Nå begynner mitt eremitt-tilværelse...

[Anonym bruker]

 

Har psykologen din sagt noe om hva han tenker om deg? Jeg tenker at hvis du har problemer med sosiale koder kan det skyldes mange ting, og kanskje hadde det vært aktuelt med en utredning - for din egen skyld. Hvis dette er noe du har hatt problemer med hele livet kan det så klart være "bare" noe som har kommet fordi du har hatt over gjennomsnittet mye å stri med, men kan det være at du feks har Aspergers i bunnen? 

http://www.autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf

 

Eller helt enkelt at du aldri har hatt muligheten til å "lære" det å være sosial? Jeg var aldri særlig sosial som liten (synes det rett og slett var kjedelig), og har ikke heeelt kontroll fremdeles, og trives egentlig best i eget selskap eller sammen med (få) mennesker jeg kjenner godt. Sånn er det bare, og jeg har lært meg til å godta det. Hvis jeg hadde vært i et slikt miljø som du beskriver hadde nok jeg og blitt eremitt, og heller funnet meg et liv på internett

Eventuelt flyttet, men det er jo ikke nødvendigvis så greit med barn...

 

Anonymous poster hash: 51831...2be

 

 

 

Har nok ikke Aspergers nei, har vært utredet for det som ungdom. Jeg har aldri fått mulighet til å være sosial som liten, helt til jeg var 18 har jeg ALDRI vært invitert i barnebursdager, aktiviteter jeg holdt på med var fiolin og friidrett, dvs individuelle aktiviteter med lite lagspill/kontakt med andre. Foreldrene mine var ganske venneløse, jeg fikk ikke lov å invitere noen i bursdag eller på besøk, så jeg satt mest alene for meg selv. Foreldrene mine ga meg så å si aldri skryt, men hele tiden leita etter feil. Min mor mente at jeg med mine 1,75 og 60 kilo var tjukk og måtte slanke meg, og pekte på ikke-eksisterende valker og annet som hennes fantasi skapte. Fikk beskjed av foreldrene at jeg ikke kommer til å finne meg kjæreste siden jeg er svært uheldig med utseende og ingen liker meg. Det gjorde de for å forhindre at jeg fikk kjæreste for tidlig og gjorde noe dumt, men helt feil fremgangsmåte mener jeg. Min mor er av det hysteriske slaget og krangler med så å si alle, derfor har jeg blitt motsatt og sier nesten aldri når jeg er misfornøyd med noe eller opplever urett.

 

Så jeg tror nok at det er mangel på sosial kontakt i oppveksten som gjorde at jeg ikke behersker de sosiale kodene godt nok. At folk himler med øynene når jeg prater, baksnakker, lager rykter og sladrer absolutt alt jeg deler videre hjelper ikke særlig det heller

 

Anonymous poster hash: b1038...6d3

[Anonym bruker]

"At folk himler med øynene når jeg prater, baksnakker, lager rykter og sladrer absolutt alt jeg deler videre hjelper ikke særlig det heller"

 

Du er sikker på at det er tilfelle og at det ikke er noe du innbiller deg?

Anonymous poster hash: 75034...d86

[Anonym bruker]

 

"At folk himler med øynene når jeg prater, baksnakker, lager rykter og sladrer absolutt alt jeg deler videre hjelper ikke særlig det heller"

 

Du er sikker på at det er tilfelle og at det ikke er noe du innbiller deg?

 

Anonymous poster hash: 75034...d86

 

 

 

Nei, når jeg hører rykter om meg på butikken, fra folk jeg nesten ikke kjenner, når mine fjerne bekjente forteller min familie det jeg har delt med to som jeg trodde var nære venninner, når jeg ved tilfeldighet får lest en melding fra en til en annen "venninne" med masse baksnakking, og himling med øya og snakking med "kjære lille deg"-belærende stemme skjer så tydelig at det ikke er til å ta feil av.

 

For å ta et eksempel: jeg fortalte en av venninnene en hemmelighet fra barndommen, som var vanskelig for meg. Tre dager etterpå så leser jeg på facebook-veggen til ei som misliker meg sterkt en setning som umulig kan gjelde annet enn min hemmelighet. Med sarkastisk formulering. Jeg trodde også lenge at det var jeg som var paranoid, helt til en kompis faktisk fikk meg til å LESE det som står og HØRE det som sies. Dessverre er denne kompisen flyttet til motsatt kant av landet, giftet seg, fått 3 barn og har ikke tid til venner lenger.

 

Anonymous poster hash: b1038...6d3

[Tired mama]

Åh huff. Nå fikk jeg bare lyst til å ta deg under vingene mine!

 

Hvordan er det mulig å bli sviktet så mye av alle rundt seg? Det høres bare helt jævlig ut...

 

Håper virkelig du finner ut av det og kan leve et fint liv uansett hvilken vei du tar!

 

Klem

[PRobert]

Høres forøvrig ut som du bor på en drittplass