Alle er så slitne....

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg veit dette ikke er sammenlignbart i utgangspunktet. Og jeg kjenner ikke til situasjonen til venninnene dine.

 

Men, for min del så er jeg mamma til to barn. Et i skolealder og et i barnehage. Jeg bor sammen med far. Så i følge deg og mange andre så har jeg dermed en veldig begrenset belastning i familiesituasjonen min. Problemet er bare det at jeg bor sammen med en som er gift med jobben. Så lenge han skal på kontoret så drar han rundt kl 0615. Når han er hjemme vet jeg stort sett ikke. Men, siden jeg veit at blodsukkeret hans er heilt ræva og jeg ikke ønsker en konflikt når han kommer sjekker jeg alltid opp når han kommer for å ha middagen klar.

 

Etter middag er det stort sett noe som må ordnes i garasjen eller på bilen. Så da rydder jeg etter middag og underholder barna.

 

Når klokka er rundt 19-20 stikker han stort sett avgårde og trener. Så da er det kveldsstellet og legging på meg. Etter at de små er i seng er det bare å se til at hus og klær er ordnet og vasket før han kommer hjem rundt kl 22. Da har vi litt voksentid hvor vi snakker litt løst og fast om hvordan dagen har vært. Når helgen kommer så har ikke vi planlagt noe særlig. Dette pga man vet aldri hva som skjer og hvilket vêr det blir. Men, han må prøve å rekke en treningsøkt begge dagene uansett. Dessuten så skal vi finne på noe så må vi ut i naturen. Teknisk museum, Frognerparken og reptilparken kommer ikke under denne kategorien.

 

Så for min del så har jeg en mye enklere hverdag når mannen min er på reise. Da legger jeg opp dagen slik det passer meg. Jeg har ikke behov for potete til middag hver dag, og ser gleden i å ta med barna på toget bare for å kjøre tog.

 

Så med å være i full jobb, og studere ved siden i tillegg til å prøve å sjonglere dagene på et slikt vis at alle har det godt er mye mer slitsomt når mannen er hjemme en når jeg er aleine.

 

I tillegg HI, hvordan er samværsavtalen med far? Eller har du barnet 100% aleine?

 

Anonymous poster hash: ecca3...e13

Wow.

Hvorfor lar du ham ha slik en egotripp når han har valgt å stifte familie og få barn? Får du alenetid? Når får du trent? Når får du husmorferie? Er du fornøyd med denne situasjonen?

Uvesentlig hva jeg tillater eller ikke. Det er ikke tema her. Det jeg derimot ønsket å belyse var at man fint kunne være kjempesliten selv om man "deler" belastningen med andre.

 

Anonymous poster hash: ecca3...e13

 

Nei, det er jo ikke uvesentlig i det hele tatt... Dere to deler ikke belastningen ved å ha barn i det hele tatt. Slik du beskriver hverdagen kunne du jo like gjerne vært alenemor, bortsett fra økonomisk. For å sette det på spissen. Du/dere er da ikke representativ for par med barn i det hele tatt, kanskje bortsett fra en liten gjeng (inkludert deg) her inne som har funnet seg noen skikkelige egotroll av noen menn... Min mann er en karrieremann også, men han tar da vitterlig sin del av jobben med barn og hus også.

 

Anonymous poster hash: 1ec4e...09a

[håperpåvinterbarn]

 

 

 

Jeg veit dette ikke er sammenlignbart i utgangspunktet. Og jeg kjenner ikke til situasjonen til venninnene dine.

 

Men, for min del så er jeg mamma til to barn. Et i skolealder og et i barnehage. Jeg bor sammen med far. Så i følge deg og mange andre så har jeg dermed en veldig begrenset belastning i familiesituasjonen min. Problemet er bare det at jeg bor sammen med en som er gift med jobben. Så lenge han skal på kontoret så drar han rundt kl 0615. Når han er hjemme vet jeg stort sett ikke. Men, siden jeg veit at blodsukkeret hans er heilt ræva og jeg ikke ønsker en konflikt når han kommer sjekker jeg alltid opp når han kommer for å ha middagen klar.

 

Etter middag er det stort sett noe som må ordnes i garasjen eller på bilen. Så da rydder jeg etter middag og underholder barna.

 

Når klokka er rundt 19-20 stikker han stort sett avgårde og trener. Så da er det kveldsstellet og legging på meg. Etter at de små er i seng er det bare å se til at hus og klær er ordnet og vasket før han kommer hjem rundt kl 22. Da har vi litt voksentid hvor vi snakker litt løst og fast om hvordan dagen har vært. Når helgen kommer så har ikke vi planlagt noe særlig. Dette pga man vet aldri hva som skjer og hvilket vêr det blir. Men, han må prøve å rekke en treningsøkt begge dagene uansett. Dessuten så skal vi finne på noe så må vi ut i naturen. Teknisk museum, Frognerparken og reptilparken kommer ikke under denne kategorien.

 

Så for min del så har jeg en mye enklere hverdag når mannen min er på reise. Da legger jeg opp dagen slik det passer meg. Jeg har ikke behov for potete til middag hver dag, og ser gleden i å ta med barna på toget bare for å kjøre tog.

 

Så med å være i full jobb, og studere ved siden i tillegg til å prøve å sjonglere dagene på et slikt vis at alle har det godt er mye mer slitsomt når mannen er hjemme en når jeg er aleine.

 

I tillegg HI, hvordan er samværsavtalen med far? Eller har du barnet 100% aleine?

 

Anonymous poster hash: ecca3...e13

Wow.

Hvorfor lar du ham ha slik en egotripp når han har valgt å stifte familie og få barn? Får du alenetid? Når får du trent? Når får du husmorferie? Er du fornøyd med denne situasjonen?

Uvesentlig hva jeg tillater eller ikke. Det er ikke tema her. Det jeg derimot ønsket å belyse var at man fint kunne være kjempesliten selv om man "deler" belastningen med andre.

 

Anonymous poster hash: ecca3...e13

Så ditt forhold til din mann er som følger: du lager mat til ham, oppdrar ungene alene og snakker med ham stort sett 30 min hver dag (voksentid fra 22.00 og utover). Han bestemmer hva dere skal gjøre i helgene og egentlig så syns du det er best når han er bortreist. Nydelig! Jeg kjenner jeg er drit misunnelig på deg altså! Not.....

 

Men over til HI: venninnene dine er nok modne for utskifting. Livet er for kort til å omgi seg med folk som ikke setter pris på deg . Lykke til med nye venner!

[Anonym bruker]

Visst er det slitsomt med barn. Men det er jo nettopp avbrudd som en jentekveld, eller bare noe annet enn vanlig MED barn også. Kort sagt, et avbrudd fra alle rutiner,- Det er DET som gir energi og det ekstra lille man behøver for og komme seg gjennom en våkennatt, eller en litt ekstra slitsom dag, eller bare holder en gående enda en ny, rutinemessig dag

 

 

Du får fortsett og prøve, samtidig som du kan jobbe med og utvide vennekretsen din. Kanskje har du noen som ikke lenger er så veldig nære, men som kan være greit og prøve og bli litt "Nærmere" med igjen? Lykke til

Anonymous poster hash: 41bb2...362

[Anonym bruker]

Kan bare svare for min egen del, med mann som jobber til 22 nesten hver dag blir jeg bundet til huset. De fleste av mine venner bor nå 1 t+ herifra med bil. Blir sjeldent treff da. Når mannen en sjelden gang har fri prioriteres familien.

 

Anonymous poster hash: f78f3...91a