Du som har blitt frisk av ME, hva gjorde du?

[Anonym bruker]

Vitenskapen har jo ikke kommet så langt at de vet, men hva mener du gjorde deg frisk? Alle detaljer teller. Ingen ting må være uprøvd.

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Monica]

Jeg hadde ME i 8 år, fikk beskjed om at jeg aldri kom til å bli frisk. Har vært frisk i 5 år.

 

Jeg prøvde først biofotonbehandling, det hjalp litt. Så tok jeg uniqe mind kurs, og etter det startet ting og bli bedre, men var ikke sånn at det bare var å gå på kurset så var jeg frisk. Var mye jobb i ettertid. Jeg gikk til behandling for å løsne opp i hele barndommen min, så la jeg om kostholdet til lett lavkarbo, ala Fedon. Så gikk jeg fra mannen min, forholdet hadde vært dårlig i mange år.

Og etter det ble jeg frisk.

[Anonym bruker]

Så heldig du er.

Her har jeg prøvd mye, bl a lightening process, men fortsatt like dårlig. Om ikke dårligere

 

Anonymous poster hash: 6dcaa...7fd

[Snabeltann]

Hei :-) alle som har hatt me og blitt friske kan skrive under på følgende: de har kvittet seg med alle blodsugere i livet sitt. De har fått ned stressnivået og de har fått ned bekynringsnivået. De har tatt kontroll over søvnrutinene og de har gjort forandringer i livet (alt fra trening til kosthold til kurs av forskjellige slag) som igjen har bidratt til en bedre forståelse av hvorfor man var så dårlig. For noen, hold på hatten, kan det være så enkelt som å kvitte seg med en dårlig mann. En feil jobb. Noen flytter ut fra er hjem ned dårlige minner og begynner på skrætsj. Noen ommøblerer. Pusser opp. Kjøper ny seng. Gjenopptar en hobby eller skaffer seg en. Kommer seg UT og får mer sol i øynene. ME gir helt klart fysiske symptomer og kan selvsagt ble utløst av noe fysisk som en kraftig infeksjon. Men at sykdommen vedvarer og du ikke blir frisk, skyldes at ditt alarmberedskap i kroppen er ute av drift. Det er konstant på tå hev. Du kan gjennvinne kontrollen, men det krever mye jobbing. Nøkkelord er mindre stress (kvitte seg med alle stressfaktorer, om det så inkluderer mennesker som drar deg ned), bedre søvn og mer dagslys. Du må også våge å slippe kontrollen. Har du barn, så kan det være vanskelig, men for at du skal bli bra, så må du ta en time out. Det viktigste du kan si til deg Selv er at du ikke er dødssyk. At ja, det føles sånn, inni deg bor gamle deg. Du må hente deg selv fram igjen. Mange små puslebiter. Og regn med tilbakefall. Men de blir færre og mildere. Etterhvert vil du skjønne at det er mange faktorer som har gjort at du ble syk. Kanskje begynte det allerede i tenårene med for mange ambisjoner, noe hjemme som ikke var bra, at du har vært overbeidet med barn, en eller annen ting som skjedde i livet ditt som satte deg ut av spill. De flese mennesker med ME er intelligente mennesker med høye ambisjoner på vegne av seg selv. Mange begynte å kjenne symptomene i studiefasen. Kanskje hadde du et press på deg allerede fra barneårene, fra foreldre eller bare på vegne av deg selv. Kanskje har du fått noen faresignaler underveis på at dette er for mye for deg men så har du påtatt deg dette likevel. Når det så topper seg med f eks en heftig infeksjon, og du blir dødelig syk av den, så er det fordi kroppen din over tid ikke har blitt behandlet bra. Kroppen og psyken. Du har gått på akkord ned deg selv. Du har levd som om kroppen hele tiden er i flukt-modus. Den pøser ut stresshormoner og gjør deg syk. Det er et overlevelseinstinkt. Nøster du opp i dette, hva som utløste alarmberedskapen, så har du nøkkelen. Men regn med at det tar tid. Jeg ønsker deg lykke til. Forsiktige små turer ut nå i det fine været er en god start.

[Monica]

Så heldig du er.

Her har jeg prøvd mye, bl a lightening process, men fortsatt like dårlig. Om ikke dårligere

 

Anonymous poster hash: 6dcaa...7fd

 

Ja, jeg er veldig heldig. Men det var ikke bare og bli frisk, krevde mye hardt arbeid og tøffe valg.

 

Lightening process, var det kurset alle ba meg om å ta. Og jeg nektet, for det er et kurs jeg ikke hadde noe tro på. Veldig synd du ikke har blitt bedre, og håper du blir det en dag.

Det er dessverre ikke en sykdom hvor det som hjelper en, hjelper en annen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ME i 8 år, fikk beskjed om at jeg aldri kom til å bli frisk. Har vært frisk i 5 år.

 

Jeg prøvde først biofotonbehandling, det hjalp litt. Så tok jeg uniqe mind kurs, og etter det startet ting og bli bedre, men var ikke sånn at det bare var å gå på kurset så var jeg frisk. Var mye jobb i ettertid. Jeg gikk til behandling for å løsne opp i hele barndommen min, så la jeg om kostholdet til lett lavkarbo, ala Fedon. Så gikk jeg fra mannen min, forholdet hadde vært dårlig i mange år.

