Hva anbefaler dere, gjelder MA!

[LillaGorilla♥♥]

 

 

 

Det kommer an på en del ting. 

 

Jeg hadde en ma i uke 14, fosteret døde en uke før.  Først starten jeg med piller, og fosteret kom ut, men rester ble hengende igjen, så de pøste på med flere piller. Siden jeg er bløder, og de "glemte" å gi meg medikamenter som samtidig hindrer for store blødninger, endte jeg med stort blodtap og til slutt blodoverføring, samtidig som jeg uansett måtte få utskrapning. 

Det siste gikk veldig greit, lett narkose, selve inngrepet tok 20 min, og jeg våknet i grei form etterpå. 

 

Ble gravid ça 6 mnd etter dette, men jeg tror ikke kroppen minm var klar før, pga blodtapet var jeg dårlig i mange mnd etterpå.

Huff, stakkar deg :-( helt utrolig at de kan glemme noe slikt! Men så godt at det endte godt til slutt! Får man bare narkose, eller setter de veneflon også? Vil helst ikke ha noe ekstra greier!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

 

Jeg fikk veneflon, men den ble satt av anestesilegen, så det gikk fint. Jeg hadde uansett den (og en til) konstant i pga jeg fikk antibiotika, til slutt medikamenter som skulle stanse blødningen samt blodoverføring gjennom dem. Usikker på om du får veneflon, mulig de må ha en i for sikkerhets skyld under inngrepet.

Ja selvfølgelig fikk du veneflon, du fikk jo blodoverføring,herrefred, og jeg er sykepleier selv,hehe :-) er ikke redd for selve veneflonen, men vil helst bare ha narkosen, men jeg må jo bare prøve å slippe kontrollen over til noen andre, sliter litt med det :-(

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

 

 

Det går nok helt fint. Jeg var pissredd før inngrepet, for jeg har aldri operert før, aldri vært i narkose, aldri noen større ting, aldri mistet kontrollen over meg selv og kroppen min. Fødte uten medikamenter og hadde totalangst for keisersnitt, for eksempel. Så inngrep som ikke er helt nødvendige er særdeles uaktuelt her i gården.

Men så hadde jeg en nydelig sykepleier med meg hele veien som trøstet meg og passet på meg, og så gikk det så greit likevel. Ingenting å frykte, og mot alt det jeg hadde vært igjennom før den uken, var dette egentlig bare piece of cake.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det kommer an på en del ting. 

 

Jeg hadde en ma i uke 14, fosteret døde en uke før.  Først starten jeg med piller, og fosteret kom ut, men rester ble hengende igjen, så de pøste på med flere piller. Siden jeg er bløder, og de "glemte" å gi meg medikamenter som samtidig hindrer for store blødninger, endte jeg med stort blodtap og til slutt blodoverføring, samtidig som jeg uansett måtte få utskrapning. 

Det siste gikk veldig greit, lett narkose, selve inngrepet tok 20 min, og jeg våknet i grei form etterpå. 

 

Ble gravid ça 6 mnd etter dette, men jeg tror ikke kroppen minm var klar før, pga blodtapet var jeg dårlig i mange mnd etterpå.

 

Huff, stakkar deg :-( helt utrolig at de kan glemme noe slikt! Men så godt at det endte godt til slutt! Får man bare narkose, eller setter de veneflon også? Vil helst ikke ha noe ekstra greier!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

 

Jeg fikk veneflon, men den ble satt av anestesilegen, så det gikk fint. Jeg hadde uansett den (og en til) konstant i pga jeg fikk antibiotika, til slutt medikamenter som skulle stanse blødningen samt blodoverføring gjennom dem. Usikker på om du får veneflon, mulig de må ha en i for sikkerhets skyld under inngrepet.

Ja selvfølgelig fikk du veneflon, du fikk jo blodoverføring,herrefred, og jeg er sykepleier selv,hehe :-) er ikke redd for selve veneflonen, men vil helst bare ha narkosen, men jeg må jo bare prøve å slippe kontrollen over til noen andre, sliter litt med det :-(Anonymous poster hash: d2c67...8c3

 

Det går nok helt fint. Jeg var pissredd før inngrepet, for jeg har aldri operert før, aldri vært i narkose, aldri noen større ting, aldri mistet kontrollen over meg selv og kroppen min. Fødte uten medikamenter og hadde totalangst for keisersnitt, for eksempel. Så inngrep som ikke er helt nødvendige er særdeles uaktuelt her i gården.

