Da var over halvparten av oss overvektige!

[Anonym bruker]

Fei for din egen dør, hvorfor er du så sykelig opptatt av hva naboene gjør? Hva de spiser? Deres helse? Hvordan de ser ut?

 

Hvorfor kan man ikke bare tenke på seg og sitt, så gjør alle ting på SIN måte?

 

Anonymous poster hash: 1482e...ead

[Anonym bruker]

 

 

Jo, det er sant. Sjekk selv.

http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/224045

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

 

 

 

Det var ikke meg du argumenterte med, men kikket litt på artikkelen du linker til.

 

Det fokuseres på at eldre med noen få kilo for mye lever lenger. Samtidig snakkes det om at mellom 20 og 50 % av sykehjemspasienter i landet lider av underernæring. Med stor sannsynlighet er det de underernærte som spiser minst og dermed også er tynnere. Mat på institusjoner er ikke optimal ernæring, men det sier seg selv at de som spiser mest også vil få i seg mest næringsstoffer (ikke bare kalorier).

Det trenger dermed ikke være sammenhengen mellom vekten og dødeligheten som er relevant, men heller sammenhengen mellom næringsstatus og dødelighet.

 

I tillegg sier samme artikkel at overvekt gir problemer med høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes - alle blant de største risikofaktorene for tidligere død.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

 

 

 

Det er forsket på og bevist at undervektige har større problemer med å bli gravide og større fare for beinbrudd. Mange undervektige mister også menstruasjon. Kroppens måte å si fra på om at alt ikke er som det skal?

 

Anonymous poster hash: 4cf80...04a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det er forsket på og bevist at undervektige har større problemer med å bli gravide og større fare for beinbrudd. Mange undervektige mister også menstruasjon. Kroppens måte å si fra på om at alt ikke er som det skal?

Anonymous poster hash: 4cf80...04a

 

 

Men det er en annen diskusjon! Overvektige har også store hormonproblemer og mindre sjanse for å bli gravide, de har også ofte stor sjanse for benbrudd bl.a. fordi de mangler D-vitaminer.

 

At undervekt også kan være et problem er selvsagt, men det er relativt sett et lite problem i forhold til overvekt (generelt sett, ikke nødvendigvis for den enkelte). Det er overvekt som gir størst helseplager i verden i dag, og over halvparten av nordmenn er overvektige.

 

Man kan ikke forsvare helsefarlig overvekt med å si at undervektige også kan få problemer...

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[Anonym bruker]

Fei for din egen dør, hvorfor er du så sykelig opptatt av hva naboene gjør? Hva de spiser? Deres helse? Hvordan de ser ut?

 

Hvorfor kan man ikke bare tenke på seg og sitt, så gjør alle ting på SIN måte?

 

Anonymous poster hash: 1482e...ead

 

Jeg er lite opptatt av hva naboene gjør. Jeg mener mine venner, min familie, nærmere bekjente.

Det har ikke så mye å gjøre med hvordan folk ser ut, det har med helse å gjøre.

 

Du spør hvorfor man ikke bare kan tenke på seg og sitt og så gjør alle ting på SIN måte?

Det er jo helt tydelig at for mer enn halvparten av befolkningen så fungerer det ikke bra å gjøre det på SIN måte. Det er derfor jeg har stilt spørsmål. Det er ikke for å rakke ned på overvektige. Jeg har vært det selv. Men jeg mener dette er en kjempeviktig situasjon.

 

Overvekt påvirker våre barn fra mors liv! Feil kosthold øker sjansen for både overvekt og en hel rekke livsstilssykdommer. Det er skremmende når barn ned i første klasse får diabetes 2 - som tidligere ble kalt aldersdiabetes! Diabetes er sukkersyke, og der er mye av problemet, altfor mange har for mye sukker og raske karbohydrater i kostholdet. Dette påvirker barns immunforsvar, det påvirker deres læreevner og det påvirker vekst og utvikling ellers.

 

Helseproblemene som følger gir enorme utgifter, så store at vi om noen år trolig ikke vil greie å hjelpe alle som trenger det om vi ikke får snudd "trenden".

 

Når mer enn halvparten av befolkningen gjør det på SIN måte og det fører i helt feil retning, både for den enkeltes helse og også sett fra et samfunnsmessig perspektiv, da mener jeg man må stille spørsmål om hva man kan gjøre for å endre dette.

Siden det i årevis har vært opplest og vedtatt at overvekt er noe man ikke snakker med noen direkte om, kanskje er det noe man kan endre?  Det i seg selv er ikke hele løsningen, men det kan kanskje være en del av det. Jeg mener på ingen måte at alle skal bry seg med alle, men jeg tenker på gode samtaler hvor man kanskje også tilbyr seg å hjelpe til. Gå turer sammen, trene sammen, finne på ekstra aktiviteter sammen med barna, ha jentekvelder med grønnsaker og dipp i steden for potetgull og sjokolade.

