Gå til innhold

Trenger råd vdr rabiat tolvårig datter.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min datter fyller tretten år senere dette året. Hun er ekstremt sinna og tåler ikke noe. Jeg kan ikke skrive alt dette på kontoen for pubertethormoner, da hun har vært slik hele livet. Det har endt opp med at vi går på tå rundt henne. Jeg og min mann kan ikke være kjærlig mot hverandre, for det er kvalmt og da renner hun ut av rommet. Hun er i tottene med søsknene sine stadig, og de holder seg unna henne når hun er på det verste. Hun river ting ned fra vegg og hyller og kaster det utover, hun kaster ipad og iphonen sin i gulvet. Hun tramper og smeller med dører og hun brøler og kaller oss ting for den minste ting. Hun sier mye stygt og det nytter ikke snakke med henne. Men når hun er i godlunne, ja så er hun kjærlig og svært mammadalt. Vi kan ikke dra steder med henne med de andre, for da blir det bråk. Det nytter ikke ha henne med på handling feks, da blir det alltid en eller annen konflikt. Eldstesøsteren hennes kvier seg for å ha besøk fordi tolvåringen ikke klarer holde fred.

 

Hun er flink på skolen, men i stadig konflikt med jevnaldrende, jenteting. Hun har ingen nære venner i fritiden. Hun driver med idrett to dager i uka. Hun hjelper sjelden til her hjemme, det ender bare i bråk, men jeg fortsetter la henne ha noen plikter for det, slik de andre har.

 

I går gikk ting helt over styr her, igjen. Og det var vel egentlig litt min skyld. Mobilen min lå på bordet, jeg bruker den sjelden. Hun irriterte seg over at jeg etter å hatt den ett år enda ikke hadde skiftet skjermbildet. Da sa jeg at jeg hadde ikke tenkt på det. Så gjør det da sa hun. Da tok jeg mobilen leende og begynte bla i bildene på den og sa spøkefullt til mannen min: har jeg noen nakenbilder av deg her da. Hvorpå jenta farer opp og brøler og løper ut av rommet med døra som smeller etter seg. Så kliner hun krem på badespeilet og står på badet ei stund hvorpå hun kommer inne på stua og brøler til oss igjen og smeller med døren. Så får storesøsteren gjennomgå og alles kveld er atter ødelagt. I kveld smelte hun med dører igjen, raserte rommet sitt, søsteren hennes løp etter og fikk reddet ipaden sin iallefall( de deler rom). Så løp hun ut og vi måtte ut over lete etter henne. Over atter en kosekveld gikk i vasken.

 

Dette har gått utover min mann og mitt samliv, vi sitter i hvert vårt hjørne av sofaen, siden hun brøler hvor heslige vi er om vi tar på hverandre. Hennes søster bemerket i dag at hun har lagt merke til hvor mye mindre min mann og jeg er kjærlig mot hverandre nå. Søsteren hennes har i årenes løp fått gjennomgå og har masse arr på kroppen etter kloring mm. Tolvåringen er som oftest hjemme og har alltid vært det.

 

Jeg er bekymret. Hun styrer seg dårlig. Hun leser folk feil, og tolker alt dithen at vi er imot henne. Jeg har alenetid med henne, og så lenge jeg ikke trosser henne da, ja så er hun gullunge. Hun oppfører seg som en drittunge altfor ofte, og dette går ikke lengre. Det ødelegger resten av familien og jeg er redd for at hun skal skade seg selv eller søsteren sin. Hun krever konstant oppmerksomhet, og klikker om vi ikke gir henne det. Vi må dele oss på henne og søsknene, noe som ender i bråk da hun vil ha all oppmerksomhet.

 

Jeg tenker ringe om hjelp til henne på mandag(ppt ol), for jeg tror ikke dette er normal adferd lengre. Hun trenger hjelp for å stagge sinnet sitt og for å forstå at folk er ikke imot henne. Alt er urettferdig i hennes verden og alle er slemme mot henne. Med en slik holdning blir livet tøft når hun blir eldre.

