Svigerfar blir 60 i dag og mannen....

[Anonym bruker]

har selvfølgelig ikke tenkt på gave....

 

Jeg har ikke kjøpt noe fordi jeg egentlig begynner å bli litt lei av å alltid være den som sørger for gaver til alle bursdager, jul, brylluper.... ja alt til begges familier.

 

Tenkte at nå får han ta litt ansvar, det er hans far.

 

Han har ikke kjøpt noe og vi skal dit i kveld. Skal vi komme tomhendte, så får mannen selv føle på det? Eller skal jeg atter en gang redde han å kjøpe noe fint til svigerfar?

 

Føler jo han aldri kommer til å lære når jeg "redder" han hele tiden.... 

Anonymous poster hash: d8ef3...733

[Anonym bruker]

Minn mannen på at han må kjøpe gave!!

 

Anonymous poster hash: af0ba...261

[☆☆☆]

Det er nok deg folk vil skule på, om du synes deg går greit synes eg godt mannen kan få seg ei lærepenge.

[Anonym bruker]

Hadde selv synes det var såpass pinlig at jeg hadde synes det var bedre å ordne gave selv enn å komme tomhendt. Er det selskap dere skal i, eller bare sånn stikke-innom? I sistnevnte tilfelle, og hvis denne familien vanligvis er litt slappe på gaver, hadde jeg gått uten gave.

Anonymous poster hash: 93fb0...784

[Anonym bruker]

Har dere ikke snakket om dette før nå?

 

Her snakker vi sammen om slike ting før bursdagene finner sted vi, når svigermor hadde bursdag snakket vi jo sammen om hva vi skal finne på i gave. Hvem som faktisk går og kjøper den spiller jo ingen rolle, det gjør den det praktisk sett er enklest for, men vi er jo enige om hva vi skal kjøpe før vi går i butikken...

 

Hvorfor spurte ikke du i helgen hva han synes dere skulle gi til faren hans i dag, om dere hadde snakket litt om dette på søndag kveld hadde det ikke vært store jobben for en av dere å stikke innom å handle det dere hadde blitt enige om i går eller i dag.

Anonymous poster hash: 02caa...8e0

[Anonym bruker]

Han får ordne opp, det er ikke din oppgave! Jeg pleier å minne på min mann om bursdager i familien, og at han må få fikset gaver, og da gjør han det! Men han trenger den påminnelsen ;-€

 

Anonymous poster hash: db803...21a

[Anonym bruker]

Hvis han er vant med at du kjøper, og du bestemmer deg plutselig for at du ikke skal kjøpe... Så skjønner jeg godt at han ikke kjøper jeg! Iallefall om du bare tenker det og ikke underretter han med din plutselig omvending.

 

Det hele handler vell i bunn og grunn om kommunikasjon..

Anonymous poster hash: f1e8c...268

[Anonym bruker]

HI her..

 

Selvfølgelig har vi snakket om det, og selvfølgelig har jeg minnet han på det.... flere ganger.

 

Han sa sist at han ikke visste hva han skulle kjøpe. Når jeg tok det opp i går sa han at han hadde glemt hele bursdagen, og nå har han ikke tid til å kjøpe noe før vi drar. Vi pratet om det sist rett før helga.

 

Når det er sagt synes jeg vel egentlig ikke det er min oppgave å minne han på at hans foreldre har bursdag heller.....

Anonymous poster hash: d8ef3...733

[Anonym bruker]

Mannen sin familie og hans oppgave. Han lærte leksa si på julaften når ingen gaver var handlet inn til hans siden.

 

Klar beskjed fra sin egen mor: dette er ditt problem gutten min

 

Anonymous poster hash: 76899...54a

[Anonym bruker]

 

Hvis han er vant med at du kjøper, og du bestemmer deg plutselig for at du ikke skal kjøpe... Så skjønner jeg godt at han ikke kjøper jeg! Iallefall om du bare tenker det og ikke underretter han med din plutselig omvending.

 

Det hele handler vell i bunn og grunn om kommunikasjon..

 

Anonymous poster hash: f1e8c...268

 

Handler ikke om at jeg kommuniserer dårlig... handler om at mannen HØRER dårlig...

 

Anonymous poster hash: d8ef3...733

[Anonym bruker]

Kommunikasjon, et fremmedord for dere eller?