Invitere hverandre på gode og sunne middager. Det er mye man kan gjøre som blir positivt i en slik sammenheng, det må ikke være negativt!

 

Men å la alle gjøre ting på SIN måte, det er vel tydelig at det ikke fungerer for mer enn halvparten av befolkningen!

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[ærlig talt]

Det JEG gjør for å forhindre skadelig overvekt her i hus er først og fremst å stå for ernæringsriktige og sunne måltider. Barna er ukentlig med på aktiviteter som svømming og fotball, samt at vi går turer og generelt ikke er redd for å ta beina fatt. Vi spiser svært sjelden måltider foran TV. TV-titting og spising hører ikke sammen. Forskning viser til at vi spiser mye mer mat når vi blir underholdt mens vi spiser (har dessverre ingen link). Godteri er kun på lørdager og annen spesiell anledning. Jeg presser ikke i ungene mat. Om de bare vil ha en bit av maten til et måltid, så er det greit. Men de vet også at det ikke blir annet enn frukt om de blir sultne før neste måltid.

Selv er jeg, ironisk nok, lett overvektig. Jeg spiser sunt og trener, men spiser nok for mye mat. Mannen og ungene er slanke/tynne.

Overvekt er et viktig tema! Man skal selvsagt ikke belære nabodama om hennes vekt, men overvekt kan gi helseskader og bør tas tak i! Foreldre synder nok endel. De kjører barna hit og dit, lar barna sine sitte inne mye, har for mye kosemat (gjerne ved TV'en) osv.

Hvilke tiltak man kan sette inn? Aner ikke ☺️

[Anonym bruker]

Hvem skal være dommer egentlig? Jeg mener å være feit, er blitt syk, går til lege og får beskjed om at jeg er frisk som en fisk, feiler ikke noe. Mangler ikke en vitamin eller noe som helst og ser både sunn og godt ut....

 

Anonymous poster hash: 43a49...c80

[Anonym bruker]

Jeg hsr 7 kg for mye på kroppen, og en såkalt muffinsmage. Er jeg overvektig?

 

Anonymous poster hash: ded57...bff

[Anonym bruker]

Jeg hsr 7 kg for mye på kroppen, og en såkalt muffinsmage. Er jeg overvektig?

 

Anonymous poster hash: ded57...bff

NEI!

Når jeg snakker om overvekt er det fra 20+ og oppover ca.

Er DU fornøyd med egen kropp og muffinsmage som du kaller det så er det viktigst.

Kjempe viktig å skille mellom noen kilo ekstra og fedme. Jeg snakker om fedme. Å ha en størrelse som begrenser livet ditt.

 

Anonymous poster hash: 3c55b...559

[Anonym bruker]

 

Jeg hsr 7 kg for mye på kroppen, og en såkalt muffinsmage. Er jeg overvektig?

 

Anonymous poster hash: ded57...bff

NEI!

Når jeg snakker om overvekt er det fra 20+ og oppover ca.

Er DU fornøyd med egen kropp og muffinsmage som du kaller det så er det viktigst.

Kjempe viktig å skille mellom noen kilo ekstra og fedme. Jeg snakker om fedme. Å ha en størrelse som begrenser livet ditt.

 

Anonymous poster hash: 3c55b...559

Jeg er ikke fornøyd. Vil ha den magen bort. Så jobber med det

 

Anonymous poster hash: ded57...bff

[Anonym bruker]

Jeg er noen kilo overvektig, og jobber for å gå ned disse kiloene. Jeg er 170 og 75 kg, så er ikke mange kilo. Men det er for mange! Jeg har ikke barn enda, og en ting jeg er opptatt av er å få inn gode vaner og en fin vekt når jeg finner ut jeg er gravid slik at jeg og barna mine får et sunt og aktivt liv. Jeg har sluttet helt med sukker de siste dagene og planlegger en lang stund uten noe for å venne meg av med sukkeret. Ser man bort fra meg selv, syns jeg det er fælt at vi er blitt så overvektige! Veldig usunt.

 

Anonymous poster hash: 7dffd...0a1

[Gjest Antarctica]

Uansett hvordan man vrir og vrenger. Synser og mener. Så ER det et faktum at vi i Norge blir feitere og feitere.

Det betyr ikke at nabokona skal stikke nesa si i ditt kosthold men en lege BURDE det.

Greit det er sårt å være feit. Jeg har vært det i mange år. Jeg vet nøyaktig hvor jævelig det er å få blikk og kommentarer.

Nå er jeg normalvektig og som tidligere overvektig må det være lov å si at vi begynner å få et problem i Norge.

