Barnehagen mistet barnet vårt....

[Anonym bruker]

Mange gode måter å se til at barnegruppen til en hver tid er under oppsyn iallefall, og spesielt når det nevnes at barnet er 20 mnd. Barn under 2 år ute på tur i skogen, bør være under oppsyn av voksne, syntes jeg.

Å legge fra seg penn og papir tar kort tid, og vips var han borte i noen minutter. Syntes dette virker rart. Vitner om null mangel på oversikt, og spesielt dersom det er 3 barn pr. voksen.

Syntes du HI, tar overraskende lett på dette, og overraskende lett på hvilke rutiner din bhg når ungene er ute på tur. Mere viktig å trøste personalet.

Men vi er forskjellig, og det skal jeg respektere selv om jeg personlig ville håndtert det noe annerledes

 

 

Anonymous poster hash: 5958d...fa0

[Anonym bruker]

Tenkte barnet var 3-4 år gammelt jeg... 

 

Er barnet under 20 måneder er jeg helt enig med #26. Tror ikke jeg ville sagt at jeg satt pris på dem i den situasjonen en gang. 

 

Jeg har selv jobbet i barnehage og det skal litt til for at et barn på under 2 år forsvinner. Vi hadde som regel der jeg bodde at det skulle være en unge per hand. Altså to unger per voksne når vi dro på tur. 

Anonymous poster hash: 9d165...7c6

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke påstå at det er å miste barnet. Barnet var jo rett i nærheten og de oppdaget med en gang at de ikke så det og begynte å lete.

At barn gjemmer seg og syntes det er morsomt å se de voksene lete er jo ikke så uvanlig. De skjønner jo ikke redselen til de voksene.

Anonymous poster hash: d1f40...d97

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres koselig ut med en pakke twist eller en blomst. Det må være en grusom følelse for den ansatte. Den skyldfølelsen hun må ha, selv om alt gikk fint.

 

Unger springer bort uansett hvor mye man passer på noen ganger. Datteren min benyttet sjansen til å ha gjemmeleken da jeg nøs en gang, var bare 3 nys på rappen som skulle til. :-)

 

ikke helt det samme, men jeg kom en gang å hentet i barnehagen, da jeg hørte at jenta mi gråt på stellebordet. Jeg gikk inn, og en ansatt gjorde sitt beste for å skifte bleie på litla jenta som hadde fått diare, og dermed blødende bleiesår. Dette får hun umiddelbart ved diare (hun har ufattelig ømfintlig hud. Men får behandling nå, så skjer heldigvis sjeldent nå), så jeg tenkte ikke noe over det, og da jeg fikk tilbud om å overta bleieskiftet gjorde jeg det.

Som sagt så skjer dette på sekundet med jenta noen ganger, og jeg tenkte virkelig ikke over det.

 

Et par dager senere fikk jeg høre av en annen ansatt at hun som hadde skiftet bleia hadde vært helt fortvila etterpå, for tenk om jeg trodde at jenta hadde gått lenge med den bleia. Og tenk om jeg trodde at de ikke brydde seg, eller passa på.

 

Jeg fikk snakket med henne og sagt at det skjer hele tiden, og at jeg var strålende fornøyd med henne og barnehagen. Men det tok noen uker før jeg så at den dårlige samvittigheten hennes var helt borte.

 

Og det å miste et barn i skogen, med all den frykten som kommer da, er jo noe helt annet enn et blodig bleieskift. Dersom du ikke klarer å overbevise henne om at ikke tenker negativt om de etter hendelsen, så kjøp gjerne en liten påskjønnelse for å virkelig vise det. :-) det tror jeg blir satt pris på.

 

Anonymous poster hash: 66855...811

[Anonym bruker]

 

Tenkte barnet var 3-4 år gammelt jeg...

 

Er barnet under 20 måneder er jeg helt enig med #26. Tror ikke jeg ville sagt at jeg satt pris på dem i den situasjonen en gang.

 

Jeg har selv jobbet i barnehage og det skal litt til for at et barn på under 2 år forsvinner. Vi hadde som regel der jeg bodde at det skulle være en unge per hand. Altså to unger per voksne når vi dro på tur.

 

Anonymous poster hash: 9d165...7c6

Det skal litt til for at et barn under to år forsvinner?

 

Da har ikke du møtt på min mellomste. Hun kan forsvinne som dugg for solen midt på en åpen fotballbane. Hun er helt utrolig den ungen.

 

Anonymous poster hash: 79d0b...e12

[Anonym bruker]

For noen hysterisk kjærringer det er her inne.