Og etter det ble jeg frisk.

Jeg er så glad på dine vegne :-). Du har virkelig fått et nytt liv :-). Tommelen opp. Det bekrefter jo litt det som står i et innlegg lengre ned her også. Takk for at du deler :-). HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Anonym bruker]

Hei :-) alle som har hatt me og blitt friske kan skrive under på følgende: de har kvittet seg med alle blodsugere i livet sitt. De har fått ned stressnivået og de har fått ned bekynringsnivået. De har tatt kontroll over søvnrutinene og de har gjort forandringer i livet (alt fra trening til kosthold til kurs av forskjellige slag) som igjen har bidratt til en bedre forståelse av hvorfor man var så dårlig. For noen, hold på hatten, kan det være så enkelt som å kvitte seg med en dårlig mann. En feil jobb. Noen flytter ut fra er hjem ned dårlige minner og begynner på skrætsj. Noen ommøblerer. Pusser opp. Kjøper ny seng. Gjenopptar en hobby eller skaffer seg en. Kommer seg UT og får mer sol i øynene. ME gir helt klart fysiske symptomer og kan selvsagt ble utløst av noe fysisk som en kraftig infeksjon. Men at sykdommen vedvarer og du ikke blir frisk, skyldes at ditt alarmberedskap i kroppen er ute av drift. Det er konstant på tå hev. Du kan gjennvinne kontrollen, men det krever mye jobbing. Nøkkelord er mindre stress (kvitte seg med alle stressfaktorer, om det så inkluderer mennesker som drar deg ned), bedre søvn og mer dagslys. Du må også våge å slippe kontrollen. Har du barn, så kan det være vanskelig, men for at du skal bli bra, så må du ta en time out. Det viktigste du kan si til deg Selv er at du ikke er dødssyk. At ja, det føles sånn, inni deg bor gamle deg. Du må hente deg selv fram igjen. Mange små puslebiter. Og regn med tilbakefall. Men de blir færre og mildere. Etterhvert vil du skjønne at det er mange faktorer som har gjort at du ble syk. Kanskje begynte det allerede i tenårene med for mange ambisjoner, noe hjemme som ikke var bra, at du har vært overbeidet med barn, en eller annen ting som skjedde i livet ditt som satte deg ut av spill. De flese mennesker med ME er intelligente mennesker med høye ambisjoner på vegne av seg selv. Mange begynte å kjenne symptomene i studiefasen. Kanskje hadde du et press på deg allerede fra barneårene, fra foreldre eller bare på vegne av deg selv. Kanskje har du fått noen faresignaler underveis på at dette er for mye for deg men så har du påtatt deg dette likevel. Når det så topper seg med f eks en heftig infeksjon, og du blir dødelig syk av den, så er det fordi kroppen din over tid ikke har blitt behandlet bra. Kroppen og psyken. Du har gått på akkord ned deg selv. Du har levd som om kroppen hele tiden er i flukt-modus. Den pøser ut stresshormoner og gjør deg syk. Det er et overlevelseinstinkt. Nøster du opp i dette, hva som utløste alarmberedskapen, så har du nøkkelen. Men regn med at det tar tid. Jeg ønsker deg lykke til. Forsiktige små turer ut nå i det fine været er en god start.

Takk for alle dine råd. Jobber du med ME pasienter eller har du hatt det selv? HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Anonym bruker]

Så heldig du er.

Her har jeg prøvd mye, bl a lightening process, men fortsatt like dårlig. Om ikke dårligere

 

Anonymous poster hash: 6dcaa...7fd

Det var leit å høre at du muligens ble dårligere av LP. Håper flere deler her slik at du og jeg kan øke vpr mulighet til å bli friske. Klem fra HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har vært syk siden oktober og er skikkelig oppgitt. Jeg er henvist til nevrologisk avdeling, men kommer ikke til før i oktober. Fatter ikke at det skal ta så lang tid! Jeg vil bli frisk, vil jobbe igjen!

 

Hvor finner en informasjon om sykdommen? Jeg har ingen tro på alternativ behandling så LP er utelukket. Legen har ikke peiling, på nettet er det et virvar av info.

 

Anonymous poster hash: 01ac6...4a3

[Anonym bruker]

Jeg har fibromyalgi men ettersom jeg har måttet sove i 3-4 timer hver dag for å overleve dagen så vil jeg påstå at jeg har vært rimelig utbrent ja. Jeg har ikke hatt krefter til å gjøre noe som helst annet enn å ta meg av barn på ettermiddagen og gjøre kun det mest nødvendige av husarbeid (er alene). 

 

Jeg har meditert flere ganger hver dag, drevet med selvhypnose og øvd meg på å stoppe opp og puste med magen hver time.Det har hjulpet noe enormt. I det siste har jeg hatt mye økonomiske bekymringer, kranglet med barnefar, og stresset litt for mye i forbindelse med jobb. Resultatet er verkende muskler og låsninger fra topp til tå betennelser i skuldre, hodepine osv. Jeg var helt fin i nesten 2 mnd etter at jeg begynte med chakrameditasjon. Det skal jeg begynne på igjen med i dag. Det er bekymringer og flink pike syndrom som har gjort meg syk, pluss en eks som brøt meg nesten helt ned psykisk.