 

Er slikt dere burde snakket om for hvertfall en uke siden, om ikke lengre  

Om dere har kommet inn i vanen av at du ordner opp i det, så kan du ikke tie bom stille om saken, da burde du for lengst sakt ifra at dette er en gave han får ordne med selv, minste du kan gjøre (siden du selv har godtatt så langt at dette er ting som faller på deg) er å si ifra i dag til han "du må ordne med den gaven selv, og gaver til din familie fra nå av"

Anonymous poster hash: 04566...81b

[Himmel og hav]

Jeg er som regel helt for å lage et poeng ut av ting, men her er det jo svigerfar som må betale en del av prisen for den lærepengen du vil gi sønnen hans, og det synes jeg ikke er greit. Hvordan tror du svigerfar føler seg når han skjønner at ingen av dere hver for seg eller tilsammen tenkte såpass mye på at han ble 60 at dere greide å ordne en gave?

 

Her i huset er det jeg som handler de fleste gaver både til min og mannens side. Rett og slett fordi jeg er bedre på det. Dessuten så ble mannens familie min familie da vi giftet oss, så jeg synes det er like mye mitt ansvar som hans, og om svigerforeldrene dine ser det på samme måten, så stiller det ikke deg i et flatterende lys heller. De kjøper vel bursdagsgave til deg, selv om du ikke er på "deres side"?

[Anonym bruker]

 

Kommunikasjon, et fremmedord for dere eller?

 

Er slikt dere burde snakket om for hvertfall en uke siden, om ikke lengre

Om dere har kommet inn i vanen av at du ordner opp i det, så kan du ikke tie bom stille om saken, da burde du for lengst sakt ifra at dette er en gave han får ordne med selv, minste du kan gjøre (siden du selv har godtatt så langt at dette er ting som faller på deg) er å si ifra i dag til han "du må ordne med den gaven selv, og gaver til din familie fra nå av"

 

Anonymous poster hash: 04566...81b

 

Hvis du ser litt opp her så har vi snakket om denne bursdagen mange ganger! Vet det går sport i å si at andre kommuniserer dårlig her inne, men det er faktisk ikke tilfellet her. Les innleggene før du kritiserer er du snill.

 

Anonymous poster hash: d8ef3...733

[Anonym bruker]

 

 

Hvis han er vant med at du kjøper, og du bestemmer deg plutselig for at du ikke skal kjøpe... Så skjønner jeg godt at han ikke kjøper jeg! Iallefall om du bare tenker det og ikke underretter han med din plutselig omvending.

 

Det hele handler vell i bunn og grunn om kommunikasjon..

 

Anonymous poster hash: f1e8c...268

 

Handler ikke om at jeg kommuniserer dårlig... handler om at mannen HØRER dårlig...

 

Anonymous poster hash: d8ef3...733

 

Etter flere svar fra deg, er jeg enig med deg:) Ørene hans fungerer tydeligvis ikke. Dra dit uten gave, så får han kjenne litt på den samvittigheten. Si til han på tur i bilen at han får forklare mangelen på gave, i og med at han ikke hadde kjøpt gave! Selv etter påminnelser..

 

 

Anonymous poster hash: f1e8c...268

[Førstemann]

Jeg hadde ikke kjøpt. La han dra uten gave, og være tydelig på at det var hans ansvar. Sikkert litt flaut/ubehagelig og kunne gjerne vært gjort til en annen anledning enn 60-årsdagen for svigerfar sin del, men da er vel sjansen desto større for at mannen lærer.

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis han er vant med at du kjøper, og du bestemmer deg plutselig for at du ikke skal kjøpe... Så skjønner jeg godt at han ikke kjøper jeg! Iallefall om du bare tenker det og ikke underretter han med din plutselig omvending.

 

Det hele handler vell i bunn og grunn om kommunikasjon..

 

Anonymous poster hash: f1e8c...268

 

Handler ikke om at jeg kommuniserer dårlig... handler om at mannen HØRER dårlig...

 

Anonymous poster hash: d8ef3...733

 

Etter flere svar fra deg, er jeg enig med deg:) Ørene hans fungerer tydeligvis ikke. Dra dit uten gave, så får han kjenne litt på den samvittigheten. Si til han på tur i bilen at han får forklare mangelen på gave, i og med at han ikke hadde kjøpt gave! Selv etter påminnelser..

