Da var over halvparten av oss overvektige!

[Anonym bruker]

Nå er 53 % av nordmenn overvektige!

http://www.nrk.no/norge/halvparten-av-oss-er-overvektige-1.11747379

 

Hva gjør du for å holde vekten - eller for å gå ned til normal vekt?

 

Hvilke verdier gir vi videre til våre barn når vi går foran som helsefarlig overvektige?

 

Hvilke verdier gir vi videre når det kommer til kostholdet?

Kostholdet står for det aller meste av overvekten.

 

Og hva med å være fysisk aktive i daglige aktiviteter. Vi kjører hit og dit, vi henter og bringer med bil for at kabalen skal gå opp. Kanskje vi heller bør begrense antall aktiviteter og heller ta oss tid til å gå eller sykle til noen aktiviteter i uka?

 

Hvor tidlig bør leger ta opp overvekt med en pasient? Det er jo mye lettere å gå ned noen ytterst få kilo enn om man venter til man er overvektig.

 

Og hva med familie, venner og bekjente - hvorfor er det så tabu å ta opp når en person begynner å legge veldig på seg?

Er det fordi vi er redde for å involvere oss? Er vi redde for å såre?

Er det ikke nettopp de vi er glade i vi bør være ærlige med?

 

Hva er dine tanker rundt dette?

 

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[Anonym bruker]

Jeg vil bare nevne at man skal være ytterst forsiktig med å påpeke for andre at de har noen kilo for mye, i hvert fall av de aller nærmeste, da skal man vite hvordan man går fram, da det kan gjøre vondt verre. Selv begynte jeg å trøstespise etter at min mor en gang jeg var vel rundt 15-16 sa til meg at jeg begynte å bli rund. Og ei venninne av meg utvikla anoreksi og fortalte at mye av årsaken til hennes sykdom var fordi en nabodame hadde sagt at hun var så feit og fin. (ja, nabodama mente det som et kompliment, men ikke særlig gjennomtenkt)

Ellers synes jeg det er hårreisende at såpass mange er overvektig her til lands. Og enda tristere synes jeg det er at jeg er en av dem. I mange år har det vært ok for meg, men nå kjenner jeg presset og det sliter på...

Anonymous poster hash: 70d49...919

[Anonym bruker]

Overvektige lever lenger.

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

[Anonym bruker]

Og hvem pokker bruker BMI som en troverdig mal?

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

[Anonym bruker]

 

Jeg vil bare nevne at man skal være ytterst forsiktig med å påpeke for andre at de har noen kilo for mye, i hvert fall av de aller nærmeste, da skal man vite hvordan man går fram, da det kan gjøre vondt verre. Selv begynte jeg å trøstespise etter at min mor en gang jeg var vel rundt 15-16 sa til meg at jeg begynte å bli rund. Og ei venninne av meg utvikla anoreksi og fortalte at mye av årsaken til hennes sykdom var fordi en nabodame hadde sagt at hun var så feit og fin. (ja, nabodama mente det som et kompliment, men ikke særlig gjennomtenkt)

 

Ellers synes jeg det er hårreisende at såpass mange er overvektig her til lands. Og enda tristere synes jeg det er at jeg er en av dem. I mange år har det vært ok for meg, men nå kjenner jeg presset og det sliter på...

 

Anonymous poster hash: 70d49...919

 

 

Jeg er enig i at ikke "hvem som helst" skal slenge ut av seg kommentarer, men jeg tenker å snakke ordentlig med de det gjelder. For veldig mange så er det jo feil kunnskap om kosthold eller vanskelige livsperioder som gjør at vektøkning begynner. Da er det viktig at man får hjelp før vekten har blitt et problem som føles uoverkommelig.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[Anonym bruker]

 

Overvektige lever lenger.

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

 

 

Lett overvektig, kanskje. Men større overvekt gir økte helseproblemer og som regel tidligere død om man ikke gjør noe med det.

 

 

 

Og hvem pokker bruker BMI som en troverdig mal?

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

 

 

Bmi er ikke genialt å bruke, men i slike store undersøkelser så er det likevel det eneste man har å gå etter som regel. Og siden de færreste av oss har en bmi som tilsier "overvekt" fordi vi er ekstremt godt trent, så er bmi likevel et ganske godt redskap å bruke.

 

 

Argumentene dine hopper bukk over det at overvekt er et stort helseproblem generelt sett og at det er stadig økende. Hvorfor ikke forholde seg til det i steden for å bortforklare det?

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[Anonym bruker]

 

 

Overvektige lever lenger.

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

 

 

Lett overvektig, kanskje. Men større overvekt gir økte helseproblemer og som regel tidligere død om man ikke gjør noe med det.