Men så hadde jeg en nydelig sykepleier med meg hele veien som trøstet meg og passet på meg, og så gikk det så greit likevel. Ingenting å frykte, og mot alt det jeg hadde vært igjennom før den uken, var dette egentlig bare piece of cake.

Så godt å høre at du fikk en snill og god sykepleier, det har mye å si! For meg som er sykepleier selv, så blir det noe helt annet når jeg er pasienten, da forstå man virkelig hvor sårbar man er! Takk for din deling av opplevelsen du hadde, det høres ut som du tenker lik som meg ift det med kontroll over egen kropp;-)

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

[Cruella De Vil]

Hei, jeg fikk først piller av sykehuset, men de hadde ikke noe effekt (etter et døgn), så da fikk jeg utskrapning. Fosteret ble estimert til å ha stoppet utviklingen i uke 6, dette var i uke 11 (jeg begynte å blø litt først da, da var sånn det ble oppdaget at det var en MA). 

 

For meg gikk utskrapning helt fint, jeg ble godt ivaretatt. Jeg ble anbefalt å vente en mens før jeg ble gravid igjen, og ble da gravid på første forsøk. Jeg hadde født en gang før, jeg vet ikke om det har noen relevans, men ser andre har skrevet noe om det.

 

Lykke til, håper det går greit med deg og at du blir fort gravid igjen hvis det er det du ønsker! 

[LillaGorilla♥♥]

Ønsker deg lykke til, uansett hva du bestemmer deg for. Det går nok sikkert bra til slutt uansett. 

 

Krysser fingrene for at du blir gravid igjen raskt, og at det da holder hele veien ut.

[Anonym bruker]

Ønsker deg lykke til, uansett hva du bestemmer deg for. Det går nok sikkert bra til slutt uansett. 

 

Krysser fingrene for at du blir gravid igjen raskt, og at det da holder hele veien ut.

Tusen hjertelig takk <3

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

[Anonym bruker]

Hei, jeg fikk først piller av sykehuset, men de hadde ikke noe effekt (etter et døgn), så da fikk jeg utskrapning. Fosteret ble estimert til å ha stoppet utviklingen i uke 6, dette var i uke 11 (jeg begynte å blø litt først da, da var sånn det ble oppdaget at det var en MA). 

 

For meg gikk utskrapning helt fint, jeg ble godt ivaretatt. Jeg ble anbefalt å vente en mens før jeg ble gravid igjen, og ble da gravid på første forsøk. Jeg hadde født en gang før, jeg vet ikke om det har noen relevans, men ser andre har skrevet noe om det.

 

Lykke til, håper det går greit med deg og at du blir fort gravid igjen hvis det er det du ønsker!

 

Takk, takk! Ja, det er jo akkurat det, om pillen i det hele tatt vil funke,hmmm! Nei, vi får tenke oss godt om Ila helgen, så får vi satse at dette vil gå fort og greit:-)

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

[Anonym bruker]

 

 

 

Det kommer an på en del ting.

 

Jeg hadde en ma i uke 14, fosteret døde en uke før. Først starten jeg med piller, og fosteret kom ut, men rester ble hengende igjen, så de pøste på med flere piller. Siden jeg er bløder, og de "glemte" å gi meg medikamenter som samtidig hindrer for store blødninger, endte jeg med stort blodtap og til slutt blodoverføring, samtidig som jeg uansett måtte få utskrapning.

Det siste gikk veldig greit, lett narkose, selve inngrepet tok 20 min, og jeg våknet i grei form etterpå.

 

Ble gravid ça 6 mnd etter dette, men jeg tror ikke kroppen minm var klar før, pga blodtapet var jeg dårlig i mange mnd etterpå.

 

Huff, stakkar deg :-( helt utrolig at de kan glemme noe slikt! Men så godt at det endte godt til slutt! Får man bare narkose, eller setter de veneflon også? Vil helst ikke ha noe ekstra greier!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Jeg fikk veneflon, men den ble satt av anestesilegen, så det gikk fint. Jeg hadde uansett den (og en til) konstant i pga jeg fikk antibiotika, til slutt medikamenter som skulle stanse blødningen samt blodoverføring gjennom dem. Usikker på om du får veneflon, mulig de må ha en i for sikkerhets skyld under inngrepet.