 

Anonymous poster hash: 44b25...fb9

[Anonym bruker]

Jeg med jenta som er fæl til å stikke av. Hun er 3 år, og meget utspekulert. De har vurdert å hente inn hjelp på hun i barnehagen. Hun har alltid vært slik. Hun skal  sine egne veier, gjøre det som ikke er lov osv.

 

Vi verger oss alltid litt når vi skal på tur, vi må ha øynene på jenta konstant. Men selv da kan hun klare å smette avgårde.

 

Sist vi var på tur måtte vi stoppe opp for glidelåsen på sekken gikk opp og alt datt ut. Mens vi var opptatt med å plukke opp valgte hun å gå videre. Fant henne et stykke unna oss på stien med hunden på slep.

 

Hvordan hun oppfører seg avhenger også ofte av humøret. Det kan være et styr å komme seg til barnehagen mange ganger siden hun alltid skal stoppe opp, gå motsatt vei, nekte å gå osv. Til slutt må jeg plukke hun med meg og bære og da blir hun en skikkelig krutt tønne som roper og skriker. Det som er så ekkelt da er at hun roper ut at jeg kliper eller slår.

Dette gjør hun også med de i barnehagen.

 

Tror ikke det blir flere barn gitt

Anonymous poster hash: fbaa1...205

[Snuppelupp1988]

Hei og takk igjen for svar Ville legge tråden død, men reagerer på at barn under to år faktisk ikke kan stikke av.

 

Dette er mitt første og han er ikke den typen til vanlig, men tar han beina fatt så tar det et sekund. Mine venninner har alt fra et barn til fem unger og de har samme problem de også på sine små ( ikke hele hurven, men de tøffeste av dem ).

 

Hadde vi ikke hatt en inngjerdet hage så ville vi lett oss ihjel. Tilogmed der gjemmer han seg og vi må lete en stund for å finne han

 

At jeg tar lett på det? Absolutt ikke, men skogen de har sin avdeling i er jeg vokst opp i og jeg veit at han ikke ville blitt skadet eller savnet lenge. Å når han ikke ble skremt av å ligge fem minutter i blåbær lyngen så hvorfor skal jeg reagere annerledes? Han fikk han tilsnakk der og da. Pedleder klarer fint å straffe seg selv. Så nei jeg reagerer sånn jeg syns er best.

 

Han får mindre løpe frihet og vi skal lære han opp til å si pip når han gjemmer seg. Han får tilogmed en lite bjelle på seg når de skal på lengre turer. Klaps på lanken til meg

 

Jeg er ikke hysterisk og ikke ute etter å ta noen når jeg veit at disse damene elsker barna og jeg ser at dette er en lidenskap og ikke jobb.

 

To barn per voksen? Ikke alle kommunale barnehager som har det pga økonomi og underbemaning.

 

# Hva med en trebarnsmor mor, skal hun altid la et barn være hjemme fordi hun ikke er en blekksprut?

 

Takker igjen for svar

[Snuppelupp1988]

RUTINENE: har de hatt i 30 år og tre barn har løpt litt lenger enn de skal løpet av de 30 årene.

 

Så hvorfor reagere på rutiner som fungerer? Ja, hun snudde seg i et-tre sekunder. Alle barna stod der bortsett fra min. Han står som regel bakerst i gruppa for å kunne leke fortere etter opptellingen.

 

Min sønn så sjansen til å løpe når hun snudde seg og han har løpt siden han var 9 måneder. Han er rask

 

Ikke penn og papir ved telling? Her telles alle barn ved navn nettopp fordi ett barn ikke skal bli telt to ganger hvis gruppen flytter på seg. Høres sikkere ut enn å telle til 10 feks.

 

Vi får bare være enige om å være uenige

[monson]

Hei og takk igjen for svar Ville legge tråden død, men reagerer på at barn under to år faktisk ikke kan stikke av.

Dette er mitt første og han er ikke den typen til vanlig, men tar han beina fatt så tar det et sekund. Mine venninner har alt fra et barn til fem unger og de har samme problem de også på sine små ( ikke hele hurven, men de tøffeste av dem ).

Hadde vi ikke hatt en inngjerdet hage så ville vi lett oss ihjel. Tilogmed der gjemmer han seg og vi må lete en stund for å finne han

At jeg tar lett på det? Absolutt ikke, men skogen de har sin avdeling i er jeg vokst opp i og jeg veit at han ikke ville blitt skadet eller savnet lenge. Å når han ikke ble skremt av å ligge fem minutter i blåbær lyngen så hvorfor skal jeg reagere annerledes? Han fikk han tilsnakk der og da. Pedleder klarer fint å straffe seg selv. Så nei jeg reagerer sånn jeg syns er best.

