FAENS HELVETES MØKKANAV!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Kjære HI,

Det er forferdelig når man faller mellom barken og veden, og jeg vet ikke hvilke ytelser du mener du har krav på, men jeg forstår veldig godt frustrasjonen din. Jeg tenker at det må jo være noen misforståelser og dårlig kommunikasjon mellom saksbehandleren din og deg... Det kan godt hende du ikke mottar ytelser du har krav på. Men, jeg sluttet å ta deg seriøst når du skriver:

 

"De forvalter lovverket slik de finner for godt, og ofte slik det gjør seg best for deres egen muligheter for forfremmelse i systemet".

 

Jeg jobber i NAV, og om du tror det er slik det fungerer i virkeligheten så har du vrangforestillinger. Hvis du tror en NAV ansatt får forfremmelse ved å fatte vedtak (som er deres egne frie tolkning av et lovverk)  så tar du skammelig feil! Ingen i NAV sitter å kniper igjen på penger for moro skyld eller for å spare staten for penger e.l. Dette blir latterlig. 

Anonymous poster hash: 144c6...4a6

[Anonym bruker]

 

 

Jeg fikk fri rettshjelp mot nav. Funka det fikk det jeg hadde krav på.

 

Anonymous poster hash: acdd1...11c

Kan jeg spørre hvor i landet ca du bor? Her får jeg bare beskjed om at jeg ikke har krav på fri rettshjelp. Til og med advokat har sagt det.

 

Anonymous poster hash: 9b452...c1b

 

Det har lite å si hvor i landet hun bor.

 

Rettshjelpsloven par. 11, 2.ledd nr 7 gir fri rettshjelp med behovsprøving ved klagesaker etter folketrygdloven par 21-12.

 

Du kan altså få hjelp til å klage på et vedtak.

 

Inntektsgrensen er 246 000 brutto dersom du er enslig. Formuegrense 100 000.

 

Grunnen til at du ikke får hjelp av advokat høres altså ut til å være at du ikke har fått et vedtak. For å få et vedtak må du først søke, uavhengig av hva de muntlig sier du har rett på eller ikke.

 

Når det er sagt er det nesten utelukkende dyktige jurister som jobber i klageinstansene og de vet hva man har rett på eller ikke uavhengig av om en advokat har skrevet klagen. Dersom du ikke har rett på fri rettshjelp pga inntektsgrensene vil jeg ikke anbefale deg å bruke penger på det, men formulere en klage selv.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ea2f0...bfd

 

 

Det er snakk om både nye og gamle vedtak. Det siste har jeg nå fått muntlig avslag på. Tidligere enorme feil som de har gjort og som gjør at jeg har masse gjeld pga det er umulig å få hjelp til.

Selv om de har innrømmet å ha gjort feil. Orker ikke gå inn i mer detaljer.

 

Jeg lever på under sosialkontorets minstestønad pr måned og har gjort det over lang tid.

Jeg har ikke lenger krefter til å drive og klage på alt de gjør. Når man klager er det flere måneder behandlingstid på det også. I tillegg skal klage sendes lokalt kontor, som så leser min klage, deretter uttaler seg om sin side av saken uten at jeg får sett denne. Slik var det i hvert fall tidligere.

 

De har tatt absolutt siste krefter fra meg nå, og jeg orker ikke mer. Enten så får jeg en advokat som kan ta all kontakt med nav, eller så er det slutt for meg. Jeg greier ikke lenger å kjempe mot et system som ikke gjør annet enn å motarbeide meg.

 

Anonymous poster hash: 9b452...c1b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Blir litt lei jeg... av at folk som går på NAV hele livet i stedet for å prøve å få en jobb blir så sinte og skriker om det hele tiden. Kanskje jeg skal bli sint for at jeg må være med på å finansiere en evigvarende ferie for folk som ikke gidder å ta seg sammen å jobbe...

 

Anonymous poster hash: 28174...d0a

Oh my hod. Blir helt målløs.

Går det ann å være så blåst

 

Anonymous poster hash: 18c07...0e4

Retarden trodde vel hun skulle få medhold i sin tilbakestående kommentar, som en slags isbrytende frontfigur over hva hun trodde var riktig kollektiv holdning til temaet. Herregud, enkelte er så dumme at det er fascinerende, klarer rett og slett ikke å begripe hvor utrolig liten noen kan være mot andre heller. Stakkars.

 

 

Anonymous poster hash: 7fca1...e22

Svaret til denne "retarden" kommer vel av en voksende irritasjon over folk som snylter på velferdssystemet vårt.

 

Har feks ei i familien som er under 25 år og som begynte å få støtte fra NAV for over et år siden. Hun fikk da en jobb gjennom de, men mens mannen var sykmeldt så fant hun ut at hun "ikke gadd" jobb. Etter 3-4 mnd uten å ha gått på jobb en eneste gang forklarte hun at det var så vanskelig, siden hun nå hadde snudd døgnet. Når NAV kuttet støtten hennes ble hun også kjempesint og ropte om hvor fæle, inkompetente og trangsynte de var. Det er sånne som gjør at folk som aldri har "NAV-et" blir sinte og oppgitte. Noe jeg skjønner veldig godt. Er det noe man blir sliten av, så er det å gå hjemme og sutre( og nei, da mener jeg absolutt ikke de som faktisk er for syke til å jobbe.)