Ja selvfølgelig fikk du veneflon, du fikk jo blodoverføring,herrefred, og jeg er sykepleier selv,hehe :-) er ikke redd for selve veneflonen, men vil helst bare ha narkosen, men jeg må jo bare prøve å slippe kontrollen over til noen andre, sliter litt med det :-(

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Du MÅ ha venflon. Det er der du får narkose. Og i tilfelle du blir dårlig ( noen får bradycardi og hypotensjon) så må vi kunne gi deg medisiner for det. Grunnen til at de gjerne vil prøvd piller, er at i veldig sjeldne tilfeller kan de skade livmoren ved utskrapning slik at det dannes mye arrvev som kan vanskeliggjøre senere graviditet.

 

Anonymous poster hash: b42ec...778

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det kommer an på en del ting.

Jeg hadde en ma i uke 14, fosteret døde en uke før. Først starten jeg med piller, og fosteret kom ut, men rester ble hengende igjen, så de pøste på med flere piller. Siden jeg er bløder, og de "glemte" å gi meg medikamenter som samtidig hindrer for store blødninger, endte jeg med stort blodtap og til slutt blodoverføring, samtidig som jeg uansett måtte få utskrapning.

Det siste gikk veldig greit, lett narkose, selve inngrepet tok 20 min, og jeg våknet i grei form etterpå.

Ble gravid ça 6 mnd etter dette, men jeg tror ikke kroppen minm var klar før, pga blodtapet var jeg dårlig i mange mnd etterpå.

Huff, stakkar deg :-( helt utrolig at de kan glemme noe slikt! Men så godt at det endte godt til slutt! Får man bare narkose, eller setter de veneflon også? Vil helst ikke ha noe ekstra greier!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Jeg fikk veneflon, men den ble satt av anestesilegen, så det gikk fint. Jeg hadde uansett den (og en til) konstant i pga jeg fikk antibiotika, til slutt medikamenter som skulle stanse blødningen samt blodoverføring gjennom dem. Usikker på om du får veneflon, mulig de må ha en i for sikkerhets skyld under inngrepet.

Ja selvfølgelig fikk du veneflon, du fikk jo blodoverføring,herrefred, og jeg er sykepleier selv,hehe :-) er ikke redd for selve veneflonen, men vil helst bare ha narkosen, men jeg må jo bare prøve å slippe kontrollen over til noen andre, sliter litt med det :-(Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Du MÅ ha venflon. Det er der du får narkose. Og i tilfelle du blir dårlig ( noen får bradycardi og hypotensjon) så må vi kunne gi deg medisiner for det. Grunnen til at de gjerne vil prøvd piller, er at i veldig sjeldne tilfeller kan de skade livmoren ved utskrapning slik at det dannes mye arrvev som kan vanskeliggjøre senere graviditet. Anonymous poster hash: b42ec...778

Det svaret var hardt og brutalt, men er nok helt sant også :-( har aldri vært med på at narkose gis gjennom veneflon, smertestillende, avslappende, antibiotika, blod o.l derimot! I praksis har narkose alltid blott gitt gjennom oksygenmaske!

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

[Anonym bruker]

Jeg fikk veneflon hvertfall før utskrapningen, forsto det var der jeg fikk narkosen 😉

Jeg misliker selv slikt sterkt, og første gang jeg fikk veneflon skreik jeg mine modige tårer.

Men det gikk veldig greit når den var komt inn. For å si det sånn: klarer jeg det, klarer du det 😉

 

Anonymous poster hash: 60a3f...371

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det kommer an på en del ting.

Jeg hadde en ma i uke 14, fosteret døde en uke før. Først starten jeg med piller, og fosteret kom ut, men rester ble hengende igjen, så de pøste på med flere piller. Siden jeg er bløder, og de "glemte" å gi meg medikamenter som samtidig hindrer for store blødninger, endte jeg med stort blodtap og til slutt blodoverføring, samtidig som jeg uansett måtte få utskrapning.