Han får mindre løpe frihet og vi skal lære han opp til å si pip når han gjemmer seg. Han får tilogmed en lite bjelle på seg når de skal på lengre turer. Klaps på lanken til meg

Jeg er ikke hysterisk og ikke ute etter å ta noen når jeg veit at disse damene elsker barna og jeg ser at dette er en lidenskap og ikke jobb.

To barn per voksen? Ikke alle kommunale barnehager som har det pga økonomi og underbemaning.

# Hva med en trebarnsmor mor, skal hun altid la et barn være hjemme fordi hun ikke er en blekksprut?

Takker igjen for svar

jeg har jobbet i bhg tidligere, og jeg hadde mareritt maaaange ganger om at jeg mistet barna. Det er en av de største skrekkene når du enten jobber med barn eller bare har med tante barnet en plass. Hadde det vært meg so hadde mistet en unge i 5min så hadde jeg virkelig satt pris på at mor reagerer på en fin måte. Det hadde kanskje vært helt nædvendig for meg, for å ha klart å fortsatt i jobben.

 

gi blomst eller sjokolade du

[Anonym bruker]

Ser det er ekstremt mange som aldri har jobbet i en barnehage med flere barn. Man kan være så oppmerksom som man bare vil men barn er kjappe og ting kan skje super fort og så lenge man ikke er superman eller noe i den duren med super krefter så er det alltids mulighet for at ting kan skje uansett hvor oppmerksom man er eller ikke.. 

 

Så til dere som bare sitter og slenger med leppa og sier at man burde være supermann ta og jobb 1 år i bhg og få den erfaringen det er med flere barn samtidig før man uttaler seg....

 

 

Anonymous poster hash: ec8e6...232

[Anonym bruker]

Hehe.. mange med realistisk syn på ting her. Syns ikkje dei kan klandrast, om slikt skal kunne eliminerast fullstendig må ein tjore barna fast. Barnet var ikkje borte, han hadde dukka ned i blåbærlyng like ved. 

 

Mat, bleieskift, konfliktar, trøysting og plastring er alle faktorar som gjer at barnehagetilsette ikkje kan ha absolutt alle barn i syne konstant. 

Anonymous poster hash: b9f17...7fc

[Anonym bruker]

Mange gode måter å se til at barnegruppen til en hver tid er under oppsyn iallefall, og spesielt når det nevnes at barnet er 20 mnd. Barn under 2 år ute på tur i skogen, bør være under oppsyn av voksne, syntes jeg.

Å legge fra seg penn og papir tar kort tid, og vips var han borte i noen minutter. Syntes dette virker rart. Vitner om null mangel på oversikt, og spesielt dersom det er 3 barn pr. voksen.

Syntes du HI, tar overraskende lett på dette, og overraskende lett på hvilke rutiner din bhg når ungene er ute på tur. Mere viktig å trøste personalet.

Men vi er forskjellig, og det skal jeg respektere selv om jeg personlig ville håndtert det noe annerledes

 

 

Anonymous poster hash: 5958d...fa0

Jeg lurer på om du jobber eller noen gang har jobbet i barnehage?

 

Anonymous poster hash: 17bcd...872

[Anonym bruker]

 

Tenkte barnet var 3-4 år gammelt jeg... 

 

Er barnet under 20 måneder er jeg helt enig med #26. Tror ikke jeg ville sagt at jeg satt pris på dem i den situasjonen en gang. 

 

Jeg har selv jobbet i barnehage og det skal litt til for at et barn på under 2 år forsvinner. Vi hadde som regel der jeg bodde at det skulle være en unge per hand. Altså to unger per voksne når vi dro på tur. 

 

Anonymous poster hash: 9d165...7c6

 

Men da er det ikke mange barnehager som kan reise på tur. Det er ikke vanlig med 2 barn per voksen, heller 3 - 4 barn pr voksen er vanlig

 

Anonymous poster hash: 17bcd...872

[HeltAnonym]

3 barn pr voksen under tre år er vanlig og 6,5 er Max barn pr voksen over tre år.. Så dere som er så bastante og mener dette ikke kan skje om man følger godt nok med bør nok prøve å dra på tur tre voksne og 18 barn da..

Selvfølgelig SKAL det ikke skje, men alle barn er forskjellige og noen ganger kan det dessverre skje!