Stakkars jenta mi...

[Anonym bruker]

Her ligger jeg hjemme og kan ikke gå i tog pga angst Syns så synd i jenta mi, hun går i tog og feirer sammen med resten av familien min... Hun har bare en forelder og hun er for syk til å feire Blir feiring her hjemme etterpå med grilling, men allikavel...

 

Tenk at hun skulle være så uheldig å ha en syk mamma..

 

Anonymous poster hash: d55a9...383

[Anonym bruker]

Da tar man grep og gjør noe med situasjonen. Forstår at det ikke er enkelt,men det er fullt mulig. Håper du kommer deg igjennom det slik at du kan feire de resterende 17Maidagene med henne.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: c6e49...339

[Anonym bruker]

Din angst skal IKKE gå utover ungen din.

 

Anonymous poster hash: c0c53...0fc

[Anonym bruker]

Jeg tar grep. Har nettopp startet på antidepressiva og psykologtimer. Skulle bare ønske at jeg var bra nok til å kunne feire sammen med henne..

 

Anonymous poster hash: d55a9...383

[mamma_bergen]

Din angst skal IKKE gå utover ungen din.

 

Anonymous poster hash: c0c53...0fc

Du forstår ikke så mye skjønner jeg..

 

Til HI.

Det er trist at det er slik, men kanskje dette gjør slik at du klarer å få hjelp slik at du etterhvert kan være med barnet ditt på slike ting?

[Anonym bruker]

Skjønner at du syns det er kjipt, og det er lett å si at din angst ikke skal gå utover barnet ditt. Men det er ikke så enkelt eller endret i en håndvending. Det tar tid. Men det du skal gjøre nå er å fokusere nettopp på at du syns det er kjipt for barnet ditt og det er nettopp for henne du nå skal gjøre noe med det. Oppsøk psykolog og kjemp med negler og klør mot den plagsomme angsten - for henne. Det er slik jeg nå er blitt nesten angstfri og stadig på bedringens vei. Barnet mitt er en enorm styrke og motivasjon for meg 😊

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 3b74c...50f

[bønni]

Heldige jenta di som har flere familiemedlemmer selv om mamman akkurat nå er for syk til å gå i tog :-) Hun koser seg sikkert, og så får hun feire med deg etterpå. God bedring og klem! :-)

[Anonym bruker]

Uff, jeg er vokst opp med en mamma som deg. All min medfølelse til barnet ditt.

Anonymous poster hash: 3c965...317

[Anonym bruker]

Hi, men hun har jo flere i familien som stiller opp, ikke sant? Ikke sa så stor skyldfølelse, det bare vil forsterke din angst. Det er ikke din skyld at du sliter med angst, tro meg jeg vet hvordan det er.

 

Dere andre, har dere angst? Nei, så hold kjeft heller da enn å komme med spydige kommentarer.

 

Anonymous poster hash: ba407...8db

[Anonym bruker]

Altså, jeg er ikke helt spinnvill. Angstdiagnosen fikk jeg for 3 uker siden, jeg fungerer nå fint i hverdagen. Handling, leke på lekeplassen, foreldremøte, henting/bringing i bhg osv.. Dette klarer jeg fint. Men jeg har hatt angst i 3 uker og enda ikke fått tid til å behandlet det. Hverdagen går fint, men når noe stikker seg ut av hverdagen, som feks 17 mai-feiring, da blir jeg dårlig. Og jeg har ikke angst for noe spesielt, mer angst for angsten. Er bare dagen idag som er sår. .

 

Anonymous poster hash: d55a9...383

[Anonym bruker]

Min mor var som deg. Men jeg ante ikke hvorfor hun aldri kunne dra på ting og tang, skoleavslutninger, feiringer osv... Hun sa hun ikke følte seg vel, men det var jo hver eneste gang, og jeg visste at hun ville være hjemme - og gjøre ting hun følte for fremfor å være med meg. Hun ville være blid og fornøyd da jeg kom hjem, og viste aldri tegn til sykdom. 

