Gjorde jeg rett nå? (barnevern).

[Anonym bruker]

Det som er barnevernsmateriale er tilfeller hvor det er svikt i omsorgen barnet får: Oppfølging av spesielle behov, oppfølging av skolearbeid osv.

 

Dersom det kun er snakk om vansker barnet har på skolen og som man ikke er bekymret for at har noe med hjemmeforholdene å gjøre, så er ikke dette en barnevernssak. Da er - som du sier - PPT og BUP aktuelle instanser.

 

mvh.

barnevernansatt

Anonymous poster hash: a3188...ebe

[Anonym bruker]

 

Det som er barnevernsmateriale er tilfeller hvor det er svikt i omsorgen barnet får: Oppfølging av spesielle behov, oppfølging av skolearbeid osv.

 

Dersom det kun er snakk om vansker barnet har på skolen og som man ikke er bekymret for at har noe med hjemmeforholdene å gjøre, så er ikke dette en barnevernssak. Da er - som du sier - PPT og BUP aktuelle instanser.

 

mvh.

barnevernansatt

 

Anonymous poster hash: a3188...ebe

 

Da får jeg bare tro at om bv mener det samme, og skolen har snakket sant til meg, så blir vi henvist til ppt og bv henlegger saken Om det mener noe annet så skal jeg samarbeide som best jeg kan for min sønns beste

 

Anonymous poster hash: e8e99...ca1

[mamma'n til 2 :)]

Ditt barn høres ut som min venninnes, han er det vi kaller "særlig sensitiv" (i DK... på norsk?) Prøv å les litt om det, kanskje det passer/forklarer litt.

 

Anonymous poster hash: 21083...aa9

Høysensitiv :-)

[Anonym bruker]

 

 

Barnevernet trenger ikke komme inn i hjemmet ditt. Jeg er barnevernsped. og det er mange tiltak vi kunne satt i gang for å hjelpe dere. Feks. å henvise til PPT / BUP, sette i gang en tverrfaglig gruppe / team, familieråd, nettverksmøte, MST / PTMO etc. for å hjelpe dere med utfordringer som barnet har.

 

Man kan ikke klare alt alene og du skal heller ikke trenge å klare alt alene. Det er godt å få hjelp og å ha noen å lene seg på.

Håper det går godt for dere. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: d0240...8e5

 

Må bare si det: MST=galskap!!!

Jeg tenker at barnevernet sliter jo med nok ressurser, hvorfor ikke la de ta seg av de familiene hvor barna virkelig ikke har det bra pga rus, etc, og la PPT og BUP ta seg av skolesliterene. Man trenger ikke hjelp fra BV for å få henvisning til PPT OG BUP, vel!!

Nettverksmøter er jo bare babling hvor det kommer ingenting ut av.

Nei, få en henvisning til de instanser som virkelig har kompetanse på det sønnen din sliter med, det er mitt råd!!

Har selv hatt "hjelp" fra BV, etter at min sønn ble tenåring, pga et par politisaker(hvor det automatisk sendes bekymringsmelding). Men det er virkelig hjelp jeg fint kunne klart meg uten. Sløsing med ressurser, mener jeg.

 

Anonymous poster hash: df401...8d1

 

"Et par politisaker"... som om det er en liten bagatell...??

 

Anonymous poster hash: 5da9b...c2d

[Anonym bruker]

Lykke til, HI. Utifra det du skriver, så er dette en sak for PPT/BUP, garantert.

Bv vil også komme fram til det.

Hold oss oppdatert da

 

Anonymous poster hash: bcc39...d97

[Anonym bruker]

 

Jeg har hatt hjelp av bv før, på eget initiativ. Det ble avsluttet før sommerferien i år, da vi alle var enige om at ting gikk fint for barnet mitt.

 

Men, hele skoleåret har det vært utfordringer ifht barnet mitt på skolen. Episode etter episode med diverse. Jeg har i tett samarbeid med lærer tatt tak i tingene etterhvert som de dukket opp og fått ros for riktig håndtering av problemene. Likevel virker det som at for hver ting som blir bra, så dukker det opp noe nytt.