Jeg er helt enig at slike ødelegger mye. Men dette gjelder ikke flertallet av de som mottar stønader fra Nav.

Mange er syke og prøver å kjempe seg tilbake i arbeidslivet. Hvis du leste innlegget til HI ser du også at det ikke gjelder henne. Så en kommentar som din er bare respektløs og spydig.

Man har fullt lov til å bli frustrert. Å forholde seg til nav er ikke en dans på røde roser.

 

Anonymous poster hash: 18c07...0e4

[Anonym bruker]

 

Kjære HI,

Det er forferdelig når man faller mellom barken og veden, og jeg vet ikke hvilke ytelser du mener du har krav på, men jeg forstår veldig godt frustrasjonen din. Jeg tenker at det må jo være noen misforståelser og dårlig kommunikasjon mellom saksbehandleren din og deg... Det kan godt hende du ikke mottar ytelser du har krav på. Men, jeg sluttet å ta deg seriøst når du skriver:

 

"De forvalter lovverket slik de finner for godt, og ofte slik det gjør seg best for deres egen muligheter for forfremmelse i systemet".

 

Jeg jobber i NAV, og om du tror det er slik det fungerer i virkeligheten så har du vrangforestillinger. Hvis du tror en NAV ansatt får forfremmelse ved å fatte vedtak (som er deres egne frie tolkning av et lovverk)  så tar du skammelig feil! Ingen i NAV sitter å kniper igjen på penger for moro skyld eller for å spare staten for penger e.l. Dette blir latterlig. 

 

Anonymous poster hash: 144c6...4a6

 

 

Latterlig eller ikke, det er en kjent sak at en del ikke ønsker å gjøre "upopulære" vedtak (som i fordel av bruker), selv om de har hjemmel i loven til å gjøre det, fordi det kan gjøre deres forfremmelsesmuligheter mindre. Jeg er helt enig i at det er latterlig, for da skulle de aldri ha hatt de stillingene de har.

 

Det er ikke vrangforestillinger! Hvorfor jeg kommer med denne påstanden? Jeg har dette fra direkte uttalelser fra tre ulike saksbehandlere i nav. Den ene byttet navkontor i frustrasjon over miljøet ved kontoret som gjorde at brukerne ikke fikk den hjelpen de trengte. Samme saksbehandler byttet til en annen kommune og er der kjent for å gjøre en veldig god jobb.

Den andre saksbehandleren var vel for ferskt til å innse hva det var hun innrømmet da hun sa "jeg gjør bare det jeg får beskjed om, selv om det ikke alltid er riktig, for hvis ikke så har jeg fått beskjed om at jeg ikke kan regne med forfremmelse her".

Den tredje var så inkompetent i kontakt med brukere og klagestormen så stor (ikke bare fra brukere, men også fra samarbeidsbedrifter/attføringsbedrifter) at hun ble forfremmet. Ikke pga sin faglige kompetanse eller dyktighet, men for å få henne bort fra direkte brukerkontakt! Dette har jeg fra ledelse i attføringsbedrift samt fra en høyere opp i navsystemet i den kommunen.

Så kjenner jeg ei som ble pensjonert for et par år siden, men mens hun jobbet i nav så uttalte hun at det er så mye folk med spisse albuer i systemet at de ikke alltid gjør riktig saksbehandling hvis det kan stille dem i et feil lys.

 

Så ja, jeg er helt enig - det er latterlig! Men det er ikke jeg som er latterlig!

Det er ikke bare latterlig - det er skammelig!

 

Anonymous poster hash: 9b452...c1b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg fikk fri rettshjelp mot nav. Funka det fikk det jeg hadde krav på.

 

Anonymous poster hash: acdd1...11c

Kan jeg spørre hvor i landet ca du bor? Her får jeg bare beskjed om at jeg ikke har krav på fri rettshjelp. Til og med advokat har sagt det.

 

Anonymous poster hash: 9b452...c1b

Det har lite å si hvor i landet hun bor.

 

Rettshjelpsloven par. 11, 2.ledd nr 7 gir fri rettshjelp med behovsprøving ved klagesaker etter folketrygdloven par 21-12.

 

Du kan altså få hjelp til å klage på et vedtak.

 

Inntektsgrensen er 246 000 brutto dersom du er enslig. Formuegrense 100 000.

 

Grunnen til at du ikke får hjelp av advokat høres altså ut til å være at du ikke har fått et vedtak. For å få et vedtak må du først søke, uavhengig av hva de muntlig sier du har rett på eller ikke.

 

Når det er sagt er det nesten utelukkende dyktige jurister som jobber i klageinstansene og de vet hva man har rett på eller ikke uavhengig av om en advokat har skrevet klagen. Dersom du ikke har rett på fri rettshjelp pga inntektsgrensene vil jeg ikke anbefale deg å bruke penger på det, men formulere en klage selv.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ea2f0...bfd

Det er snakk om både nye og gamle vedtak. Det siste har jeg nå fått muntlig avslag på. Tidligere enorme feil som de har gjort og som gjør at jeg har masse gjeld pga det er umulig å få hjelp til.

Selv om de har innrømmet å ha gjort feil. Orker ikke gå inn i mer detaljer.

 

Jeg lever på under sosialkontorets minstestønad pr måned og har gjort det over lang tid.

