Småbarn i selskap

[Anonym bruker]

Hvordan er det egentlig mulig for småbarnsmødre å dra alene i selskap med barn?

 

Jeg var i konfirmasjon i dag alene med min toåring. Først fikk han raserianfall fordi alle ungene gikk inn til kakespising og han ville være ute. Han sprang rundt og måtte "gjetes". Så det var rett og slett ikke mulig for meg å stå lenge i kø til kakebordet. Jeg fikk han interessert og medgjøerlig når han etterhvert skjønte der var kake å få, men køa ble for lang for han Jeg begynte til og med å snakke høyt om at vi måtte stå i kø for å få tak i kake, og jeg ble i grunn litt oppgitt over at ikke noen i køa bare kunne tilby å ta kake for meg så jeg fikk satt meg ned med gutten. Jeg er selv ikke så brautende og frempå, spesielt siden jeg ikke kjente de andre gjestene særlig godt. Så holdt vi på i nesten en time, køa tok aldri slutt og jeg registrerte at det minket kraftig på kakebordet. Flere kaker var oppspist allerede. På det tidspunktet var jeg blitt svett og lei, og gutten var blitt sulten. Så da gikk vi bare uten å si farvel. Vi dro til en kafé i nærheten og gutten fikk endelig kake. I selskapet var det flere små barn, men ingen var der alene med barn. Mannen er ikke hjemme neste helg heller og da er det ny konfirmasjon. Det er vel like greit å bare melde avbud..?

 

Anonymous poster hash: dd79d...a8e

[Anonym bruker]

Dere gikk uten å si farvel? Virkelig?

 

Anonymous poster hash: d8634...166

[Vaffelstrikk]

Da ville jeg tatt med guttungen, gått forrerst i køen og henta en kakebit til han. Jeg tror folk ville hatt forståelse for det. Og om de så syns du var brautende og frekk så kunne det være det samme! Bedre det enn å stå tafatt bakerst i køen og "å snakke høyt om at vi måtte stå i kø for å få tak i kake".

[Anonym bruker]

Finnes det mennesker igjen på bim som har kontroll på barna sine?

 

Anonymous poster hash: 0dbb5...53a

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert hintingen din var så tydelig som du sev tror.Hvis jeg hadde opplevd at noen sto i køen og snakket høyt til toåringen sin om at man måtte stå i kø for å få kake, hadde det faktisk ikke falt meg inn å tilby å hjelpe, ikke fordi jeg hadde hatt problemer med å ta med noen ekstra kakestykker, men fordi jeg ikke har noe ønske om å undergrave forelderen, som nettopp har fortalt barnet at for å få kake må man stå i kø.  

 

Man kan ikke regne med at andre på magisk vis forstår hva man ønsker seg hjelp til. Hvis du vil at noen skal ta kake for deg må du spørre om det, ikke vente på at de skal tilby seg.

Anonymous poster hash: 774c1...b73

[Gjest ronja røverdatter]

Høres rett og slett ut som om du har en jobb å gjøre med 2 åringen.  Han må lære seg å være sammen med andre og lære seg å vente og stå i kø.  Jeg hadde sikkert tilbudt meg å hente kake til en som var alene med en liten baby, men det hadde ikke falt meg inn å hente kake til en mor (eller far) med en vilter toåring.  Hadde en av mine toåringer oppført seg sånn at det ble problemer å få forsynt oss, så hadde det ikke blitt noe kake eller mat på oss.

[Anonym bruker]

Jøss.

Har en 6 åring jeg har vært alene med på fulltidsiden halvveis i svangerskapet, og om jeg aldri skulle kunne gjort noe uten å være 2 foreldre hadde vi ikke fått gjort noe.

 

Tror ikke du må jobbe så mye med 2 åringen men heller med deg selv.

 

Anonymous poster hash: 30ec3...430

[Anonym bruker]

Toåringen er helt normal, rolig for aldern. De andre ett- og toåringene i selskapet var likedan og verre før leken ble avbrutt da kakene ble satt fram, men hadde den andre forelderen med seg i selskapet slik at de fikk mat og kake uten å vente en time.

Det var trangt rundt kakebordet og jeg gravid, så det ville ikke vært så lett å brøyte seg frem heller.

 

Mulig hintingen ikke var tydelig nok, men å gå i selskap uten medbrakt hjelp virker som en håpløs ting.

 

Ps... Folk er ikke så formelle her på bygda, så ingen vil noensinne bry seg om at vertskapet ikke fikk et farvel.