 

I dag var jeg på møte med lærer, hvor jeg fikk beskjed om at lærer ønsker å sende bekymringsmelding om barnet mitt til bv. Ikke ifht morsevner, hun presiserte at hun mener jeg er en god mor og at jeg har fulgt opp de tingene som har vært problematisk i tilegg til å være enkel å samarbeide med for henne.

 

Hun mener han har såpass mange utfordringer ifht oppførsel at det trengs hjelp av bv ifht dette. Jeg sa meg enig i at det kan være ok med litt hjelp ifht problemene med han og at jeg forstår deres bekymring. Jeg sa at alle tiltak bv evt ønsket å hjelpe til med skal jeg ta imot med åpent sinn da jeg trossalt har hatt god erfaring med de tidligere.

 

Men jeg kjenner jeg er sliten og skuffet i dag. Jeg trodde at dette skulle jeg klare å fikse selv og jeg har lagt ned enorm innsats i å bedre skolesituasjonen hans dette året. Synes dere at det var nødvendig av skole å gå direkte til det steget å be bv om hjelp? Kunne de ikke kanskje henvist han til Ppt først? Hvorfor skal egentlig bv inn i bildet hjemme hos meg, når utfordringene er i skolehverdagen?

 

Gjorde jeg rett i å si meg enig i å få hjelp og være velvillig innstilt til dette ? Burde jeg egentlig insistert på annen hjelp i form av ppt feks ? Hva tenker dere?

 

Jeg ønsker mitt barns beste, så om hjelp av bv er det beste så skal jeg såklart samarbeide hele veien. Men som nevnt, kunne man ikke prøvd andre instanser først?

 

Jeg føler meg så utilstrekkelig akkurat nå, som om uansett hvor hardt jeg kjemper for at alt skal bli bra, så kommer jeg liksom litt til kort :/

 

Anonymous poster hash: e8e99...ca1

 

 

Barnevernet skal jo bare involveres om det er mistanke i at adferdsproblemene skyldes omsorgssvikt. Er jo mer naturlig å be om hjelp fra ppt, eller BUP om man ikke mener det bunner i foreldrenes udugelighet.

 

Anonymous poster hash: fa15d...40a

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har hatt hjelp av bv før, på eget initiativ. Det ble avsluttet før sommerferien i år, da vi alle var enige om at ting gikk fint for barnet mitt.

 

Men, hele skoleåret har det vært utfordringer ifht barnet mitt på skolen. Episode etter episode med diverse. Jeg har i tett samarbeid med lærer tatt tak i tingene etterhvert som de dukket opp og fått ros for riktig håndtering av problemene. Likevel virker det som at for hver ting som blir bra, så dukker det opp noe nytt.

 

I dag var jeg på møte med lærer, hvor jeg fikk beskjed om at lærer ønsker å sende bekymringsmelding om barnet mitt til bv. Ikke ifht morsevner, hun presiserte at hun mener jeg er en god mor og at jeg har fulgt opp de tingene som har vært problematisk i tilegg til å være enkel å samarbeide med for henne.

 

Hun mener han har såpass mange utfordringer ifht oppførsel at det trengs hjelp av bv ifht dette. Jeg sa meg enig i at det kan være ok med litt hjelp ifht problemene med han og at jeg forstår deres bekymring. Jeg sa at alle tiltak bv evt ønsket å hjelpe til med skal jeg ta imot med åpent sinn da jeg trossalt har hatt god erfaring med de tidligere.

 

Men jeg kjenner jeg er sliten og skuffet i dag. Jeg trodde at dette skulle jeg klare å fikse selv og jeg har lagt ned enorm innsats i å bedre skolesituasjonen hans dette året. Synes dere at det var nødvendig av skole å gå direkte til det steget å be bv om hjelp? Kunne de ikke kanskje henvist han til Ppt først? Hvorfor skal egentlig bv inn i bildet hjemme hos meg, når utfordringene er i skolehverdagen?

 

Gjorde jeg rett i å si meg enig i å få hjelp og være velvillig innstilt til dette ? Burde jeg egentlig insistert på annen hjelp i form av ppt feks ? Hva tenker dere?

 

Jeg ønsker mitt barns beste, så om hjelp av bv er det beste så skal jeg såklart samarbeide hele veien. Men som nevnt, kunne man ikke prøvd andre instanser først?