Jeg har ikke lenger krefter til å drive og klage på alt de gjør. Når man klager er det flere måneder behandlingstid på det også. I tillegg skal klage sendes lokalt kontor, som så leser min klage, deretter uttaler seg om sin side av saken uten at jeg får sett denne. Slik var det i hvert fall tidligere.

 

De har tatt absolutt siste krefter fra meg nå, og jeg orker ikke mer. Enten så får jeg en advokat som kan ta all kontakt med nav, eller så er det slutt for meg. Jeg greier ikke lenger å kjempe mot et system som ikke gjør annet enn å motarbeide meg.

 

Anonymous poster hash: 9b452...c1b

Hvis du ikke gidder å klage fordi det tar lang tid er det jo likegyldig om du får fri rettshjelp.. Du kan heller naturligvis ikke få fri rettshjelp til å klage på gamle vedtak der klagefristen har gått ut. Og, ja klagegangen i alle offentlige etater fungerer slik at det er den instansen som har skrevet vedtaket som behandler klagen først, for så å sende en innstilling til klageinstansen om de opprettholder vedtaket. Innstillingen blir sendt bruker og du får en frist til å uttale deg.

 

Som hun over her sier så er det sånn at saksbehandlerne i NAV forholder seg til lovverket når de fatter vedtak og har null interesse i å holde tilbake penger fra folk som har rett på de. Dersom det er sånn at det er systemet og lovverket du er misfornøyd med så bør du sende et brev om dette til Stortinget, ikke til NAV.

 

Veldig hyggelig å hjelpe til og å liste opp reglene for fri rettshjelp når svaret bare er "jeg gidder ikke klage uansett.." Meningsløst å bruke tid på å hjelpe folk som ikke vil ha hjelp..

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: ea2f0...bfd

[Anonym bruker]

 

 

Kjære HI,

Det er forferdelig når man faller mellom barken og veden, og jeg vet ikke hvilke ytelser du mener du har krav på, men jeg forstår veldig godt frustrasjonen din. Jeg tenker at det må jo være noen misforståelser og dårlig kommunikasjon mellom saksbehandleren din og deg... Det kan godt hende du ikke mottar ytelser du har krav på. Men, jeg sluttet å ta deg seriøst når du skriver:

 

"De forvalter lovverket slik de finner for godt, og ofte slik det gjør seg best for deres egen muligheter for forfremmelse i systemet".

 

Jeg jobber i NAV, og om du tror det er slik det fungerer i virkeligheten så har du vrangforestillinger. Hvis du tror en NAV ansatt får forfremmelse ved å fatte vedtak (som er deres egne frie tolkning av et lovverk)  så tar du skammelig feil! Ingen i NAV sitter å kniper igjen på penger for moro skyld eller for å spare staten for penger e.l. Dette blir latterlig. 

 

Anonymous poster hash: 144c6...4a6

 

 

Latterlig eller ikke, det er en kjent sak at en del ikke ønsker å gjøre "upopulære" vedtak (som i fordel av bruker), selv om de har hjemmel i loven til å gjøre det, fordi det kan gjøre deres forfremmelsesmuligheter mindre. Jeg er helt enig i at det er latterlig, for da skulle de aldri ha hatt de stillingene de har.

 

Det er ikke vrangforestillinger! Hvorfor jeg kommer med denne påstanden? Jeg har dette fra direkte uttalelser fra tre ulike saksbehandlere i nav. Den ene byttet navkontor i frustrasjon over miljøet ved kontoret som gjorde at brukerne ikke fikk den hjelpen de trengte. Samme saksbehandler byttet til en annen kommune og er der kjent for å gjøre en veldig god jobb.

Den andre saksbehandleren var vel for ferskt til å innse hva det var hun innrømmet da hun sa "jeg gjør bare det jeg får beskjed om, selv om det ikke alltid er riktig, for hvis ikke så har jeg fått beskjed om at jeg ikke kan regne med forfremmelse her".

Den tredje var så inkompetent i kontakt med brukere og klagestormen så stor (ikke bare fra brukere, men også fra samarbeidsbedrifter/attføringsbedrifter) at hun ble forfremmet. Ikke pga sin faglige kompetanse eller dyktighet, men for å få henne bort fra direkte brukerkontakt! Dette har jeg fra ledelse i attføringsbedrift samt fra en høyere opp i navsystemet i den kommunen.

Så kjenner jeg ei som ble pensjonert for et par år siden, men mens hun jobbet i nav så uttalte hun at det er så mye folk med spisse albuer i systemet at de ikke alltid gjør riktig saksbehandling hvis det kan stille dem i et feil lys.

 

Så ja, jeg er helt enig - det er latterlig! Men det er ikke jeg som er latterlig!

Det er ikke bare latterlig - det er skammelig!

