Kan man fortsette i et forhold etter utroskap?

[Anonym bruker]

Jeg har vært utro.... Og mannen fant det ut....

 

Han fant frem den gamle tlf min, og åpnet facebook-app'en på den. Der fant han en laaaaang snuskete samtale mellom meg og en fra jobben (hadde jobbet der i 3 uker). Hadde bare møtt ham 3-4 ganger før jeg oppsøkte ham på nett. Det var noe spennende ved ham. Siden jeg og mannen har hatt et fraværende/dårlig sexliv de siste 8-9 årene, var det helt utrolig deilig å endelig føle noe...

 

Jeg dro hjem til ham to ganger og hadde helt fantastisk sex før mannen fant det ut... Det ble (naturlig nok) et rent helvete! Han føler seg såret, tråkket på, latterliggjort, osv... Og jeg skjønner det! Det var fullstendig respektløst av meg, og jeg har oppført meg som en drittkjerring!

 

Nå går vi i terapi........ Jeg har lovet mannen min på tro og ære at det ikke hadde noe med akkurat denne personen å gjøre. At det var et øyeblikks svakhet fra min side. At det aldri vil kunne skje igjen, og at sexen var elendig. Alt dette er løgn....

 

Jeg har "gitt fra meg" muligheten til å være på facebook, har slettet appen fra tlf min, og logger kun på mens han ser det sånn at han kan "sjekke" om denne personen har skrevet til meg. Jeg får ikke ha med meg telefonen hvis jeg skal ut noe sted, og han ser på alle snap'er jeg får (selv om jeg ikke har kollegaen min på snapchat). Jeg får ikke ha mailene mine i fred, og han sjekker alle logger (selv om disse selvfølgelig kan slettes). Han vil heller ikke at jeg spiser lunsj i kantina med de andre på jobb (i tilfelle han er i samme rom), jeg må sitte ute alene (det er ikke lov til å spise ved arbeidsplassen ettersom jeg jobber i produksjon).

 

Jeg har slitt ræva av meg for å få denne jobben, og her har jeg faktisk mulighet til å jobbe med noe som er relevant for min utdannelse. Arbeidsplassen er 10 minutter unna. Forrige jobb var i nabobyen, men da sliter jeg med å klare å levere/hente barna + rekke fritidsaktiviteter. Han mener at jeg må bytte jobb, men siden det ikke finnes noen relevante arbeidsplasser i nærheten må jeg til en av nabobyene.... Det er uaktuelt... Jeg må dermed sitte i kassa på Rimi eller jobbe på sfo. Noe jeg i utgangspunktet ikke hadde hatt så store problemer med, men jeg har søkt på 1000 sånne jobber siden sommeren og får de ikke. Jeg er overkvalifisert, og har ikke utdannelse innen riktig fagområde for disse jobbene (er ingeniør). 

 

Jeg vil heller aldri få lov til å reise på ting, være ute med venner, delta på noe som helst som har med jobb å gjøre (sommerfest, julebord, osv)

 

Jeg har FREMDELES et forhold til kollegaen min. Klarer ikke å la være å dra til ham. Mannen min aner ingenting.. Jeg føler absolutt ingen seksuell tiltrekning til min mann, og klarer ikke å ha sex med ham! Hvis jeg gjør det likevel, ligger jeg bare der og kikker i taket Med kollegaen min er alt annerledes.... Kjenner det sitrer i meg bare av å tenke på det.....

 

Hva skal jeg gjøre..........??? Mannen min vil ikke at jeg skal flytte ut. Synes vi skal "satse 100%" på forholdet vårt. At vi skylder barna å prøve. Er det virkelig mulig å tenne gnisten igjen når den er så til de grader slukket?? Mannen min har i flere år trodd at jeg er a-seksuell! Men det er jeg ihvertfall ikke.. Det er så deilig å føle noe igjen. Kjenne litt på sommerfuglene i magen, og bare nyte å være til... 