Anonymous poster hash: 3e206...4b0

[Anonym bruker]

Dette viser jo at dere har jobbet med viljen. Det vil si psykisk sykdom ikke fysisk.

 

Anonymous poster hash: 9fa9f...0e6

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har vært syk siden oktober og er skikkelig oppgitt. Jeg er henvist til nevrologisk avdeling, men kommer ikke til før i oktober. Fatter ikke at det skal ta så lang tid! Jeg vil bli frisk, vil jobbe igjen!

 

Hvor finner en informasjon om sykdommen? Jeg har ingen tro på alternativ behandling så LP er utelukket. Legen har ikke peiling, på nettet er det et virvar av info.

 

Anonymous poster hash: 01ac6...4a3

På ME forum står det en del. Finnes ME senter på Aker. Enig virvar av info.

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Anonym bruker]

For noe tull! Jeg er ikke psykisk syk, har heller aldri vært det. Ligger heller ikke i familien. Jeg er fysisk syk, totalt utmattet. Jeg har tre nydelige barn og en fantastisk mann som jeg elsker overalt på jord. Vi har nær familie rundt oss som vi har et supert forhold til. Vi har hus, to biler og god økonomi. Jeg har ingen bekymringer i livet, er så heldig at jeg heller aldri har hatt det!

Hilsen hun som har vært syk siden oktober!

 

Anonymous poster hash: 01ac6...4a3

[Anonym bruker]

Dette viser jo at dere har jobbet med viljen. Det vil si psykisk sykdom ikke fysisk.

 

Anonymous poster hash: 9fa9f...0e6

Jeg ville ha bidrag fra de som har blitt friske, og ikke de som bare vil krangle om det er fysisk, psykisk, reelt osv. Vennligst finn deg noen andre å plage. HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Anonym bruker]

For noe tull! Jeg er ikke psykisk syk, har heller aldri vært det. Ligger heller ikke i familien. Jeg er fysisk syk, totalt utmattet. Jeg har tre nydelige barn og en fantastisk mann som jeg elsker overalt på jord. Vi har nær familie rundt oss som vi har et supert forhold til. Vi har hus, to biler og god økonomi. Jeg har ingen bekymringer i livet, er så heldig at jeg heller aldri har hatt det!

Hilsen hun som har vært syk siden oktober!

 

Anonymous poster hash: 01ac6...4a3

He he. Du beskriver meg også i samme slengen. Akkurat nøyaktig det du skrev kunne jeg også skrevet. Jeg mener også at det er fysisk, og vil egentlig bare vite hvordan man kommer seg ut av dette levende marerittet. Har noen spist mat som medisin, trent osv. Mange fine råd fra flere her da. HÅper det løser seg for deg. HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Anonym bruker]

 

Jeg har fibromyalgi men ettersom jeg har måttet sove i 3-4 timer hver dag for å overleve dagen så vil jeg påstå at jeg har vært rimelig utbrent ja. Jeg har ikke hatt krefter til å gjøre noe som helst annet enn å ta meg av barn på ettermiddagen og gjøre kun det mest nødvendige av husarbeid (er alene).

 

Jeg har meditert flere ganger hver dag, drevet med selvhypnose og øvd meg på å stoppe opp og puste med magen hver time.Det har hjulpet noe enormt. I det siste har jeg hatt mye økonomiske bekymringer, kranglet med barnefar, og stresset litt for mye i forbindelse med jobb. Resultatet er verkende muskler og låsninger fra topp til tå betennelser i skuldre, hodepine osv. Jeg var helt fin i nesten 2 mnd etter at jeg begynte med chakrameditasjon. Det skal jeg begynne på igjen med i dag. Det er bekymringer og flink pike syndrom som har gjort meg syk, pluss en eks som brøt meg nesten helt ned psykisk.

 

Anonymous poster hash: 3e206...4b0

Sender deg en klem. Hvile er det eneste som har hjulpet meg hittil. Meditasjon er en slags hvile?! Ikke bruke hodet til å lese, tenke osv hjelper meg også, men monner ikke nok til å bli kvitt ME. HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Snabeltann]

 