 

Anonymous poster hash: 9b452...c1b

 

Jeg beklager på det sterkeste at jeg var krass, men dette er helt ukjent problematikk for meg og jeg har jobbet i NAV i mange år. På vårt kontor er det de saksbehandlerne som setter seg godt inn i rundskriv, følger med på klageinstansens vedtak og retningslinjer fra direktoratet som får forfremmelser. Ikke de saksbehandlerne som gjør det de får beskjed om til en hver tid. Vi har fagmøter og følger ofte med hva som skjer i enkeltvedtak som går videre til klageinstansen etc. Og har vi tolket noe feil, får vi tilbakemelding på det og retter oss etter dette fort som svint! hilsen NAV ansatt

 

Anonymous poster hash: 144c6...4a6

[Sage90]

 

 

 

 

 

Blir litt lei jeg... av at folk som går på NAV hele livet i stedet for å prøve å få en jobb blir så sinte og skriker om det hele tiden. Kanskje jeg skal bli sint for at jeg må være med på å finansiere en evigvarende ferie for folk som ikke gidder å ta seg sammen å jobbe...

 

Anonymous poster hash: 28174...d0a

Oh my hod. Blir helt målløs.

Går det ann å være så blåst

 

Anonymous poster hash: 18c07...0e4

Retarden trodde vel hun skulle få medhold i sin tilbakestående kommentar, som en slags isbrytende frontfigur over hva hun trodde var riktig kollektiv holdning til temaet. Herregud, enkelte er så dumme at det er fascinerende, klarer rett og slett ikke å begripe hvor utrolig liten noen kan være mot andre heller. Stakkars.

 

 

Anonymous poster hash: 7fca1...e22

Svaret til denne "retarden" kommer vel av en voksende irritasjon over folk som snylter på velferdssystemet vårt.

 

Har feks ei i familien som er under 25 år og som begynte å få støtte fra NAV for over et år siden. Hun fikk da en jobb gjennom de, men mens mannen var sykmeldt så fant hun ut at hun "ikke gadd" jobb. Etter 3-4 mnd uten å ha gått på jobb en eneste gang forklarte hun at det var så vanskelig, siden hun nå hadde snudd døgnet. Når NAV kuttet støtten hennes ble hun også kjempesint og ropte om hvor fæle, inkompetente og trangsynte de var. Det er sånne som gjør at folk som aldri har "NAV-et" blir sinte og oppgitte. Noe jeg skjønner veldig godt. Er det noe man blir sliten av, så er det å gå hjemme og sutre( og nei, da mener jeg absolutt ikke de som faktisk er for syke til å jobbe.)

Jeg er helt enig at slike ødelegger mye. Men dette gjelder ikke flertallet av de som mottar stønader fra Nav.

Mange er syke og prøver å kjempe seg tilbake i arbeidslivet. Hvis du leste innlegget til HI ser du også at det ikke gjelder henne. Så en kommentar som din er bare respektløs og spydig.

Man har fullt lov til å bli frustrert. Å forholde seg til nav er ikke en dans på røde roser.

 

Anonymous poster hash: 18c07...0e4

En kommentar som min er bare respektløs og spydig? Jeg kom da ikke med noen respektløs kommentar? Jeg svarte bare på hvorfor noen stiller seg litt kritiske til folk som naver. Det var det.

 

Jeg har ikke sagt noe om HI sin situasjon, jeg sa som sagt bare at jeg på en måte kan skjønne personen som svarte så frekt på HI's innlegg.

[Anonym bruker]

http://www.derdubor.no/M67431/

 

Rettighetshjelpen.no

 

 

Hun er kjempeflink og hjelper i nettopp slike saker.

 

 

Anonymous poster hash: f437c...060

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt! Man skal være frisk for å være syk- i den forstand at man skal være mentalt sterk for å holde ut endel av pisset nav driver med! Så mye rot og tull! Jeg fatter ikke at det er mulig for en etat å surre så inderlig, og ulike svar hos ulike saksbehandlere! Du bør skaffe advokat hjelp, og du bør rope

høyt for å bli hørt- dessverre! Ikke gi opp! Og til folk som ikke har vært borti dette- dere aner ikke hva slikt surr gjør med mennesker. Og de som mener det bare er å ta seg sammen er jo rett og slett tilbakestående! Ikke vits å forklare slike folk noe som helst, de har ikke intelligens til å forstå, evnen til å sette seg inn i andres situasjoner eller forståelse av at verden ikke er svart/ hvit!

 

Anonymous poster hash: cf252...067

[Julie30]

Uff, sender deg en klem jeg. Håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

Hva er det du mener du har krav på som du ikke har fått da? Kanskje noen kan hjelpe deg å belyse saken?

Det er vel bare sykepenger og arbeidsavklaringspenger man har krav på som syk, fikk du ikke dette selv om arbeidsevnen din var nedsatt med minst 50%

 

Jeg er selv langvarig og kronisk syk, med diagnoser som nok heller ikke er helt "stuerene" som du kaller det. Jeg har fibromyalgi i bunnen, men med trening og behandling fungerte jeg sånn nogenlunde og var i full jobb, men så fikk jeg kyssesyken. Ble så inni granskauen syk, innlagt på sykehus og bare elendighet, diagnosen ble satt altfor sent fordi ingen tok riktig blodprøver. Jeg har aldri blitt frisk igjen. Så de siste 5 årene har jeg hatt diagnosene fibromyalgi og ME. Men jeg har virkelig aldri noen gang, selv med 3-4 forskjellige saksbehandlere, på disse årene noen gang møtt på problemer hos nav. Jeg hadde først sykepenger et år og så aap, har bare møtt forståelse, hyggelige og omsorgsfulle mennesker fulle av empati.