Er så lei av alle forklaringer til hvorfor nøyaktig JEG er feit. Sykdom, skadet så får ikke trent, stoffskifte (alle skylder på det)

Faktum er at du spiser mer en du trenger. Slutt å stikke hodet i sanda og skyll på alt mulig annet. Du har skylda selv. Anonymous poster hash: 3c55b...559

Jeg er faktisk enig. Og jeg er tjukk sjøl. Men jeg har ikke selvfølelsen plassert i låra, så jeg blir ikke støtt om noen sier at de er feite. Det er en saksopplysning, og den er korrekt. Om jeg trenger den, se det er et annet spørsmål. Jeg har jo speil.

 

Feilen er jo ikke bare "folk er feite og nekter å innse det." Problemet ligger jo også i at "folk er feite, og det er så flaut at det ikke må nevnes".

[Anonym bruker]

Det er ikke slik Taylor ser ut nå....

 

Anonymous poster hash: 6e3f1...3f5

[det er berre mordi]

 

 

Jeg vil bare nevne at man skal være ytterst forsiktig med å påpeke for andre at de har noen kilo for mye, i hvert fall av de aller nærmeste, da skal man vite hvordan man går fram, da det kan gjøre vondt verre. Selv begynte jeg å trøstespise etter at min mor en gang jeg var vel rundt 15-16 sa til meg at jeg begynte å bli rund. Og ei venninne av meg utvikla anoreksi og fortalte at mye av årsaken til hennes sykdom var fordi en nabodame hadde sagt at hun var så feit og fin. (ja, nabodama mente det som et kompliment, men ikke særlig gjennomtenkt)

 

Ellers synes jeg det er hårreisende at såpass mange er overvektig her til lands. Og enda tristere synes jeg det er at jeg er en av dem. I mange år har det vært ok for meg, men nå kjenner jeg presset og det sliter på...

 

Anonymous poster hash: 70d49...919

 

 

Jeg er enig i at ikke "hvem som helst" skal slenge ut av seg kommentarer, men jeg tenker å snakke ordentlig med de det gjelder. For veldig mange så er det jo feil kunnskap om kosthold eller vanskelige livsperioder som gjør at vektøkning begynner. Da er det viktig at man får hjelp før vekten har blitt et problem som føles uoverkommelig.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

 

Du trur ikkje at dei som er overvektige ser dette sjølv? Eg trur det uansett at det er betre at dei søker etter hjelp, når dei sjølv føler at dei vil ha hjelp. Eg trur det gjer vondt verre om ein velmeinande slektning/venninne på eiget initiativ skal påta seg rolla som slankeguru.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg vil bare nevne at man skal være ytterst forsiktig med å påpeke for andre at de har noen kilo for mye, i hvert fall av de aller nærmeste, da skal man vite hvordan man går fram, da det kan gjøre vondt verre. Selv begynte jeg å trøstespise etter at min mor en gang jeg var vel rundt 15-16 sa til meg at jeg begynte å bli rund. Og ei venninne av meg utvikla anoreksi og fortalte at mye av årsaken til hennes sykdom var fordi en nabodame hadde sagt at hun var så feit og fin. (ja, nabodama mente det som et kompliment, men ikke særlig gjennomtenkt)

 

Ellers synes jeg det er hårreisende at såpass mange er overvektig her til lands. Og enda tristere synes jeg det er at jeg er en av dem. I mange år har det vært ok for meg, men nå kjenner jeg presset og det sliter på...

 

Anonymous poster hash: 70d49...919

 

Jeg er enig i at ikke "hvem som helst" skal slenge ut av seg kommentarer, men jeg tenker å snakke ordentlig med de det gjelder. For veldig mange så er det jo feil kunnskap om kosthold eller vanskelige livsperioder som gjør at vektøkning begynner. Da er det viktig at man får hjelp før vekten har blitt et problem som føles uoverkommelig.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

Du trur ikkje at dei som er overvektige ser dette sjølv? Eg trur det uansett at det er betre at dei søker etter hjelp, når dei sjølv føler at dei vil ha hjelp. Eg trur det gjer vondt verre om ein velmeinande slektning/venninne på eiget initiativ skal påta seg rolla som slankeguru.

Gjelder dette alt som er helseskadelig?

Hvis du finner ut at søstra di drikker altfor mye, så sier du ikke noe? Hvis venninna di røyker 20 om dagen, så ber du henne ikke passe på helsa si?