 

Jeg trenger råd!!! Jeg mistenker at vi snakker ADHD ol her, jeg har selv diagnosen, men har ikke strevd med det. Noe er ravruskende feil iallefall! Jeg er redd for hvordan livet vil bli videre for henne om vi ikke får hjelp. Vi aner ikke hvordan vi skal hjelpe henne. Og la henne rase hjelper iallefall ikke. Hun er rett og slett et monster litt for ofte.

 

Anonymous poster hash: 79a33...995

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dere gjør helt riktig i å be om hjelp. Jeg mener at veldig mye kan være "normal" oppførsel, spesielt i puberteten men dette høres ganske voldsomt ut.



Anonymous poster hash: e33b2...82d
Skrevet

Kanskje ikke så lurt å erte / provosere henne?

 

Utover det høres hun ut som meg i den alderen. Et rent helvete å ha i hus.... Jeg roet meg ned da jeg ble 14/15 og gikk ut av både ungdomskolen og vgs. med gode karakterer. Studerte videre og ble lærer.

Jeg har ingen diagnoser, men jeg slet voldsomt med å sortere følelsene mine da jeg var i tenårene. Det gikk seg til etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 37b88...eba

Skrevet

Hun høres nøyaktig ut som min datter id en alderen. Bare at det var ikke bare i den alderen, hun var sånn siden hun var veldig liten. Det ble et helvetes slit for hele familien. Hun endte opp med diverse diagnoser som ADHD og Tourettes, selv om fagfolk var i tvil. Så ble det bipolar2. Vi vet enda ikke hva som feiler henne egentlig.

I dag er hun 18 år, innlagt på klinikk for rus og psykiatri. Hun blir nok aldri frisk. Og jeg har kun ett ønske: å få dø fra dette helvetet. Men jeg har flere barn og ta meg av, så jeg holder ut.

 

Anonymous poster hash: 276cb...d98

Skrevet

Hun burde vært på BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk) til utredning for lengst. Der gjør de timeavtaler altså, ikke innleggelse... Bra hvis dere ber om hjelp nå.
Det er jo en viss arvelighetsfaktor når det gjelder ADHD, og ofte har barn med den diagnosen også tilleggsproblematikk. Eller hun kan ha adferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser, f,eks opposisjonell atferdsforstyrrelse... lista er lang.

 

Anyway... du kan få henvist henne til BUP fra fastlegen. Til PPT er det vanlig å gjøre det sammen med skolen. Du kan også få hjelp fra barnevernet. Det kommer litt an på kommunen/bydelen du bor i - men noen barneverntjenester stiller opp med skikkelig profesjonelle hjelpetiltak med gode familieveiledere (f.eks. paralelt med en utredning på BUP) - mens andre kommuner ikke har noe... Uansett skal fagteam (Bufetat - den statlige delen av barnevernet) i regionen din kunne hjelpe din lokale barneverntjeneste med MST-terapeuter (multisystemisk terapi) som kan jobbe intensivt i familien deres i inntil fem måneder. Der er det ikke nødvendig at hun samarbeider heller (om det vil være et problem), fordi de staffer opp foreldrene og systemen rundt til å håndtere barnet på en god og utviklingsfremmende måte.

 

Beklager om dette var gammelt nytt for deg - kan jo hende du har full oversikt over dette, var bare det jeg kunne komme på for å hjelpe deg :-) Lykke til!



Anonymous poster hash: 56d2b...dd3
Skrevet

Det er nok ikke et sekund for tidlig å ringe etter hjelp. Her trengs det hjelp. Ikke normalt at hun skal reagere så lenge på det du sa.. må være kjempetøft for alle involverte!

 

Anonymous poster hash: da024...064

Skrevet

Hun styrer, det ansvaret takler hun ikke! Det er ikke hennes feil at dere slutter å være kjærlig mot hverandre, det er deres feil!

Gi henne makt/ansvar hun ikke håndterer, som hun heller ikke skal greie, og skylde på henne når det går til helsike er ikke særlig voksen foreldre adferd.

 

Usmakelig å si dette med nakenbildene forran barna, hva var greia der liksom? Barnslig!