 

Jeg jobber nå mellom 10 og 12 timer i uka, og sliter med å komme opp i noe mer, da blir jeg sykere igjen. Så det ser ut som jeg lander her. Får aap for de timene jeg ikke klarer jobbe. Trodde og håpet at jeg hadde krav på støtte til barnepass også, men det ble jeg forklart at jeg ikke hadde og hvorfor, så jeg får bare aap.

 

Er det aap du ikke har fått, selv etter legeerklæring fra spesialist om at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50%?

At nav ikke kan synse og bruke kjønn, det skjønner jeg veldig godt. Om de ansatte ikke har et klart regelverk og gå etter ville man jo bli helt prisgitt de personlige meningene til saksbehandleren sin og sånn kan det jo ikke være. De må ha klare retningslinjer og følge dem. Forstår det som at du havner litt utenfor disse retningslinjene og derfor faller mellom to stoler eller? Men hvilke stoler er det da du faller mellom, for det er vel ingen andre stønader enn aap du kan søke om som syk?

 

Hva slags diagnose du har er egentlig helt uvesentlig, det som betyr noe er arbeidsevnen din. Da jeg fikk innvilget aap hadde jeg ingen diagnose enda, men det var helt klart at arbeidsevnen var nedsatt og da fikk jeg aap. Senere fikk jeg diagnosen ME. Folk med samme diagnose kan ha forskjellig arbeidsevne så om du blir undersøkt av egen lege, av spesialist og også av nav sin egen lege og konklusjonen er nedsatt arbeidsevne er jo saken klar. Er det en av legene som har gått imot deg da, siden nav mener du ikke har krav på støtte?

 

De kan jo ikke nekte deg aap om arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50% og du har legeattest på det. Men om legene mener du kan jobbe har du ikke krav på støtte og da kan ikke nav bruke kjønn og gi deg det likevel...

 

Jeg sliter med å se hva som har skjedd i saken din. Men du har absolutt min medfølelse, om du er syk, og blir motarbeidet både her og der, ikke har orden på økonomien osv, da skjønner jeg at alt blir et slit. Jeg håper du finner ut av det og at det ordner seg for deg, det gjør jeg virkelig. Klem.

Anonymous poster hash: 32966...b51

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Blir litt lei jeg... av at folk som går på NAV hele livet i stedet for å prøve å få en jobb blir så sinte og skriker om det hele tiden. Kanskje jeg skal bli sint for at jeg må være med på å finansiere en evigvarende ferie for folk som ikke gidder å ta seg sammen å jobbe...

 

Anonymous poster hash: 28174...d0a

Oh my hod. Blir helt målløs.

Går det ann å være så blåst

 

Anonymous poster hash: 18c07...0e4

Retarden trodde vel hun skulle få medhold i sin tilbakestående kommentar, som en slags isbrytende frontfigur over hva hun trodde var riktig kollektiv holdning til temaet. Herregud, enkelte er så dumme at det er fascinerende, klarer rett og slett ikke å begripe hvor utrolig liten noen kan være mot andre heller. Stakkars.

 

 

Anonymous poster hash: 7fca1...e22

Svaret til denne "retarden" kommer vel av en voksende irritasjon over folk som snylter på velferdssystemet vårt.

 

Har feks ei i familien som er under 25 år og som begynte å få støtte fra NAV for over et år siden. Hun fikk da en jobb gjennom de, men mens mannen var sykmeldt så fant hun ut at hun "ikke gadd" jobb. Etter 3-4 mnd uten å ha gått på jobb en eneste gang forklarte hun at det var så vanskelig, siden hun nå hadde snudd døgnet. Når NAV kuttet støtten hennes ble hun også kjempesint og ropte om hvor fæle, inkompetente og trangsynte de var. Det er sånne som gjør at folk som aldri har "NAV-et" blir sinte og oppgitte. Noe jeg skjønner veldig godt. Er det noe man blir sliten av, så er det å gå hjemme og sutre( og nei, da mener jeg absolutt ikke de som faktisk er for syke til å jobbe.)

Jeg er helt enig at slike ødelegger mye. Men dette gjelder ikke flertallet av de som mottar stønader fra Nav.

Mange er syke og prøver å kjempe seg tilbake i arbeidslivet. Hvis du leste innlegget til HI ser du også at det ikke gjelder henne. Så en kommentar som din er bare respektløs og spydig.

Man har fullt lov til å bli frustrert. Å forholde seg til nav er ikke en dans på røde roser.

 

Anonymous poster hash: 18c07...0e4

En kommentar som min er bare respektløs og spydig? Jeg kom da ikke med noen respektløs kommentar? Jeg svarte bare på hvorfor noen stiller seg litt kritiske til folk som naver. Det var det.

 

Jeg har ikke sagt noe om HI sin situasjon, jeg sa som sagt bare at jeg på en måte kan skjønne personen som svarte så frekt på HI's innlegg.

Sorry, ser det nå. Trodde du var den samme som kom med den første kommentaten. Nei du har helt rett, var ikke noe frek og spydig over det du sa.