 

 

 

Og hvem pokker bruker BMI som en troverdig mal?

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

 

 

Bmi er ikke genialt å bruke, men i slike store undersøkelser så er det likevel det eneste man har å gå etter som regel. Og siden de færreste av oss har en bmi som tilsier "overvekt" fordi vi er ekstremt godt trent, så er bmi likevel et ganske godt redskap å bruke.

 

 

Argumentene dine hopper bukk over det at overvekt er et stort helseproblem generelt sett og at det er stadig økende. Hvorfor ikke forholde seg til det i steden for å bortforklare det?

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

 

 

Hallo Jallow B.

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

[Anonym bruker]

 

Jeg vil bare nevne at man skal være ytterst forsiktig med å påpeke for andre at de har noen kilo for mye, i hvert fall av de aller nærmeste, da skal man vite hvordan man går fram, da det kan gjøre vondt verre. Selv begynte jeg å trøstespise etter at min mor en gang jeg var vel rundt 15-16 sa til meg at jeg begynte å bli rund. Og ei venninne av meg utvikla anoreksi og fortalte at mye av årsaken til hennes sykdom var fordi en nabodame hadde sagt at hun var så feit og fin. (ja, nabodama mente det som et kompliment, men ikke særlig gjennomtenkt)Ellers synes jeg det er hårreisende at såpass mange er overvektig her til lands. Og enda tristere synes jeg det er at jeg er en av dem. I mange år har det vært ok for meg, men nå kjenner jeg presset og det sliter på...Anonymous poster hash: 70d49...919

 

 Jeg er enig i at ikke "hvem som helst" skal slenge ut av seg kommentarer, men jeg tenker å snakke ordentlig med de det gjelder. For veldig mange så er det jo feil kunnskap om kosthold eller vanskelige livsperioder som gjør at vektøkning begynner. Da er det viktig at man får hjelp før vekten har blitt et problem som føles uoverkommelig. Anonymous poster hash: e85c8...c13

Tenker du at det er du som skal snakke med dem det gjelder, eller mente du at helsevesenet burde ta tak i dette? Uansett, BMI var vel gjerne ikke brukt så mye for 40 år siden, og om det er den verdien de nå belager seg på mtp økende overvekt synes jeg det er underlig. For det først er BMI upålitelig, og for det andre er den altså en relativt ny indikator på overvekt.

 

Anonymous poster hash: 24e86...de5

[Anonym bruker]

Jeg tror EN grunn til økt overvekt er for lite forståelse for at vi alle er ulike. Jeg mener, enten må man være fit, slank og i form, ellers så er man feit og usunn.

 

http://www.vg.no/sport/tennis/ble-kalt-tykk-av-tennisforbundet/a/10124428/

 

Se på denne dama. Hun er visst det man kan kalle "feit"; men man kan da ikke si at hun er usunn eller egentlig heller feit? jeg mener, har man prøvd tennis, så skjønner man at man ikke kan være ute av form for og spille en match!  Hvordan hadde hun sett ut om hun IKKE trente, er vel mer spørsmålet, ikke hvordan hun ser ut som verdensmester i junior....

 

Altså, jeg tror mange ikke gidder bry seg om sunn mat og trening, fordi de ikke greier se ut som fitness-nora eller en Victoria Secret modell (alt etter hva man ønsker) uansett. Når man ikke SER ut som man trener masse og spiser sundt, får man heller ikke særlig feedback på det, også føler man at timene med trening og alle ganger man sier "nei" til noe man har lyst på, er helt bortkastet... Så man vil heller være feit og "Kose seg" enn og trene og spise sundt og likevel bli sett på som overvektig av samfunnet.

 

Jeg har i det sittet tenkt på at det må være et enormt marked basert på trening og livsstil IKKE basert på vekt. Et gym der man får PT og kostholdsveiledning ut fra hva som er bra for kroppen og hva man trenger. At vekt og cm IKKE skal taes hensyn til i det hele tatt, men at folk skal lære og bli sunn og elske seg selv som man er.

 

Ser for meg et konsept der folk kan få hjelp til og komme i gang med trening ut fra deres utgangspunkt og sine mål og interesser. Noen vil trene mer styrke, andre mer kardio osv... Og at man får satt seg mål ut fra dette,- IKKE vekt eller cm...Og at blodverdier, O2- opptak, kolesterol, blodtrykk og anlegg for diabetes 2 osv blir målt og at det er positive endringer i DISSE man skal fokusere på,- IKKE vekta! Ikke klesstørrelsen.

