Nødvendig for et godt forhold å ha barnefri?

[Anonym bruker]

Jeg ser stadig her inne at det påstås å være utrolig viktig å ha kjæresteturer, helst over flere dager hvert år og lurer på om dette virkelig er så vanlig som man får inntrykk av her.

 

Ingen i min omgangskrets eller familie har faste barnefri helger, de fleste har vel kanskje to-tre langhelger iløpet av småbarnsperioden hvor de reiser bort begge to.

 

Hva i all verden er det man gjør på såkalte kjæresteturer som man ikke kan på familieferie?

 

Om man føler for litt alenetid, hva med en kveld med barnevakt? Hvorfor må det handle om dager og uker borte fra små barn?

 

Innser ikke de fleste at når man blir foreldre så kommer de voksnes behov i andre rekke?

 

Man begynner kanskje å jobbe når barnet er 10-12 mnd og så skal man bruke verdifull fritid på å være borte fra barna i tillegg?

 

For egen del har vi vært sammen i snart 20 år og aldri et borte fra barna samtidig mer enn en helg før de ble ihvertfall 10 år. Vi trives sammen og det styrker forholdet å oppleve ting som en familie. Kjærester er vi både når barna er våkne og etter at de er i seng.

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

[Anonym bruker]

Enig.

Si meg, hvor mange timer i uka bruker du på å pusse glorien din?

Jeg bruker ca fem timer men gjør det selvsagt om natten når barna sover....

 

Anonymous poster hash: a30dd...b76

[Anonym bruker]

Enig.

Si meg, hvor mange timer i uka bruker du på å pusse glorien din?

Jeg bruker ca fem timer men gjør det selvsagt om natten når barna sover....

 

Anonymous poster hash: a30dd...b76

Kjære deg! Man bruker da selvrens! Djizzz altså, så mange håpløse foreldre det finnes

 

Mulig jeg traff et ømt punkt? Kan jammen virke sånn

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

[Anonym bruker]

Skjønner det ikke helt jeg heller. Vi har det faktisk best når vi er samlet hele vår lille familie. Har ikke behov for å reise vekk fra barna for å kunne være kjærester .

Vi er kjærester selv når barna er tilstede vi

 

Anonymous poster hash: 80b5d...fb1

[Anonym bruker]

 

Enig.

Si meg, hvor mange timer i uka bruker du på å pusse glorien din?

Jeg bruker ca fem timer men gjør det selvsagt om natten når barna sover....

 

Anonymous poster hash: a30dd...b76

Kjære deg! Man bruker da selvrens! Djizzz altså, så mange håpløse foreldre det finnes

 

Mulig jeg traff et ømt punkt? Kan jammen virke sånn

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

Haha. Ingen ømme punkt her. Jeg elsker å være med familien min men ser ikke noe galt i å reise bort heller for de søm ønsker det. Forstår bare ikke hvorfor så mange mener de sitter på fasiten til en god barneoppdragelse og godt familieliv.

Uansett vi kan nok enes om at masse tid og kjærlighet er nøkkelen til en lykkelig og harmonisk familie. Og om man gjør det sånn ellers slik så lider ikke familien så lenge man ER tilstede når man er der.

Det finnes så mange eksempler på foreldre som ikke ser barna selvom de ser dem. Det er verre. Ta de som sitter på nett hele dagen. Plasserer ungene foran tv'en fordi de ikke orker å leke med de.

Alle disse småtingene i hverdagen er viktige. Ikke om mamma, pappa eller begge er borte noen dager i ny og ne.

 

 

Anonymous poster hash: a30dd...b76

[Anonym bruker]

Vårt forhold kunne Absolutt trengt en pause fra hverdagen, en helg et eller annet sted. Men vi har ikke barnevakter over hodet. Hverdagen går rundt, men hadde vært greit å fått pleiet oss litt og.

 

Anonymous poster hash: e6967...20a

[Anonym bruker]

Jeg tror det er nødvendig med barnefri for å ha et godt forhold over tid.

Med det mener jeg at det er nødvendig at man ikke er i foreldrerollen hele tiden, at man tar seg tid til å være kun seg selv, med partneren, med venner, med kolleger osv.

Det jeg sier over er egentlig uavhengig av kjæresteturer, men jeg liker konseptet kjæresteturer; man opplever noe nytt og man kan være kun i kjæresterollen.

 

Anonymous poster hash: c95ea...b28

[☆☆☆]

Nødvendig? Nei.