 

Anonymous poster hash: 18c07...0e4

[Anonym bruker]

Hvis du ikke gidder å klage fordi det tar lang tid er det jo likegyldig om du får fri rettshjelp.. Du kan heller naturligvis ikke få fri rettshjelp til å klage på gamle vedtak der klagefristen har gått ut. Og, ja klagegangen i alle offentlige etater fungerer slik at det er den instansen som har skrevet vedtaket som behandler klagen først, for så å sende en innstilling til klageinstansen om de opprettholder vedtaket. Innstillingen blir sendt bruker og du får en frist til å uttale deg.

 

Som hun over her sier så er det sånn at saksbehandlerne i NAV forholder seg til lovverket når de fatter vedtak og har null interesse i å holde tilbake penger fra folk som har rett på de. Dersom det er sånn at det er systemet og lovverket du er misfornøyd med så bør du sende et brev om dette til Stortinget, ikke til NAV.

 

Veldig hyggelig å hjelpe til og å liste opp reglene for fri rettshjelp når svaret bare er "jeg gidder ikke klage uansett.." Meningsløst å bruke tid på å hjelpe folk som ikke vil ha hjelp..

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: ea2f0...bfd

 

 

Noe av problemet mitt er at jeg ikke har råd til å vente, skadene i min kropp kan ha skjedd lenge før nav vil greie å behandle en klage. Det er ikke det at jeg ikke vil klage, men jeg har ikke lenger krefter til det og kjemper en beinhard kamp for at jeg ikke skal få varige skader som i beste fall bare er alvorlige. Det er min kamp, jeg vet ikke hvordan helsen min er om en måned eller to - langt mindre om 4-6 måneder etter en klage er sendt! Så at jeg ikke vil ha hjelp.... vel, er det det du vil tro så får du tro det.

 

Noe av det du skriver er ikke det navkontorene jeg har vært borti har opplyst om saksgang på klager. Bl.a. det med å få mulighet til å uttale seg mtp det nav har svart i en klagesak. Der er jeg gjentatte ganger blitt opplyst om at jeg ikke har rett til å uttale meg etter at nav har lest min klage og så sendt sitt svar på det. De har også bekreftet at jeg ikke har rett på advokat når det kommer til klager til nav.

Hvorfor de gjentatte ganger har opplyst meg feil, det kan man bare spekulere i...

 

Du skriver også at de som jobber i nav har null interesse i å holde tilbake penger som folk har rett på. Det er slik det skal være, og forhåpentligvis slik det er for de fleste. Men at alle saksbehanlere i nav jobber etter det prinsippet, det er det absolutt ikke!

Dette er bare et knippe av hva jeg har opplevd å få som svar fra ulike saksbehandlere:

"Jeg behandlet saken din etter feil lov fordi jeg mener du ikke bør få utbetalt så mye som den nye lover sier du skal, derfor gjorde jeg det. Og selv om du oppdaget det så greide jeg i hvert fall å gjøre det vanskelig for deg en stund."

"Nei, jeg har ikke lest en eneste legeerklæring før jeg fattet vedtaket, så ja, du har rett, jeg fattet vedtaket uten å vite noe som helst om saken din. Hvorfor? Fordi min kollega som lærte meg opp sa jeg skulle gjøre dette akkurat i din sak."

"Nei, du har absolutt ikke rett til å ta med deg legen din i møte med nav!" (samme saksbehandler hadde en hel rekke slike kommentarer som var rett ut løgn!")

"Du kan ikke forvente av vi skal ha oversikt over erklæringer vi får fra din lege."

"Ja, informasjon skal overføres når man får ny saksbehandler, men du kan ikke forvente at det faktisk skjer når vi har det så travelt som vi har det."

"Nei, det får du ikke innvilget, for det mener jeg du ikke har krav på. Ja, du må gjerne søke, men du får avslag fra meg uansett hva loven sier, er du misfornøyd så får du klage, da vil du uansett ikke få noe før det er gått mange måneder."

 

Dette er bare et lite knippe av kommentarer jeg har fått fra ulike saksbehandlere i navsystemet, listen er mye lenger.

 

Jeg kjemper for å overleve og jeg kjemper for å overleve uten at det påfører meg varige skader eller andre varige følgesykdommer.

 

Hadde ikke jeg selv stått på slik jeg har gjort så hadde jeg fremdeles hatt stempelet "psykisk syk", når jeg hele tiden har sagt at mine plager er fysiske. Det er nå bekreftet at det er fysisk, og at det er alvorlig selv om de fremdeles ikke vet hva det skyldes. Hadde ikke jeg selv stått på som jeg har gjort så ville jeg gått i graven med stempelet psykisk syk i steden for å få riktig diagnose.

 

Så å si at jeg ikke ønsker hjelp - det er det vel trolig en navansatt som greier å si.

 

Jeg avslutter tråden her fra min side.

 

Anonymous poster hash: 9b452...c1b

[Anonym bruker]

Må innrømme at eg ikkje har lese anna enn det første innlegget ditt så beklage om eg gjentar noko andre har sagt!

 

Eg tolkar deg dithen at du er desperat og føler for å gi opp. Om du ikkje er suicidal er du iallefall klar for å gi opp kampen for det du meiner du har krav på og behov for.

 

Kunne du vurdert å prøve få deg innlagt i psykiatrien? Er klar over at dette er ein stor bøyg for mange og at det er forbunde ein del stigmatisering rundt det. Men det kan på ingen måte motstridast at du treng ein pause, treng tid for å hente deg inn slik at det ikkje "tippar" skikkelig for deg. Desperasjon og nedstemthet.