Hei :-) alle som har hatt me og blitt friske kan skrive under på følgende: de har kvittet seg med alle blodsugere i livet sitt. De har fått ned stressnivået og de har fått ned bekynringsnivået. De har tatt kontroll over søvnrutinene og de har gjort forandringer i livet (alt fra trening til kosthold til kurs av forskjellige slag) som igjen har bidratt til en bedre forståelse av hvorfor man var så dårlig. For noen, hold på hatten, kan det være så enkelt som å kvitte seg med en dårlig mann. En feil jobb. Noen flytter ut fra er hjem ned dårlige minner og begynner på skrætsj. Noen ommøblerer. Pusser opp. Kjøper ny seng. Gjenopptar en hobby eller skaffer seg en. Kommer seg UT og får mer sol i øynene. ME gir helt klart fysiske symptomer og kan selvsagt ble utløst av noe fysisk som en kraftig infeksjon. Men at sykdommen vedvarer og du ikke blir frisk, skyldes at ditt alarmberedskap i kroppen er ute av drift. Det er konstant på tå hev. Du kan gjennvinne kontrollen, men det krever mye jobbing. Nøkkelord er mindre stress (kvitte seg med alle stressfaktorer, om det så inkluderer mennesker som drar deg ned), bedre søvn og mer dagslys. Du må også våge å slippe kontrollen. Har du barn, så kan det være vanskelig, men for at du skal bli bra, så må du ta en time out. Det viktigste du kan si til deg Selv er at du ikke er dødssyk. At ja, det føles sånn, inni deg bor gamle deg. Du må hente deg selv fram igjen. Mange små puslebiter. Og regn med tilbakefall. Men de blir færre og mildere. Etterhvert vil du skjønne at det er mange faktorer som har gjort at du ble syk. Kanskje begynte det allerede i tenårene med for mange ambisjoner, noe hjemme som ikke var bra, at du har vært overbeidet med barn, en eller annen ting som skjedde i livet ditt som satte deg ut av spill. De flese mennesker med ME er intelligente mennesker med høye ambisjoner på vegne av seg selv. Mange begynte å kjenne symptomene i studiefasen. Kanskje hadde du et press på deg allerede fra barneårene, fra foreldre eller bare på vegne av deg selv. Kanskje har du fått noen faresignaler underveis på at dette er for mye for deg men så har du påtatt deg dette likevel. Når det så topper seg med f eks en heftig infeksjon, og du blir dødelig syk av den, så er det fordi kroppen din over tid ikke har blitt behandlet bra. Kroppen og psyken. Du har gått på akkord ned deg selv. Du har levd som om kroppen hele tiden er i flukt-modus. Den pøser ut stresshormoner og gjør deg syk. Det er et overlevelseinstinkt. Nøster du opp i dette, hva som utløste alarmberedskapen, så har du nøkkelen. Men regn med at det tar tid. Jeg ønsker deg lykke til. Forsiktige små turer ut nå i det fine været er en god start.

Takk for alle dine råd. Jobber du med ME pasienter eller har du hatt det selv? HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

 

Jeg har selv hatt ME og har vært heldig å jobbe med folk som har hatt det. Jeg gidder heller ikke krangle om dette er fysisk eller psykisk betinget.Jeg synes det er en ikke-diskusjon. ALT henger sammen, og de som ignorerer psyken og bare konsetrere seg om å kvitte seg med en eller annen "dødelig" sykdom som kommer til å ta livet av dem hvert sekund, de vil antagelig ikke bli friske. Eller så feilte det dem i utgangspunktet noe helt annet. Klart noen som har ME egentlig har helt andre ting, slik som søvnforstyrrelser, depresjon/angstlidelser, ja til og med hormonsykdom eller matallergier. Jeg kan ikke si at jeg er helt frisk av ME, jeg tror faktisk aldri jeg blir HELT bra. Men jeg klarer å leve et anstendig liv. Og det var alt jeg ba om da jeg var veldig veldig syk syk. 

ME er i aller høyeste grad en fysisk sykdom som gir helt vanvittige plager. Man INNBILLER seg ikke at man er syk. At alarmberedskapen er på hele døgnet rundt gjør egentlig at man er i fluktmodus hele tiden. Det blir som å løpe maraton dag og natt. Man svetter som en gris selv om man sitter helt stille. Hjertet hamrer i tide og utide. Man er sliten, såååå sliten, hodet dunker, man får ikke sove, man må tisse, hele tiden, man klarer ikke spise, man husker ikke noe, man er kvalm, så utrolig kvalm, man går rett i dvale for den minst lille anstrengelse. Lyset er en plage, lyder er en pest. Man kan prøve å gå opp en trapp, og så innser man at kroppen ikke klarer. Så blir man liggende der. Man tror man skal dø. 

Dette er ikke innbildning. Dette er høyst reelt.

Men det betyr ikke at det ikke kan være en kombinasjon av psykiske og fysiske ting som utløser tilstanden. 

Jo mer stillesittende og sengeliggende man blir, jo mer svinner man hen. Ingen dagslys, ingen energi. Vitaminnivåene i kroppen stuper. Man begynne å mangle d-vitamin. Jern. Man får magesmerter og kanskje diare flere ganger om dagen. Kroppen jobber på spreng med å overleve, og kvitter seg desperat med avfallsstoffer, som gjør at man må på do hele tiden. Man klarer ikke sove, fordi kroppen ikke kopler av. Man får vondt, gjerne over alt. Man kan få feber, så hardt jobber kroppen. Jeg hadde kronisk feber. Man blr syk om noen puster på deg, immunforsvaret går i minus. Musklene svinner hen. Ingen kraft til å holde deg oppe, Alt er en ond sirkel. Kan man tenke seg syk? Nei. Kan man tenke seg sykere? Jaa!! Livet er for kort. ME KAN ta livet av deg, helt klart. Men hvor absurd det enn høres ut, så må du si til deg selv hver dag at du egentlig er et friskt menneske. Lykke til :-)

[Snabeltann]

Denne tråden (til deg som lurte på om ME kunne skyldes søvnforstyrrelser)

[Elina]

Ble frisk ved at jeg spiste rett slik at kroppen selv tok seg av resten. Tvilte selv, men ble frisk Vi lever ikke og spiser ikke som vi skal fra naturens side, så da blir vi syke. Jeg sluttet å være offer og tok kontroll over sykdommen. Synes det er merkelig at ikke en eneste av legene jeg var hos spurte om hva jeg spiser, og det sier faktisk litt hvordan fokus de har. Og har de ikke piller for det så har de ingenting til deg. Så spis deg frisk.