 

Anonymous poster hash: 0dfd9...302

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg vil bare nevne at man skal være ytterst forsiktig med å påpeke for andre at de har noen kilo for mye, i hvert fall av de aller nærmeste, da skal man vite hvordan man går fram, da det kan gjøre vondt verre. Selv begynte jeg å trøstespise etter at min mor en gang jeg var vel rundt 15-16 sa til meg at jeg begynte å bli rund. Og ei venninne av meg utvikla anoreksi og fortalte at mye av årsaken til hennes sykdom var fordi en nabodame hadde sagt at hun var så feit og fin. (ja, nabodama mente det som et kompliment, men ikke særlig gjennomtenkt)

 

Ellers synes jeg det er hårreisende at såpass mange er overvektig her til lands. Og enda tristere synes jeg det er at jeg er en av dem. I mange år har det vært ok for meg, men nå kjenner jeg presset og det sliter på...

 

Anonymous poster hash: 70d49...919

Jeg er enig i at ikke "hvem som helst" skal slenge ut av seg kommentarer, men jeg tenker å snakke ordentlig med de det gjelder. For veldig mange så er det jo feil kunnskap om kosthold eller vanskelige livsperioder som gjør at vektøkning begynner. Da er det viktig at man får hjelp før vekten har blitt et problem som føles uoverkommelig.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

Du trur ikkje at dei som er overvektige ser dette sjølv? Eg trur det uansett at det er betre at dei søker etter hjelp, når dei sjølv føler at dei vil ha hjelp. Eg trur det gjer vondt verre om ein velmeinande slektning/venninne på eiget initiativ skal påta seg rolla som slankeguru.

Gjelder dette alt som er helseskadelig?

Hvis du finner ut at søstra di drikker altfor mye, så sier du ikke noe? Hvis venninna di røyker 20 om dagen, så ber du henne ikke passe på helsa si?

 

Anonymous poster hash: 0dfd9...302

 

 

Folk VET jo at alkohol, narkotika, røyking og overvekt er farlig!

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

[Den perfekte mor, påan igjen]

Dere som sier at bmi ikke er noen god måleindikator, det er jo nettopp dette bmi måler best! Ikke enkeltmennesker, men grupper.

 

Overvekt er et problem, og det hjelper ikke å stikke hodet i sanden og late som at det ikke eksisterer fordi det er tabu. Men det hjelper heller ikke å henge ut de overvektige. De har ikke bevisst valgt å bli slik.

 

For å få bukt med problemet må vi endre holdninger. Både helsestasjon og jordmødre må følge opp fra starten av med informasjon. Men også skolen må følge opp, slik at barna lærer å lage god mat fra bunnen av, og ser selv at det er enkelt, billig og godt. Det tar heller ikke noe særlig lenger tid. Dette kan man foreldre ikke i dag, fordi vi vokste opp da halvfabrikataen ble introdusert.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg vil bare nevne at man skal være ytterst forsiktig med å påpeke for andre at de har noen kilo for mye, i hvert fall av de aller nærmeste, da skal man vite hvordan man går fram, da det kan gjøre vondt verre. Selv begynte jeg å trøstespise etter at min mor en gang jeg var vel rundt 15-16 sa til meg at jeg begynte å bli rund. Og ei venninne av meg utvikla anoreksi og fortalte at mye av årsaken til hennes sykdom var fordi en nabodame hadde sagt at hun var så feit og fin. (ja, nabodama mente det som et kompliment, men ikke særlig gjennomtenkt)

 

Ellers synes jeg det er hårreisende at såpass mange er overvektig her til lands. Og enda tristere synes jeg det er at jeg er en av dem. I mange år har det vært ok for meg, men nå kjenner jeg presset og det sliter på...

 

Anonymous poster hash: 70d49...919

Jeg er enig i at ikke "hvem som helst" skal slenge ut av seg kommentarer, men jeg tenker å snakke ordentlig med de det gjelder. For veldig mange så er det jo feil kunnskap om kosthold eller vanskelige livsperioder som gjør at vektøkning begynner. Da er det viktig at man får hjelp før vekten har blitt et problem som føles uoverkommelig.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

Du trur ikkje at dei som er overvektige ser dette sjølv? Eg trur det uansett at det er betre at dei søker etter hjelp, når dei sjølv føler at dei vil ha hjelp. Eg trur det gjer vondt verre om ein velmeinande slektning/venninne på eiget initiativ skal påta seg rolla som slankeguru.

Gjelder dette alt som er helseskadelig?

Hvis du finner ut at søstra di drikker altfor mye, så sier du ikke noe? Hvis venninna di røyker 20 om dagen, så ber du henne ikke passe på helsa si?

 

Anonymous poster hash: 0dfd9...302

 

 

Folk VET jo at alkohol, narkotika, røyking og overvekt er farlig!