Grunnen til at eg seier det er at du har krav på hjelp under innlegginga. Få ein sosionom til å ta heile saka di. Få ordna opp i det som ikkje er i orden.

 

Håpe det vil ordne seg for deg! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c4afa...133

[Anonym bruker]

 

Kjære HI,

Det er forferdelig når man faller mellom barken og veden, og jeg vet ikke hvilke ytelser du mener du har krav på, men jeg forstår veldig godt frustrasjonen din. Jeg tenker at det må jo være noen misforståelser og dårlig kommunikasjon mellom saksbehandleren din og deg... Det kan godt hende du ikke mottar ytelser du har krav på. Men, jeg sluttet å ta deg seriøst når du skriver:

 

"De forvalter lovverket slik de finner for godt, og ofte slik det gjør seg best for deres egen muligheter for forfremmelse i systemet".

 

Jeg jobber i NAV, og om du tror det er slik det fungerer i virkeligheten så har du vrangforestillinger. Hvis du tror en NAV ansatt får forfremmelse ved å fatte vedtak (som er deres egne frie tolkning av et lovverk)  så tar du skammelig feil! Ingen i NAV sitter å kniper igjen på penger for moro skyld eller for å spare staten for penger e.l. Dette blir latterlig. 

 

Anonymous poster hash: 144c6...4a6

 

 

Tror ikke at man deler ut forfremmelser etter antall penger spart i nav, men jeg skjønner at noen saksbehandlere absolutt ikke skulle ha jobbet i nav.

 

Jeg hadde ei som ved flere anledninger nektet på at jeg hadde forskjellige rettigheter muntlig til meg, jeg undersøkte ( leste meg litt opp) og ringte sentrale nav for å få vite at jeg hadde disse rettighetene, da jeg konfronterte min saksbehandler med disse opplysningene som hun hadde oppgitt feil svarte hun at for henes del kunne jeg gjerne kaste bort tiden med å fylle ut søknader det var jo hun som skulle behandle dem uansett å de kom ikke til å bli godkjent da HUN MENTE at dette ikke var noe staten skulle bruke penger på...

 

Jeg var altså prisgitt hennes mening, uansett rettighet eller ikke. Da jeg ønsket å bytte saksbehandler på det lille navkontoret i kommunen vår fikk jeg ikke lov til det uten å skriftlig redgjøre for hvorfor jeg ønsken en ny en.

 

Jeg regner meg at denne damen heller er unntaket enn regelen, men jeg kan godt forstå HI`s frustrasjon over systemet og saksbehandlere! Det er et stort firkantet system som man enten passer inn i eller så absolutt ikke og passer man ikke inn så må man prisgitt at noen inni systemet liker enn såpass at man får den hjelpen man egentlig har krav på..

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6626d...844

[Anonym bruker]

Må innrømme at eg ikkje har lese anna enn det første innlegget ditt så beklage om eg gjentar noko andre har sagt!

 

Eg tolkar deg dithen at du er desperat og føler for å gi opp. Om du ikkje er suicidal er du iallefall klar for å gi opp kampen for det du meiner du har krav på og behov for.

 

Kunne du vurdert å prøve få deg innlagt i psykiatrien? Er klar over at dette er ein stor bøyg for mange og at det er forbunde ein del stigmatisering rundt det. Men det kan på ingen måte motstridast at du treng ein pause, treng tid for å hente deg inn slik at det ikkje "tippar" skikkelig for deg. Desperasjon og nedstemthet.

Grunnen til at eg seier det er at du har krav på hjelp under innlegginga. Få ein sosionom til å ta heile saka di. Få ordna opp i det som ikkje er i orden.

 

Håpe det vil ordne seg for deg! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c4afa...133

 

Jeg har egentlig avsluttet denne tråden for min del. Men psykiatrien vil ikke ha meg, for jeg er for frisk psykisk. Jeg har fått beskjed om at hvis jeg ikke enten truer med selvmord eller faktisk prøver å ta selvmord så er jeg for frisk.

 

At jeg sliter nå er det ingen tvil om, men problemet mitt er fysisk, og det fysiologiske/biokjemiske ved dette gjør at det også bl.a. gir en depresjon. Men psykiatrien kan ikke hjelpe meg med noe så lenge det ikke egentlig er et psykisk problem. I øyeblikket ville en psykisk diagnose vært enklere å forholde seg til enn akkurat det som feiler meg. Om de snart ikke greier å diagnostisere meg riktig så er det ikke sikkert at jeg har en fremtid, eller at jeg kan ha fått store skader som kan ødelegge meg for alltid. Fremtidsutsiktene er alt fra å bli helt frisk, leve med sykdom og restriksjoner resten av livet, men da være tilnærmet frisk i praksis, eller jeg få så store skader i kroppen at det påvirker både alt det fysiske og indre organer samt nervesystem og det mentale - eller jeg kan i verste fall falle om på gaten i morgen og aldri våkne mer pga en følge som ofte kommer med dette.

Og tross dette så er ikke det det verste i livet mitt nå - det absolutt verste er kampen mot nav for å få ressurser til å unngå følgesykdommer som kan unngås, samt det å ha et noenlunde verdig liv mens det står på.