Nå vet ikke jeg hvor gammel datteren din er, men når hun forstår hva "redd" er, vil jeg anbefale deg å fortelle henne om situasjonen din, så hun kan forstå hvorfor du ikke kan dra på ting. Jeg håper du kommer over angsten, slik at ting blir bedre for deg :-) Lykke til.

Anonymous poster hash: 5f76f...b85

[mamma_bergen]

 

Uff, jeg er vokst opp med en mamma som deg. All min medfølelse til barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: 3c965...317

 

Så da hadde det vært greit om noen slang ut noe slikt om mammaen din da? Du tror slike utsagn gjør det bedre for hi? Skulle tro man fikk forståelse for ting når man selv har opplevd ting..Jeg venter ikke at et barn skal forstå det, og det kan være fælt for barn å vokse opp slik, men som voksen regnet jeg med at man satte seg inn i ting?

 

En tanke fra meg er å prate med barnet på en eller annen måte som funker for akkurat det barnet.

[Anonym bruker]

 

 

Uff, jeg er vokst opp med en mamma som deg. All min medfølelse til barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: 3c965...317

 

Så da hadde det vært greit om noen slang ut noe slikt om mammaen din da? Du tror slike utsagn gjør det bedre for hi? Skulle tro man fikk forståelse for ting når man selv har opplevd ting..Jeg venter ikke at et barn skal forstå det, og det kan være fælt for barn å vokse opp slik, men som voksen regnet jeg med at man satte seg inn i ting?

 

En tanke fra meg er å prate med barnet på en eller annen måte som funker for akkurat det barnet.

 

 

For meg var det så sårt at jeg brukte å si at mamma var død. Beklager at jeg kanskje virker usympatisk mt mor, men jeg tenker mest på barnet og det er fælt å vokse opp med foreldre som ikke deltar. Uansett hvor mye sympati foredrene får så blir det ikke bedre for barnet.

 

Anonymous poster hash: 3c965...317

[mamma_bergen]

 

 

 

Uff, jeg er vokst opp med en mamma som deg. All min medfølelse til barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: 3c965...317

 

Så da hadde det vært greit om noen slang ut noe slikt om mammaen din da? Du tror slike utsagn gjør det bedre for hi? Skulle tro man fikk forståelse for ting når man selv har opplevd ting..Jeg venter ikke at et barn skal forstå det, og det kan være fælt for barn å vokse opp slik, men som voksen regnet jeg med at man satte seg inn i ting?

 

En tanke fra meg er å prate med barnet på en eller annen måte som funker for akkurat det barnet.

 

 

For meg var det så sårt at jeg brukte å si at mamma var død. Beklager at jeg kanskje virker usympatisk mt mor, men jeg tenker mest på barnet og det er fælt å vokse opp med foreldre som ikke deltar. Uansett hvor mye sympati foredrene får så blir det ikke bedre for barnet.

 

Anonymous poster hash: 3c965...317

 

Det er ikke snakk om å sympatisere med mor, men å motivere til å ta å skaffe seg hjelp. Det er da tanken på barnet som ligger til grunn. Det er ikke motiverende å få negativitet rettet mot seg, regner med at hi allerede er ganske negativ mot seg selv?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med angst, vet veldig godt hva det er. Går hyppig til psykiater og innimellom timer hos fastlegen. Er på medisiner.

Ingen av de trodde jeg skulle klare alt kaoset med 17.mai, men det gjorde jeg

Angsten har vært helt jævlig men jeg har gjennomført, en vanvittig seier.

Gutten min kommer forann alt i verden.

 

Til og med måtte jeg delta på arrangement på skolen og bake i forkant. Nå skryter jeg ( beklager til de som synes det er klysete) men er så stolt!

 

Da jeg kom hjem fikk jeg vært alene på badet og gråte og bytte tøy som var gjennom vått av nervøs svette.

 

Til HI : fortell behandleren din om problematikken rundt angst og barn. Dette er viktig at du får god hjelp med. Barna våre blir påvirket av vår sykdom.