 

Mannen og jeg fungerer forøvrig veldig godt sammen på alle andre plan. Vi har samme syn på "de store tingene" som økonomi, barneoppdragelse, osv.. Det er kun det intime vi sliter med..... Men det er kanskje det eneste som "må" være tilstede for at man skal fortsette sammen? 

 

Jeg er helt rådløs... Hva hvis jeg aldri reiser til kollegaen min igjen? Jeg er jo litt forelsket.. Men hvis jeg ikke utøver noe lenger.... Er det da nok til at jeg kan fortsette å leve "lykkelig" som gift? Finnes det en vei for oss? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8be64...02b

Anonymous poster hash: 8be64...02b

[Kokken 81]

Du har vel svaret rett forran deg.

 

Når du på tross av avsløring. Fortsetter å lyve og treffe denne mannen. Men gjør alt du kan for å skjule forholdet syns jeg du skal gi slipp på mannen din. Han må da fortjene bedre.. Slik at han får muligheten til å gå videre.

 

Du er tydeligvis ikke interessert i å fortsette med din mann. Rimelig innlysende..

[Anonym bruker]

Det er ikke bra for noen at dere fortsetter sånn. Ungene vil komme over det og se at dere begge blir mer lykkelige hver for dere. Det kommer til å slite på dere begge med den overvåkninga som pågår nå, og det er tydeligvis ingen tillit der. Jeg ser ingen fremtid for dette forholdet utifra det du skriver. Du kan ikke ofre karrieren din som ingeniør for å pendle til en arbeidsplass på Rimi for denne mannen, det er helt idiotisk. Jeg ser ingen grunn til at dere skal holde sammen. Går dere fra hverandre virker det som at dere kan holde en god tone og kontakt ift ungene, for dere er mer venner i dag enn et par. Vær lykkelig og sats på kjærligheten.

 

Anonymous poster hash: 8a1ad...f42

[Anonym bruker]

Hvis du skal fortsette i forholdet med mannen din så må du satse alt på han. Han fortjener så mye bedre enn å bli dolket i ryggen på denne måten (igjen). Du må behandle dine barns far med mer respekt. Tenk om det var omvendt? Du kan ikke få i pose og sekk. Velg.

 

Anonymous poster hash: 3e5fb...fe0

[Anonym bruker]

Det går Ann å jobbe seg igjennom utroskap, men for å si det slik: DU gjør det på helt feil måte.. Det er DU som har brutt tilliten til din mann, og det er DU som rett og slett er drittsekken oppi dette her! Hvis denne kollegaen din er så fantastisk som du vil ha det til, så får du flytte ut da. Å pine din mann igjennom noe slikt, er rett og slett stygt gjort! Snakk om å være egoist! Hva gjør du når din mann finner det ut igjen? Han kommer til å finne det ut før eller siden. Helt latterlig at du holder på slik spør du meg!

 

Anonymous poster hash: 30bf1...c1e

[3 i april]

Om dere skal overleve som par, må dere satse. Dere må begge gi og ta, du bør nok gi mest siden du tross alt har og fortsatt er utro mot mannen din.

 

Dere bør få hjelp, samlivs terapi, eller hjelp via familievernkontoret.

 

Men om du i det hele tatt har planer om å fortsette med mannen din så MÅ du selvsagt kutte ut elskeren din. Å jeg er enig i at du bør prøve å få deg en ny jobb, ikke i kassa på rimi men noe du vil jobbe med. Hva med at du fortsetter å jobbe der du jobber nå, men at du søker på andre stillinger ?

 

Mannen din er såret nå, men på et punkt må han komme over utroskapen din. Dvs at han ikke kan sjekke mailen, telefonen og fb for resten av livet. Det hadde jeg faktisk ikke funnet meg i heller. Nå i begynnelsen så er det nok en trygghet for han, at han har kontroll på deg. Men gi han en dato for når han må "slutte", for han an faktisk ikke sjekke eg slik for resten av livet. Å han kan heller ikke nekte deg å være sosial sammen med venner eller kolleger det kommer ikke til å funke i lengden. Jeg hadde i vertfall følt meg veldig innestengt og rett og slett litt enstøing om jeg aldri igjen kunne være alene med venninnene mine igjen. Kanskje for en liten periode, men ikke over lengre tid.