 

Jeg skal i alle fall være oppmerksom på alenemødre som ikke får stått i ro i milelange køer heretter!

 

Anonymous poster hash: dd79d...a8e

[Anonym bruker]

 Må si at jeg har ingen problemer med å ta med meg toåringen min i selskap alene, greit nok at litt trass i ny og ne forekommer, men andre foreldre vet da hvordan det er med små barn. hadde aldri stått i èn time i kakekø for å få kake til meg selv en gang, så hvorfor skal en liten en på to år det (veldig spesielt av de som hadde konfirmasjonen å ha en slik ordning btw).

Hadde helt sikkert tatt med meg ungen å gått jeg og om jeg var i dine sko, men hadde i hvertfall sakt hade bra til konfirmanten.

Anonymous poster hash: 48bc7...82f

[Anonym bruker]

Vet du, det er noe som er galt om du ikke klarer å ha med deg 2-åringen alene i selskap. Jeg har tre barn og har hatt de med meg alene i selskap flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 4700f...f49

[*Miss Marple*]

Jeg er svært ofte alene på forskjellige ting med toåringen og har aldri tenkt på at det er spesielt utfordrende.

 

Men for en elendig organisering av kaffe og kakeservering da. Hvor mange gjester var det når det tar en time å komme til på kakebordet? Og hvis det var en konfirmasjon hadde du kanskje noen av slektningene dine det som du kunne spurt om å se etter gutten?

 

Når man er voksen og har ansvar for barn må man noen ganger bare være litt frempå og for seg, man kan ikke regne med at andre oppfatter situasjonen.

 

Jeg syns ikke du skal avlyse konfirmajonen neste helg, det virker som at både du og gutten har godt av litt sosial trening.

Endret 8. juni 2014 av *Miss Marple*

[Anonym bruker]

En time i kø? Var det 200 gjester eller? Var i konfirmasjon med min femåring for noen helger siden. Toåringene (tvillinger) lot jeg være igjen hjemme med besteforeldre. Uansett så ble vi sluppet forbi sikkert 10 stk i kakekøen. Det hadde jeg gjort også.

 

Anonymous poster hash: 0d100...da6

[Anonym bruker]

Hvor lang var denne køen?

Virker som det var en times tid.

Du har en jobb å gjøre tror jeg. Virker ikke som småen din er flink til å vente på tur.

Det er faktisk noe du må øve på.

 

Anonymous poster hash: db75b...750

[Anonym bruker]

Det må jo ha vært minst hundre gjester med EN TIME kø fram til kakene??

 

Anonymous poster hash: 5b0b6...72d

[Gjest Julia1984]

Hvilken 2-åring har tålmodighet til å stå 1 time i kø foran et kakebord? Og hvor mange hundre gjester var det i dnne konfirmasjonen siden køen var så unormalt lang??

[Anonym bruker]

Du må ha den rareste oppførselen ever! Har tre unger og kronisk sykdom, men vi deltar da i livet allikevel og oppfører oss som folk

 

Anonymous poster hash: f0b8a...fca

[Anonym bruker]

Høres ut som en normal 2-åring spør du meg. Er ikke snakk om å ha kontroll på ungen sin eller ikke som mange hinter til her inne. Noen barn er viltre uansett. Man må bare takle det...sånn er det, men det blir bedre etterhvert. Det er slitsomt når det varer, det vet alle vi som har viltre barn.

Anonymous poster hash: 35656...e0a

[Anonym bruker]

Du har jo kroneksemplet på hvorfor barn ikke skal inviteres til slike selskap.

 

Anonymous poster hash: 9fea7...864

[Anonym bruker]

Kunne du ikke bedt en av de andre foreldrene som hentet kake til sitt barn om å ta med et stykke til ditt barn også.

en times kakekø høres vanvittig ut, de fleste ville blitt lei da.

men å ta med en toåring alene på ting burde ikke være noe problem. gjøre det litt mere kanskje, så du får litt erfaring?

ny sjanse i neste selskap. og blir det like lang kakekø ber du om å få gå foran. hinting har sjelden hjulpet noen.

 

Anonymous poster hash: a45b9...a8f

[Anonym bruker]

Mitt barn var helt lik da han var to. Jeg er ikke alenemor, men har en mann som aldri er med på noe som helst og er alltid alene med barnet, og det å stå i kø var mareritt. Å dra på kafe, restaurant o.l. var ille nok siden han alltid ville springe og ikke sitte i ro, men køer var helt klart det verste.

