Heftig diskusjon her! Hvem har rett?

[Anonym bruker]

Så her er saken!

 

Min kjæreste gjennom 2 år, og jeg har tenkt å flytte sammen iløpet av sommeren.

Jeg har ingen lån, egenkapital på 200 000 og han har lån på bil.

 

Jeg har ikke sertifikat og vil selvfølgelig da ikke disponere bilen.

Han kjører til og fra jobb de ukene han er på landarbeid, og bilen blir stående ubrukt de ukene han er på nordsjøen.

 

Jeg har tilbudt meg å betale bensin for felles bruk, dekke halve drivstoffet og thats it.

Ettersom jeg selvfølgelig sitter på i bilen iblant til og fra butikk osv.

 

Han mener at jeg skal betale halve lånet. Bilens verdi er 100.000 og jeg skal da betale ham 50.000 av min egenkapital for å ha bilen sammen.

Jeg mener at dette er urimelig ettersom jeg ikke kjører bil, og ikke bruker den når han er på nordsjøen eller jobb. Det blir kun ettermiddag og helg at jeg eventuelt sitter på, og jeg vil da betale drivstoff.

 

Han mener at det er jeg som er urimelig, og at jeg burde betale ham de 50.000.

 

Jeg spurte ham om han ville krevd noe hvis jeg ikke hadde de 200.000. Da sa han at han selvfølgelig ikke ville krevd en krone. 

Dette gir vel meg egentlig bare en følelse av å bli utnyttet.

 

Eller er jeg helt urimelig?

Anonymous poster hash: 16c5d...8a1

[Anonym bruker]

Ville IKKE gitt han 50.000 kr! Det er hans valg å ha bil, ikke ditt. Så lenge du betaler på det du "bruker" når du sitter på i bilen så skal han bare holde smella!

Anonymous poster hash: d2e7b...bf7

[Anonym bruker]

Han er helt urimelig.

Du skal selvfølgelig ikke betale på hans bil.

Anonymous poster hash: b122f...604

[Tingtartid]

Enig med deg!! Hvorfor skulle du betale for en bil du ikke bruker??

[HvittHus]

Du har rett. Hans bil, hans lån.

[Anonym bruker]

Jeg mener dere er på et utrolig dårlig sted om dere diskuterer heftig over 50.000 kroner. Hjelpes meg! Skal dere virkelig leve sammen når dere ikke greier å bli enige om dette?

 

Du er gjerrig og ser ikke hvor mye dette gagner deg også, og han er kravstor. Sånt kommer man ikke langt med. Vil anbefale dere begge å jekke dere og velge deres kamper....!

 

Anonymous poster hash: dda8d...7ff

[Anonym bruker]

Denne mannen utnytter deg max!!!! Du må ikke finne på å gi han en krone, og jeg ville satt opp en samboeravtale sporenstreks FØR dere flytter sammen. Du bør også være MEGET bevisst på hvordan dere deler økonomien, jeg personlig ville gått for privat økonomi, og ike felles økonomi.

Anonymous poster hash: d7767...ffa

[Anonym bruker]

Hvis dere skal ha hver deres økonomi er det vel rimeligst det du foreslår..

 

et annet alternativ er å skrive samboerkontrakt der hans gjeld og din ek nedtegnes, og forøvrig ha felles økonomi. Begges lønn går i felles pott og alle utgifter går fra potten, uavhengig av hvem som har tjent hva og hvem som har brukt hva.. ved et eventuelt brudd tar du med deg din ek og han står ansvarlig for sin gjeld...

 

Anonymous poster hash: 4254f...ce8

[jostine]

Enig med deg! Be han selge bilen i stedet ;P

[Anonym bruker]

Nei, du skal ikke betale han noe for bilen. For noe tull!

Ikke la deg lure.

Fatter ikke at noen kan prøve å lure en person de elsker på den måten.

 

Pass på de 200.000,- at dere skriver samboerkontrakt, slik at du får tilbake de 200.000 hvis det blir slutt.

Ikke la kjærligheten gjøre deg blind på dette.

 

Lykke til

 

 

Anonymous poster hash: fe10e...48f

[*Lissi*]

Du har selvfølgelig rett.

[moota m storebror&lillebror]

Du skal selvfølgelig ikke betale noe for bilen når du ikke skal bruke den.

Si at du foreslår at han selger bilen så får han litt egenkapital selv også

[sug lut]

Hans lån, hans bil (dvs han tar den også med seg ut igjen om forholdet ryker). Trenger du bil? Han har i bunn og grunn valget mellom å la deg sitte på gratis, ta imot km-penger eller pålegge deg å gå/kjøre kollektivt.