 

Selv opplevde jeg og ikke bli kvitt de siste kilo etter svangerskap før jeg godtok at jeg FORBLE tyngre, men at treninga og matvanene jeg hadde lagt meg til, var kun positiv for meg,- til tros for høy vekt...Begynte og melde meg på langløp (10k-21km) hele tiden med MINE tider som mål og slå...Jeg løper sent, ergo kan jeg ikke måle meg med noen andres "resultat":. Men jeg har greid og forbedre meg selv! Og i tillegg har jeg kommet meg ned til vekta fra før jeg ble gravid.. Uten og egentlig gjøre noe for det.

 

Man må innse at man har ikke utgangspunkt for og se ut som man drømmer om! Og jeg vi tro at om vi våknet med "drømmekroppen", sammen med en oppskrift på hvordan vi måtte spise og trene for og beholde den, så hadde vi ikke funnet det verdt det.... Mange tror at når drømmekroppen er nådd, så blir det en smal sak og holde på den, da har man motivasjon nok,- men det er ikke sånn det fungerer. Mange blir skuffet over hvor mye det kreves for og opprettholde det man har nådd, at det betyr at man må leve "På diett og treningsregimet" hele resten av livet.... Man må, dessverre, finne en middelvei mellom en kropp man kan godta og mengde trening og type matvaner man synes er ok og leve med.....

Anonymous poster hash: d1f06...345

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig, og hadde du kommet å skulle belære meg om kosthold, trening og faren ved overvekt. Så hadde jeg blitt lei meg, såret, sur, skuffet. Og det hadde i hvert fall ikke hjulpet.

 

Jeg har hatt spiseforstyrrelser fra jeg var 13 år, er nå 36 år. Startet med anoreksi, så gikk det gradvis over til bulimi. Da jeg fikk barna fant jeg ut at jeg måtte på en stopp på det tullet. Og siden da har jeg ikke kastet opp med vilje. Men jeg overspiser fortsatt, i tøffe perioder ofte, i bra perioder veldig lite. Og jeg jobber med problemet mitt. Min spiseforstyrrelse er det ingen som vet noe om.

 

Fysisk aktivitet er jeg fullstendig klar over er bra, har holdt på med trening mesteparten av livet. Men har vært i en ulykke og langvarig sykdom siste 2 årene. Dermed ingen trening.

Kostholdet mitt i det daglige er veldig sunt, jeg elsker grønnsaker, spiser mye av det daglig, samme med ren fisk, kjøtt og kylling. Spiser veldig sjelden brød, pasta, ris og poteter. Drikker vann, kaffe og te.

Så er ikke mitt daglige kosthold det er noe galt med. Men jeg har perioder hvor jeg overspiser sjokolade og godteri.

Og jeg har store kunnskaper om kosthold og trening, det er ikke der problemet mitt ligger. Så kommer du å skal belære meg i det, blir jeg sur ja.

 

Men selvfølgelig er det fælt at vi blir bare flere og flere overvektige. Men for de fleste sitter det i hodet.

Anonymous poster hash: f7f7a...817

[Anonym bruker]

Uansett hvordan man vrir og vrenger. Synser og mener. Så ER det et faktum at vi i Norge blir feitere og feitere.

Det betyr ikke at nabokona skal stikke nesa si i ditt kosthold men en lege BURDE det.

Greit det er sårt å være feit. Jeg har vært det i mange år. Jeg vet nøyaktig hvor jævelig det er å få blikk og kommentarer.

Nå er jeg normalvektig og som tidligere overvektig må det være lov å si at vi begynner å få et problem i Norge.

Er så lei av alle forklaringer til hvorfor nøyaktig JEG er feit. Sykdom, skadet så får ikke trent, stoffskifte (alle skylder på det)

Faktum er at du spiser mer en du trenger. Slutt å stikke hodet i sanda og skyll på alt mulig annet. Du har skylda selv.

 

Anonymous poster hash: 3c55b...559

[Anonym bruker]

Hva med å søke profesjonell hjelp?

Hilsen (slank) kostholdsveileder.

 

Anonymous poster hash: 42b35...d4d

[Anonym bruker]

Hørte på TV2-nyhetene for en stund tilbake at overvekt nå er et større helseproblem enn røyk.

Nå er det stadig færre som røyker. Kanskje overvektige skal bli utsatt for samme kampanjer som røykere har blitt? Hvorfor er det greit å si at røykere er ekle, og fortelle dem at det de driver med er farlig, mens overvektige skal skånes?

 

Det er mange likhetstrekk mellom røyking og overvekt. Begge krever viljestyrke for å slutte/gå ned i vekt. Og jada, de fleste overvektige skylder på sykdom eller psykiske problemer. Det kan faktisk røykere og gjøre. Detter også bevist at noen er mer genetisk utsatt for avhengighet enn andre.