 

 

Anonymous poster hash: f1e8c...268

 

Takk ja, står mellom det og å kjøpe noe selv.... men heller litt på forslaget ditt. Er ikke første gang dette skjer heller, selvom jeg har sagt han må kjøpe. De andre gangene har jeg "reddet" han. Derfor jeg vurderer å la være nå slik at han kanskje skjønner det til neste gang..... men synes jo det er ille

 

Anonymous poster hash: d8ef3...733

[☆☆☆]

Kjøpe noko frå ungane, slik at de ikkje kjem tomhendt? Samtidig kan mannen kjenne litt på å ikkje gi gåve.

[Anonym bruker]

Skal også sies at det er en liten familiemiddag, ikke fest. Så er bare oss og hans 2 søsken (1 med familie) som kommer. Så er ikke stor fest med mange mennesker og pentøy. Hadde det vært det ville jeg nok "dessverre" reddet han igjen og kjøpt noe selv.....

 

hi

Anonymous poster hash: d8ef3...733

[Anonym bruker]

Kjøpe noko frå ungane, slik at de ikkje kjem tomhendt? Samtidig kan mannen kjenne litt på å ikkje gi gåve.

Smart Guttungen er jo veldig flink til å tegne og lage ting. Jeg får han til å lage noe fint. Takk for godt tips

 

Anonymous poster hash: d8ef3...733

[Anonym bruker]

Du kan kjøpe gave (den må få plass i håndvesken din). Når mannen har forklart faren hvorfor han ikke får gave, kan du hente frem gaven du har kjøpt.

 

Anonymous poster hash: af0ba...261

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig er det DU som vil skamme deg mest. Mannfolk synes ikke å gi gave på selve dagen nødvendigvis er så viktig.

 

Anonymous poster hash: 6763f...ce2

[Kronesis]

Du kan kjøpe gave (den må få plass i håndvesken din). Når mannen har forklart faren hvorfor han ikke får gave, kan du hente frem gaven du har kjøpt.

 

Anonymous poster hash: af0ba...261

Den støtter jeg!!

[Anonym bruker]

Ja, la mannen få forklare hvorfor han ikke har med gave, når han er ferdig med det, kan du overrekke en gave bare fra deg og ungene.

Anonymous poster hash: 5d8c2...6c7

[Anonym bruker]

 

 

Kommunikasjon, et fremmedord for dere eller?

 

Er slikt dere burde snakket om for hvertfall en uke siden, om ikke lengre

Om dere har kommet inn i vanen av at du ordner opp i det, så kan du ikke tie bom stille om saken, da burde du for lengst sakt ifra at dette er en gave han får ordne med selv, minste du kan gjøre (siden du selv har godtatt så langt at dette er ting som faller på deg) er å si ifra i dag til han "du må ordne med den gaven selv, og gaver til din familie fra nå av"

 

Anonymous poster hash: 04566...81b

 

Hvis du ser litt opp her så har vi snakket om denne bursdagen mange ganger! Vet det går sport i å si at andre kommuniserer dårlig her inne, men det er faktisk ikke tilfellet her. Les innleggene før du kritiserer er du snill.

 

Anonymous poster hash: d8ef3...733

 

Du har lagt ut den MENS jeg skrev mitt innlegg, sto ikke noe om at dere har snakket om det, når jeg skrev mitt innlegg, så du trenger ikke ha slik oppførsel.

 

Men har du vært tydelig på det? Virker jo som om dette er vanen dere har fått dere: Han utsetter det, og du tar ansvaret til slutt. Hvordan har du fremstilt denne saken?

 

Har du sakt noe ala "Vet du, jeg ønsker ikke lenger å sitte med ansvaret for innkjøpet til alt og alle, dette er din familie. DIN far fyller 60 år, da kan du ta ansvaret for denne gaven, og husk; det er ikke meg det går utover om du ikke kjøper en gave til han, men din egen far"

Om han sier han ikke kommer på noe å kjøpe, så kan du jo like fullt komme med noen forslag til hva han kan kjøpe.

 

Du har jo selv latt deg havne i dette ansvaret.

 

MEN, i dag, om mannen din ikke får ordnet med en gave, så ordner du det, for det er ikke DERE det går utover å komme uten gave, det er han som fyller 60 år i dag som ender opp med tanker om hvorfor.

 

Anonymous poster hash: 04566...81b

[Iiiiik]

Jeg tenker som Himmel og Hav - hos oss er det jeg som holder oversikter over bursdager og nesten alltid jeg som kjøper presanger. Synes ikke det gjør noe og jeg synes i hvert fall ikke det er greit å skille mellom "mine" og "dine" slektninger. Å legge opp til at han skal drite seg ut for å markere et poeng er ikke akkurat en hyggelig strategi.