Svigerfar blir 60 i dag og mannen....

[Anonym bruker]

Det er jo like mye DIN svigerfar og BARNAS bestefar som ikke får gave da, ikke bare MANNENS far.

 

Jeg skjønner heller ikke dette med å skille på slektninger sånn, han er jo din familie også. Om du har en mann som er udugelig til å handle gaver så får heller du ta den jobben da, også får mannen heller klippe gresset, vaske bilen eller hva det nå han er flink til...

 

 

Anonymous poster hash: 02caa...8e0

[Anonym bruker]

Hvis han er vant med at du kjøper, og du bestemmer deg plutselig for at du ikke skal kjøpe... Så skjønner jeg godt at han ikke kjøper jeg! Iallefall om du bare tenker det og ikke underretter han med din plutselig omvending.

Det hele handler vell i bunn og grunn om kommunikasjon..

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: f1e8c2d1cfbd459fe2a0eecad051e268"] f1e8c...268 [/acronym]

Handler ikke om at jeg kommuniserer dårlig... handler om at mannen HØRER dårlig...

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: d8ef3b25e1ca355f24608fd94987c733"] d8ef3...733 [/acronym]

Etter flere svar fra deg, er jeg enig med deg:) Ørene hans fungerer tydeligvis ikke. Dra dit uten gave, så får han kjenne litt på den samvittigheten. Si til han på tur i bilen at han får forklare mangelen på gave, i og med at han ikke hadde kjøpt gave! Selv etter påminnelser..


Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: f1e8c2d1cfbd459fe2a0eecad051e268"] f1e8c...268 [/acronym]

Takk :) ja, står mellom det og å kjøpe noe selv.... men heller litt på forslaget ditt. Er ikke første gang dette skjer heller, selvom jeg har sagt han må kjøpe. De andre gangene har jeg "reddet" han. Derfor jeg vurderer å la være nå slik at han kanskje skjønner det til neste gang..... men synes jo det er ille :(

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: d8ef3b25e1ca355f24608fd94987c733"] d8ef3...733 [/acronym]

Hadde isåfall sagt til mannen at hvis han ikke kjøper gave så drar dere uten og du kommer til å fortelle rett ut at du beklager at dere ikke hadde gave, men dere ble enige om at mannen din skulle ordne det, men det har visst gått i glemmeboka...

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 1978abcec3fa06ca2869115de6b4f36a"] 1978a...36a [/acronym]

[Anonym bruker]

HI her igjen...

 

Mange gode argumenter... Litt uenig med dere som mener det er mitt ansvar.

 

Skal sies at vi nesten aldri er sammen med svigers. De bor bare 10 min unna, men vi sees ca 4 ganger i året. De har heller aldri være interessert i barna våre. De snakker jo med dem når vi er der osv, men de tar ikke kontakt ellers, og barna har kun vært der 3 ganger alene i sitt liv (og de er i skolealder). Mannen min har snakket med dem om dette, og at vi ønsker et bedre forhold særlig for barna, men de har ikke endret seg noe.

 

Mitt forhold til dem er...... ok. Jeg respekterer dem som svigerforeldre, men jeg har ingen følelser for dem (mye fordi de er så dårlige besteforeldre). Vi snakker helt greit når vi en sjelden gang sees. Pga dette føler jeg ikke noen spesiell glede over å gi noe. Jeg gjør det alltid, og kjøper fine ting fordi det er slikt man gjør, men det er vanvittig kjedelig å kjøpe gave til noen du egentlig ikke kjenner og egentlig ikke bryr deg så mye om. Derfor er jeg og mannen enige om at han styrer med sin familie, og jeg tar (i hovedsak) ansvar for min. 

 

Allikevel synes jeg det er trist at han ikke har kjøpt gave slik vi ble enige om, og han har ikke gjort det fordi han glemte det. 

 

Litt trist at jeg må beskrive hele situasjonen for å "forsvare" hvorfor det ikke er min jobb å sørge for hele slekta alene. Generelt mener jeg at det ikke automatisk er en kvinnes jobb å passe på at mannen gjør sine "plikter" og være den som ordner alt i den utvidede familien.

Anonymous poster hash: d8ef3...733