 

Jeg føler meg så utilstrekkelig akkurat nå, som om uansett hvor hardt jeg kjemper for at alt skal bli bra, så kommer jeg liksom litt til kort :/

 

Anonymous poster hash: e8e99...ca1

 

 

Barnevernet skal jo bare involveres om det er mistanke i at adferdsproblemene skyldes omsorgssvikt. Er jo mer naturlig å be om hjelp fra ppt, eller BUP om man ikke mener det bunner i foreldrenes udugelighet.

 

Anonymous poster hash: fa15d...40a

 

Lærer presiserte at hun syntes at jeg var en god mor og flink til å ta tak i ting, hun hadde ingen frykt for min omsorgsevne. Så håper jo det stemmer da, at jeg ikke er udugelig uten å skjønne det selv isåfall

 

Anonymous poster hash: e8e99...ca1

[Anonym bruker]

Lykke til, HI. Utifra det du skriver, så er dette en sak for PPT/BUP, garantert.

Bv vil også komme fram til det.

Hold oss oppdatert da

 

Anonymous poster hash: bcc39...d97

Takk for det Håper det er slik du sier. Må innrømme at tårene virkelig har kommet i dag, prøver å gå inn i meg selv å kjenne etter om det er mer jeg kunne/burde ha gjort, hvor jeg evt kan ha feilet på "veien". Det er vondt å sitte å tenke slik. Jeg er så ufattelig glad i sønnen min, jeg ønsker han bare det aller beste i livet og det er vondt å få vite at han ikke fungerer slik han skal på skolen

 

Anonymous poster hash: e8e99...ca1

[Anonym bruker]

 

 

Lykke til, HI. Utifra det du skriver, så er dette en sak for PPT/BUP, garantert.

Bv vil også komme fram til det.

Hold oss oppdatert da

 

Anonymous poster hash: bcc39...d97

Takk for det Håper det er slik du sier. Må innrømme at tårene virkelig har kommet i dag, prøver å gå inn i meg selv å kjenne etter om det er mer jeg kunne/burde ha gjort, hvor jeg evt kan ha feilet på "veien". Det er vondt å sitte å tenke slik. Jeg er så ufattelig glad i sønnen min, jeg ønsker han bare det aller beste i livet og det er vondt å få vite at han ikke fungerer slik han skal på skolen

 

Anonymous poster hash: e8e99...ca1

Jeg har vært gjennom akkurat det samme. Da var PPT inne i bildet. Dette var i 4. klasse og saksbehandler nr. 3. De ville sammen med skolen melde inn bekymring. Og jeg fikk ingen "du gjør ditt beste, du er en god mor" osv. Det var en veldig vanskelig tid.

Følte meg virkelig udugelig.

Representanter fra bv var 3 ganger på hjemmebesøk, 2 av de med barnet tilstede. Siste gangen var for å presentere konklusjonen som var at den rette instansen var BUP.

Saksbehandler nr. 4 fra PPT har gjort en utrolig jobb. Fra 3 som ikke kunne noen ting, kom hun siste her. Evnetester og andre tester er gjort og det er store lærevansker inni bildet. Ingen omsorgssvikt eller mishandling. BUP er ikke lengre i bildet, de mente at dette var PPT sitt bord. Trist at barnet mitt sliter med lærevansker, men jeg er så glad for at skolen ikke lengre har noe mistanke på meg.

Det var vår historie.

 

Igjen, lykke til

 

 

Anonymous poster hash: bcc39...d97

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, HI, men har lest noen samt ditt lange innlegg på side 2.

 

På meg virker du som en engasjer og reflektert mor som har ressurser til å ta tak i ting med sønnen din på en god måte. Det er jo tydelig på det siste du skriver at du og sønnen din greier å kommunisere godt når bare begge vet hva problemet er og hva som gjelder. Sønnen din viser deg også stor tillit når han er så åpen med deg som han faktisk er.

 

Jeg bet meg merke i en ting du skrev i det lange innlegget her på side 2. Du skriver:

"Jeg ser jo veldig godt at han kan, det var heller ingen slike problemer ifht det sosiale i bhg. Det er etter han begynte på skolen at det ble slik. Jeg har hele tiden mistenkt mobbing, fordi han ikke vil på skolen pga en bestemt person. Men skolen har hele tiden sagt at nei det er ikke så ille som han skal ha det til."