 

 

Anonymous poster hash: 0dfd9...302

[Anonym bruker]

Taylor Townsend er en jævel på tennis men jo feit er hun. Det er derfor flere og flere blir feite . Vi drar strikken lenger og lenger for hva som skal gå under feit kategorien. Tykke damer går og kaller seg frodige og formfulle , sistnevnte er så artig. For formull betyr ikke tjukk bollete mage eller enorm fettete rumpe og lår. Det betyr former . Inn/ ut / timeglass. Noe Victoria Secrets ( noen av dem ) har men de har ikke et gram unødig fett på kroppen, tyra banks er formfull så det holder. Gammel Victoria S model . Er flere som henne. Noen større damer kan også si de har former men da er det med lik form men litt mer fett på. Men ikke dissete/ kvapsete dødfett. For det er tjukt rett og slett og bare det. Bare vent på usa tilstander. Hver 3 tenåringsjente på ung skolene er mildt sagt store for å være kun 15 år.

 

Anonymous poster hash: 6e3f1...3f5

[Anonym bruker]

Tenker du at det er du som skal snakke med dem det gjelder, eller mente du at helsevesenet burde ta tak i dette? Uansett, BMI var vel gjerne ikke brukt så mye for 40 år siden, og om det er den verdien de nå belager seg på mtp økende overvekt synes jeg det er underlig. For det først er BMI upålitelig, og for det andre er den altså en relativt ny indikator på overvekt.

 

Anonymous poster hash: 24e86...de5

 

 

Jeg stilte egentlig bare spørsmål om hvorfor det er så tabu at vi skal kunne snakke om vekt. Vi prater om kreft og vi prater om andre helserisikoer, men vekt er tabu. Hadde noen snakket med meg da jeg var overvektig så ville jeg ikke følt meg så alene, og jeg ville følt det mindre skambelagt.

Og da mener jeg selvfølgelig ikke at "hvem som helst" skal legge seg borti andres vekt, men jeg tenker at de man står nær burde kunne ta det opp - eller at man selv kan ta det opp med de som er nær, men heller ikke dette gjøres i stor grad. Når noen sier "åh, jeg skulle gått ned i vekt" så blir de jo som regel ikke møtt med "er det mye du vil ned? hvorfor tror du at du har fått de ekstra kiloene? skal vi begynne å trene sammen? hva gjør du med kostholdet?"..... man blir som regel møtt med "neida, du er så fin som du er så!".

Og den kommentaren er misforstått snillisme i mine øyne. Personen blir faktisk ikke tatt på alvor med det den har ytret er et problem, og det kan være med på å forsterke følelsen av at overvekten er et veldig ensomt problem.

I tillegg bør selvfølgelig legene ta det opp! Ingen tvil der. Men til og med leger gruer seg for å ta opp overvekt og vil helst ikke gjøre det (!). Jeg vet at det foregår forskning på akkurat dette nå - hvorfor legene ikke tar tak i overvektproblematikk med pasientene. Det dessverre er også et faktum at en vanlig almenpraktiserende lege kan altfor lite om kosthold og dermed egentlig ikke har kompetanse til å veilede pasientene på en god nok måte gjennom en vektnedgang. Likevel burde legen være en viktig støttespiller som fulgte jevnlig opp målbare verdier som langtidsblodsukker, kolesterolverdier osv. osv. osv. Da ville man også se på prøvene at kostomlegging og vektnedgang ga helsegevinst. Men problemet er at mange leger knapt vet alle prøvene de burde ta for å kartlegge dette. Det må være leger med videreutdanning eller som har hatt en spesiell interesse for kosthold og ernæring.

 

Når det kommer til bmi og å ikke anerkjenne dette, så finnes det mange nok undersøkelser hvor du får oppgitt nordmenns gjennomsnittlige vektoppgang i antall kilo. Så selv om bmi er et nytt redskap så er det likevel en god indikator i slike større undersøkelser. Som sagt over, så er det svært få i befolkningen som får en for høy bmi pga stor muskelmasse og lite fett. Problemet er det motsatte!

Siden 60-tallet har gjennomsnitts Ola Nordmann gått opp over 9 kilo i vekt.

Si da at du som mann på 60-tallet var 185 cm høy og veide 85 kilo - da ville bmi være 24,8, i øvre sjikte, men likevel normalvektig. En mann på 185 som har gått opp til 94 kg har en bmi på 27,5 og er overvektig.

