jeg ønsker ikke mitt eget barn pga jobben til mannen:'(

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er sliten pga svangerskapet og full av hormoner, for dette er virkelig surving og krisemaksimering på høyt nivå. Du ser det ikke selv nå pga alt som skjer i kroppen din, at du overreagerer noe veldig og bruker masse negativ energi på noe som ikke er noen stor krise i det hele tatt.

 

Det vi prøver å fortelle deg er at dette kommer til å gå helt greit. Du ser det ikke nå fordi du har skylapper på og er i en psykisk modus hvor du ikke klarer se løsninger, bare problemer. Men det kommer til å gå seg til.

 

Man klarer veldig mye mer enn man tror, og det er ikke på langt nær sikkert du kommer til å lide av ekstrem søvnmangel. Jeg har fire barn, to av dem var sovebabyer og to av dem var ganske krevende babyer, vi krysser fingrene for at du får en sovebaby denne gangen. Gjør du ikke det så ordner det seg også, du overlever de månedene helt greit.

 

Det er ikke noe problem å være ute hver dag med en baby, vi har heldigvis gode vogner, gode vognposer og gode klær i dette landet.

 

Prøv å trekke pusten, innse at nå har du gått helt i svart og ser bare problemer og ingen løsninger. Det kan skje den beste, men man må bare ta seg i nakken og riste det av seg. Å takle to barn hjemme med en pendlende mann, det fikser du, akkurat som alle andre ville fikset det også.

 

1,5 uke etter at jeg tok keisersnitt med vårt fjerde barn måtte mannen min reise av sted på et jobboppdrag. Han hadde ikke noe valg siden han nettopp var blitt permittert pga fianskrisen og nedbemanning i bedriften og hadde gått ned til 66% av lønna i dagpenger, da han fikk tilbud om et lite engasjement med god lønn hadde vi ikke mulighet til å si nei. Jeg ble da hjemme alene, nyoperert, med en baby, en unge på 1,5 år, en på 5 og en på 7 år. Ingen skal si det var enkelt, for slitsomt var det, men det går. Så lenge man vet at det bare er for en kort periode så går det.

 

Du kommer også til å takle det helt fint skal du se, det er jo bare snakk om noen måneder. Av og til blir det litt ekstra fordi man tross alt er avhengig av å tjene penger, men vi krummer nakken og tar time for time, dag for dag, og det går.

 

Om noen år kommer du til å se tilbake og tenke at du brukte mye unødvendig energi på å grue deg, for det gikk helt fint. Vi mennesker tåler godt å bli litt slitne innimellom.

Anonymous poster hash: cb667...a31

[Anonym bruker]

Jeg skjønner dette er utfordrende, men du krisemaksimerer til tusen! Får håpe dette er pga hormoner, for å ikke ønske barnet plutselig er virkelig drøyt! Jeg foreslår at du snakker med noen om dette. Du trenger tydeligvis hjelp til å tenke klart! At du hverken har jobb eller lappen, og er så fullstendig avhengig av mannen din er jo noe du har satt deg selv i, og selv om du har grunner for det, må du ta ansvar for eget liv! Så lenge baby er frisk og rask, er det det eneste viktige! Med to friske barn er det ingen krise å gå hjemme for en kort periode, slitsomt ja- jeg snakker av erfaring!!!! Men dette klarer du om du vil! Du er helt nødt til å finne positive ting ved situasjonen, og du må slutte å forvente at det blir jævlig. Ting blir hva man forventer at det skal bli! Hvis mannen er lovet noe som er endret, bør de kunne være litt fleksible?? Kan han begynne senere på jobb noen dager feks? Hvor langt er det å gå til bhg for deg? Det er virkelig ikke vanskelig å ta med baby i vogna og følge.. Du kan gjøre det til en koselig morgen stund!! Bruk tiden du trenger, få rutiner og gå når baby skal sove.. Jeg mener, barn sulter i verden og du klarer ikke å levere i bhg eller orker tanken på å gå hjemme.. Det er jo bare dumt. Har du familie som kan hjelpe? Om du så må låne penger for å ta lappen, kanskje du bør gjøre det for at hverdagen skal bli mer praktisk?!

 

Anonymous poster hash: 7aeab...80a

[Anonym bruker]

Skjønner ikke krisemaksimeringen , luksusproblemer vi har i Norge!