Deilig? Heilt sikkert (har ikkje prøvd enda), av og til fristar det veldig.

[Anonym bruker]

Jeg har venninner som messer om hvor utrolig viktig det er med kjærestetur. Men nå skal det sies at dette er par som for det første ikke hadde vært sammen lenge og opplevd så mye sammen før de fikk barn. For det andre har de foreldre som kappes om å passe barnebarna og da er det jo ingen sak å sette dem bort og reise vekk.

 

Min mann og jeg var sammen i mange år før vi fikk barn og har reist masse. Nå har vi tre små og ikke en kjeft som tilbyr seg å passe. Må mase for å få to timers pass på ettermiddag / kveld så å prakke ungene på folk en helg når de ikke ønsker å passe dem kunne ikke falle meg inn.

 

Anonymous poster hash: 1055a...a4b

[Anonym bruker]

Har i løpet av ni år pådratt oss tre barn. Barnevakt en sjelden gang, yngste har hatt ei overnatting med barnevakt. Forholdet er fremdeles solid.

 

Ikke noe galt i å ha barnefri, men ikke nødvendig for oss.

 

Anonymous poster hash: 10e74...38f

[Gjest Sekretøsa]

Ingen nødvendighet, men gud så godt! Hva man kan gjøre som man ikke kan med barn? Spise et måltid uten å bli avbrutt. Dra på guidet tur gjennom en spennende by uten å kikke ned for å følge med på ungene. Sove lenge på morningen. Sitte på wn fortauskafee i mange lange timer og drikke kaffe...

Mye man kan gjøre, men det er ikke dermed sagt man ikke kan finne på mye gøy med ungene og

[Gjest Julia1984]

Jeg ser stadig her inne at det påstås å være utrolig viktig å ha kjæresteturer, helst over flere dager hvert år og lurer på om dette virkelig er så vanlig som man får inntrykk av her.

 

Ingen i min omgangskrets eller familie har faste barnefri helger, de fleste har vel kanskje to-tre langhelger iløpet av småbarnsperioden hvor de reiser bort begge to.

 

Hva i all verden er det man gjør på såkalte kjæresteturer som man ikke kan på familieferie?

 

Om man føler for litt alenetid, hva med en kveld med barnevakt? Hvorfor må det handle om dager og uker borte fra små barn?

 

Innser ikke de fleste at når man blir foreldre så kommer de voksnes behov i andre rekke?

 

Man begynner kanskje å jobbe når barnet er 10-12 mnd og så skal man bruke verdifull fritid på å være borte fra barna i tillegg?

 

For egen del har vi vært sammen i snart 20 år og aldri et borte fra barna samtidig mer enn en helg før de ble ihvertfall 10 år. Vi trives sammen og det styrker forholdet å oppleve ting som en familie. Kjærester er vi både når barna er våkne og etter at de er i seng.

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

Hva man gjør på kjæresteturer? Nå vet jeg ikke hva dere gjør på familieturer, men vi gjør masse aktiviteter rettet mot barna. På en langhelg med barna sover vi, drar på museum, shopper, drar på finere restauranter med vennepar eller alene, sex midt på dagen, lange samtaler uten avbrytelser mm

 

Selv om langhelg med kjæresten ikke passer for deg eller fine venner, betyr vel ikke det at andre ikke har behov for det?

 

Mine barn er da en langhelg hos besteforeldre og storkoser seg. Blir skjemmet bort med masse kos og aktiviteter, og får verdifull tid med dem.

 

Sikkert galt at vi har 2-3 sånne langhelger alene eller sammen med vennepar.

 

Men for oss er dette utrolig verdifullt!

 

Siste helgen i september skal vi på tur til Stockholm, vi og 3 vennepar. Gleder meg masse, torsdag til søndag!

 

Så grusomme foreldre vi er!

[Anonym bruker]

 

Jeg ser stadig her inne at det påstås å være utrolig viktig å ha kjæresteturer, helst over flere dager hvert år og lurer på om dette virkelig er så vanlig som man får inntrykk av her.

 

Ingen i min omgangskrets eller familie har faste barnefri helger, de fleste har vel kanskje to-tre langhelger iløpet av småbarnsperioden hvor de reiser bort begge to.

 

Hva i all verden er det man gjør på såkalte kjæresteturer som man ikke kan på familieferie?

 

Om man føler for litt alenetid, hva med en kveld med barnevakt? Hvorfor må det handle om dager og uker borte fra små barn?