Her er noen tall fra regjeringen.no:

Siden 1960-årene har gjennomsnittsvekten blant 40-årige menn gått opp med 9,1 kg, mens kvinner har en noe lavere vektøkning (Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. Helsedepartementet).I perioden 1983–1997 ble vernepliktige gutter gjennomsnittlig 3,1 kg tyngre uten at kroppslengden var forandret (ibid).

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-26-20112012/3/2.html?id=684371

 

Leter du så finner du raskt andre kilder som viser til hvor mye vektoppgang har vært i antall kilo.

Her har du en link til vektoppgang blant vernepliktige:

http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/vernepliktige-opp-i-vekt

 

At bmi på individnivå alltid er en like god indikator for overvekt, det er jeg enig i, men som en generelt måleenhet er den grei nok.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[Anonym bruker]

 

Jeg tror EN grunn til økt overvekt er for lite forståelse for at vi alle er ulike. Jeg mener, enten må man være fit, slank og i form, ellers så er man feit og usunn.

 

http://www.vg.no/sport/tennis/ble-kalt-tykk-av-tennisforbundet/a/10124428/

 

Se på denne dama. Hun er visst det man kan kalle "feit"; men man kan da ikke si at hun er usunn eller egentlig heller feit? jeg mener, har man prøvd tennis, så skjønner man at man ikke kan være ute av form for og spille en match!  Hvordan hadde hun sett ut om hun IKKE trente, er vel mer spørsmålet, ikke hvordan hun ser ut som verdensmester i junior....

 

Altså, jeg tror mange ikke gidder bry seg om sunn mat og trening, fordi de ikke greier se ut som fitness-nora eller en Victoria Secret modell (alt etter hva man ønsker) uansett. Når man ikke SER ut som man trener masse og spiser sundt, får man heller ikke særlig feedback på det, også føler man at timene med trening og alle ganger man sier "nei" til noe man har lyst på, er helt bortkastet... Så man vil heller være feit og "Kose seg" enn og trene og spise sundt og likevel bli sett på som overvektig av samfunnet.

 

Jeg har i det sittet tenkt på at det må være et enormt marked basert på trening og livsstil IKKE basert på vekt. Et gym der man får PT og kostholdsveiledning ut fra hva som er bra for kroppen og hva man trenger. At vekt og cm IKKE skal taes hensyn til i det hele tatt, men at folk skal lære og bli sunn og elske seg selv som man er.

 

Ser for meg et konsept der folk kan få hjelp til og komme i gang med trening ut fra deres utgangspunkt og sine mål og interesser. Noen vil trene mer styrke, andre mer kardio osv... Og at man får satt seg mål ut fra dette,- IKKE vekt eller cm...Og at blodverdier, O2- opptak, kolesterol, blodtrykk og anlegg for diabetes 2 osv blir målt og at det er positive endringer i DISSE man skal fokusere på,- IKKE vekta! Ikke klesstørrelsen.

 

Selv opplevde jeg og ikke bli kvitt de siste kilo etter svangerskap før jeg godtok at jeg FORBLE tyngre, men at treninga og matvanene jeg hadde lagt meg til, var kun positiv for meg,- til tros for høy vekt...Begynte og melde meg på langløp (10k-21km) hele tiden med MINE tider som mål og slå...Jeg løper sent, ergo kan jeg ikke måle meg med noen andres "resultat":. Men jeg har greid og forbedre meg selv! Og i tillegg har jeg kommet meg ned til vekta fra før jeg ble gravid.. Uten og egentlig gjøre noe for det.

 

Man må innse at man har ikke utgangspunkt for og se ut som man drømmer om! Og jeg vi tro at om vi våknet med "drømmekroppen", sammen med en oppskrift på hvordan vi måtte spise og trene for og beholde den, så hadde vi ikke funnet det verdt det.... Mange tror at når drømmekroppen er nådd, så blir det en smal sak og holde på den, da har man motivasjon nok,- men det er ikke sånn det fungerer. Mange blir skuffet over hvor mye det kreves for og opprettholde det man har nådd, at det betyr at man må leve "På diett og treningsregimet" hele resten av livet.... Man må, dessverre, finne en middelvei mellom en kropp man kan godta og mengde trening og type matvaner man synes er ok og leve med.....

 

Anonymous poster hash: d1f06...345

 

 

Jeg er enig i at alle er ulike, men da mest i forhold til at det er dessto viktigere å individualisere kosthold og trening til den enkelte. Å si at alle er ulike som et argument for at for mange er overvektige, det blir en sovepute man kan skylde på for å opprettholde usunn livsstil og overvekt.