 

Jeg var virkelig dårlig, kunne ligge i senga i dagesvis på det verste. Hadde konstant vondt i kroppen og var kraftløs. ALT var slitsomt. Jeg begynte på 80/10/10 som er en raw food livsstil, kiloene rullet av og jeg fikk sakte energien tilbake. Dette er nå over 2 år siden. Nå trener jeg rundt 1 1/2 time fem dager i uken i tillegg til å ha en aktiv livsstil i helgene med familien. Spiser så mye jeg vil, er aldri sulten uten å gå opp i vekt.

 

Anbefaler filmer som:

 

Food matters:

 

Hungry for change:

Endret 22. mai 2014 av Elina

[Elina]

Og Fat sick and nearly dead:

[Anonym bruker]

Helt frisk fra ME skal det noe til å bli, men mange blir bedre.

ME finnes jo i tre graderinger, og går man fra grad 3 til grad 1 vil man jo føle seg nesten frisk i forhold til hva man var, men 100% frisk er sjeldent.

Legen jeg har gått til sier at man lærer seg å leve med sykdommen, lærer akkurat hva din kropp tåler, belaster den akkurat så mye som du har erfart at er greit, lærer hvor mye du må hvile før og etter ting du skal gjøre så du ikke får de store nedturene osv. Jeg har hatt ME i 5 år, og lever et ganske greit liv i dag, men jeg er ikke frisk.

 

Jeg jobber to dager i uken, og balanserer på en veldig tynn line hele tiden. Anstrenger jeg meg for mye må jeg betale for det, så hvile, nok søvn og restitusjon er livsviktig for å holde det gående. Noen ganger har jeg så utrolig lyst til mer enn jeg vet jeg tåler og da må jeg fremdeles betale prisen. Hadde et litt tøft løp i påskeferien med reise, familieselskap og div andre ting, og da var jeg skikkelig dårlig i 3 uker etterpå. Skikkelig tilbakesteg, har ikke vært så dårlig på lenge lenge. Nå har det gått seg til igjen, men jeg gruer meg til ferietid og alt som skjer om sommeren, jeg vet det blir for mye for meg og at jeg blir dårligere igjen. Men av og til må man bare velge å leve også, og betale prisen etterpå.

 

At kosthold er viktig er jeg hellig overbevist om, men det er ikke sånn at samme kosthold passer til alle mennesker. Jeg er f.eks insulinresistent, og allergisk mot hvetemel. Jeg reagerer også veldig om jeg spiser for mye frukt, diare og luftsmerter. For meg passer ikke et vegetarkosthold særlig bra. Men jeg fungerer godt på et kosthold som er en blanding av paleo(steinaldermat, rene produkter, ikke halvfabrikat) og grovkarbo http://www.platekompaniet.no/Bok.aspx/BOK/?id=9788299859868&gclid=CLKnpoqjwL4CFeICcwodybwAdw

 

Hva slags drivstoff din kropp fungerer best på må du prøve og feile deg litt frem på selv. Men en ting som er helt sikkert er at vi ikke har godt av for mye sukker og hvitt hvetemel. Nyere forskning viser jo de med ME kanskje har en slags betennelsestilstand i nervesystemet og da skal vi ihvertfall ikke spise mat som trigger betennelser (sukker).

Anonymous poster hash: a01e2...385

[Anonym bruker]

 

 

Hei :-) alle som har hatt me og blitt friske kan skrive under på følgende: de har kvittet seg med alle blodsugere i livet sitt. De har fått ned stressnivået og de har fått ned bekynringsnivået. De har tatt kontroll over søvnrutinene og de har gjort forandringer i livet (alt fra trening til kosthold til kurs av forskjellige slag) som igjen har bidratt til en bedre forståelse av hvorfor man var så dårlig. For noen, hold på hatten, kan det være så enkelt som å kvitte seg med en dårlig mann. En feil jobb. Noen flytter ut fra er hjem ned dårlige minner og begynner på skrætsj. Noen ommøblerer. Pusser opp. Kjøper ny seng. Gjenopptar en hobby eller skaffer seg en. Kommer seg UT og får mer sol i øynene. ME gir helt klart fysiske symptomer og kan selvsagt ble utløst av noe fysisk som en kraftig infeksjon. Men at sykdommen vedvarer og du ikke blir frisk, skyldes at ditt alarmberedskap i kroppen er ute av drift. Det er konstant

 

Anonymous poster hash: b077e...199

Jeg har selv hatt ME og har vært heldig å jobbe med folk som har hatt det. Jeg gidder heller ikke krangle om dette er fysisk eller psykisk betinget.Jeg synes det er en ikke-diskusjon. ALT henger sammen, og de som ignorerer psyken og bare konsetrere seg om å kvitte seg med en eller annen "dødelig" sykdom som kommer til å ta livet av dem hvert sekund, de vil antagelig ikke bli friske. Eller så feilte det dem i utgangspunktet noe helt annet. Klart noen som har ME egentlig har helt andre ting, slik som søvnforstyrrelser, depresjon/angstlidelser, ja til og med hormonsykdom eller matallergier. Jeg kan ikke si at jeg er helt frisk av ME, jeg tror faktisk aldri jeg blir HELT bra. Men jeg klarer å leve et anstendig liv. Og det var alt jeg ba om da jeg var veldig veldig syk syk.