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

 

Man lever faktisk i en fri verden og man kan gjøre hva man vil. Jeg er enig at økende overvekt er et problem, men det er noe helsevesenet (fastlege) bør ta tak i, og ikke alle andre. Vi kan ikke bli et samfunn hvor alle mener de har rett til å påpeke hvis noen er tjukke, hvis noen røyker, hvis noen drikker alkohol. Som voksne mennesker så tar man egne valg og de fleste valg er basert på kunnskap om ulemper og fordeler. Jeg føler meg ikke brerettiget til å fortelle voksne mennesker at de er blitt for tjukke, eller drikker for mye, eller røyker for mye da alle faktisk er fri til å ta sine egne valg uavhengig av hva jeg mener. 

 

Anonymous poster hash: a6bd9...c82

[det er berre mordi]

 

 

 

 

Jeg vil bare nevne at man skal være ytterst forsiktig med å påpeke for andre at de har noen kilo for mye, i hvert fall av de aller nærmeste, da skal man vite hvordan man går fram, da det kan gjøre vondt verre. Selv begynte jeg å trøstespise etter at min mor en gang jeg var vel rundt 15-16 sa til meg at jeg begynte å bli rund. Og ei venninne av meg utvikla anoreksi og fortalte at mye av årsaken til hennes sykdom var fordi en nabodame hadde sagt at hun var så feit og fin. (ja, nabodama mente det som et kompliment, men ikke særlig gjennomtenkt)

 

Ellers synes jeg det er hårreisende at såpass mange er overvektig her til lands. Og enda tristere synes jeg det er at jeg er en av dem. I mange år har det vært ok for meg, men nå kjenner jeg presset og det sliter på...

 

Anonymous poster hash: 70d49...919

Jeg er enig i at ikke "hvem som helst" skal slenge ut av seg kommentarer, men jeg tenker å snakke ordentlig med de det gjelder. For veldig mange så er det jo feil kunnskap om kosthold eller vanskelige livsperioder som gjør at vektøkning begynner. Da er det viktig at man får hjelp før vekten har blitt et problem som føles uoverkommelig.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

Du trur ikkje at dei som er overvektige ser dette sjølv? Eg trur det uansett at det er betre at dei søker etter hjelp, når dei sjølv føler at dei vil ha hjelp. Eg trur det gjer vondt verre om ein velmeinande slektning/venninne på eiget initiativ skal påta seg rolla som slankeguru.

Gjelder dette alt som er helseskadelig?

Hvis du finner ut at søstra di drikker altfor mye, så sier du ikke noe? Hvis venninna di røyker 20 om dagen, så ber du henne ikke passe på helsa si?

 

Anonymous poster hash: 0dfd9...302

 

 

 

Ja, alt saman. Eg veit ikkje om nokon som er overvektige, alkoholkonsumande eller røykande som ikkje er klar over farene dette medfører. Du hiv som regel olje på bålet om du snakkar om slikt til folk som ikkje har spurt etter dine (sikkert velmeinande) råd.

[Anonym bruker]

Synes også at samfunnet som helhet får ta en del av skylda for dette. Livene våre er ikke lenger lagt til rette for å ta de sunneste valgene; Færre og færre barn går/sykler til og fra skolen, fritid utenom skolen tilbringes i stor grad i arrangerte aktiviteter, vi som voksne går og sykler mindre, vi bruker forholdsvis mindre tid på fysisk arbeide hjemme og ute. 

 

Samtidig har vi fått mer penger slik at vi har råd til å drikke Cola på en tirsdag og spise ute på torsdag hvis vi vil. Mye mat blir laget av halvfabrikata som inneholder mye fett og salt osv og vi blir ikke minst markedsført til som aldri før! Vi tenker kanskje ikke over det, men reklame for ulike matprodukter er en stor del av det vi ser og vi kan si vi ikke blir påvirket, men hva som skjer i underbevisstheten er ikke sikkert… I tillegg er den usunne maten mye billigere enn det som er bra for oss.

 

Det å velge de sunneste alternativene er blitt noe som krever stor viljestyrke og høy bevissthet rundt temaet. Før var dette valg som på mange måter ble tatt for oss siden de var de mest fornuftige valgene i forhold til tid og penger. 

 

Vi er selvfølgelig alle ansvarlige for det vi stapper i oss, men synes det blir ufint å stå med pekefingeren overfor de som har noen kilo for mye. 

 

Det er bare å se hva som er skjedd med røyking; Det at så mange nå har sluttet nå er ikke bare fordi så mange bestemte seg for å gjøre det samtidig. Det er et resultat av holdningskampanjer, prisøkning, røykeloven og mange andre ting - de fikk med andre ord litt "hjelp" fra samfunnet til å slutte. Det samme må skje i forhold til å ta sunne valg for å unngå overvekt.

