har kommet ovenpå nå. Ungene sover, og vi kan kose oss sammen om kveldene. Har til og med tatt opp igjen sexlivet, som var ørken for 1 år siden. Så nå trenger vi ikke å "flykte" for å være kjærester  lenger

 

Anonymous poster hash: 22dc0...7bf

[MrsMilla]

Vi har ekstremt sjelden barnefri, og iallefall ikke sammen....

 

Men vi har også et veldig godt ekteskap og elsker hverandre veldig mye - så det går jo fint an!

 

Men vi har jo også kjærestetid vi også, men da mer på kveldstid når barna er i seng eller så, kan kose oss med å lage noe artig mat sammen, dele vin, se en film eller bare prate sammen og se på solnedgangen.

En og annen gang tar vi lunch sammen mens ungene er på skole og i barnehage - det er helt topp!

 

Weekend på reise sammen uten barn - hahahahahahaha nei. Tror bryllupsreisen for seks år siden var det nærmeste vi treffer her.

 

Hvis vi skulle ha barnevakt mer enn et par timer er det fordi vi skal på jobb begge to, eventuelt et bryllup - men da må minsten være med.

 

Men det er ikke fordi vi ikke vil, men ikke alle har barnevakter som tar tre barn hele helgene heller..... vi liker godt å være for oss selv uten barn, og tror nok det hadde vært helt herlig om vi hadde muligheten.

Endret 8. juni 2014 av MrsMilla