 

Dere må kunne sitte tett i sofaen, men trenger ikke kål!, ungen kan fint hysjes på når dere snakker, barna kan vente med masing, de bestemmer ikke hvem som skal sitte med hvem med middagsbordet. Det er faktisk ulike regler for voksne og barn.

 

Anonymous poster hash: 2c843...777

Skrevet

Hun styrer, det ansvaret takler hun ikke! Det er ikke hennes feil at dere slutter å være kjærlig mot hverandre, det er deres feil!

Gi henne makt/ansvar hun ikke håndterer, som hun heller ikke skal greie, og skylde på henne når det går til helsike er ikke særlig voksen foreldre adferd.

Usmakelig å si dette med nakenbildene forran barna, hva var greia der liksom? Barnslig!

Dere må kunne sitte tett i sofaen, men trenger ikke kål!, ungen kan fint hysjes på når dere snakker, barna kan vente med masing, de bestemmer ikke hvem som skal sitte med hvem med middagsbordet. Det er faktisk ulike regler for voksne og barn. Anonymous poster hash: 2c843...777

Tro meg, du ANER ikke hva du snakker om. #4

 

Anonymous poster hash: 276cb...d98

Skrevet

Stakkars søsknene hennes.

Hun må selvfølgelig få hjelp, så fort som mulig.

Håper det bedrer seg for dere.

 

Anonymous poster hash: 8cef6...8aa

Skrevet

Hvorfor har det gått så langt, hi? Hvorfor har dere ikke tatt tak i dette for flere år siden?

Dette er IKKE normal oppførsel selv om hun er hormonell, får håpe dere finner ut av hva som gjør at hun oppfører seg slik. (Om det er en diagnose eller andre grunner.)

 

Jenta er vant til å få det som hun vil bare hun lager nok bråk, selvfølgelig fortsetter hun! For hvorfor forandre seg når det funker så bra for henne?

 

Hun skal IKKE få herse med og diktere de rundt seg, og jeg hadde heller lagd et helvete med min tenåring og virkelig satt meg i respekt, enn å la ungen få tro det er hun som styrer sjappa.

Og ungen trenger konsekvenser som virkelig svir! Det første jeg ville gjort var å fjerne døra fra rommet hennes for å få slutt på den forbanna slamringa med den. Hun hadde også blitt fratatt goder som tlf/pc/iPad osv..

 

Jeg har mange barn, eldste er tenåring. Hun er også proppfull av hormoner, men hun har fått streng beskjed om at hun har å prøve å kontrollere seg, hun hadde aldri fått lov til å terrorisere andre på denne måten. Får hun utbrudd så innser hun kjapt at dette er en kamp hun har tapt, selv før kampen har startet. Det er lov å bli forbanna, men hun får vær så god oppføre seg sivilisert for det.

Min eldste sønn begynner å nærme seg puberteten, og han også blir parkert rimelig kjapt om han prøver seg..

 

Beklager min "Uvitenhet", men jeg tenker at barn/unge som oppfører seg slik enten har en diagnose eller så har det vært litt svikt hos oss voksne.

Alle barn utagerer og får raseriutbrudd, men dette høres helt sinnsykt ut! De aller fleste får en utblåsning og så roer de seg ned. Mine unger trenger ikke engang tenke tanken på å PRØVE å rasere noe eller hyle og skrike som rabiate bare fordi de blir sinna. Det er lov å bli sint, men en 12 åring som blir helt "klin idiot" er ikke akseptabelt i det hele tatt!

 

Lykke til, håper dere får den hjelpen dere trenger før hun tar knekken på familien deres!