Anonymous poster hash: b8379...bc3

[Anonym bruker]

Man lever faktisk i en fri verden og man kan gjøre hva man vil. Jeg er enig at økende overvekt er et problem, men det er noe helsevesenet (fastlege) bør ta tak i, og ikke alle andre. Vi kan ikke bli et samfunn hvor alle mener de har rett til å påpeke hvis noen er tjukke, hvis noen røyker, hvis noen drikker alkohol. Som voksne mennesker så tar man egne valg og de fleste valg er basert på kunnskap om ulemper og fordeler. Jeg føler meg ikke brerettiget til å fortelle voksne mennesker at de er blitt for tjukke, eller drikker for mye, eller røyker for mye da alle faktisk er fri til å ta sine egne valg uavhengig av hva jeg mener. 

 

Anonymous poster hash: a6bd9...c82

 

 

 

Siden sammenligningen med alkohol blir trukket inn. Alkohol er en avhengighet, det er som regel (om enn ikke alltid) tilfellet hos overvektige, enten det er for å døyve følelser eller om det er sukkeravhengighet.

Det verste man kan gjøre overfor en som står deg nær som har et alkoholproblem, det er å late som om problemet ikke finnes. Ofte fortsetter man å tilby alkoholikeren alkohol til middag eller i festlige lag, man lar være å si noe når det blir småpinlig i familieselskap og man bortforklarer at det er lov å ha det morsomt på byen når man går ut. Gjerne så bortforklarer man, noen kjøper til og med inn et par flasker vin om vedkommende ikke rekker polet selv.

På denne måten så blir man medavhengig, noe som tillater at alkoholikeren kan fortsette sitt helseskadelige alkoholkonsum.

 

Det er egentlig ikke så mye anderledes med sterkt overvektige. Ja, du var jo så syk i fjor, det tar tid å komme seg igjen. Det er jo helg, da må man kose seg litt ekstra. Ta et kakestykke til, det er jo bursdag, litt må du jo unne deg. Et glass vin ekstra gjør jo ikke noe, kos deg nå. Hva skal jeg kjøpe med av godis til jentekvelden. Joda, når vi går ut og spiser så må vi jo ha dessert også. Du, ta deg en is i varmen. Du fortjener litt ekstra nå etter alt styret som har vært i det siste.

Dette er argument som vi rundt kan komme med, eller den overvektige kommer med dem selv.

Dette er jo ikke særlig anderledes enn med alkoholikere.

 

Som jeg har sagt et par ganger før, jeg tenker ikke at "hvem som helst" skal slenge ut kommentarer om andres vekt. Jeg snakker om å se sine nære og å innrømme at de har problemer og ikke unnvike disse problemene.

Jeg tror at noe av hovedproblemet er nettopp det at det er stå tabubelagt og skambelagt. Hvis vi åpner opp så tror jeg det kan bli mer normalisert å snakke om, og at de som skal ned i vekt kan få mer støtte og aksept - og ikke minst respekt for den jobben det er å endre livsstilen og gå ned til en vekt som ikke lenger er helseskadelig.

 

Et eksempel fra den andre tråden som går nå, hvor en nybakt mamma som fødte for to måneder siden gruer seg til sommeren fordi de skal på ferie sammen med et godt trent par. Der tenker jeg det er bedre å være åpen om det. "Huff, jeg føler meg ikke vel med disse ekstra kiloene etter fødselen. Men neste sommer, da skal jeg ha det bedre :)" Og så kanskje forelså til dama i det andre venneparet at de kan trene sammen i det kommende året. Man kan fint trene sammen selv med stor forskjell i kondisjon og styrkenivå hvis begge er innstilt på det. Den sprekeste kan springe opp bakker den andre går, kanskje springe den to ganger, legge inn noen spurter her og der, men la den minst trente være den som fører hovedtempo. Da må den minst trente også tåle å se at den andre løper opp bakkene og kommer halvveis ned for å gå resten opp sammen med deg.

 

Jeg tror at hvis man generelt kan gjøre det mer normalt å snakke om overvekt - og også å støtte de som skal ned i vekt - da tror jeg mange flere vil få bedre sjanser for å greie å gå ned. Det er ofte når man er i ferd med å sprekke en god samtale og en god motivator kan få deg over akkurat denne kneika slik at du fortsetter det gode arbeidet.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[Anonym bruker]

 

Synes også at samfunnet som helhet får ta en del av skylda for dette. Livene våre er ikke lenger lagt til rette for å ta de sunneste valgene; Færre og færre barn går/sykler til og fra skolen, fritid utenom skolen tilbringes i stor grad i arrangerte aktiviteter, vi som voksne går og sykler mindre, vi bruker forholdsvis mindre tid på fysisk arbeide hjemme og ute. 