 

Anonymous poster hash: 9b452...c1b

[Anonym bruker]

Jeg greier ikke mer av den jævla etaten! Det er det største makkverk av inkompetanse jeg noensinne har vært borti!!!!!! Saksbehandlere som kan begå feil på feil på feil uten at det får konsekvenser. Jeg blir skadelidende, både fysisk, psykisk og økonomisk. Jeg får beskjed om å ikke søke på enkelte ting, jeg tar opp med saksbehandler at det virker feil og at forutsetningene denne legger for grunn er feil. Får beskjed flere ganger at jeg ikke skal søke, at jeg ikke trenger å søke. Bytter saksbehandler, får beskjed om at ja, det har jeg rett på, må søke. Søker. Får ny saksbehandler som gir avslag fordi jeg ikke søkte da jeg først henvendte meg. Det eneste jeg ønsker er å bli frisk og komme meg ut i jobb igjen. Nav gjør det umulig! Så lenge man ikke har en A4-diagnose så vil de ikke forholde seg til det - selv om det er påvist på prøver, men ikke funnet årsaken. Ja, du er syk, ja du er kanskje alvorlig syk, ja, kan hende blir du langt mer alvorlig syk - men vi vil ikke hjelpe deg. De sier de ikke kan hjelpe meg, men når alternativet er at jeg blir langt sykere, så er det viljen det går på! Jeg ser ingen vits i noe lenger. Får beskjed om å få hjelp av folk rundt meg. Selv om jeg har sagt at jeg ikke har noen i det hele tatt. "Alle har noen" får jeg da høre. Men nei, det er dessverre ikke alle som har det. Da får jeg beskjed om å få hjelp av familie. Men jeg har ingen familie. Gudene skal vite at jeg ønsket jeg hadde det. Hver eneste gang jeg har med den jævla etaten å gjøre så går jeg enda litt mer i kjelleren og nå ser jeg ikke særlig mening med noe lenger. Nå skal jeg være nødt til å pådra meg to tilleggsdiagnoser som i utgangspunktet er unødvendig om de hjelper meg. Jeg kan ikke bli sykere enn jeg er nå, da greier jeg ikke mer. Jeg bruker all min energi og mer til på å forholde meg til navsystemet. Jeg får ikke muligheten til å bli frisk. Og alle dere som mener jeg bør være så takknemlig for at jeg i det hele tatt får noe som helst hjelp, dere kan bare klappe igjen!!!!Jeg har forsøkt å gjøre alt på rette måten, men det hjelper faen ikke hva jeg gjør!Jeg forsøker å bli frisk, jeg gjør alt jeg kan riktig - men nav gir meg ikke en gang muligheten til det. De sier det rett ut - hvis jeg pådrar meg de andre tilleggsdiagnosene, da vil de hjelpe meg med det. Men årsaken til at jeg er syk og det å hindre at jeg faktisk får de to tilleggsdiagnosene som følge av opprinnelig problem, det kan de ikke hjelpe med. Jeg lever ikke lenger et verdig liv, ikke i nærheten en gang. Og nå må jeg altså trolig vente til jeg får to nye diagnoser som vil kreve medisiner resten av livet før de vil hjelpe meg. Hva er vitsen? Blir jeg sykere enn jeg er nå så greier jeg ikke mer. Vet noen kommer til å kjenne meg igjen, men nå driter jeg i det! Men, nav får det nok som de vil - at jeg aldri kommer meg tilbake i jobb. Hva dere enn gjør - hold dere friske, ikke bli for syke slik at dere ikke kan jobbe. Bli for all del ikke feildiagnostisert i årevis slik at dere blir enda sykere enn nødvendig. Gjør hva dere kan for å aldri måtte ha med denne etaten å gjøre som syk! Om noen føler for å komme med masse negativt oppgulp om meg som er kritisk til nav - dere kan bare snu og gå ut av tråden igjen. Dette er skrevet i dyp, dyp fortvilelse, og jeg trenger ikke bli sparket mer! Anonymous poster hash: 9b452...c1b

Jeg kan forstå fortvilelsen din, jeg har selv vært gjennom det helvetes nav og jeg unner ikke min verste fiende å havne inn i det systemet engang .

Skaff deg en advokat, det gjorde jeg. Etter ti år i systemet så var jeg mer fristet til å dø, enn å bli sendt rundt som en kasteball . Nav er helt ubrukelig, de er ikke der for å hjelpe deg, men for å knuse deg. Er du ikke psykisk syk før du kommer inn i nav systemet, så kan jeg garantere deg at du blir det etter en stund, Jeg havnet i systemet fordi jeg fikk en alvorlig arvelig sykdom, som holdt på å ta livet av meg 2 ganger,jeg måtte slutte i jobb og sånn endte min 10 år lange kamp med nav. Nå er jeg havnet på trygd, men prøver å komme meg ut i jobb igjen, jeg må i såfall klare det helt på egenhånd, for nav er ikke behjelpelig med noenting. Å gå fra full lønn til det lille du får fra nav, det er et mareritt i seg selv. Men altså jeg kontaktet jussformidlingen (juss studentene) de tar trygdesaker også, og de gjør jobben gratis. Jg kan gjerne anbefale deg å benytte deg av disse, de er kjempeflink, og du slipper selv å forholde deg til nav, fordi de gjør det for deg

 

Anonymous poster hash: 63b02...186