 

 

Anonymous poster hash: 35b92...1ca

Gjest Antarctica
Skrevet (endret)

Min datter fyller tretten år senere dette året. Hun er ekstremt sinna og tåler ikke noe. Jeg kan ikke skrive alt dette på kontoen for pubertethormoner, da hun har vært slik hele livet. Det har endt opp med at vi går på tå rundt henne. Jeg og min mann kan ikke være kjærlig mot hverandre, for det er kvalmt og da renner hun ut av rommet. Hun er i tottene med søsknene sine stadig, og de holder seg unna henne når hun er på det verste. Hun river ting ned fra vegg og hyller og kaster det utover, hun kaster ipad og iphonen sin i gulvet. Hun tramper og smeller med dører og hun brøler og kaller oss ting for den minste ting. Hun sier mye stygt og det nytter ikke snakke med henne. Men når hun er i godlunne, ja så er hun kjærlig og svært mammadalt. Vi kan ikke dra steder med henne med de andre, for da blir det bråk. Det nytter ikke ha henne med på handling feks, da blir det alltid en eller annen konflikt. Eldstesøsteren hennes kvier seg for å ha besøk fordi tolvåringen ikke klarer holde fred.

Hun er flink på skolen, men i stadig konflikt med jevnaldrende, jenteting. Hun har ingen nære venner i fritiden. Hun driver med idrett to dager i uka. Hun hjelper sjelden til her hjemme, det ender bare i bråk, men jeg fortsetter la henne ha noen plikter for det, slik de andre har.

I går gikk ting helt over styr her, igjen. Og det var vel egentlig litt min skyld. Mobilen min lå på bordet, jeg bruker den sjelden. Hun irriterte seg over at jeg etter å hatt den ett år enda ikke hadde skiftet skjermbildet. Da sa jeg at jeg hadde ikke tenkt på det. Så gjør det da sa hun. Da tok jeg mobilen leende og begynte bla i bildene på den og sa spøkefullt til mannen min: har jeg noen nakenbilder av deg her da. Hvorpå jenta farer opp og brøler og løper ut av rommet med døra som smeller etter seg. Så kliner hun krem på badespeilet og står på badet ei stund hvorpå hun kommer inne på stua og brøler til oss igjen og smeller med døren. Så får storesøsteren gjennomgå og alles kveld er atter ødelagt. I kveld smelte hun med dører igjen, raserte rommet sitt, søsteren hennes løp etter og fikk reddet ipaden sin iallefall( de deler rom). Så løp hun ut og vi måtte ut over lete etter henne. Over atter en kosekveld gikk i vasken.

Dette har gått utover min mann og mitt samliv, vi sitter i hvert vårt hjørne av sofaen, siden hun brøler hvor heslige vi er om vi tar på hverandre. Hennes søster bemerket i dag at hun har lagt merke til hvor mye mindre min mann og jeg er kjærlig mot hverandre nå. Søsteren hennes har i årenes løp fått gjennomgå og har masse arr på kroppen etter kloring mm. Tolvåringen er som oftest hjemme og har alltid vært det.

Jeg er bekymret. Hun styrer seg dårlig. Hun leser folk feil, og tolker alt dithen at vi er imot henne. Jeg har alenetid med henne, og så lenge jeg ikke trosser henne da, ja så er hun gullunge. Hun oppfører seg som en drittunge altfor ofte, og dette går ikke lengre. Det ødelegger resten av familien og jeg er redd for at hun skal skade seg selv eller søsteren sin. Hun krever konstant oppmerksomhet, og klikker om vi ikke gir henne det. Vi må dele oss på henne og søsknene, noe som ender i bråk da hun vil ha all oppmerksomhet.

Jeg tenker ringe om hjelp til henne på mandag(ppt ol), for jeg tror ikke dette er normal adferd lengre. Hun trenger hjelp for å stagge sinnet sitt og for å forstå at folk er ikke imot henne. Alt er urettferdig i hennes verden og alle er slemme mot henne. Med en slik holdning blir livet tøft når hun blir eldre.

Jeg trenger råd!!! Jeg mistenker at vi snakker ADHD ol her, jeg har selv diagnosen, men har ikke strevd med det. Noe er ravruskende feil iallefall! Jeg er redd for hvordan livet vil bli videre for henne om vi ikke får hjelp. Vi aner ikke hvordan vi skal hjelpe henne. Og la henne rase hjelper iallefall ikke. Hun er rett og slett et monster litt for ofte.Anonymous poster hash: 79a33...995

Oh my god. Du TILLATER en tolvårs jente å plage familien, og prøver deretter å få godkjenning for at det er HENNE det er noe galt med? Når det er du og din mann, to VOKSNE, som nekter å trå i karakter og oppdra en liten hustyrann?

