Om dere hadde økonomi

[Anonym bruker]

Nei.

 

Vi kunne fått det til om vi ønsket, det behøver ikke koste all verdens bare man har en utdanning som kan brukes i utlandet.

Anonymous poster hash: e84e5...765

[Fruhalv2]

Niks, jeg er for glad i Norge. Men jeg hadde garantert kjøpt en hytte /leilighet/ hus enten på Sørlandet eller i varmere strøk.

[humlemamma]

Ja, absolutt! Synes også drømmen blir litt mer innenfor rekkevidde dess større barnet mitt blir, jeg og faren bor ikke sammen, så jeg må vente til hun er stor nok til å avgjøre selv. Regner med at ved 14-15års alder så kan vi snakke om sånne muligheter. 

[sug lut]

Aldri.

[LillaGorilla♥♥]

Njaaa.

Jeg har bodd i Australia, og elsket det. Beste tiden i mitt liv (sett bort fra etter at jeg fikk ungene). Og firmaet jeg jobber i driver også i Australia, så jeg hadde faktisk kunne flyttet tilbake om jeg ville.

Og det hadde jeg villet, hadde det ikke vært for familien og svigerfamilien min.

 

Jeg ser nemlig det utrolig store verdien av å ha tette bånd til familien, å ha dem nær, og hvor godt det er for barna mine å vokse opp nært besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Og for mine barns skyld er jeg ikke villig til å gi opp akkurat det. Mine drømmer viker for mine barns skyld- og det er faktisk helt greit.

 

Men en dag skal jeg ta med hele familien ned og vise dem landet der mamma studerte

[moota m storebror&lillebror]

Nei! Men kunne godt hatt mulighet til å reise oftere. Hadde nøyet meg med Europa da, trenger ikke reise til Australia, USA eller Asia.

[Anonym bruker]

Jeg hadde mulighet til og etablere meg i Spania. Jobbet og leide leilighet,- men stod på "stedet hvil" Selv om jeg tjente bedre enn mine kolleger med samme ansiennitet og bakgrunn, så tjente jeg langt fra nok til og greie og leve ok (etter min standard) der nede. Jeg tjente bedre fordi jeg bodde i et område med mange utlendinger og min spansk var som en spanjols, min engelsk var på et annet nivå enn deres, og min knappe "turist tysk" var også langt unna deres snittkunnskap. I tillegg til at det var mange "svensk-finner" der, samt skandinaver generelt, slik at jeg jeg veldig "brukanes" til akkurat den jobben....Dette var på siste halvdel av 90-tallet.

 

Jeg tjente 120 000 pesetas i måneden, de andre 90 000. Jeg leide et billig "studio" som var en ettroms. Et hotell fra 50-tallet, gjort om til leiligheter,- hvor leilighetene var akkurat som hotellrommene hadde vært,. Møbler, kjøkkenkrok ALT var fra hotellet var i drift....... Jeg betalte 60 000 pesetas i måneden i leie, og hadde 60 000 og leie for. Det var 1500 pesetas for et klippekort til buss, det bestod av 12 klipp, og var brukt opp på 3-4 dager bare på jobbreise (man hadde jo fri midt på dagen, og det var ikke noe og gjøre i de 2 timene siestaen varte. SÅ "måtte" dra hjem og spise.... Skulle jeg inn til senturm elle rhandle utenom jobb, så brukte jeg ekstra kort. Så gikk fort med 12 000 pesetas bare på buss. Og noen gan gtaxi, om jeg var for og treffe venner da siste buss gikk 2200. Og siden jbben var ferdig først 2100...

 

Verdien på pesetas var vel ca: stryk en null og del på to......Men alikvel....6000i mÅNEDSLØNN, og 3000 i husleie. Telefon og gass kom i tillegg. Tv fikk jeg aldri råd til og kjøpe meg, men jeg "arvet" en radio.....Jeg hadde heller ikke vaskemaskin, så vasket for hånd, og samlet opp og leverte til vaskeri/renseri en gang i måneden for og få klær SKIKKELIG rent... jeg hadde rettigheter mtp lege og helsehjelp på lik linje med spanjoler, egenandeler og offentlige sykehus kunne man nesten bare glemme, det tok tid og var dårlig og kostet likevel ganske mye. Så de gangene jeg "måtte", var det privat....

 

Med tanke på at dette var i Spanias "gode dager";- og jeg fant det så UTROLIG vankselig og komme meg noen vei, så tør jeg ikke tenke tanken på hvordan det er i dag. JEg drømmer ofte tilbake, men da med "norsk jobb", norsk lønn og at alle mine rettigheter som nordmann, hjemme i Norge opprettholdes.