 

Men så må dere å spesielt du hi må jo tenke over om det å fortsette samlivet med mannen din er noe du virkelig vil ? For om du bare går halvhjertet inn for å redde forholdet å finne tilbake til hverandre så kommer det uansett ikke til å funke. Hva om du finner deg en ny jobb og blir tiltrukket / forelsket i en ny mann ? Klarer du da å motstå fristelsen til å være utro igjen ? Har du noen kjærlighet for mannen din ? er du glad i han ? Eller er det bare unger, hus , det praktiske og økonomiske som holder dere sammen ? For om dere egentlig ikke lenger har kjærlighet for hverandre men kun lever som venner og er sammen for ungenes del, så hadde jeg sterkt vudert å skille meg. 

 

Det virker heller ikke som om du har noe særlig med respekt for mannen din, selv etter at du ser hvor trist, sint og lei seg og såret han er så velger du fremdeles å fortsette utroskapen ? Da er du faktisk ganske slem, å jeg syns faktisk at mannen din fortjener bedre.

[Anonym bruker]

Jeg var i din situasjon for 3 år siden. Nesten helt identisk. Jeg valgte å gå ut av ekteskapet. Det var bra for på den måten bevarte vi samarbeidet om barna. Er gode venner i dag.

 

Ikke bry deg om sure svar fra folk på sin høye hest. Vi er mennesker og det kan være årsaker til at det har blitt som det har blitt.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: d07d0...e49

[Anonym bruker]

Jeg var i din situasjon for 3 år siden. Nesten helt identisk. Jeg valgte å gå ut av ekteskapet. Det var bra for på den måten bevarte vi samarbeidet om barna. Er gode venner i dag.

Ikke bry deg om sure svar fra folk på sin høye hest. Vi er mennesker og det kan være årsaker til at det har blitt som det har blitt.

Lykke til!Anonymous poster hash: d07d0...e49

Ehm jadda.. men er litt forskjell på et øyeblikk i svakhet, og notorisk utroskap og løgner i månedsvis.

Stakkars mann. Synd du ikke har det bra i forholdet, men du burde vise respekt ovenfor mannen din, når han faktisk prøver å tilgi dette.

Stygt gjort syns jeg, må være lov å mene det uten at man sitter på sin høye hest.

 

Anonymous poster hash: 9c33b...0cf

[Anonym bruker]

Det er ganske innlysende når du skriver hva du burde gjøre. Be om skilsmisse, flytt ut, få til en god avtale om samvær og ikke la mannen din få vite at du fortsatt treffer han andre. Det er bare smertefullt for ham og lager bare krøll i forhold til barna.

Ja det er feil å være utro og ja det er feil å gå bak ryggen til mannen din. Men nå er det gjort og du føler at du lever. Du lever faktisk bare en gang. Og mannen din lider og du lider og barna merker at dere lider garantert! Dette er ikke noe man kommer seg over dersom begge parter ikke er innstillt på det. 

Vi kom oss over det men kun fordi det var 100% anger og 100% innstilling på at det var oss to og dette skulle vi klare. Vært sammen i 6 år etter utroskapen og det er ikke lenger noe tema hos oss annet enn at vi vet at det ikke skjer igjen fordi det var så jævlig sist gang.

 

Men dersom du nå har sommerfugler og fantastisk sex. Og kun vennskapsforhold med mannen din... LEV! Det der skjer ikke ofte. Og selv om du kanskje er helt alene neste år så finnes det andre der ute som får deg til å føle det samme. .:-) 

Anonymous poster hash: c7ec6...a73

[Anonym bruker]

 

Jeg var i din situasjon for 3 år siden. Nesten helt identisk. Jeg valgte å gå ut av ekteskapet. Det var bra for på den måten bevarte vi samarbeidet om barna. Er gode venner i dag.