Skjerp deg. Du er ikke hennes venninne, du er hennes mor. Start med å sende henne på rommet når hun er frekk i munnen, fortsett med å informere henne om at du skifter skjermbilde på mobilen (eller gjør hva som helst annet) når du får lyst selv, og fullfør med å be henne oppføre seg som folk hvis hun vil behandles som folk.

Endret av Pashla&pashlingene
Skrevet

Det var helt sjokkerende lesning. Du skylder på en 12 åring og sier hun ødelegger familien. Det er helt feil, det er din mann og du som ødelegge familien som ikke har tatt tak i dette for lenge siden. Stakkars søsknene hennes, de vokser opp i et terrovelde pga at de ikke har foreldre med baller nok til å ta tak i situasjonen. Det høres også ut som om du legger litt opp til dette, ruller om nakenbilder foran en 12 åring, KVALMT!!

 

Det første du må gjøre er å få hjelp, ring bupa og ppt og barnevern. Her må alle kluter settes inn for å hjelpe de andre barna du har som lever i dette helvetet. Også må mannen din og du gro dere baller, begynne å sette med foten og vise ungen hvem som er sjefen. Ta av døra til rommet, ta fra henne alle goder osv. Kos sammen hver gang dere ser henne, ta henne med på en fire timers kjøretur når andre søsken skal ha besøk så hun ikke får sjansen til å ødelegge. Isoler henne fra resten av familien, her i huset er det sånn at de som ikke oppfører seg får være alene, de får ikke ødelegge for de andre.

 

Håper du kontakter bupa, ppt pg bv. Dette er sinnsykt og IKKE normalt. Her har dere som foreldre sviktet totalt ovenfor 12 åringen og de andre barna.

Skrevet

Beklager, men jeg tenker at en voksen som syns det er greit å spøke om nakenbilder foran en tolvåring muligens ikke bare gir mannen sin en klem når dere skal være 'kjærlige'! For en fullstendig usmakelig og ekkel oppførsel!

 

I tillegg er jeg enig med de andre i at dere har latt det gå altfor langt og at det er på høy tid JENTA får hjelp. Dere svikter og da trenger hun andre som kan se henne og prøve å forstå hva hun sliter med.

 

Anonymous poster hash: 728b4...87d

Skrevet

Det var helt sjokkerende lesning. Du skylder på en 12 åring og sier hun ødelegger familien. Det er helt feil, det er din mann og du som ødelegge familien som ikke har tatt tak i dette for lenge siden. Stakkars søsknene hennes, de vokser opp i et terrovelde pga at de ikke har foreldre med baller nok til å ta tak i situasjonen. Det høres også ut som om du legger litt opp til dette, ruller om nakenbilder foran en 12 åring, KVALMT!!

 

Det første du må gjøre er å få hjelp, ring bupa og ppt og barnevern. Her må alle kluter settes inn for å hjelpe de andre barna du har som lever i dette helvetet. Også må mannen din og du gro dere baller, begynne å sette med foten og vise ungen hvem som er sjefen. Ta av døra til rommet, ta fra henne alle goder osv. Kos sammen hver gang dere ser henne, ta henne med på en fire timers kjøretur når andre søsken skal ha besøk så hun ikke får sjansen til å ødelegge. Isoler henne fra resten av familien, her i huset er det sånn at de som ikke oppfører seg får være alene, de får ikke ødelegge for de andre.

 

Håper du kontakter bupa, ppt pg bv. Dette er sinnsykt og IKKE normalt. Her har dere som foreldre sviktet totalt ovenfor 12 åringen og de andre barna.

"Gro dere noen baller".....-så kvinnediskriminerende! Mye annet som kan brukes isteden: skaff dere ryggrad, stram dere opp, skjerp dere, stikk fingeren i jorda........osv.