....og videre....

"Jeg vil også si til bv at jeg ønsker henvisning til ppt og ett engasjement rundt det at han føler seg mobbet på skolen."

 

Med det du skriver her så mener jeg det kommer frem at skolen ikke tar gutten din på alvor når han føler seg mobbet. Det er mye som kan foregå uten at lærerne greier å se det, og at lærerne mener "det er ikke så ille som han skal ha det til" mener jeg impliserer at det er noe som foregår, bare at lærerne bagatelliserer det.

Det viktige her er ikke hva lærerne mener, det viktige her er at gutten føler seg mobbet på skolen, og han har jo også navngitt en medelev som hovedkilde til dette. Dette har skolen plikt til å ta tak i.

Men hvis din gutt er litt utenfor A4 (trenger ikke være noe galt i det!) så kan det være lettere å henge det på ham enn å ta det opp med en foreldre til et barn som ellers kanskje oppfattes som ressurssterkt.

 

Poenget mitt med å skrive dette er at jeg støtter deg veldig i å ta opp dette med barnevernet. Det at du gjør det og de kanskje ser det samme som deg kan kanskje hjelpe deg/dere å komme gjennom med noe på skolen slik at gutten din ikke lenger føler seg mobbet.

 

Ellers virker det som om du gjør masse riktig for sønnen din og det lyser av ditt siste lange innlegg at du vil ham alt vel og hjelpe ham til å få det bra

 

Lykke til videre

Anonymous poster hash: 0fe57...e1b

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, HI, men har lest noen samt ditt lange innlegg på side 2.

 

På meg virker du som en engasjer og reflektert mor som har ressurser til å ta tak i ting med sønnen din på en god måte. Det er jo tydelig på det siste du skriver at du og sønnen din greier å kommunisere godt når bare begge vet hva problemet er og hva som gjelder. Sønnen din viser deg også stor tillit når han er så åpen med deg som han faktisk er.

 

Jeg bet meg merke i en ting du skrev i det lange innlegget her på side 2. Du skriver:

"Jeg ser jo veldig godt at han kan, det var heller ingen slike problemer ifht det sosiale i bhg. Det er etter han begynte på skolen at det ble slik. Jeg har hele tiden mistenkt mobbing, fordi han ikke vil på skolen pga en bestemt person. Men skolen har hele tiden sagt at nei det er ikke så ille som han skal ha det til."

....og videre....

"Jeg vil også si til bv at jeg ønsker henvisning til ppt og ett engasjement rundt det at han føler seg mobbet på skolen."

 

Med det du skriver her så mener jeg det kommer frem at skolen ikke tar gutten din på alvor når han føler seg mobbet. Det er mye som kan foregå uten at lærerne greier å se det, og at lærerne mener "det er ikke så ille som han skal ha det til" mener jeg impliserer at det er noe som foregår, bare at lærerne bagatelliserer det.

Det viktige her er ikke hva lærerne mener, det viktige her er at gutten føler seg mobbet på skolen, og han har jo også navngitt en medelev som hovedkilde til dette. Dette har skolen plikt til å ta tak i.

Men hvis din gutt er litt utenfor A4 (trenger ikke være noe galt i det!) så kan det være lettere å henge det på ham enn å ta det opp med en foreldre til et barn som ellers kanskje oppfattes som ressurssterkt.

 

Poenget mitt med å skrive dette er at jeg støtter deg veldig i å ta opp dette med barnevernet. Det at du gjør det og de kanskje ser det samme som deg kan kanskje hjelpe deg/dere å komme gjennom med noe på skolen slik at gutten din ikke lenger føler seg mobbet.

 

Ellers virker det som om du gjør masse riktig for sønnen din og det lyser av ditt siste lange innlegg at du vil ham alt vel og hjelpe ham til å få det bra

 

Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: 0fe57...e1b

En annen ting du kan gjøre er å be om at skolen åpner en "mobbesak" (husker ikke paragrafen). Skolen har prosedyrer som må følges og er pliktig å ta tak i det om gutten din opplever seg mobbet på skolen.

 

Anonymous poster hash: 49dd1...528