ME er i aller høyeste grad en fysisk sykdom som gir helt vanvittige plager. Man INNBILLER seg ikke at man er syk. At alarmberedskapen er på hele døgnet rundt gjør egentlig at man er i fluktmodus hele tiden. Det blir som å løpe maraton dag og natt. Man svetter som en gris selv om man sitter helt stille. Hjertet hamrer i tide og utide. Man er sliten, såååå sliten, hodet dunker, man får ikke sove, man må tisse, hele tiden, man klarer ikke spise, man husker ikke noe, man er kvalm, så utrolig kvalm, man går rett i dvale for den minst lille anstrengelse. Lyset er en plage, lyder er en pest. Man kan prøve å gå opp en trapp, og så innser man at kroppen ikke klarer. Så blir man liggende der. Man tror man skal dø.

Dette er ikke innbildning. Dette er høyst reelt.

Men det betyr ikke at det ikke kan være en kombinasjon av psykiske og fysiske ting som utløser tilstanden.

Jo mer stillesittende og sengeliggende man blir, jo mer svinner man hen. Ingen dagslys, ingen energi. Vitaminnivåene i kroppen stuper. Man begynne å mangle d-vitamin. Jern. Man får magesmerter og kanskje diare flere ganger om dagen. Kroppen jobber på spreng med å overleve, og kvitter seg desperat med avfallsstoffer, som gjør at man må på do hele tiden. Man klarer ikke sove, fordi kroppen ikke kopler av. Man får vondt, gjerne over alt. Man kan få feber, så hardt jobber kroppen. Jeg hadde kronisk feber. Man blr syk om noen puster på deg, immunforsvaret går i minus. Musklene svinner hen. Ingen kraft til å holde deg oppe, Alt er en ond sirkel. Kan man tenke seg syk? Nei. Kan man tenke seg sykere? Jaa!! Livet er for kort. ME KAN ta livet av deg, helt klart. Men hvor absurd det enn høres ut, så må du si til deg selv hver dag at du egentlig er et friskt menneske. Lykke til :-) Herlig :-). Takk. Jeg skal fortsette med å si at jeg er frisk hver dag (har gjort det lenge da, og blir veldig skuffet hver gang jeg må legge meg nedpå, men men.... det blir nok bra til slutt). Enig i at det blir en ond sirkel, så man må bare prøve å snu den bit for bit slik at spiralen går oppover og ikke nedover. Godt å høre at du er omtrent frisk. HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Snabeltann]

 

Hei :-) alle som har hatt me og blitt friske kan skrive under på følgende: de har kvittet seg med alle blodsugere i livet sitt. De har fått ned stressnivået og de har fått ned bekynringsnivået. De har tatt kontroll over søvnrutinene og de har gjort forandringer i livet (alt fra trening til kosthold til kurs av forskjellige slag) som igjen har bidratt til en bedre forståelse av hvorfor man var så dårlig. For noen, hold på hatten, kan det være så enkelt som å kvitte seg med en dårlig mann. En feil jobb. Noen flytter ut fra er hjem ned dårlige minner og begynner på skrætsj. Noen ommøblerer. Pusser opp. Kjøper ny seng. Gjenopptar en hobby eller skaffer seg en. Kommer seg UT og får mer sol i øynene. ME gir helt klart fysiske symptomer og kan selvsagt ble utløst av noe fysisk som en kraftig infeksjon. Men at sykdommen vedvarer og du ikke blir frisk, skyldes at ditt alarmberedskap i kroppen er ute av drift. Det er konstant

 

Anonymous poster hash: b077e...199

Jeg har selv hatt ME og har vært heldig å jobbe med folk som har hatt det. Jeg gidder heller ikke krangle om dette er fysisk eller psykisk betinget.Jeg synes det er en ikke-diskusjon. ALT henger sammen, og de som ignorerer psyken og bare konsetrere seg om å kvitte seg med en eller annen "dødelig" sykdom som kommer til å ta livet av dem hvert sekund, de vil antagelig ikke bli friske. Eller så feilte det dem i utgangspunktet noe helt annet. Klart noen som har ME egentlig har helt andre ting, slik som søvnforstyrrelser, depresjon/angstlidelser, ja til og med hormonsykdom eller matallergier. Jeg kan ikke si at jeg er helt frisk av ME, jeg tror faktisk aldri jeg blir HELT bra. Men jeg klarer å leve et anstendig liv. Og det var alt jeg ba om da jeg var veldig veldig syk syk.

ME er i aller høyeste grad en fysisk sykdom som gir helt vanvittige plager. Man INNBILLER seg ikke at man er syk. At alarmberedskapen er på hele døgnet rundt gjør egentlig at man er i fluktmodus hele tiden. Det blir som å løpe maraton dag og natt. Man svetter som en gris selv om man sitter helt stille. Hjertet hamrer i tide og utide. Man er sliten, såååå sliten, hodet dunker, man får ikke sove, man må tisse, hele tiden, man klarer ikke spise, man husker ikke noe, man er kvalm, så utrolig kvalm, man går rett i dvale for den minst lille anstrengelse. Lyset er en plage, lyder er en pest. Man kan prøve å gå opp en trapp, og så innser man at kroppen ikke klarer. Så blir man liggende der. Man tror man skal dø.