 

Innser ikke de fleste at når man blir foreldre så kommer de voksnes behov i andre rekke?

 

Man begynner kanskje å jobbe når barnet er 10-12 mnd og så skal man bruke verdifull fritid på å være borte fra barna i tillegg?

 

For egen del har vi vært sammen i snart 20 år og aldri et borte fra barna samtidig mer enn en helg før de ble ihvertfall 10 år. Vi trives sammen og det styrker forholdet å oppleve ting som en familie. Kjærester er vi både når barna er våkne og etter at de er i seng.

 

Anonymous poster hash: b11b8...1bf

Hva man gjør på kjæresteturer? Nå vet jeg ikke hva dere gjør på familieturer, men vi gjør masse aktiviteter rettet mot barna. På en langhelg med barna sover vi, drar på museum, shopper, drar på finere restauranter med vennepar eller alene, sex midt på dagen, lange samtaler uten avbrytelser mm

 

Selv om langhelg med kjæresten ikke passer for deg eller fine venner, betyr vel ikke det at andre ikke har behov for det?

 

Mine barn er da en langhelg hos besteforeldre og storkoser seg. Blir skjemmet bort med masse kos og aktiviteter, og får verdifull tid med dem.

 

Sikkert galt at vi har 2-3 sånne langhelger alene eller sammen med vennepar.

 

Men for oss er dette utrolig verdifullt!

 

Siste helgen i september skal vi på tur til Stockholm, vi og 3 vennepar. Gleder meg masse, torsdag til søndag!

 

Så grusomme foreldre vi er!

Godt du vet det selv da! Kunne du blitt mer spydig?

 

Anonymous poster hash: 86f57...ea8

[Anonym bruker]

Greia her som med alt annet er vel at vi er forskjellige som forelder og som par. Noen trenger alene tid andre ikke. Det betyr jo ikke at det ene er mer feil en det andre.

 

Andre igjen har ikke et reelt valg, ikke alle kan få barnevakt i lang tid. 

 

Vi har en tur i året, om sommeren når vi er på ferie hos min familie. Dette var i utgangspunktet mamma sitt forslag, hun synes det er så koslig å ha barna alene (hun og pappa da) Sier at når de er alene får de gjøre alt med de (når vi er det er det jo vi som legger, trøster osv) og at det er kos. Barna snakker allerede om dette og en super stolte når de forteller andre at de får lov å være hos bestemor/far helt alene. 

 

Tror/håper forholdet vårt hadde overlevd uten denne turen, noe annet hadde jo væer litt trist..

 

Er nok viktigere hva men gjør i hverdagen enn den ene turen i året, at man viser omsorg, respekt og tar hverandre på alvor.

Jeg kjenner f.eks at jeg elsker mannen min litt ekstra når han lar meg sove lenge, vasker huset eller kommer hjem med en bloms. 

Anonymous poster hash: b4799...adf

[kråkemamma]

Skjønner at jeg må ta bedre vare på forholdet.

Junior er 4 og har sovet borte en natt.

Hos bestemor og bestefar.

Termin i august så blir vel ikke mye kjæresteturer fremover.

Mulig jeg bare må hive ut mannen allerede?

[Håpet om nr 3 :-)]

Jeg tror barn har godt av å sove borte eller hos andre mer enn 1 gang før de er 10 år.... er aldri deres barn borte hos feks besteforeldre?

 

Vi er selv max borte sammen 1 helg i året

Jeg er borte kanskje en langhelg året med ettbpar venninner. Og gubben reiser en helg i året med jobben.

 

Skal man ikke kunne gjøre sånne ting? Fordi man skal oppmeve alt som en familie?

[Anonym bruker]

Det er vel nødvendig for noen, og ikke for andre. Folk er forskjellige, alle forhold er ulike. 

Her hjemme vil jeg si at det ikke er nødvendig, men det hjelper absolutt på å ha litt barnefri (type èn kveld, natt og morgen, ikke langhelg alene). Når barnet er hjemme, er vi konstant slitne begge to, og mtp å være kjærester, savner vi å kunne ligge sammen til alle døgnets tider og hvor vi måtte ønske det, så å ha barnefri gir en skikkelig boost i sexlivet i hver fall, og DET er godt for forholdet! 

Anonymous poster hash: 97bc2...8c0

[Anonym bruker]

Du skriver at de voksne kommer i andre rekke, men det du ikke tenker på er at det er bedre for en småunge å være vekk fra foreldrene i 3 dager innimellom, enn at foreldrene går fra hverandre og treåringen blir et skilsmissebarn/problembarn.