 

Anonymous poster hash: 56c8e...7e8

[Anonym bruker]

Jeg gråt mine modige tårer da jeg veldig gravid fikk beskjed at dagmammaen til eldstemann skulle flytte. Vi hadde nemlig fått avslag for 3 år på rad på barnehageplass også, så det betydde at jeg høygravid og sinnsykt sliten skulle gå hjemme med en vilter 3-åring i tillegg. Ja, da gråt jeg!

Så jeg skjønner deg godt. Akkurat nå føles sikkert alt helt håpløst. Men det blir å løse seg. Ha troen på det!

 

Anonymous poster hash: 80291...4a1

[Anonym bruker]

5km er ikke mye, går vel buss minst en vei og?

 

Og at ungen ikke kan være ute i minusgrader, selvsagt kan den det! Folk får babyer på Svalbard og i Sibir også, tipper ungen din overlever en vanlig norsk vinter altså.

 

Anonymous poster hash: da708...7f1

[Katta82]

Har ikkje lese heile tråden, men vil likevel prøva å komma me nåke.

 

Mannen din blei lovd at han skulle flyttast rett over sommaren, men detta blei så flytta te vinteren. I mellomtio har dåke sagt opp leilighet og barnehage. Eg syns mannen din skulle konfrontert arbeidsplassen sin med dette. Dei burde kunna stappa pendletida hans inn i arbeidstida. dvs at han får lønn for pendlinga, og med det ikkje vil måtte vere meir vekke heimante. Her er det arbeidsgivar som er vinglete.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

Jeg vet ting kommer til å ordne seg, jeg klarte bare ikke å se noe på et fornuftig vis i natt. Og det med at jeg ikke ønsker babyen ble her blåst ut av proposjoner! Selvfølgelig ønsker jeg babyen min, ting var bare helsvart i natt;) nå har jeg fått meg litt mer søvn, jeg har lest igjennom alle svar her og tatt til meg hvert et svar, både krasse og snille:) enkelte ganger trenger man et slag i tryne for å få våknet skikkelig;)

Og for å være enda litt mer negativ: kollektivtrafikk går det ikke forbi der vi flytter, lappen har vi virkelig ikke råd til for øyeblikket så det er utelukket og pga været her i nord blir det heller ikke så jeg kan levere selv i bhg(på høsten ja, men ikke mot vinteren)

 

Jeg vet ting ordner seg(det gjør det bestandig på et vis) men enkelte ganger må det da lov til å få panikk og ikke se annet enn svart;)

 

Og en gang til: babyen er ønsket! litt dårlig timing, men veldig ønsket:)

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 4aba7...c0d

[samlex]

Sjelden det er iskaldt på høsten. Pakk babyen i vogna og gå ut med begge to. Kanskje det finnes Åpen barnehage?

[Sint naken biltyv]

Altså, det må da finnes større problem her i verden enn å være hjemme med to barn! Det får da være måte på krisemaksimering.

 

Du ønsker ikke ditt eget barn fordi du må ha en fireåring hjemme noen måneder? Om du er normalt oppegående så bør det være null problem å passe på dine egne barn.

 

Du store min tid!

 

Anonymous poster hash: ecac8...fdd

Enig!!

[Sint naken biltyv]

Har ikkje lese heile tråden, men vil likevel prøva å komma me nåke.

 

Mannen din blei lovd at han skulle flyttast rett over sommaren, men detta blei så flytta te vinteren. I mellomtio har dåke sagt opp leilighet og barnehage. Eg syns mannen din skulle konfrontert arbeidsplassen sin med dette. Dei burde kunna stappa pendletida hans inn i arbeidstida. dvs at han får lønn for pendlinga, og med det ikkje vil måtte vere meir vekke heimante. Her er det arbeidsgivar som er vinglete.

Enig i dette også!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er for tiden hjemme med en nyfødt, og en toåring.

Og det er JÆVLIG SLITSOMT noen dager...

Ble veldig skuffet da vi ikke fikk bhg-plass til toåringen, men da er det bare å tenke at: DETTE KLARER JEG! :-)

 

Vær mye ute, slik at fireåringen får rast fra seg. Babyen må nesten bare henge på lasset. Det blir ikke samme barseltid som med nummer én, og ja det er trist, og selv om man visste at det ble annerledes med to barn, er det litt vanskelig å slå seg til ro med i starten.

 

Det går helt fint med oss. Jeg har aldri vært så sliten før, aldri sovet så lite, aldri følt meg så rar og irritert meg så mye over mannen før ;-) men det går over. Det handler MYE om å ha avslappet forhold til andre ting. Nyt tiden og øyeblikkene som kommer som glimt innimellom slagene. Drit i om det er litt rotete, slapp av.