Det siste gikk veldig greit, lett narkose, selve inngrepet tok 20 min, og jeg våknet i grei form etterpå.

Ble gravid ça 6 mnd etter dette, men jeg tror ikke kroppen minm var klar før, pga blodtapet var jeg dårlig i mange mnd etterpå.

Huff, stakkar deg :-( helt utrolig at de kan glemme noe slikt! Men så godt at det endte godt til slutt! Får man bare narkose, eller setter de veneflon også? Vil helst ikke ha noe ekstra greier!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Jeg fikk veneflon, men den ble satt av anestesilegen, så det gikk fint. Jeg hadde uansett den (og en til) konstant i pga jeg fikk antibiotika, til slutt medikamenter som skulle stanse blødningen samt blodoverføring gjennom dem. Usikker på om du får veneflon, mulig de må ha en i for sikkerhets skyld under inngrepet.

Ja selvfølgelig fikk du veneflon, du fikk jo blodoverføring,herrefred, og jeg er sykepleier selv,hehe :-) er ikke redd for selve veneflonen, men vil helst bare ha narkosen, men jeg må jo bare prøve å slippe kontrollen over til noen andre, sliter litt med det :-(Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Du MÅ ha venflon. Det er der du får narkose. Og i tilfelle du blir dårlig ( noen får bradycardi og hypotensjon) så må vi kunne gi deg medisiner for det. Grunnen til at de gjerne vil prøvd piller, er at i veldig sjeldne tilfeller kan de skade livmoren ved utskrapning slik at det dannes mye arrvev som kan vanskeliggjøre senere graviditet. Anonymous poster hash: b42ec...778

Det svaret var hardt og brutalt, men er nok helt sant også :-( har aldri vært med på at narkose gis gjennom veneflon, smertestillende, avslappende, antibiotika, blod o.l derimot! I praksis har narkose alltid blott gitt gjennom oksygenmaske!

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Hva var brutalt med det? Jeg sa det skjedde i veldig sjeldne tilfeller. I maska får du oksygen. Hvis ikke du er ett bittelite barn. Da kan du få gass i maska, men det er ofte etter vi har prøvd å legge venflon. Narkose til voksne gis i de aller aller fleste tilfeller gjennom venflon. Noen unntak hos feks psykisk utv hemmede og som sagt små barn. Vi kan gå over på gass etter å ha gitt innledningsdose i venflon, men det brukes mest på akutte eller lange operasjoner. Inngrepet er gjort på ca 5-10 min. Og du kan reise hjem etter en times tid.

 

Anonymous poster hash: b42ec...778

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det kommer an på en del ting.

Jeg hadde en ma i uke 14, fosteret døde en uke før. Først starten jeg med piller, og fosteret kom ut, men rester ble hengende igjen, så de pøste på med flere piller. Siden jeg er bløder, og de "glemte" å gi meg medikamenter som samtidig hindrer for store blødninger, endte jeg med stort blodtap og til slutt blodoverføring, samtidig som jeg uansett måtte få utskrapning.

Det siste gikk veldig greit, lett narkose, selve inngrepet tok 20 min, og jeg våknet i grei form etterpå.

Ble gravid ça 6 mnd etter dette, men jeg tror ikke kroppen minm var klar før, pga blodtapet var jeg dårlig i mange mnd etterpå.

Huff, stakkar deg :-( helt utrolig at de kan glemme noe slikt! Men så godt at det endte godt til slutt! Får man bare narkose, eller setter de veneflon også? Vil helst ikke ha noe ekstra greier!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Jeg fikk veneflon, men den ble satt av anestesilegen, så det gikk fint. Jeg hadde uansett den (og en til) konstant i pga jeg fikk antibiotika, til slutt medikamenter som skulle stanse blødningen samt blodoverføring gjennom dem. Usikker på om du får veneflon, mulig de må ha en i for sikkerhets skyld under inngrepet.