 

Alle forhold er forskjellige, og hva man trenger kommer an på hvem man er, hvordan forholdet er. At DU ikke trenger noe, betyr ikke at det er fasiten på et godt forhold vet du!

 

Anonymous poster hash: 604fc...4fe

[Anonym bruker]

Den største gaven man kan gi sine barn er et godt og solid forhold mellom mor og far. Jeg er skilt, og tror at hvis vi hadde vært litt flinkere til å være kjærester, ikke bare foreldre i en travel hverdag kunne vi kanskje ha klart oss.

Alt fokus var på barn, hus og jobb, og vi gled lenger og lenger fra hverandre som årene gikk.

Jeg tror det er sunt for foreldre med litt tid som par, bort fra barna, iblant

 

Anonymous poster hash: b7ef2...cb0

[♥Coxinelle♥]

Om det er nødvendig..?

Kommer vel an på forholdet, på barna, på omstendigheter rundt familien, jobb, livssituasjon etc. For noen er det nok nødvendig, mens for andre er det ikke..

For oss har det ikke vært nødvendig, men ganske deilig likevel. :-)

[Chl85]

Det er jo ikke en nødvendighet hvis foreldrene ikke føler behovet og har det fantastisk sammen uten alenetid

 

Her setter jeg og mannen veldig pris på å dra på kino(voksenfilm), dra ut å spise med vennepar, ta seg en fest en gang i blant osv, uten å ha unger på slep... Alt med måte selvfølgelig og det er ikke nødvendig for oss hele tiden. Men vi synes fort at alle faste rutiner og kanskje litt for mange like hverdager kan bli litt for uromantisk Derfor er det deilig å kunne komme seg vekk fra huset man er i heeeele tiden og få lov til å bare være kjærester for en kveld eller helg.

 

Synes heller ikke det er uvanlig med en liten weekend i året sammen heller, ikke at vi har hatt det enda... Men skal ikke se bort i fra at det er noe vi vil benytte oss av  etterhvert. Det må selvfølgelig ikke gå utover andre ferieplaner med barna osv.

 

Virker som om mange er veldig enten, eller, når det kommer til slike ting?  Jeg har troen på litt alenetid som par, men som sagt alt med måte! For barna er tross alt viktigst.

[Anonym bruker]

Ser verken problemet med at barna er hos bestemor en uke mens foreldrene er på ferie, eller at barna alltid er med på ferie... Må være opp til hver enkelt hva de ønsker og trenger! Hvis man syns det er nok med en kveld uten barna, hvorfor ikke? Trenger man en helg eller uke i syden, hvorfor ikke? Ser for meg at det blir litt av begge for meg når jeg får barn. Her vet jeg at barna mine hadde hatt det fantastisk uansett hvem av besteforeldrene de hadde vært hos, så heldig er jeg!

 

Anonymous poster hash: 422ef...e11

[Anonym bruker]

Du skriver at de voksne kommer i andre rekke, men det du ikke tenker på er at det er bedre for en småunge å være vekk fra foreldrene i 3 dager innimellom, enn at foreldrene går fra hverandre og treåringen blir et skilsmissebarn/problembarn.

 

Alle forhold er forskjellige, og hva man trenger kommer an på hvem man er, hvordan forholdet er. At DU ikke trenger noe, betyr ikke at det er fasiten på et godt forhold vet du!

 

Anonymous poster hash: 604fc...4fe

Skilsmissebarn/problembarn?

 

Du mener altså at skilsmissebarn automatisk blir problembarn?

 

Spesielt.

 

Anonymous poster hash: 39af9...112

[Anonym bruker]

Synes alle dere som faktisk har barnevakt i mer enn maks 2 timer er heldige jeg da, og skjønner godt at dere reiser bort en langhelg for å være kjærester! Her har vi rett og slett INGEN som kan passe barna ( men skal nå klare oss likevel :-p ). Synes i utgangspunktet man skal kunne ta vare på egne barn og ikke planlegge å få flere enn man makter å passe selv. Plutselig skjer det uforutsette hendelser som endrer livssituasjonen, og noen man regner med er ikke lenger et reelt alternativ. Slik sett har vi satt en stopp etter nr 2 nå, siden det har vist seg at vi ikke får noe hjelp fra familie med barna.

 

Anonymous poster hash: f8368...336

[Englenemine]

Enig med deg HI