 

Jeg blir FLY forbanna når folk mener vi IKKE skal sammenlikne lønn i andre land med prisnivå, selvsagt må man det! hjalp ikke at en pakke sigaretter kostet 1,50 eller at alkohol kostet noen ører, man hadde knapt råd til mat alikevel..Klær...Kjøpte vel to plagg det pret jeg jobbet!!! DOpapir tok jeg med fra jobb noen gang.. Man MÅ; uansett om man er ufør eller fattig i Norge, sammenlikne prisene i andre land med det en person i det landet i DIN stilling tjener.. En norsk lærer bør sammenlikne sin kjøpekraft med en Spansk lærer, eller tysk lærer. En norsk ufør/pensjonist, bør sammenlikne sin økonomi med en Spansk pensjonist, som har hatt samme jobb/opptjening osv osv..DA først finner man ut hvordan ens egen kjøpekraft er opp mot "det rimelige" Europa....

 

Jeg setter ikke pris på mye annet ved Norge, enn nettopp det politiske system og de muligheter og rettigheter vi har. Jeg har prøvd annet,- men det funker ikke.... Hva var butikklønn i Norge på den tida tro? 100%stilling. Som ikke var 37,5t uke altså.. Var mellom 40 og 50 timer uka,- og mandag til lørdag!!!Hjelper lite med trivelige folk, godt vær og "billig og godt" utvalg....

 

Så på en måte skjønner jeg deg HI; men jeg ville undersøkt rettigheter, muligheter og tap av "norske" rettigheter NØYE før jeg flyttet....og sett på hva man kan forvente i lønn opp mot bolig og matvare og forbrukspriser.: Og priser på REISE!!! man vil jo besøke Norge og se andre land, selv om man bor i et land med "perfekt klima"....

 

Som pensjonist tror jeg at Spania vil bli mitt "andre" hjemland da..."norsk lønn",- og Spanske priser...OG et klima jeg elsker.. Men det blir først da

Anonymous poster hash: 2b910...9e9

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke bodd og jobbet i utlandet, men vi har så lite huslån igjen at vi vurderer å kjøpe et feriehus i Italia så fort vi er gjeldfri.

 

Anonymous poster hash: 2c89d...337

[*Miss Marple*]

Vi drømmer begge om å prøve oss i et annet land, men har for tiden for mye som holder oss igjen her på hjemplassen.

 

Men om noen år har ting kanskje gått seg litt til og muligheten til å realisere drømmen blir mer reelt.

 

Men hvor vi ender opp er svært usikkert. Det er mye som frister.

[Anonym bruker]

Jeg har bodd ett år i Mexico pga jobb, og jeg var sjelglad når jeg kom hjem og fikk oppleve ordentlige årstider så svaret er nei. Men jeg drar fortsatt mye i jobben til Sør-Amerika, Midt-Vesten i Nord-Amerika, Asia og Midt-Østen, så jeg får mer enn nok sol gjennom året. Forøvrig så kunne jeg heller ikke tatt med meg datter da hun har rett til å se sin far også. 

Anonymous poster hash: 063b1...4c1

[Anders J]

Så likte du det i Mexico? Spennende land det. Bodde i Colonia condesa i Mexico City for 15 år siden en sommer. Mye rart man får være med om det borte :-)

[Anonym bruker]

Ja, for et år eller to, men ikke lengre. Hjærte mitt hør tell i Nord-Norge <3 kunne ikke tenkt meg permanent flytting lengre sør enn Bodl heller.

 

Anonymous poster hash: 0cc1f...d92

[Anonym bruker]

Nei. Liker å reise, men ville bodd i Norge uansett.

 

Anonymous poster hash: 0c81b...d8a

[Anonym bruker]

Ja, for et år eller to, men ikke lengre. Hjærte mitt hør tell i Nord-Norge <3 kunne ikke tenkt meg permanent flytting lengre sør enn Bodl heller.

 

Anonymous poster hash: 0cc1f...d92

Bodø*

 

Anonymous poster hash: 0cc1f...d92

[Anonym bruker]

Nei, nettverket mitt er her og jeg trives best som majoritetskulturell tror jeg.

 

Men om jeg hadde mye penger og en fleksibel nok jobb, hadde jeg gjerne vært på ferie i varmere strøk et par-tre måneder hver vinter.

Anonymous poster hash: e84e5...765

[Gjest Antarctica]

Liker egentlig snø, jeg. Så ja, da ville jeg ha flyttet helt tilbake til Antarktis sammen med Pingu, Pinginu og Pingilinu...