 

Ellers er jeg mye enig med deg i det du skriver at fokuset bør være helse mer enn antall kilo. Et konsept som du beskriver er veldig interessant, og jeg tror det ville vært en god ting. Men jeg tror faktisk ikke at man kan ta opp helsen uten å også ta opp vekten. Rett og slett fordi overvekten påvirker helsen altfor mye.

Likevel tror jeg at et slikt opplegg som det du beskriver ville fungert fordi hovedfokuset var på helse, og at i en slik setting så blir det naturlig å også snakke om vekten, og ikke minst at det i en slik setting blir mindre skambelagt. Og i et slikt opplegg så kan man ikke komme utenom kosthold og livsstilsendring.

Men i det store og hele er vi enige i at et slikt konsept ville vært veldig bra

 

 

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[Anonym bruker]

Denne artikkelen er fra 2006, men problemet har nok ikke blitt mindre siden da:

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2006/08/14/overvekt-storre-problem-enn-sult

 

Over en milliard mennesker er overvektige i verden - 800 millioner sulter.

Så på verdensbasis er overvekt et større problem enn sult.

 

Ganske tankevekkende.

Anonymous poster hash: e85c8...c13

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror EN grunn til økt overvekt er for lite forståelse for at vi alle er ulike. Jeg mener, enten må man være fit, slank og i form, ellers så er man feit og usunn.

 

http://www.vg.no/sport/tennis/ble-kalt-tykk-av-tennisforbundet/a/10124428/

 

Se på denne dama. Hun er visst det man kan kalle "feit"; men man kan da ikke si at hun er usunn eller egentlig heller feit? jeg mener, har man prøvd tennis, så skjønner man at man ikke kan være ute av form for og spille en match!  Hvordan hadde hun sett ut om hun IKKE trente, er vel mer spørsmålet, ikke hvordan hun ser ut som verdensmester i junior....

 

Altså, jeg tror mange ikke gidder bry seg om sunn mat og trening, fordi de ikke greier se ut som fitness-nora eller en Victoria Secret modell (alt etter hva man ønsker) uansett. Når man ikke SER ut som man trener masse og spiser sundt, får man heller ikke særlig feedback på det, også føler man at timene med trening og alle ganger man sier "nei" til noe man har lyst på, er helt bortkastet... Så man vil heller være feit og "Kose seg" enn og trene og spise sundt og likevel bli sett på som overvektig av samfunnet.

 

Jeg har i det sittet tenkt på at det må være et enormt marked basert på trening og livsstil IKKE basert på vekt. Et gym der man får PT og kostholdsveiledning ut fra hva som er bra for kroppen og hva man trenger. At vekt og cm IKKE skal taes hensyn til i det hele tatt, men at folk skal lære og bli sunn og elske seg selv som man er.

 

Ser for meg et konsept der folk kan få hjelp til og komme i gang med trening ut fra deres utgangspunkt og sine mål og interesser. Noen vil trene mer styrke, andre mer kardio osv... Og at man får satt seg mål ut fra dette,- IKKE vekt eller cm...Og at blodverdier, O2- opptak, kolesterol, blodtrykk og anlegg for diabetes 2 osv blir målt og at det er positive endringer i DISSE man skal fokusere på,- IKKE vekta! Ikke klesstørrelsen.

 

Selv opplevde jeg og ikke bli kvitt de siste kilo etter svangerskap før jeg godtok at jeg FORBLE tyngre, men at treninga og matvanene jeg hadde lagt meg til, var kun positiv for meg,- til tros for høy vekt...Begynte og melde meg på langløp (10k-21km) hele tiden med MINE tider som mål og slå...Jeg løper sent, ergo kan jeg ikke måle meg med noen andres "resultat":. Men jeg har greid og forbedre meg selv! Og i tillegg har jeg kommet meg ned til vekta fra før jeg ble gravid.. Uten og egentlig gjøre noe for det.

 

Man må innse at man har ikke utgangspunkt for og se ut som man drømmer om! Og jeg vi tro at om vi våknet med "drømmekroppen", sammen med en oppskrift på hvordan vi måtte spise og trene for og beholde den, så hadde vi ikke funnet det verdt det.... Mange tror at når drømmekroppen er nådd, så blir det en smal sak og holde på den, da har man motivasjon nok,- men det er ikke sånn det fungerer. Mange blir skuffet over hvor mye det kreves for og opprettholde det man har nådd, at det betyr at man må leve "På diett og treningsregimet" hele resten av livet.... Man må, dessverre, finne en middelvei mellom en kropp man kan godta og mengde trening og type matvaner man synes er ok og leve med.....