Ja selvfølgelig fikk du veneflon, du fikk jo blodoverføring,herrefred, og jeg er sykepleier selv,hehe :-) er ikke redd for selve veneflonen, men vil helst bare ha narkosen, men jeg må jo bare prøve å slippe kontrollen over til noen andre, sliter litt med det :-(Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Du MÅ ha venflon. Det er der du får narkose. Og i tilfelle du blir dårlig ( noen får bradycardi og hypotensjon) så må vi kunne gi deg medisiner for det. Grunnen til at de gjerne vil prøvd piller, er at i veldig sjeldne tilfeller kan de skade livmoren ved utskrapning slik at det dannes mye arrvev som kan vanskeliggjøre senere graviditet. Anonymous poster hash: b42ec...778

Det svaret var hardt og brutalt, men er nok helt sant også :-( har aldri vært med på at narkose gis gjennom veneflon, smertestillende, avslappende, antibiotika, blod o.l derimot! I praksis har narkose alltid blott gitt gjennom oksygenmaske!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Hva var brutalt med det? Jeg sa det skjedde i veldig sjeldne tilfeller. I maska får du oksygen. Hvis ikke du er ett bittelite barn. Da kan du få gass i maska, men det er ofte etter vi har prøvd å legge venflon. Narkose til voksne gis i de aller aller fleste tilfeller gjennom venflon. Noen unntak hos feks psykisk utv hemmede og som sagt små barn. Vi kan gå over på gass etter å ha gitt innledningsdose i venflon, men det brukes mest på akutte eller lange operasjoner. Inngrepet er gjort på ca 5-10 min. Og du kan reise hjem etter en times tid. Anonymous poster hash: b42ec...778

Det hørtes bare så brutalt ut, men det syntes jeg hele utskrapingprosessen hørtes ut som!

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

[*Miss Marple*]

Jeg har hatt en MA i uke 12 og da fikk jeg først en eller to tabeletter hos legen som oppdaget at fosteret var dødt og så var jeg på sykehus to dager etter og satt inn to tabeletter i vagina.

 

Låg i ro i 1,5 timer for at de skulle virke og innen tre timer etter første tabelett var det over. Veldig raskt og greit. Lite smerter og sykepleier fjernet bekkenet så jeg slapp å se noe.

 

Det ble sjekket med ultralyd at alt var kommet og så måtte be ta blodprøve 14 dager etter for å sjekke en ekstra gang at alt var fjernet.

 

Ble gravid etter tre mnd og har nå en nydelig liten skatt på to år. Jeg hadde født før, så at man kun får tabeletter om man er førstegangs stemmer ikke helt.

 

Håper at det går bra med deg uansett hva du velger og lykke til med nye forsøk. Det går som regel bra, vet du.

Endret 6. juni 2014 av *Miss Marple*

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en MA i uke 12 og da fikk jeg først en eller to tabeletter hos legen som oppdaget at fosteret var dødt og så var jeg på sykehus to dager etter og satt inn to tabeletter i vagina.

Låg i ro i 1,5 timer for at de skulle virke og innen tre timer etter første tabelett var det over. Veldig raskt og greit. Lite smerter og sykepleier fjernet bekkenet så jeg slapp å se noe.

Det ble sjekket med ultralyd at alt var kommet og så måtte be ta blodprøve 14 dager etter for å sjekke en ekstra gang at alt var fjernet.

Ble gravid etter tre mnd og har nå en nydelig liten skatt på to år. Jeg hadde født før, så at man kun får tabeletter om man er førstegangs stemmer ikke helt.

Håper at det går bra med deg uansett hva du velger og lykke til med nye forsøk. Det går som regel bra, vet du.

Takk for det:-) din opplevelse hørtes jo "grei" ut, forstå meg rett :-) har forstått det slik at dette med smertene er veldig i individuelt, rart egentlig syntes jeg! Men vi må uansett gjennom det nå, så får det komme det som kommer:-)

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

[Helene7]

Jeg hadde en MA i fjor. Valgte pillene, og synes det fungerte greit for meg. Tok hcg blodprøve etter 21 (?) dager tror jeg, som var negativ. Dette var i forhold til evt rester og da utskrapning.

 

Mensen skulle komne tilbake etter 4-6 uker, men gjorde ikke det. Når det var gått seks uker etter tablettene testet jeg positivt på urinprøve, og fikk et perfekt barn som ligger ved siden av meg nå

 

Vi planla å vente en periode.

[Anonym bruker]

Jeg kondolerer.