Ikke bry deg om sure svar fra folk på sin høye hest. Vi er mennesker og det kan være årsaker til at det har blitt som det har blitt.

Lykke til!Anonymous poster hash: d07d0...e49

Ehm jadda.. men er litt forskjell på et øyeblikk i svakhet, og notorisk utroskap og løgner i månedsvis.

Stakkars mann. Synd du ikke har det bra i forholdet, men du burde vise respekt ovenfor mannen din, når han faktisk prøver å tilgi dette.

Stygt gjort syns jeg, må være lov å mene det uten at man sitter på sin høye hest.

 

Anonymous poster hash: 9c33b...0cf

Et øyeblikks svakhet? Hva vet du om det? Jeg var utro over lang tid slik hi er.

 

Anonymous poster hash: d07d0...e49

[Anonym bruker]

 

 

Jeg var i din situasjon for 3 år siden. Nesten helt identisk. Jeg valgte å gå ut av ekteskapet. Det var bra for på den måten bevarte vi samarbeidet om barna. Er gode venner i dag.

Ikke bry deg om sure svar fra folk på sin høye hest. Vi er mennesker og det kan være årsaker til at det har blitt som det har blitt.

Lykke til!Anonymous poster hash: d07d0...e49

Ehm jadda.. men er litt forskjell på et øyeblikk i svakhet, og notorisk utroskap og løgner i månedsvis.

Stakkars mann. Synd du ikke har det bra i forholdet, men du burde vise respekt ovenfor mannen din, når han faktisk prøver å tilgi dette.

Stygt gjort syns jeg, må være lov å mene det uten at man sitter på sin høye hest.Anonymous poster hash: 9c33b...0cf

Et øyeblikks svakhet? Hva vet du om det? Jeg var utro over lang tid slik hi er.Anonymous poster hash: d07d0...e49

Ja nettopp.. Hvordan kan du unnskylde det med at vi er mennesker, og at det ligger en årsak bak?

Truet han deg hvis du dro, ol? Hvis så, skal jeg unnskylde.

Ellers synes jeg dårlig sex, for barnas skyld osv er et svært dårlig argument for å være så gjennomtenkt utro over lang tid

 

Anonymous poster hash: 9c33b...0cf

[Anonym bruker]

Når du enda puler på en annen fyr har du vel ikke følelser for mannen din. Så, best å gjøre det slutt sikkert. 

Anonymous poster hash: e8995...45c

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar til nå. 

 

Det hjelper faktisk å få høre andres synspunkter. Det hjalp også å skrive ned det jeg føler selv. Har ikke "sett" det så klart før...... 

 

Vil gjerne høre flere synspunkt, råd og erfaringer!

Anonymous poster hash: 8be64...02b

[Anonym bruker]

 

Det er ganske innlysende når du skriver hva du burde gjøre. Be om skilsmisse, flytt ut, få til en god avtale om samvær og ikke la mannen din få vite at du fortsatt treffer han andre. Det er bare smertefullt for ham og lager bare krøll i forhold til barna.

Ja det er feil å være utro og ja det er feil å gå bak ryggen til mannen din. Men nå er det gjort og du føler at du lever. Du lever faktisk bare en gang. Og mannen din lider og du lider og barna merker at dere lider garantert! Dette er ikke noe man kommer seg over dersom begge parter ikke er innstillt på det.

Vi kom oss over det men kun fordi det var 100% anger og 100% innstilling på at det var oss to og dette skulle vi klare. Vært sammen i 6 år etter utroskapen og det er ikke lenger noe tema hos oss annet enn at vi vet at det ikke skjer igjen fordi det var så jævlig sist gang.

 

Men dersom du nå har sommerfugler og fantastisk sex. Og kun vennskapsforhold med mannen din... LEV! Det der skjer ikke ofte. Og selv om du kanskje er helt alene neste år så finnes det andre der ute som får deg til å føle det samme. .:-)

 

Anonymous poster hash: c7ec6...a73

Var han eller du utro?