Dette er ikke innbildning. Dette er høyst reelt.

Men det betyr ikke at det ikke kan være en kombinasjon av psykiske og fysiske ting som utløser tilstanden.

Jo mer stillesittende og sengeliggende man blir, jo mer svinner man hen. Ingen dagslys, ingen energi. Vitaminnivåene i kroppen stuper. Man begynne å mangle d-vitamin. Jern. Man får magesmerter og kanskje diare flere ganger om dagen. Kroppen jobber på spreng med å overleve, og kvitter seg desperat med avfallsstoffer, som gjør at man må på do hele tiden. Man klarer ikke sove, fordi kroppen ikke kopler av. Man får vondt, gjerne over alt. Man kan få feber, så hardt jobber kroppen. Jeg hadde kronisk feber. Man blr syk om noen puster på deg, immunforsvaret går i minus. Musklene svinner hen. Ingen kraft til å holde deg oppe, Alt er en ond sirkel. Kan man tenke seg syk? Nei. Kan man tenke seg sykere? Jaa!! Livet er for kort. ME KAN ta livet av deg, helt klart. Men hvor absurd det enn høres ut, så må du si til deg selv hver dag at du egentlig er et friskt menneske. Lykke til :-)

Herlig :-). Takk. Jeg skal fortsette med å si at jeg er frisk hver dag (har gjort det lenge da, og blir veldig skuffet hver gang jeg må legge meg nedpå, men men.... det blir nok bra til slutt). Enig i at det blir en ond sirkel, så man må bare prøve å snu den bit for bit slik at spiralen går oppover og ikke nedover. Godt å høre at du er omtrent frisk. HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

 

Av konkreteting du kan gjøre er også følgende tips:

- Kjøp dagslyslampe (gjerne philiphs sin) hvis du ikke er noe ute. Kan brukes hele tiden. Du får aldri nok sollys. 

- Klarer du å være noe ute, om du så sitter helt stille, så er det helt essiensielt å kome seg utmed EN gang etter frokost. Det gjør noe med dagsrytmen din. Om du ikke klarer å gå, så sett deg ute i dagslys, uansett vær om du klarer. Minst en halvtime.

- Gå en kort tur hver dag. Øk noen meter av gangen. Jeg husker jeg klarte å gå 200 meter førsgte gang, hvor stort det var. Det er lov å hvile etterpå.

- Når du kjenner det kræsjer totalt, så legg deg ned, men ikke i sengen. Legg deg i sofaen. Ta en power nap, type 5-20 minutter med øynene lukket.

- Begrens interett og tv særlig på kveldstid. 

- Få unna gjøremål

- Prøv å ikek planlegg noen store aktiviteter før etter 12, og heller ikke etter 20

- stå opp og legg deg til samme tid hver dag. Vær ekstremt nøye med søvnhygiene. Google søvnhygiene, så får du alle tips.

- Flytt ut av soverommet til gubben hvis du sover best alene. La mannen ta seg av nattevåk. Kjøp ørepropper.

- Fordel arbeidsoppgaver utover uken. ikke gjør mange ting på en dag.

- Vær ærlig om hvordan du har det, du skal se du får mye støtte! Spør familie om hjelp til barna.

- Ikke omgå mennesker som får deg til å føle deg dårlig. Velg bort dårlige mennesker.

- Aldri ta opphetede diskusjoner på kvelden. Legg deg hver dag uten å ha uvenn. Skvær opp med mennesker du burde ha skværet opp med og dump de du ikke trenger.

-  Prøv deg frem med ulike dietter. Spis JEVNT og kutt sukker. Sukker er roten til mye ondt. sjekk ut reaktiv hypoglykemi, så ser du at mange av MEsymptomene (http://blodsukker.wordpress.com/about/) Det hjelper ofte med en liten matbit når du føler deg groggy. Spis ikke rett før sengetid…. Mange får store helsegevinster ved å kutte kumelk, hvetemel og sukker fra kostholdet.

- Kaldt vann ved hjertebank. Noen får også god effekt av noe varmt. (kutt kaffe, te m koffein, cola)

- Ta Jerntilskudd, b-vitaminer, d-vitaminer og magnesium.

- SI NEI til ting du ikke orker.

- SLUTT å ha dårlig samvittighet.

- Ikke STRESS. For en hver pris må stress unngås. Planlegg nøye. Ro ned. Pust. Med magen. Prøv yoga eller meditasjon.

- Hvis du har råd, kjøp ny seng og ny sofa. Din verste fiende må UT :-D

[Anonym bruker]

Ble frisk ved at jeg spiste rett slik at kroppen selv tok seg av resten. Tvilte selv, men ble frisk Vi lever ikke og spiser ikke som vi skal fra naturens side, så da blir vi syke. Jeg sluttet å være offer og tok kontroll over sykdommen. Synes det er merkelig at ikke en eneste av legene jeg var hos spurte om hva jeg spiser, og det sier faktisk litt hvordan fokus de har. Og har de ikke piller for det så har de ingenting til deg. Så spis deg frisk.