 

Og se på trilleturer til barnehagen som ekstra trim.

 

Stor klem.

 

Anonymous poster hash: ceff3...a65

[Turtelduen]

Kjære deg. Høres ut som depresjon...

Du klarer det nok.

Jeg venter nå nr 7. Fra høsten av har jeg da en baby, en 2 åring og en 4 åring hjemme 2 dager i uken. De fire andre går på skole og kommer hjem i 1 tiden. 

Mannen jobber 200% pga eget firma, så jeg er så og si alene hjemme. 

Mange er i din situasjon, og det er rett og slett hvordan du tar det som avgjør hvordan dette blir. 

Du føler deg kanskje sliten og føler det ikke fungerer nå, men det kan være graviditeten som taler. Jeg kan ikke tenke på hvordan høste blir nå, for nå er jeg høygravid og sliten og føler meg ikke pigg. Men det skal nok gå.

 

Første pri ville for min del vært å ta lappen. Den tok jeg på 2 mnd.  Det tar ikke mye lengre tid idag... Hvis en satser...

Virker som du ser på alt som stress, men slapp av og ro ned. Det må jeg si ofte OGså setter jeg meg ned med barna/barnet og da blir alt bedre

[Anonym bruker]

Nr 7?? herreminhatt, hvor tar du energien din fra? bøyer meg i støvet for deg:)

 

Anonymous poster hash: 3d099...ce9

[Anonym bruker]

Snurp igjen. Det blir hva du gjør det til. Det burde ikke være noe problem å passe på sine egne barn! Buhu.

Anonymous poster hash: b9edf...404

[Anonym bruker]

Hvorfor skal dere flytte? Jeg forstår at dette kan bli slitsomt. Jeg har vært hjemme med fireåring og nyfødte tvillinger. Det var også ganske tøft, men det gikk bra! Jeg var stort sett alltid veldig trøtt og ga nok ikke 100% i den tiden, men det var ingen som led noen nød. Nesten hver dag fikk fireåringen se en ny film eller kjøpe seg en ny app. Jeg satte på alarm og sa at jeg var veldig trøtt og at mamma måtte sove litt. Så sov jeg på sofaen i 30-40 min, mens babyene sov og fireåringen så på film eller spilte ved siden av meg. Da fikk jeg energi til resten av dagen. Har ikke dårlig samvittighet for det! Kjøp kaffemaskin og lag deg deilig kaffe. Innfør stund med kaffe og avis/blad og be fireåringen tegne en tegning mens du tar deg 10-15 min med avisa.

 

 

En liten luftetur gjør underverker for alle parter. Det tar tid å kle på, så ut 30-40 min (selv om det er kaldt) og så inn å gjøre noe hyggelig. Involver fireåringen i alt fra bleieskift til middagslaging. Ta med babyen og legg deg på gulvet og bygg Lego. Gå på loppemarked og kjøp mange nye bøker for 5 kr stk. Da har dere alltid en ny bok tilgjengelig. Tegn et abonnement på et barneblad som kommer hver uke. Det blir fort ukas høydepunkt. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: b769e...dbc

[Anonym bruker]

Grua meg også til nr 2, fikk vldig lite søvn med nr en og følte det var krevende å ha en baby. Min erfaring var at baby nr 2 gråter mindre, sover mer gjennom natta. Det er mange jeg har snakket med som har opplevd dette, og det er nok fordi vi foreldre ikke har tid til å "dulle", løfte opp mer enn nødvendig, og i tillegg vet mer hva vi skal gjøre i ulike situasjoner og er roligre. 
Jeg har ansvar for baby og toåring alene. Dette går helt greit. Det er selvfølgelig litt mer slitsomt, men i starten sover babyen mye. Vår gutt ble plutselig så stor når han ble storebror og viste mye mer forståelse og selvstendighet enn tidligre. Pluss at vi bruler dvd og youtube som barnevakt litt innimellom. 

Skjønner godt at du gruer deg, men dette kommer nok til å gå helt fint
Hvis alt virker helt håpløst, ser bare det negative i situasjonen så kan det jo være du har en begynnende eller en mild depresjon? Har opplevd dette selv og jenner meg litt igjen i deg...

Anonymous poster hash: 3ecc1...e5d

[Anonym bruker]

At dere kan si det er slitsomt med to barn? TO BARN!!!!!!!!! Herre min hatt...

Jeg har ikke ord.

Dere skulle ikke hatt barn!!!

 

Jeg hadde aldri i verden kunne si noe sånt!!!