 

Anonymous poster hash: 4440b...229

[Anonym bruker]

Ja, det er noen ganger mulig å fortsette, men jeg tror det forutsetter at den utro parten innser at gresset ikke var grønnere på andre siden og på den måten gjenoppdager sine følelser for partner og oppriktig angrer på sviket sitt og vil ha partneren tilbake..

 

Dette gjelder jo overhodet ikke deg, du fant ut at gresset faktisk ER grønnere på andre siden, og fortsetter forholdet med elskeren din. Da er det ikke mulig å fortsette som før og finne tilbake til det gode ekteskapet altså, man kan ikke leve et dobbeltliv sånn som du gjør nå.

 

Du må velge, enten velger du mannen din og satser 100%, og aldre møter elskeren igjen. Eller du bryter ut.

Anonymous poster hash: e3230...5e3

[Anonym bruker]

Du bør vel heller spørre "kan man fortsette et forhold UNDER utroskap", ikke etter! Du er jo utro enda! Huff, stakkar mannen din, synes ikke det du gjør er greit ovenfor verken han eller barna dine.

Hva om du ble bedratt selv på denne måten?

 

Anonymous poster hash: e293e...e13

[Anonym bruker]

Først og fremst må du finne ut hva _du_ egentlig vil. 
 

- vil du være i et platonisk forhold til din mann og være kjæreste med kollegaen?  da legger du det frem for begge parter, så får de forholde seg til saken.  Resutaltet kan bli at din mann går - men da er du fri til å gjøre akkurat hva du vil med hvem du vil.

- vil du gå bak ryggen på din mann og fortsette terapien for å redde ekteskapet bare for å holde din mann fornøyd mens du bruker tiden på å etablere et forhold til kollegaen?  I så fall bør du ta et valg.  Det er ikke veldig snilt å behandle din mann som dritt (uansett om han fortjener det eller ei) og gi ham forhåpninger om noe du overhodet ikke ønsker å innfri.  Tror samarbeid ved brudd når fakta kommer frem er noe du kan se langt etter med den strategien. (skulle du komme i mål med kollegaen)

- vil du satse på ekteskapet?  da må du terminere kollegaen (jobb sammen, men drit i å forholde deg til ham uteom rent jobbgreier) og din mann må overkomme utroskapen og slutte forsøke kontrollere og monitorer deg.

bare for å nevne noen valg du kan ta...
 

Anonymous poster hash: 79788...29b

[Isola&Lille+julegave]

Du skriver bare at mannen din ikke vil avslutte forholdet ... Hva vil DU da?!

 

For meg er utroskap utilgivelig. Ingen mulighet for å finne tilbake. Til det er sviket for stort.

[Anonym bruker]

 

Først og fremst må du finne ut hva _du_ egentlig vil. 

 

- vil du være i et platonisk forhold til din mann og være kjæreste med kollegaen?  da legger du det frem for begge parter, så får de forholde seg til saken.  Resutaltet kan bli at din mann går - men da er du fri til å gjøre akkurat hva du vil med hvem du vil.

 

- vil du gå bak ryggen på din mann og fortsette terapien for å redde ekteskapet bare for å holde din mann fornøyd mens du bruker tiden på å etablere et forhold til kollegaen?  I så fall bør du ta et valg.  Det er ikke veldig snilt å behandle din mann som dritt (uansett om han fortjener det eller ei) og gi ham forhåpninger om noe du overhodet ikke ønsker å innfri.  Tror samarbeid ved brudd når fakta kommer frem er noe du kan se langt etter med den strategien. (skulle du komme i mål med kollegaen)

- vil du satse på ekteskapet?  da må du terminere kollegaen (jobb sammen, men drit i å forholde deg til ham uteom rent jobbgreier) og din mann må overkomme utroskapen og slutte forsøke kontrollere og monitorer deg.

 

bare for å nevne noen valg du kan ta...