 

Anonymous poster hash: 89bee...6c5

Skrevet

Du får rimelig krasse svar HI (for ikke å si pietistiske! Er vi blitt helt amerikanske snart eller? Som ikke tåler en liten spøk om nakenhet? Skjerp dere kjerringer!). Jeg syns du gjør det riktige når du nå ber om hjelp. Syns det virker som hun ikke har kontroll på følelsene sine i det hele tatt, og jeg har ikke opplevd eller hørt om jenter i 12-års alderen som er så ekstreme.

 

Lykke til HI, og jeg håper du overser noen av svarene her. De syns åpenbart det er moro å sparke folk som ligger nede.

Skrevet

Du får rimelig krasse svar HI (for ikke å si pietistiske! Er vi blitt helt amerikanske snart eller? Som ikke tåler en liten spøk om nakenhet? Skjerp dere kjerringer!). Jeg syns du gjør det riktige når du nå ber om hjelp. Syns det virker som hun ikke har kontroll på følelsene sine i det hele tatt, og jeg har ikke opplevd eller hørt om jenter i 12-års alderen som er så ekstreme.

 

Lykke til HI, og jeg håper du overser noen av svarene her. De syns åpenbart det er moro å sparke folk som ligger nede.

Jeg syns ikke det er pietistisk å forvente at man ikke spøker om nakenhet og sex mellom foreldrene foran en pubertal jente som kanskje sliter med nyoppdagen seksualitet og som syns tanken på at mamma og pappa har sex er forferdelig. Det handler om å ta barns følelser på alvor og vise et minimum av respekt.

 

Anonymous poster hash: 728b4...87d

Skrevet

Oppsøk hjelp!!dette er ikke normalt

Skrevet

Høres ikke helt normalt ut, hun har nok noen psykiske problemer. Hva de er vet ingen enda, men det kan faktisk være mye rart. Til og med ocd.

 

Anonymous poster hash: 7176b...8aa

Skrevet

Absolutt ikke normalt, og jeg er enig i at dere må ta tak i denne jenta. Fjern alt fra rommet hennes hvis hun ødelegger ting, null ipad, null telefon. Hun har å sitte pent under måltider, og hører du sutring skal hun ut. Ikke gi henne sjangse på sjangse, en sur kommentar og hun kan sendes på rommet eller bare helt ut.

 

Hun bør ikke få være hjemme når søsknene har besøk, en av dere bør ta henne med ut og si hvorfor hun ikke får være hjemme. Ikke nedlatende, bare forklare rolig at hun ødelegger med humøret sitt, og folk som oppfører seg sånn kan rett og slett ikke være rundt folk som vil kose seg.

 

Ang. dine ting hadde jeg bedt henne lukke munnen og slutte å blande seg i ting hun ikke har noe med. Hva du gjør med dine ting er noe hun bare skal drite i.

 

SELVSAGT skal du kose med mannen din. Takler hun ikke det, ut med henne eller på det tomme rommet.

 

Hadde begynt å flytte inn ting på rommet etter hvert som hun oppfører seg, og bryter hun reglene forsvinner de igjen.

 

Hun skal hjelpe til hjemme, uten å bli sint. Hun får ikke gå på rommet før oppgaven er gjort, om det så tar hele dagen. Hvis det ikke blir gjort fortsetter hun dagen etter til det er gjort.

 

Har hun en diagnose er ikke dilling det hun trenger, men veldig faste rammer. Har hun ikke en diagnose trenger hun veldig faste rammer. Dere må ta tak i dette og gjøre det som trengs, være så strenge som hun trenger og ikke gi dere. Aldri gi etter.

 

Lykke til.

Skrevet

Jeg vokste opp med en søster som styrte alt med sinnet sitt.

jeg forstår at dere synes det er tungt å være foreldre i en slik situasjon, men dere er foreldrene til de andre barna også, og har ansvar for å beskytte dem og gi dem en trygg oppvekst. Søk hjelp hos BUP så fort som mulig, ikke bare for deres eller hennes del, men for søsteren også.

 

mamma og pappa søkte ikke hjelp. Da søsteren min begynte å ruse seg i 15-årsalderen, ble hun enda mer uberegnelig, og direkte farlig.