 

Samtidig har vi fått mer penger slik at vi har råd til å drikke Cola på en tirsdag og spise ute på torsdag hvis vi vil. Mye mat blir laget av halvfabrikata som inneholder mye fett og salt osv og vi blir ikke minst markedsført til som aldri før! Vi tenker kanskje ikke over det, men reklame for ulike matprodukter er en stor del av det vi ser og vi kan si vi ikke blir påvirket, men hva som skjer i underbevisstheten er ikke sikkert… I tillegg er den usunne maten mye billigere enn det som er bra for oss.

 

Det å velge de sunneste alternativene er blitt noe som krever stor viljestyrke og høy bevissthet rundt temaet. Før var dette valg som på mange måter ble tatt for oss siden de var de mest fornuftige valgene i forhold til tid og penger. 

 

Vi er selvfølgelig alle ansvarlige for det vi stapper i oss, men synes det blir ufint å stå med pekefingeren overfor de som har noen kilo for mye. 

 

Det er bare å se hva som er skjedd med røyking; Det at så mange nå har sluttet nå er ikke bare fordi så mange bestemte seg for å gjøre det samtidig. Det er et resultat av holdningskampanjer, prisøkning, røykeloven og mange andre ting - de fikk med andre ord litt "hjelp" fra samfunnet til å slutte. Det samme må skje i forhold til å ta sunne valg for å unngå overvekt.

 

Anonymous poster hash: b8379...bc3

 

 

Veldig enig i det meste du skriver her. Samfunnsutviklingen har mye av skylda, og da først og fremst kapitalkrefter - tjene mest mulig på å selge mest mulig. Noe av det billigste som er er jo sukker og andre raske karbohydrater, så det gir enorme fortjenester.

Her synes jeg myndighetene burde bli tøffere og øke avgiftene på slike varer betraktelig og samtidig senke avgiftene på grønnsaker og rene varer.

 

Men man kan aldri skylde helt på samfunnet, for vi har fremdeles fri vilje til å ta feil eller riktig valg.

 

Kosthold og helse burde være skolefag fra første klasse samtidig med at aktivitetsnivå både i skole og privat må opp.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[prekæs]

Jeg tror en av hovedårsakene til overvekt er for lite aktivitet og muligens også at i dag skal man kose seg uten begrensninger til hvert måltid. Alle har jo sett hvor stort fokus det er på nister, f.eks. Det er mye matsnobberi og grovbrød med gulost duger liksom ikke i nisten lenger. Folk sitter for mye inne, det er morsommere med ipaden enn en tur på fotballbanen og man ser ikke folk på tur lenger. Joda, man ser pensjonister, men svært sjelden barnefamilier som orker bevege seg mer enn en km eller to fra bilen. Det er etter min mening overfokus på sukkerfattig mat, men lite fokus på fysisk fostring. Nå er vel muligens jeg eldre enn de fleste her inne, men i mine barneår var det lite fokus på sukker i maten, vi spiste vanlig husmannskost, sunda og syltetøy på brødskiva og lekte ute i all slags vær. Ingen var overvektig, Understreker. Forsvarer ikke overdreven sukkerbruk.

[Anonym bruker]

Jeg tror en av hovedårsakene til overvekt er for lite aktivitet og muligens også at i dag skal man kose seg uten begrensninger til hvert måltid. Alle har jo sett hvor stort fokus det er på nister, f.eks. Det er mye matsnobberi og grovbrød med gulost duger liksom ikke i nisten lenger. Folk sitter for mye inne, det er morsommere med ipaden enn en tur på fotballbanen og man ser ikke folk på tur lenger. Joda, man ser pensjonister, men svært sjelden barnefamilier som orker bevege seg mer enn en km eller to fra bilen. Det er etter min mening overfokus på sukkerfattig mat, men lite fokus på fysisk fostring. Nå er vel muligens jeg eldre enn de fleste her inne, men i mine barneår var det lite fokus på sukker i maten, vi spiste vanlig husmannskost, sunda og syltetøy på brødskiva og lekte ute i all slags vær. Ingen var overvektig, Understreker. Forsvarer ikke overdreven sukkerbruk.

Ser du virkelig ikke familier ol ute på tur mer? Jeg bor i en middels stor by på Østlandet og her yngler det av mennesker i alle aldre som er ute på tur. Den samme erfaringen hadde jeg når jeg bodde i Oslo, og brukte marka (flyttet derfra for et år siden). Nå er jeg en av de aktive og er alltid ute på minimum en times tur hver dag og ferdes mye i skog, mark og på fjellet, og kjenner meg som sagt ikke igjen i din beskrivelse. Kanskje du burde komme deg ut i skog og mark du også, så ser du en annen verden enn den du forfekter i forhold til aktivitet.