 

Anonymous poster hash: c1e95...401

[Anonym bruker]

HI, du har jo tatt grep, dette får du til! Ikke belemre deg selv med skyldfølelse for i dag. Men vær ærlig med barnet ditt. Vær ærlig, men du trenger kanskje ikke å fortelle alt.

 

Sett deg delmål, gå med så små skritt som nødvendig, dette får du til! Neste år er du nok med i 17. mai-feiringen! 😊

 

Anonymous poster hash: 6d9fa...2b9

[CaptainHindsight]

Din angst skal IKKE gå utover ungen din.

 

Anonymous poster hash: c0c53...0fc

 

Sier du det samme om noen får kreft? ME? Hjerteinfarkt? Hjerneblødning?

[Anonym bruker]

Jenta di er veldig heldig som har andre som tar henne med seg på 17. mai!! Hun har sikkert hatt det supert! Sønnen (9 år) til min venninne, som har angst, skulle hverken gå i tog eller feire på noe vis i dag, det syns jeg er trist.

Anonymous poster hash: 72dcd...532

[Anonym bruker]

Din angst skal IKKE gå utover ungen din.

 

Anonymous poster hash: c0c53...0fc

 

Helt enig, her håper jeg skolen reagere og barnevernet blir koblet inn

 

Anonymous poster hash: 96735...3b4

[Elskerhøsten2014]

Uff så leit og høre,BRA du har tatt grep,men forstår du synes det er vanskelig,men er nok bedre for barnet ditt at du ikke er med henne da,hvis du brått skal få angstanfall og bli borte

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Uff, jeg er vokst opp med en mamma som deg. All min medfølelse til barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: 3c965...317

 

Så da hadde det vært greit om noen slang ut noe slikt om mammaen din da? Du tror slike utsagn gjør det bedre for hi? Skulle tro man fikk forståelse for ting når man selv har opplevd ting..Jeg venter ikke at et barn skal forstå det, og det kan være fælt for barn å vokse opp slik, men som voksen regnet jeg med at man satte seg inn i ting?

 

En tanke fra meg er å prate med barnet på en eller annen måte som funker for akkurat det barnet.

For meg var det så sårt at jeg brukte å si at mamma var død. Beklager at jeg kanskje virker usympatisk mt mor, men jeg tenker mest på barnet og det er fælt å vokse opp med foreldre som ikke deltar. Uansett hvor mye sympati foredrene får så blir det ikke bedre for barnet.

 

Anonymous poster hash: 3c965...317

Det er jo første gang at hun holder seg hjemme pga angst. Kan jo skje alle mammaer at de blir syke på en eller annen 17. mai. Er ikke sikkert dette blir gjentagende.

 

Hi: jeg vet hvordan du har det. Sliter selv med angst, men utfordrer meg selv ofre, så jeg skal klare det. Lister med for/mot argumenter og er det fler for enn mot, så gjennomfører jeg. Et år uten mamma på feiringen går kjempefint. Neste år er du "Back in the game":)

 

Anonymous poster hash: c3d2e...d9a

[Iiiiik]

Skjønner at det er sårt, men du har jo tydeligvis gjort det du kan for å sikre at datteren din får en fin dag allikevel. Ser ikke bort ifra at det er verre for deg enn for henne, så sånn sett trenger du kanskje ikke å bruke tankene dine på dårlig samvittighet. 

 

Det er supert at du har fått hjelp, er diagnostisert og er klar for en endring. Angsttilstander lar seg behandle med samtaler, øving mellom timene og eventuelt medikamenter. Det er relativt god prognose også. Skjønner at det er kjipt for deg og at veien frem synes vanskelig, men ta imot den hjelpen du får og unnlat å være så streng med deg selv. Strengheten kan du spare til de gangene du skal eksponeres for det som er angstfremkallende og du tenker at du ikke klarer, at du ikke tør og at du helst vil vente til en annen dag. 