 

En følte det som om en var i et kafka mareritt, for en måtte springe ut av køen hele tiden for å fange barnet / snakke til barnet/diskutere med barnet. Alternativet var å holde toåringen bom fast (supergøy..)/bære han . Problemet var at alle de andre i køen da bevegde seg forbi oss hver gang jeg satte meg ned for å fortelle han at vi må stå i kø, og iallfall hver gang han stakk av. Da havnet vi plutselig bakerst igjen. 

 

Flyplasser, matbutikker, alle køer var mareritt. Ingen tok noensinne hensyn, men indikerte heller at vi var i veien og følte nok at de var flinke da de dyttet seg forbi oss siden de da gikk forbi oss og vedlikeholdt flyten i køen, men tenkte ikke på at vi da ble en evig propp som aldri kom seg fram og ble ferdig og ungen ble mer og mer lei og hysterisk. Jeg liker heller ikke å være brautende og dytte meg fram, så jeg gjorde aldri det. 

 

For å ikke snakke om bufe på hotell der 99% av de andre gjestene hastet forbi med glovarm livsfarlig kaffe i hendene og en måtte passse på at ungen ikke sto i veien for de og ble skåldet da han var så liten at de ikke så han... 

 

Men nå er ungen tre år. Og ALT er lettere. Han skjønner at han skal vente på meg ved et bord, og tar gjerne med en leke han sitter der og pusler med. En helt ny verden. Og flyplasser, trafikerte veier, køer på butikken. Intet problem. Nå hjelper han til og skjønner greia. Og køene går plutselig fortere siden folk nå som han er velloppdragen slipper oss fremover gjerne og går aldri forbi oss lenger... men nå trenger vi det jo ikke lenger. Så dumt. Hvis folk hadde gjort det da han var to, så hadde livet mitt vært mye lettere. 

Anonymous poster hash: 715a1...7c3

[☆☆☆]

Aleine med ein toåring i selskap er null stress. Toåring og baby blir litt meir utfordrande for min del, men absolutt overkommelig. I slike tilstelningar er det ofte andre barna kjenner også, så barna kan få sitte på eit fang medan mor forsyner seg og barna.

[Blåfrua]

Vel, jeg er 36 år og hadde ikke heller ikke orket å stå i kø i en time for litt kake. Det må være tidenes største selskap dette?

[Anonym bruker]

Man MÅ ikke stå i kø, man MÅ heller ikke spise kake. Du burde sett situasjonen lenge før sønnen din og gått ut å funnet på noe annet til køen ble borte. Dersom det da var tomt for kaka og sønnen sin ikke hadde klart seg uten denne "maten", alternativt at køen ikke var borte før sønnen din døde av sult, bare pent takket for deg med en unnskyldning om at sønnen din begynte bli overtrøtt og måtte hjem for å roe seg litt ned. Da hadde vertskapet garantert vist deg forståelse og ikke visst annet enn at dere fikk med dere kakene (og da er det jo strengt talt ikke "mer igjen" av en konfirmasjon uansett)

 

Anonymous poster hash: f0b8a...fca

[Anonym bruker]

Du virker litt hjelpeløs. Jeg har vært i selskap med en 2-åring og en baby uten medbrakt hjelp. Det gikk fint det. Hinting som det du forteller om i hovedinnlegget fungerer sjelden. Hva med å be om hjelp?

Og så lurer jeg på hvilke gigantiske selskap man har når man komfirmeres der du bor? Én times kø for kake?!!?

 

Anonymous poster hash: 92ec7...9c7

[Anonym bruker]

2 åringen høres helt normal ut, men at du som voksen ikke klarer å håndtere en 2-åring alene i et selskap er ikke så normalt altså. Du sier du er gravid i tillegg, skal du bli helt hjelpeløs du da, og ikke få gått på noen ting?

 

At du skal melde avbud nest helg fordi du ikke makter gå alene i en konfirmasjon med 2-åringen din er virkelig helt vannvittig. Man trenger ikke være to voksne for å passe et barn i et selskap...

 

Hvorfor måtte du avbryte leken til ungen før den verste køen ved kakebordet var over da, han kunne jo bare lekt mens de voksne forsynte seg han. Om det var vertskapet som avbrøt leken ved å rope at det var kake kunne du helt fint gått helt foran i køen og bedt en av de som sto der om å slenge en bolle/muffins/ sjokoladekakestykke e.l. over skulderen så 2-åringen fikk en kakebit å hånda. Det hadde garantert ikke vært noe problem.

Anonymous poster hash: 4c06a...ced