 

Anonymous poster hash: a6bd9...c82

[prekæs]

 

Jeg tror en av hovedårsakene til overvekt er for lite aktivitet og muligens også at i dag skal man kose seg uten begrensninger til hvert måltid. Alle har jo sett hvor stort fokus det er på nister, f.eks. Det er mye matsnobberi og grovbrød med gulost duger liksom ikke i nisten lenger. Folk sitter for mye inne, det er morsommere med ipaden enn en tur på fotballbanen og man ser ikke folk på tur lenger. Joda, man ser pensjonister, men svært sjelden barnefamilier som orker bevege seg mer enn en km eller to fra bilen. Det er etter min mening overfokus på sukkerfattig mat, men lite fokus på fysisk fostring. Nå er vel muligens jeg eldre enn de fleste her inne, men i mine barneår var det lite fokus på sukker i maten, vi spiste vanlig husmannskost, sunda og syltetøy på brødskiva og lekte ute i all slags vær. Ingen var overvektig, Understreker. Forsvarer ikke overdreven sukkerbruk.

Ser du virkelig ikke familier ol ute på tur mer? Jeg bor i en middels stor by på Østlandet og her yngler det av mennesker i alle aldre som er ute på tur. Den samme erfaringen hadde jeg når jeg bodde i Oslo, og brukte marka (flyttet derfra for et år siden). Nå er jeg en av de aktive og er alltid ute på minimum en times tur hver dag og ferdes mye i skog, mark og på fjellet, og kjenner meg som sagt ikke igjen i din beskrivelse. Kanskje du burde komme deg ut i skog og mark du også, så ser du en annen verden enn den du forfekter i forhold til aktivitet.

 

Anonymous poster hash: a6bd9...c82

 

Altså. Jeg tipper vel at jeg er mer i marka enn de fleste. Vi har snakket mye om dette, hvor lite vi møter barnefamilier. Hverdagene er greie, jeg jobber turnus og kan ikke vente å se barnefamilier i skauen  kl 9 en mandag. Søndagene ser vi det sjelden noe særlig lenger enn 1 til to km fra parkeringsplassen. I går  traff vi ingen. En fridag med godt vær og i perfekt turterreng. De dagene det kryr er på "barnas skogsdag" og lignende aktiviteter. Men en vanlig søndag i november kan antall barn vi møter telles på en hånd.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg tror en av hovedårsakene til overvekt er for lite aktivitet og muligens også at i dag skal man kose seg uten begrensninger til hvert måltid. Alle har jo sett hvor stort fokus det er på nister, f.eks. Det er mye matsnobberi og grovbrød med gulost duger liksom ikke i nisten lenger. Folk sitter for mye inne, det er morsommere med ipaden enn en tur på fotballbanen og man ser ikke folk på tur lenger. Joda, man ser pensjonister, men svært sjelden barnefamilier som orker bevege seg mer enn en km eller to fra bilen. Det er etter min mening overfokus på sukkerfattig mat, men lite fokus på fysisk fostring. Nå er vel muligens jeg eldre enn de fleste her inne, men i mine barneår var det lite fokus på sukker i maten, vi spiste vanlig husmannskost, sunda og syltetøy på brødskiva og lekte ute i all slags vær. Ingen var overvektig, Understreker. Forsvarer ikke overdreven sukkerbruk.

Ser du virkelig ikke familier ol ute på tur mer? Jeg bor i en middels stor by på Østlandet og her yngler det av mennesker i alle aldre som er ute på tur. Den samme erfaringen hadde jeg når jeg bodde i Oslo, og brukte marka (flyttet derfra for et år siden). Nå er jeg en av de aktive og er alltid ute på minimum en times tur hver dag og ferdes mye i skog, mark og på fjellet, og kjenner meg som sagt ikke igjen i din beskrivelse. Kanskje du burde komme deg ut i skog og mark du også, så ser du en annen verden enn den du forfekter i forhold til aktivitet.

 

Anonymous poster hash: a6bd9...c82

Altså. Jeg tipper vel at jeg er mer i marka enn de fleste. Vi har snakket mye om dette, hvor lite vi møter barnefamilier. Hverdagene er greie, jeg jobber turnus og kan ikke vente å se barnefamilier i skauen kl 9 en mandag. Søndagene ser vi det sjelden noe særlig lenger enn 1 til to km fra parkeringsplassen. I går traff vi ingen. En fridag med godt vær og i perfekt turterreng. De dagene det kryr er på "barnas skogsdag" og lignende aktiviteter. Men en vanlig søndag i november kan antall barn vi møter telles på en hånd.

Signerer.

Er i marka hver dag. Eneste dagen jeg ser familier på tur er søndag. Og da skal de gå 2,5 km for å kjøpe vaffel og brus.

Ellers ser jeg altså ingen der fra mandag til lørdag. Besynderlig.

 

Anonymous poster hash: 3c55b...559