 

Har selv mistet tre ggr, to av dem MA med utskraping. De spesialistene jeg snakket med anbefalte alle uten tvil inngrepet. De beskrev opplevelsen som tildels traumatiserende for mange som velger pulled, og om man har barn burde de slippe glimt av blodbadet det kan bli.

 

Som sagt, utskrapning anbefales ofte av spesialister innen dette, og jeg er glad jeg gikk for det.

 

Masse lykke til videre.

 

Anonymous poster hash: 26a8f...345

[Anonym bruker]

Jeg kondolerer.

Har selv mistet tre ggr, to av dem MA med utskraping. De spesialistene jeg snakket med anbefalte alle uten tvil inngrepet. De beskrev opplevelsen som tildels traumatiserende for mange som velger pulled, og om man har barn burde de slippe glimt av blodbadet det kan bli.

Som sagt, utskrapning anbefales ofte av spesialister innen dette, og jeg er glad jeg gikk for det.

Masse lykke til videre.Anonymous poster hash: 26a8f...345

Beklager autokorrekt.

 

Anonymous poster hash: 26a8f...345

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA i fjor. Valgte pillene, og synes det fungerte greit for meg. Tok hcg blodprøve etter 21 (?) dager tror jeg, som var negativ. Dette var i forhold til evt rester og da utskrapning.

Mensen skulle komne tilbake etter 4-6 uker, men gjorde ikke det. Når det var gått seks uker etter tablettene testet jeg positivt på urinprøve, og fikk et perfekt barn som ligger ved siden av meg nå

Vi planla å vente en periode.

for en gledelig historie,er mange som fort blir gravide igjen:-)

idag har forresten kroppen vært veldig rar.da jeg var handlet,så var DET som om at jeg fikk et strekk på siden av magen,kan sammenlignes med eggløsning.har murret litt i korsryggen i kveld,og nå er det akkurat som små bobler/sildring i livmoren!Vet ikke om dette er et tegn på at noe er i ferd med å skje?"hmmm...

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

[Anonym bruker]

Jeg kondolerer.

Har selv mistet tre ggr, to av dem MA med utskraping. De spesialistene jeg snakket med anbefalte alle uten tvil inngrepet. De beskrev opplevelsen som tildels traumatiserende for mange som velger pulled, og om man har barn burde de slippe glimt av blodbadet det kan bli.

Som sagt, utskrapning anbefales ofte av spesialister innen dette, og jeg er glad jeg gikk for det.

Masse lykke til videre.Anonymous poster hash: 26a8f...345

takk,det går greit,vil bare får det overstått nå,slik at vi kan komme oss videre:-)fælt å miste flere ganger,har vondt av dere som har opplevd det:-( dette er/var vår første graviditet,som da endte med må dessverre,men vi er jo ikke de eneste som har gått igjennom dette,så vi får bare stå på videre!håper at dere har vært heldige i etterkant av ma'ene?!

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Det kommer an på en del ting.

Jeg hadde en ma i uke 14, fosteret døde en uke før. Først starten jeg med piller, og fosteret kom ut, men rester ble hengende igjen, så de pøste på med flere piller. Siden jeg er bløder, og de "glemte" å gi meg medikamenter som samtidig hindrer for store blødninger, endte jeg med stort blodtap og til slutt blodoverføring, samtidig som jeg uansett måtte få utskrapning.

Det siste gikk veldig greit, lett narkose, selve inngrepet tok 20 min, og jeg våknet i grei form etterpå.

Ble gravid ça 6 mnd etter dette, men jeg tror ikke kroppen minm var klar før, pga blodtapet var jeg dårlig i mange mnd etterpå.

Huff, stakkar deg :-( helt utrolig at de kan glemme noe slikt! Men så godt at det endte godt til slutt! Får man bare narkose, eller setter de veneflon også? Vil helst ikke ha noe ekstra greier!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Jeg fikk veneflon, men den ble satt av anestesilegen, så det gikk fint. Jeg hadde uansett den (og en til) konstant i pga jeg fikk antibiotika, til slutt medikamenter som skulle stanse blødningen samt blodoverføring gjennom dem. Usikker på om du får veneflon, mulig de må ha en i for sikkerhets skyld under inngrepet.