 

Jeg var virkelig dårlig, kunne ligge i senga i dagesvis på det verste. Hadde konstant vondt i kroppen og var kraftløs. ALT var slitsomt. Jeg begynte på 80/10/10 som er en raw food livsstil, kiloene rullet av og jeg fikk sakte energien tilbake. Dette er nå over 2 år siden. Nå trener jeg rundt 1 1/2 time fem dager i uken i tillegg til å ha en aktiv livsstil i helgene med familien. Spiser så mye jeg vil, er aldri sulten uten å gå opp i vekt.

 

Anbefaler filmer som:

 

Food matters:

 

 

Hungry for change:

 

Tusen takk Elina :-). Wow, så flink du er til å trene. Høres fanrastisk ut med så mye energi. Har sett igjennom alle 3 videoene, og fant mye inspirasjon. Skal lese mer om raw food. Jeg la om kostholdet på mandag tvert og helt. Null sukker (før var det godteri som dessert etter alle måltider), og bare rene produkter. Jeg er så enig i filmene om kosthold. Vi spiser oss i hjel, og vi er ikke designet til å spise bearbeidet mat. Det er også for mye penger i legemiddelindustrien, mens fakta er jo at det er mye medisin i riktig mat. Skulle ønske legene pratet mer om betydningen av riktig kosthold. Jeg er veldig glad på dine vegne, og håper at jeg også en dag snart kan trene så mye. Igjen, tusen takk. HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199

[Anonym bruker]

 

Helt frisk fra ME skal det noe til å bli, men mange blir bedre.

ME finnes jo i tre graderinger, og går man fra grad 3 til grad 1 vil man jo føle seg nesten frisk i forhold til hva man var, men 100% frisk er sjeldent.

Legen jeg har gått til sier at man lærer seg å leve med sykdommen, lærer akkurat hva din kropp tåler, belaster den akkurat så mye som du har erfart at er greit, lærer hvor mye du må hvile før og etter ting du skal gjøre så du ikke får de store nedturene osv. Jeg har hatt ME i 5 år, og lever et ganske greit liv i dag, men jeg er ikke frisk.

 

Jeg jobber to dager i uken, og balanserer på en veldig tynn line hele tiden. Anstrenger jeg meg for mye må jeg betale for det, så hvile, nok søvn og restitusjon er livsviktig for å holde det gående. Noen ganger har jeg så utrolig lyst til mer enn jeg vet jeg tåler og da må jeg fremdeles betale prisen. Hadde et litt tøft løp i påskeferien med reise, familieselskap og div andre ting, og da var jeg skikkelig dårlig i 3 uker etterpå. Skikkelig tilbakesteg, har ikke vært så dårlig på lenge lenge. Nå har det gått seg til igjen, men jeg gruer meg til ferietid og alt som skjer om sommeren, jeg vet det blir for mye for meg og at jeg blir dårligere igjen. Men av og til må man bare velge å leve også, og betale prisen etterpå.

 

At kosthold er viktig er jeg hellig overbevist om, men det er ikke sånn at samme kosthold passer til alle mennesker. Jeg er f.eks insulinresistent, og allergisk mot hvetemel. Jeg reagerer også veldig om jeg spiser for mye frukt, diare og luftsmerter. For meg passer ikke et vegetarkosthold særlig bra. Men jeg fungerer godt på et kosthold som er en blanding av paleo(steinaldermat, rene produkter, ikke halvfabrikat) og grovkarbo http://www.platekompaniet.no/Bok.aspx/BOK/?id=9788299859868&gclid=CLKnpoqjwL4CFeICcwodybwAdw

 

Hva slags drivstoff din kropp fungerer best på må du prøve og feile deg litt frem på selv. Men en ting som er helt sikkert er at vi ikke har godt av for mye sukker og hvitt hvetemel. Nyere forskning viser jo de med ME kanskje har en slags betennelsestilstand i nervesystemet og da skal vi ihvertfall ikke spise mat som trigger betennelser (sukker).

 

Anonymous poster hash: a01e2...385

Steinaldermat

Ja jeg tror også man lærer seg å leve med sykdommen. Det jeg syns er mest vanskelig er at jeg blir utslitt av mine nære og kjære, selv om det er det mest givende som finnes. Trist at du slet med å betale 'gjelda' etter påskeferien. Jeg gruer meg også til sommerferien. De to siste har jeg blitt veldig mye dårligere, for da er barna hjemme med besøk av venner, og jeg får ikke nok ro. Liker det du skriver om at man må leve også og betale prisen etterpå.

 

Steinaldermat høres veldig riktig ut. Det er jo det vi er laget til å spise. Jeg leste også det du sier om betennelser i nervesystemet, så det var derfor jeg på mandag kuttet ut sukker tvert i kostholdet. Sukk, savner all den deilige sjokoladen da, men om det er det som hjelper er det verdt det.

 

Jeg visste ikke om de 3 graderingene. Hvilken gradering har du når du jobber 2 dager i uka?

 

Tusen takk for svaret og at du deler :-).

HI

 

Anonymous poster hash: b077e...199