 

Anonymous poster hash: d1f06...345

 

 

Jeg er enig i at alle er ulike, men da mest i forhold til at det er dessto viktigere å individualisere kosthold og trening til den enkelte. Å si at alle er ulike som et argument for at for mange er overvektige, det blir en sovepute man kan skylde på for å opprettholde usunn livsstil og overvekt.

 

Ellers er jeg mye enig med deg i det du skriver at fokuset bør være helse mer enn antall kilo. Et konsept som du beskriver er veldig interessant, og jeg tror det ville vært en god ting. Men jeg tror faktisk ikke at man kan ta opp helsen uten å også ta opp vekten. Rett og slett fordi overvekten påvirker helsen altfor mye.

Likevel tror jeg at et slikt opplegg som det du beskriver ville fungert fordi hovedfokuset var på helse, og at i en slik setting så blir det naturlig å også snakke om vekten, og ikke minst at det i en slik setting blir mindre skambelagt. Og i et slikt opplegg så kan man ikke komme utenom kosthold og livsstilsendring.

Men i det store og hele er vi enige i at et slikt konsept ville vært veldig bra

 

 

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

 

Vekten er jo egentlig bare et symptom ikke en årsak.. For og si det sånn, derfor vil jeg tro at et fokus på helse vil være et bedre fokus enn vekta. Og det "magiske" er jo, at med bedre og sunn livsstil så VIL vekta gå ned. Noe annet er umulig! For de som er rukket og bli overvektige da. SÅ har vi jo alle de som ikke er overvekitge, men som er usunne og vet det. Men siden de ikke er "synlig feite" så er det vanskelig og prøve og gjøre noe med det. Også denne gruppen kunne hatt godt av et ensidig fokus på kroppens funksjon, immunsystem og prestasjonsevne, fremfor vekt og cm....

 

Nå er ikke jeg noe gründer eller mer enn normalt opptatt av mat og trening, så er ikke noe jeg seriøst kommer til og sette i gang med. Men tro det kan være et "nytt konsept" for treningsstudio som sliter med og finne "sitt marked"...

 

Anonymous poster hash: d1f06...345

[Anonym bruker]

 

Nå er 53 % av nordmenn overvektige!

http://www.nrk.no/norge/halvparten-av-oss-er-overvektige-1.11747379

 

Hva gjør du for å holde vekten - eller for å gå ned til normal vekt?

 

Hvilke verdier gir vi videre til våre barn når vi går foran som helsefarlig overvektige?

 

Hvilke verdier gir vi videre når det kommer til kostholdet?

Kostholdet står for det aller meste av overvekten.

 

Og hva med å være fysisk aktive i daglige aktiviteter. Vi kjører hit og dit, vi henter og bringer med bil for at kabalen skal gå opp. Kanskje vi heller bør begrense antall aktiviteter og heller ta oss tid til å gå eller sykle til noen aktiviteter i uka?

 

Hvor tidlig bør leger ta opp overvekt med en pasient? Det er jo mye lettere å gå ned noen ytterst få kilo enn om man venter til man er overvektig.

 

Og hva med familie, venner og bekjente - hvorfor er det så tabu å ta opp når en person begynner å legge veldig på seg?

Er det fordi vi er redde for å involvere oss? Er vi redde for å såre?

Er det ikke nettopp de vi er glade i vi bør være ærlige med?

 

Hva er dine tanker rundt dette?

 

 

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13

 

 

 

Vi kjører bil overalt. Til gjengjeld bor vi på landet, der barna kan sykle i ubegrensede mengder uten å risikere å bli påkjørt av en bil, gå i skogen nært huset, plukke bær og sopp og nyte trafikk- og eksosfri natur. Barna har to aktiviteter hver, en av dem er kampsport, og den andre er motorsport der kroppen får gjennomgå både når det gjelder balanse, muskeltonus og kondisjon. Jeg driver også litt med idrett, men har kronisk sykdom som hindrer meg mye fra å trene.

 

Ingen av oss er overvektige, mannen har noen kilo til overs, men innen normalen. Vi spiser sunn variert mat, med hele og ikke lette produkter, saft og brus med sukker i stedet for aspartam, seterrømme i stedet for utvannet lettrømme med rar smak og konsistens. Kjøper melk fra bonden, upasteurisert og uhomogenisert, slik at alle vitaminer og slik består. Lager det meste fra bunn og unner oss kake i ny og ne.

 

Barna har sunt forhold til godteri (eldste liker ikke noe av godteri i det hele tatt), ingenting er forbudt slik at de ikke maser eller tømmer godteskålene hos andre når de er på besøk, eller maser om sjokolade og brus på butikken.