Ja selvfølgelig fikk du veneflon, du fikk jo blodoverføring,herrefred, og jeg er sykepleier selv,hehe :-) er ikke redd for selve veneflonen, men vil helst bare ha narkosen, men jeg må jo bare prøve å slippe kontrollen over til noen andre, sliter litt med det :-(Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Du MÅ ha venflon. Det er der du får narkose. Og i tilfelle du blir dårlig ( noen får bradycardi og hypotensjon) så må vi kunne gi deg medisiner for det. Grunnen til at de gjerne vil prøvd piller, er at i veldig sjeldne tilfeller kan de skade livmoren ved utskrapning slik at det dannes mye arrvev som kan vanskeliggjøre senere graviditet. Anonymous poster hash: b42ec...778

Det svaret var hardt og brutalt, men er nok helt sant også :-( har aldri vært med på at narkose gis gjennom veneflon, smertestillende, avslappende, antibiotika, blod o.l derimot! I praksis har narkose alltid blott gitt gjennom oksygenmaske!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Hva var brutalt med det? Jeg sa det skjedde i veldig sjeldne tilfeller. I maska får du oksygen. Hvis ikke du er ett bittelite barn. Da kan du få gass i maska, men det er ofte etter vi har prøvd å legge venflon. Narkose til voksne gis i de aller aller fleste tilfeller gjennom venflon. Noen unntak hos feks psykisk utv hemmede og som sagt små barn. Vi kan gå over på gass etter å ha gitt innledningsdose i venflon, men det brukes mest på akutte eller lange operasjoner. Inngrepet er gjort på ca 5-10 min. Og du kan reise hjem etter en times tid. Anonymous poster hash: b42ec...778

Det hørtes bare så brutalt ut, men det syntes jeg hele utskrapingprosessen hørtes ut som!

 

Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Da beklager jeg. Det var ikke meningen. Det går bra uansett hva du velger. Og mange blir fort gravide igjen. Jeg har miste ett par ganger og har " trøstet" meg litt med at det ofte er en grunn til at det går galt selv om det er trist😥. Du blir nok godt tatt vare på uansett. Vi er ofte ekstra "snille" mot de som må gjennom noe sånn. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: b42ec...778

[Anonym bruker]

 

Jeg kondolerer.

Har selv mistet tre ggr, to av dem MA med utskraping. De spesialistene jeg snakket med anbefalte alle uten tvil inngrepet. De beskrev opplevelsen som tildels traumatiserende for mange som velger pulled, og om man har barn burde de slippe glimt av blodbadet det kan bli.

Som sagt, utskrapning anbefales ofte av spesialister innen dette, og jeg er glad jeg gikk for det.

Masse lykke til videre.Anonymous poster hash: 26a8f...345

takk,det går greit,vil bare får det overstått nå,slik at vi kan komme oss videre:-)fælt å miste flere ganger,har vondt av dere som har opplevd det:-( dette er/var vår første graviditet,som da endte med må dessverre,men vi er jo ikke de eneste som har gått igjennom dette,så vi får bare stå på videre!håper at dere har vært heldige i etterkant av ma'ene?!Anonymous poster hash: d2c67...8c3

Det var skuffende og trist, men det gikk greit siden jeg tenkte fremover, og man velger jo fokus helt selv etter at sorgreaksjonen er over.

 

Vi endte opp med de to barna vi gjerne ville ha, og jeg er en veldig takknemlig mamma siden vi slet litt. De ELSKER hverandre, og jeg er glad for at det ble akkurat de to vi fikk beholde.

 

Innimellom er livet nesten uutholdelig vakkert.

Ha en god kveld.

 

Anonymous poster hash: 26a8f...345

[Anonym bruker]

Jeg stiller meg helt bak svaret til anonym 19.50.

Jeg har selv hatt 3 MA, alle gangene har embryoet dødd tidlig.

Første gang kom det av seg selv. Andre gang hadde jeg utskraping og tredje gang først piller og deretter utskraping fordi alt ikke kom ut med pillene. Hadde det skjedd en gang til hadde jeg garantert prøvd pillene igjen, for å skåne livmoren mest mulig da for mye arrvev etter utskraping kan gjøre det vanskeligere å bli gravid og å beholde barnet.

Men, prosessen med utskraping er enklere.

Lykke til med valget, og håper du blir raskt gravid igjen :-)

 

Anonymous poster hash: a5a5c...973