 

 

Anonymous poster hash: 79788...29b

 

Hmm.. Du legger valgmulighetene frem ganske bra synes jeg. Har ikke klart å se ting så "klart" som etter at jeg faktisk skrev historien min ned... 

 

Valg nr 2 er jo ikke et greit valg i det hele tatt. Men allikevel er det jo der jeg befinner meg akkurat nå.

 

Jeg klarer ikke å avslutte alt jeg har med mannen, selv om (ut ifra det jeg har følt den siste tiden) det er absolutt det jeg burde gjøre. Han fortjener å være sammen med en som elsker og respekterer ham. Og der er jeg jo ikke akkurat nå  

 

Må kjenne litt bedre etter tror jeg.... Er det virkelig verdt å ødelegge alt jeg har med mann og barn for en kortvarig lykkerus..? For dette kan jo umulig vare...? Det er bare så sinnsykt vanskelig å velge bort noe som får meg til å kjenne at jeg lever. Får meg til å smile. Kjenner lykkerusen i hele meg! 

 

Hjelp...

 

 

 

Anonymous poster hash: 8be64...02b

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Du elsker ikke mannen din slik du burde når du klarer å være utro gjentatte ganger i full viten om hvor såret han er og hvor såret han kommer til å bli. Da er valget lett vel? Mannen din fortjener en kvinne som vil elske han, barna fortjener to foreldre som er lykkelige, du fortjener en mann som kan få deg til å føle at du lever. I mine øyne er det ikke mye å lure på.

[Anonym bruker]

Det eneste som er så trist er at verden nå har blitt så bruk og kast at vi gjør det med/mot menneskene vi har rundt oss også nå… Hva i denne verden som er "trygt" vet ikke jeg lenger..

Jeg skal ikke si hva du skal gjør eller ikke, men husk på at når du våkner opp kan det være for seint, og du kan oppleve at følelser du ikke lenger trodde du hadde fortsatt er sterkt til stede! Og skilsmisse er virkelig ingen lett løsning, det er tøffere enn du noengang vil ane. 

Masse lykke til, jeg heier på familien din!

Anonymous poster hash: 3ec06...d10

[Anonym bruker]

Ja, selvsagt er det mulig å gå videre. Men, ikke når du tviholder på elskeren din. Du har allerede gjort valget ditt. Gjør det slutt å gå videre.

Anonymous poster hash: a7a3c...54d

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg HI.

Jeg var utro for 6 år siden og han fant ut av det. Han ville prøve om vi kunne finne tilbake til hverandre. Han hadde ingen ønsker om skilsmisse. Og det hadde jo egentlig ikke jeg heller.

Jeg holdt meg på matta i 5 år. Høsten i fjor traff jeg en som jeg bare klikket HELT med! Han er en fantastisk mann og får meg til å virkelig leve igjen! Kjenner sommerfuglene bare jeg tenker på han.

Vi har et forhold og jeg er virkelig betatt. Men er det verdt å gå gjennom en skilsmisse "bare" pga et crush? Jeg vet ikke jeg... Tenker konstant på dette! Sliter meg ut og jeg er ikke meg selv.

Har prøvd å kutte kontakten med han andre, men det fungerer ikke over tid. Vanvittig vanskelig dette!

Anonymous poster hash: 6f1e2...d65

[Gjest Lykkeliggift_]

Det er greit at enkelte kan være utro på grunn av "feil", sterk forelskelse osv slik at de mister kontroll over handlingene sine, selv om jeg synes det også er forkastelig. Men når mannen fant det ut (ikke DU som fortalte og krøp for ham ), tilgitt, og DU BARE FORTSETTER frekt bak ryggen hans? Da fortjener du ikke mannen din. La ham gå og finne ei som ikke tråkker på følelsene hans hver dag.

[Gjest beef sister]

Hadde aldri latt noen kontrollere meg slik, han virker helt syk. Utroskap gir da ingen retten til å utslette andres privatliv, han får lære seg å takle det på andre måter. Hadde løpt for lenge siden.