 

Det jeg prøver å formidle til mine barn er at man skal leve sunt, og spise godt og variert, og ikke fokusere på kalorier og hvor mange gram man skal gå ned.

 

Anonymous poster hash: 4cf80...04a

[Anonym bruker]

 

Overvektige lever lenger.

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

Dessverre er ikke det sant. Tynne lever lenger. Bare å søke det opp. Det er forsket masse på hvorfor. Viser seg at regenerasjon av celler foregår i sultperioder, slik at tynne har friskere ( mer reparerte kropper) enn tykke. Fett disponerer også for veldig mange sykdommer, iom at fettvev som er blitt over en viss størrelse produserer betennelse i kroppen.

 

Anonymous poster hash: d6c0e...363

[Anonym bruker]

 

 

Overvektige lever lenger.

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

Dessverre er ikke det sant. Tynne lever lenger. Bare å søke det opp. Det er forsket masse på hvorfor. Viser seg at regenerasjon av celler foregår i sultperioder, slik at tynne har friskere ( mer reparerte kropper) enn tykke. Fett disponerer også for veldig mange sykdommer, iom at fettvev som er blitt over en viss størrelse produserer betennelse i kroppen.

 

Anonymous poster hash: d6c0e...363

Tynne lever ikke lengre. Ei heller overvektige. Normalvektige med NOEN kilo ekstra (ikke 40 kg) lever lengst.

Ikke for at jeg forstår hvorfor DET skal være et argument?

 

Anonymous poster hash: 3c55b...559

[Anonym bruker]

Jeg er litt overvektig. BMI 26. Jeg spiser sunt, er i masse aktivitet, går turer, sykler, svømmer, springer. Jeg er fornøyd med meg selv som jeg er. Det er ikke et mål for meg å gå ned i vekt, men jeg vil gjerne være sunn og frisk.

 

Jeg er glad i mat, og spiser for mye av det sunne, og dermed holder jeg vekten min der den er. Det er mulig å være lett overvektig og sunn.

Anonymous poster hash: 27b4d...d29

[Anonym bruker]

Taylor Townsend er en jævel på tennis men jo feit er hun. Det er derfor flere og flere blir feite . Vi drar strikken lenger og lenger for hva som skal gå under feit kategorien. Tykke damer går og kaller seg frodige og formfulle , sistnevnte er så artig. For formull betyr ikke tjukk bollete mage eller enorm fettete rumpe og lår. Det betyr former . Inn/ ut / timeglass. Noe Victoria Secrets ( noen av dem ) har men de har ikke et gram unødig fett på kroppen, tyra banks er formfull så det holder. Gammel Victoria S model . Er flere som henne. Noen større damer kan også si de har former men da er det med lik form men litt mer fett på. Men ikke dissete/ kvapsete dødfett. For det er tjukt rett og slett og bare det. Bare vent på usa tilstander. Hver 3 tenåringsjente på ung skolene er mildt sagt store for å være kun 15 år.

 

Anonymous poster hash: 6e3f1...3f5

 

Syns ikke hun ser feit ut. Stramme lår.

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

[Anonym bruker]

 

Overvektige lever lenger.

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

Dessverre er ikke det sant. Tynne lever lenger. Bare å søke det opp. Det er forsket masse på hvorfor. Viser seg at regenerasjon av celler foregår i sultperioder, slik at tynne har friskere ( mer reparerte kropper) enn tykke. Fett disponerer også for veldig mange sykdommer, iom at fettvev som er blitt over en viss størrelse produserer betennelse i kroppen.

 

Anonymous poster hash: d6c0e...363

 

 

Jo, det er sant. Sjekk selv.

http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/224045

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

[Anonym bruker]

 

Jo, det er sant. Sjekk selv.

http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/224045

 

Anonymous poster hash: b44e7...c2b

 

 

 

Det var ikke meg du argumenterte med, men kikket litt på artikkelen du linker til.

 

Det fokuseres på at eldre med noen få kilo for mye lever lenger. Samtidig snakkes det om at mellom 20 og 50 % av sykehjemspasienter i landet lider av underernæring. Med stor sannsynlighet er det de underernærte som spiser minst og dermed også er tynnere. Mat på institusjoner er ikke optimal ernæring, men det sier seg selv at de som spiser mest også vil få i seg mest næringsstoffer (ikke bare kalorier).

Det trenger dermed ikke være sammenhengen mellom vekten og dødeligheten som er relevant, men heller sammenhengen mellom næringsstatus og dødelighet.

 

I tillegg sier samme artikkel at overvekt gir problemer med høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes - alle blant de største risikofaktorene for tidligere død.

 

Anonymous poster hash: e85c8...c13