 

For barn er det selvfølgelig best å ha friske foreldre, foreldre som ikke sliter med noe, som har passe god råd, passe godt humør, masse energi og store mengder tålmodighet. Blant gjengen her inne finnes det tilsynelatende mange sånne, men de fleste barn blir utsatt for noe som er litt dårligere enn det perfekte. Det går som regel bra med dem også

[Anonym bruker]

 

 

Din angst skal IKKE gå utover ungen din.

 

Anonymous poster hash: c0c53...0fc

Helt enig, her håper jeg skolen reagere og barnevernet blir koblet inn

 

Anonymous poster hash: 96735...3b4

WOW! Fordi mor ikke er med på EN 17.mai?? HI, sier jo at hun har slitt med angst i tre uker og ikke har rukket å få behandling enda (noe jeg antar du skal, HI?). Hun sier også at hun fungerer i hverdagen med lek på lekeplass, handling o.l. Barnevernet bare pga en 17.mai-feiring? Ro ned litt, og gi HI litt tid...jeeeez

 

Anonymous poster hash: 3b74c...50f

[Anonym bruker]

 

 

 

Uff, jeg er vokst opp med en mamma som deg. All min medfølelse til barnet ditt.

Anonymous poster hash: 3c965...317

 

Så da hadde det vært greit om noen slang ut noe slikt om mammaen din da? Du tror slike utsagn gjør det bedre for hi? Skulle tro man fikk forståelse for ting når man selv har opplevd ting..Jeg venter ikke at et barn skal forstå det, og det kan være fælt for barn å vokse opp slik, men som voksen regnet jeg med at man satte seg inn i ting?

 

En tanke fra meg er å prate med barnet på en eller annen måte som funker for akkurat det barnet.

 

For meg var det så sårt at jeg brukte å si at mamma var død. Beklager at jeg kanskje virker usympatisk mt mor, men jeg tenker mest på barnet og det er fælt å vokse opp med foreldre som ikke deltar. Uansett hvor mye sympati foredrene får så blir det ikke bedre for barnet.

Anonymous poster hash: 3c965...317

Det er ikke snakk om å sympatisere med mor, men å motivere til å ta å skaffe seg hjelp. Det er da tanken på barnet som ligger til grunn. Det er ikke motiverende å få negativitet rettet mot seg, regner med at hi allerede er ganske negativ mot seg selv?

hvorfor får man barn når man har angst og ikke kan ta seg ordentlig av barnet?

 

Anonymous poster hash: 3f797...cf3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Uff, jeg er vokst opp med en mamma som deg. All min medfølelse til barnet ditt.

Anonymous poster hash: 3c965...317

 

Så da hadde det vært greit om noen slang ut noe slikt om mammaen din da? Du tror slike utsagn gjør det bedre for hi? Skulle tro man fikk forståelse for ting når man selv har opplevd ting..Jeg venter ikke at et barn skal forstå det, og det kan være fælt for barn å vokse opp slik, men som voksen regnet jeg med at man satte seg inn i ting?

 

En tanke fra meg er å prate med barnet på en eller annen måte som funker for akkurat det barnet.

For meg var det så sårt at jeg brukte å si at mamma var død. Beklager at jeg kanskje virker usympatisk mt mor, men jeg tenker mest på barnet og det er fælt å vokse opp med foreldre som ikke deltar. Uansett hvor mye sympati foredrene får så blir det ikke bedre for barnet.

Anonymous poster hash: 3c965...317

Det er ikke snakk om å sympatisere med mor, men å motivere til å ta å skaffe seg hjelp. Det er da tanken på barnet som ligger til grunn. Det er ikke motiverende å få negativitet rettet mot seg, regner med at hi allerede er ganske negativ mot seg selv?

hvorfor får man barn når man har angst og ikke kan ta seg ordentlig av barnet?

 

Anonymous poster hash: 3f797...cf3

Ja, for hun var helt sikker klar over dette lenge før det kom. Kjente det på kroppen. Og for ikke å snakke om alle årene hun satt og planla dette. Ønsket seg det og antok at det ville skje.

 

Hun fikk diagnose for 3 uker siden! Hva i alle dager er det du prater om?

 

Anonymous poster hash: c3d2e...d9a