Politiet måtte komme flere ganger og stoppe henne fra å rasere huset.

 

mamma og pappa sin hverdag bestod i flere år av bekymring, frykt, og å gjøre alt for å ikke vekke sinnet hennes. De er skilt i dag.

 

Min hverdag gikk med til å gjøre meg usynlig, kompensere overfor mamma og pappa ved å være en mønsterelev, og være redd for at noe skulle skje dem eller meg. Da jeg flyttet hjemmefra brukte mamma og pappa meg som hobbypsykolog, fordi de ikke hadde noen andre å snakke med, ingen måtte få vite hvordan de hadde det hjemme.

hver gang telefonen ringte, trodde jeg det var noe forferdelig som har skjedd.

 

jeg utviklet panikkangst, angst og depresjon, og går i terapi for å lære å "ta plass", tolv år etter at jeg flyttet.

Hun har i dag god jobb, kjæreste og egen leilighet.

 

mamma og pappa fikk hjelp til henne til slutt, men da var jeg allerede "skadet".

 

Selv om det var min søster som var voldelig og styrte alt, mener jeg at det var mamma og pappa sitt ansvar å ta tak i det, og beskytte meg fra det.

Skrevet

 

Du får rimelig krasse svar HI (for ikke å si pietistiske! Er vi blitt helt amerikanske snart eller? Som ikke tåler en liten spøk om nakenhet? Skjerp dere kjerringer!). Jeg syns du gjør det riktige når du nå ber om hjelp. Syns det virker som hun ikke har kontroll på følelsene sine i det hele tatt, og jeg har ikke opplevd eller hørt om jenter i 12-års alderen som er så ekstreme.

 

Lykke til HI, og jeg håper du overser noen av svarene her. De syns åpenbart det er moro å sparke folk som ligger nede.

Jeg syns ikke det er pietistisk å forvente at man ikke spøker om nakenhet og sex mellom foreldrene foran en pubertal jente som kanskje sliter med nyoppdagen seksualitet og som syns tanken på at mamma og pappa har sex er forferdelig. Det handler om å ta barns følelser på alvor og vise et minimum av respekt.

 

Anonymous poster hash: 728b4...87d

Veldig enig, bra skrevet!
Skrevet

 

 

Du får rimelig krasse svar HI (for ikke å si pietistiske! Er vi blitt helt amerikanske snart eller? Som ikke tåler en liten spøk om nakenhet? Skjerp dere kjerringer!). Jeg syns du gjør det riktige når du nå ber om hjelp. Syns det virker som hun ikke har kontroll på følelsene sine i det hele tatt, og jeg har ikke opplevd eller hørt om jenter i 12-års alderen som er så ekstreme.

 

Lykke til HI, og jeg håper du overser noen av svarene her. De syns åpenbart det er moro å sparke folk som ligger nede.

Jeg syns ikke det er pietistisk å forvente at man ikke spøker om nakenhet og sex mellom foreldrene foran en pubertal jente som kanskje sliter med nyoppdagen seksualitet og som syns tanken på at mamma og pappa har sex er forferdelig. Det handler om å ta barns følelser på alvor og vise et minimum av respekt.

 

Anonymous poster hash: 728b4...87d

Veldig enig, bra skrevet!

Det ble ikke spøkt med sex! Det ble spøkt med nakenhet! Å lage et voldsomt tabu rundt nakenhet og linje all nakenhet til sex vil jo bare forsterke unaturlig forhold til kropp. Denne unge jentas reaksjon på kjærlighet mellom foreldrene sine er ikke noe som jeg anser som normalt. Selvsagt skal foreldre få vise sin kjærlighet ved å gi kyss og klem. Syns fortsatt dere er noen pietistiske kjerringer.

Skrevet

Kunne hvert min søster som nå har fått diagnosen aspergers (sikkert feil skrivemåten) som 18 åring.

 

Anonymous poster hash: a69cd...6a5

Skrevet

Har liten tro på at barnet har en diagnose eller at det er noe unormalt med henne. Har mer tro på at foreldrene hennes trenger foreldreveiledning / foreldrekurs.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...