 

Anonymous poster hash: e0e81...047

[Anonym bruker]

Herlighet HI, det var voldsomt til krisemaksimering her.

 

Da min nr tre var to måneder gammel flyttet vi til et helt nytt sted uten å få barnehageplass. I et halvt år var jeg sammen med en baby, en 2-åring i verste trass og en overskolemoden 6-åring 24 timer i døgnet. Det var forferdelig slitsomt. Jeg var vant med å ha barna fulltid i bhg så overgangen var helt ekstrem. I ettertid er jeg utrolig glad for denne erfaringen. Jeg vet nemlig hvordan det virkelig er å ha tre barn.

 

HI, ting ordner seg. Når det er sagt er jeg enig med de over her i at det er uproft og vinglete av arbeidsgiver.

 

Anonymous poster hash: e7b2f...350

[Anonym bruker]

Sykkel med sykkelhenger løser problemet.

 

Hvorfor kan ikke far starte tidlig på jobb slik at han uansett kan hente i barnehagen? Da slipper du unna med en tur.

Anonymous poster hash: d3bec...a1c

[Turtelduen]

Hvorfor skal dere flytte? Jeg forstår at dette kan bli slitsomt. Jeg har vært hjemme med fireåring og nyfødte tvillinger. Det var også ganske tøft, men det gikk bra! Jeg var stort sett alltid veldig trøtt og ga nok ikke 100% i den tiden, men det var ingen som led noen nød. Nesten hver dag fikk fireåringen se en ny film eller kjøpe seg en ny app. Jeg satte på alarm og sa at jeg var veldig trøtt og at mamma måtte sove litt. Så sov jeg på sofaen i 30-40 min, mens babyene sov og fireåringen så på film eller spilte ved siden av meg. Da fikk jeg energi til resten av dagen. Har ikke dårlig samvittighet for det! Kjøp kaffemaskin og lag deg deilig kaffe. Innfør stund med kaffe og avis/blad og be fireåringen tegne en tegning mens du tar deg 10-15 min med avisa.

 

 

En liten luftetur gjør underverker for alle parter. Det tar tid å kle på, så ut 30-40 min (selv om det er kaldt) og så inn å gjøre noe hyggelig. Involver fireåringen i alt fra bleieskift til middagslaging. Ta med babyen og legg deg på gulvet og bygg Lego. Gå på loppemarked og kjøp mange nye bøker for 5 kr stk. Da har dere alltid en ny bok tilgjengelig. Tegn et abonnement på et barneblad som kommer hver uke. Det blir fort ukas høydepunkt. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: b769e...dbc

Slike ting som dette får en til å "overleve" hverdagen HI.

Bra og detaljert svar! 👍

[Anonym bruker]

Sånn føles det vel når man gjør seg avhengig av mannen. Du krisemaksimerer veldig, hvordan tror du alenemødre klarer seg i hverdagen? Dette er tross alt kun for en kort periode. Og man dør ikke verken av å være sliten eller å ha søvnmangel, man gjør sitt beste med den energien man har.

 

Anonymous poster hash: 4c099...7b1

[magica fra tryll]

Tja,-hva gjorde folk før barnehagen ble oppfunnet? Bestemora mi hadde 10 barn.... De hadde hverken førerkort eller bil..-

[Anonym bruker]

At dere kan si det er slitsomt med to barn? TO BARN!!!!!!!!! Herre min hatt...

Jeg har ikke ord.

Dere skulle ikke hatt barn!!!

Jeg hadde aldri i verden kunne si noe sånt!!!Anonymous poster hash: e0e81...047

Jeg synes det er slitsomt med ETT barn. Som har skreket i ett år sammenhengende, omtrent. Og noen har tre som sov natten gjennpm fra de ble født. Barn er forskjellige, hvor slitsomt det er kommer ikke an på antallet barn, men hvor krevende hvert enkelt barn er.

 

Anonymous poster hash: 530f5...3db

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene, men har forståelse for at det blir vanskelig å være hjemme med to. Har selv en veldig aktiv treåring og en baby og priser meg lykkelig for barnehageplassen til eldste.

 

Men hva med dobbeltvogn? Så kan du ta det som trim å levere og hente i Bhg? Om barnet har lange dager de tre dagene det er snakk om så kan jo mannen hente eller levere?

 

Uansett så klarer du tre mnd. Alt går. Selv om du må være hjemme med to. Involver eldste i babyen så de får en god start sammen. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ae3a5...b9b

[Anonym bruker]

De tre månedene mente jeg.

 

Anonymous poster hash: ae3a5...b9b