Men det virker uansett som et merkelig grunnlag å starte et forhold på.

[Anonym bruker]

Du har rett. Drivstoff bidrar du med og jeg hadde kunnet vurdere verksted.

Men ikke betale lånet. Da hadde jeg i så tilfelle krevd å få stå som deleier. Betaler jeg på et lån skal jeg eie noe.

Kjæresten din høres veldig teit ut. Hadde vurdert å dumpe hele fyren.

 

Anonymous poster hash: 8e3d5...be8

[Nissefisen]

Hans bil, hans lån.. Du skal ikke betale en dritt

[Anonym bruker]

Til å være Nordsjøarbeider må jeg si han virker ekstremt gjerrig du..........

 

Hilsen nordsjøarbeiderkone

 

Anonymous poster hash: a2541...1ad

[Anonym bruker]

Herregud, ble litt flau på hans vegne nå Selvfølgelig har du rett... For en fyr..

 

Anonymous poster hash: 1f3f7...84d

[Isola&Lille+julegave]

Skal du virkelig flytte sammen med en sånn gjerrigknark?!

Huffameg....

[Anonym bruker]

Vi var litt i samme situasjon, typen hadde bil. Vi delte alt av løpende utgifter (drivstoff, verksted, forsikring, årsavgift osv). Men nå har vi lappen begge to. Og han hadde ikke lån på bilen. Hadde han hatt det hadde han nok betalt lånet selv. Det har vært hans valg å kjøpe en så "dyr" bil at han måtte ta opp lån, dermed burde han betale lånet selv.

 

Anonymous poster hash: 76542...185

[Anonym bruker]

Er det mulig? Du skal ikke betale noe som helst. Hans bil, hans lån.

 

Anonymous poster hash: 72610...b22

[Anonym bruker]

Veldig deilig å se at så mange er enige med meg. Jeg ser at det er en som kaller meg gjerrig, men det er jeg slettens ikke. Min egenkapital skal jo gå til vårt hus i fremtiden. Til OSS!

 

Jeg ble nemlig usikker på om han hadde rett, men magefølelsen sa jo at jeg hadde rett. Basert på svarene jeg har fått, så virker det jo som om magefølelsen stemte

 

Takk jenter! 

 

HI

Anonymous poster hash: 16c5d...8a1

[I scream for icecream!]

Jeg tenker at dette kommer helt an på hvordan dere ser på bilen, jeg... Ser dere på den som "deres", altså en bil begge har nytte av, og begge bruker selv om du ikke har sertfikat? Eller klarer du deg fint uten den? Jeg har heller ikke sertifikatet, men jeg drar stor nytte av vår bil. Vi bruker den på ferier, storhandel, vi bruker den til å kjøpe møbler, når vi skal kaste store ting osv. Selv om jeg ikke fysisk kjører den, er bilen et gode jeg også drar nytte av, og jeg tenker på den som "vår". Barna våre sitter jo også i den, og det gjør at den føles enda mer som en familiebil. Det ville derfor vært naturlig for meg å betale halve bilen, selv om jeg ikke kan bruke den uten at mannen min er tilstede. Om jeg vil, kan jeg jo faktisk ta lappen og da disponere den fritt. Dersom du uansett kunne klart deg fint uten den, bruke kollektiv transport og at det er samboeren din som insisterer på å ha den, synes jeg saken stiller seg annerledes.

 

Uansett, tenker jeg at dette er noe dere bør ha en seriøs prat om dersom dere vil at forholdet skal vare. For meg virker det tungvint å ha så adskilt økonomi, og jeg føler jeg er skeptisk til at man alltid skal tenke det verste. Ja, det er kanskje naivt, men jeg tror et forhold blir hva man selv gjør det til. Går man inn i et forhold og tenker at man må sikre seg i alle bauer og kanter i tilfelle det skjærer seg, ja, så tenker jeg at forholdet kanskje ikke er ment for å vare.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette kommer helt an på hvordan dere ser på bilen, jeg... Ser dere på den som "deres", altså en bil begge har nytte av, og begge bruker selv om du ikke har sertfikat? Eller klarer du deg fint uten den? Jeg har heller ikke sertifikatet, men jeg drar stor nytte av vår bil. Vi bruker den på ferier, storhandel, vi bruker den til å kjøpe møbler, når vi skal kaste store ting osv. Selv om jeg ikke fysisk kjører den, er bilen et gode jeg også drar nytte av, og jeg tenker på den som "vår". Barna våre sitter jo også i den, og det gjør at den føles enda mer som en familiebil. Det ville derfor vært naturlig for meg å betale halve bilen, selv om jeg ikke kan bruke den uten at mannen min er tilstede. Om jeg vil, kan jeg jo faktisk ta lappen og da disponere den fritt. Dersom du uansett kunne klart deg fint uten den, bruke kollektiv transport og at det er samboeren din som insisterer på å ha den, synes jeg saken stiller seg annerledes.

