Stakkars jenta mi...

[*Miss Marple*]

 

 

Din angst skal IKKE gå utover ungen din.

 

Anonymous poster hash: c0c53...0fc

Helt enig, her håper jeg skolen reagere og barnevernet blir koblet inn

 

Anonymous poster hash: 96735...3b4

Da regner jeg med at bv blir kontaktet hver gang en forelder blir syk? Omgangssyke, kreft og kolera - kom deg på bena, det skal ikke gå utover ungen din!

 

Eller er dere av de som mener at psykisk sykdom er selvvalgt og at man 'bare må ta seg sammen'?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Uff, jeg er vokst opp med en mamma som deg. All min medfølelse til barnet ditt.

Anonymous poster hash: 3c965...317

 

Så da hadde det vært greit om noen slang ut noe slikt om mammaen din da? Du tror slike utsagn gjør det bedre for hi? Skulle tro man fikk forståelse for ting når man selv har opplevd ting..Jeg venter ikke at et barn skal forstå det, og det kan være fælt for barn å vokse opp slik, men som voksen regnet jeg med at man satte seg inn i ting?

 

En tanke fra meg er å prate med barnet på en eller annen måte som funker for akkurat det barnet.

For meg var det så sårt at jeg brukte å si at mamma var død. Beklager at jeg kanskje virker usympatisk mt mor, men jeg tenker mest på barnet og det er fælt å vokse opp med foreldre som ikke deltar. Uansett hvor mye sympati foredrene får så blir det ikke bedre for barnet.

Anonymous poster hash: 3c965...317

Det er ikke snakk om å sympatisere med mor, men å motivere til å ta å skaffe seg hjelp. Det er da tanken på barnet som ligger til grunn. Det er ikke motiverende å få negativitet rettet mot seg, regner med at hi allerede er ganske negativ mot seg selv?

hvorfor får man barn når man har angst og ikke kan ta seg ordentlig av barnet?

 

Anonymous poster hash: 3f797...cf3

Hjelpes, jeg unner ingen å oppleve angst-plager, men her er det like før. Absolutt alle kan rammes av angst i lengre eller kortere perioder i livet. Jeg fikk angstdiagnose for to måneder siden etter å ha vært psykisk frisk hele livet. Har barn på 9 og 5 år. For meg ble angsten utløst av en enormt krevende jobb-situasjon over flere år, i kombinasjon med uventede og tøffe hendelser privat. Det ble for mye og psyken raknet. Akkurat nå er jeg i aktiv behandling med gode utsikter til bedring og barna ivaretas på beste vis av meg, far og øvrige familiemedlemmer.

 

Anonymous poster hash: cdf02...ac0

[Hjertefru]

Hjelpes, her var det mange rare og grusomme svar gitt! Ikke mye støtte nei.....

Alle kan bli syk, hi's barn er heldig som har familie som stiller opp. Hvis hi hadde brekt beinet 16. Mai, hadde bv vært svaret da også?

Masse god bedring hi:)