 

Uansett, tenker jeg at dette er noe dere bør ha en seriøs prat om dersom dere vil at forholdet skal vare. For meg virker det tungvint å ha så adskilt økonomi, og jeg føler jeg er skeptisk til at man alltid skal tenke det verste. Ja, det er kanskje naivt, men jeg tror et forhold blir hva man selv gjør det til. Går man inn i et forhold og tenker at man må sikre seg i alle bauer og kanter i tilfelle det skjærer seg, ja, så tenker jeg at forholdet kanskje ikke er ment for å vare.

 

 

Vel, ettersom han tar den med seg på jobb hver dag (eventuelt lar den så når han reiser på Nordsjøen), så blir det jo kun evt ettermiddag og helg hvis vi skal noe at jeg sitter på. 70% av tiden er den kun til hans bruk.

Og ellers bruker jeg bena til å komme meg rundt. Og som sagt, så skal jeg gladelig betale drivstoffet for mitt bruk av den.

 

 

Anonymous poster hash: 16c5d...8a1

[SuperFries]

Jeg er enig med I scream for icecream. Jeg har ikke sertifikat, men vi eier bilen sammen. Begge betaler for den. Vi nyter godt av den begge to, selv om det kun er han som kjører.

 

Hvis du bestemmer deg for å betale, så pass på at du også står som eier på lik linje med han.

[I scream for icecream!]

 

Jeg tenker at dette kommer helt an på hvordan dere ser på bilen, jeg... Ser dere på den som "deres", altså en bil begge har nytte av, og begge bruker selv om du ikke har sertfikat? Eller klarer du deg fint uten den? Jeg har heller ikke sertifikatet, men jeg drar stor nytte av vår bil. Vi bruker den på ferier, storhandel, vi bruker den til å kjøpe møbler, når vi skal kaste store ting osv. Selv om jeg ikke fysisk kjører den, er bilen et gode jeg også drar nytte av, og jeg tenker på den som "vår". Barna våre sitter jo også i den, og det gjør at den føles enda mer som en familiebil. Det ville derfor vært naturlig for meg å betale halve bilen, selv om jeg ikke kan bruke den uten at mannen min er tilstede. Om jeg vil, kan jeg jo faktisk ta lappen og da disponere den fritt. Dersom du uansett kunne klart deg fint uten den, bruke kollektiv transport og at det er samboeren din som insisterer på å ha den, synes jeg saken stiller seg annerledes.

 

Uansett, tenker jeg at dette er noe dere bør ha en seriøs prat om dersom dere vil at forholdet skal vare. For meg virker det tungvint å ha så adskilt økonomi, og jeg føler jeg er skeptisk til at man alltid skal tenke det verste. Ja, det er kanskje naivt, men jeg tror et forhold blir hva man selv gjør det til. Går man inn i et forhold og tenker at man må sikre seg i alle bauer og kanter i tilfelle det skjærer seg, ja, så tenker jeg at forholdet kanskje ikke er ment for å vare.

 

 

Vel, ettersom han tar den med seg på jobb hver dag (eventuelt lar den så når han reiser på Nordsjøen), så blir det jo kun evt ettermiddag og helg hvis vi skal noe at jeg sitter på. 70% av tiden er den kun til hans bruk.

Og ellers bruker jeg bena til å komme meg rundt. Og som sagt, så skal jeg gladelig betale drivstoffet for mitt bruk av den.

 

 

Anonymous poster hash: 16c5d...8a1

 

 

Du sier at du "sitter på", hva betyr det i praksis? For dersom dere for eksempel handler felles mat i bilen, kjører barn til barnehage/skole/trening, drar på bilferie i den, bruker den til flyplassen, drar på IKEA osv., så vil jeg jo si at dere disponerer den begge to, og at den i teorien benyttes av dere begge selv om du ikke kjører den. Vår bil blir også stående når mannen min er på jobb, eller bortreist. Jeg bruker selv kollektivt til jobb, går når jeg skal hente barn i barnehage osv., men jeg tenker like mye på den som "vår bil" ettersom jeg også ønsker å ha den. Jeg mener ikke at du også skal mene det samme som meg, jeg mener bare at svaret på diskusjonen deres bunner ut i hva slags følelser dere har rundt bilen og hvordan den disponeres uavhengig av hvem som kjører den.