Overvektige barn…. HVORFOR!?!!!

[Anonym bruker]

Blir så trist når jeg ser det. For et liv foreldrene legger opp til at barna skal få… Et liv med livsstilsykdommer, potensielle hjerte- og kar problemer, diabetes  og mobbing. Og den selvfølelsen barna går rundt med som overvektige… den unner jeg ingen. Den er helt jævlig. Jævlig å aldri kunne yte maks i en gymtime, løpe i trapper uten å bli slitne, føle at man ser feit ut uansett hva man har på seg… Så man begynner å skjule kroppen sin.. og ønsker å isolere seg. Føler blikkene i nakken hele tiden...

Ta grep når dere ser at vekta begynner å øke på og at kroppsformen endrer seg utover det normale. Og ja, det kan begynne å øke på allerede 4-årsalderen. Gjør noe! Oppsøk helsestasjonen. Oppsøk legen. Bli henvist videre! Ernærinsgysiologer står klar til å hjelpe, men DERE foreldre må gjøre det. Et overvektig barn har STOR sjanse for å bli overvektig og dermed få et dårligere liv også som voksen. Ikke avfei det osm valpefett...

 

Det er et helvete å være et tykt barn. Og det er UTELUKKENDE foreldrenes feil. Ta grep.

 

Hilsen en som har vært det selv da hun var liten.

Anonymous poster hash: 38344...938

[Anonym bruker]

Nå får du tusenvis av svar om at du må tenke på at ungen mest sannsynlig lider av en sykdom som gjør den overvektig. Og at alle tykke barn spiser mindre enn og rører seg mer enn alle normalslanke barn!!!

 

Selvsagt finnes det unntak, den letteste måten og se om et barn er overvektig pga inaktivitet og feil kosthold, eller om det barnet ER litt "tungbygd", er og se det i aktivitet.. Et større barn vil uansett bli svett og rødmusset på en annen møte enn "ei fjær", men en "feit" unge vil ikke ha samme motorikk og blir sliten på en helt annen måte enn et stort barn som spiser normalt og er normalt aktivt! Og ikke greier hoppe på et ben, eller skjønne hoderulle-prinsippet er et varsko man kan ta når barnet begynner og bli 4-5år. Et annet viktig varsko på at noe er galt er om barnet avbryter intens og tydelig morsom lek fordi det er "slitent"; og kommer svett, tungpustet og må sette seg ned og evt drikke (da helst saft)noe og kanskje spise noe før det greier og komme tilbake i leken igjen. Barna trenger ikke være spesielt overvektige, men lite aktivitet og dårlig kosthold vil med tid gjøre de feite om man ikke griper inn. Det er ikke normalt at små barn må avbryte lek fordi de trenger pause. (og igjen, ser bort fra syke barn!)

Anonymous poster hash: 969a2...755

[Gjest]

Vet ikke hvor gammel du er, men da jeg var liten så var vi alle tynne - fordi vi ikke var innaktive. Var ute dagen lang og kom ikke hjem føre seint på kveld. Fikk vanlig mat, dvs norsk kosthold på 70 og 80 tallet føre den exotiske mexicanske gruten fra Tore gjorde sitt inntog på 80 tallet

 

Men er ENIG med deg. Har selv 4 unger og alle ungene har måttet være ute og nada PS og data. Alle er de aktive i idretter og kan til tider spise crapmat, men forbrenner det like fort vekk. Ser desverre som deg, at mange unger feite, og kom ikke her å si at de har sjukdommer alle sammen. Ei jeg veit om, kaller dattra si for lille buddah og er STOLT av det. En fet 2 åring er IKKE pent!

 

Samme når jeg ser henne, så stapper de i henne tomme kalorier som is m.m Noen foreldre er tydeligvis tjukke i huet eller så veit de ikke bedre!! Ikke alle vokser det av seg og kan slite med overvekt i mange år fremover.

 

Og ja, fler og fler har tjukke unger som følge av dårlig kosthold, aktivitet og ineffektivitet.!!

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig,men guttene mine på 11 og 13,er ikke det,selvom de er usunne,men ja man skal ikke skylde på sykdom,er altfor mange unge som sitter for mye på rumpa og spiller og spiser usunt.

Anonymous poster hash: 25044...d14

[Anonym bruker]

Jeg er i 30-årene.Jeg hadde normalvektig mor og en feit far (men han bodde jeg ikek sammen med, så kan ikke skylde på han…)

 

Moren min tillot meg usunne matvaner. Hun bodri ikke til at jeg hadde sunne matvaner med 4 måltider om dagen. Jeg spiste gjerne ikke noe helt til jeg kom hjem fra skolen. (fikk matpakke, men ville ikke ha den) Så slukte jeg 8 brødskiver med smør og ost.

 

Hun sa ingentign da vekta økte på. Hun bare ignorerte de. Alle barn trenger rettledning. Hun tillot meg å slutte på idrett. Hun "så" ikke at jeg smugspiste. Hun tenkte at det var var valpefett, og at siden hun var normalvektig, og søstern min var det, så ville jeg også bli det.

Men gud, det var en kamp å bli det.

 

Har kastet bort hele ungdomslivet mitt på å kjempe mot vekta. Som skulle vært håndtert allerede i barneårene.

 

Det er utrolig mye overvektige barn rundt omkring. Jeg har en sønn som er meget aktiv i idretten. Det er utrolig mye overvektige barn å se, spesielt når vi kommer litt utenfor bygrensa på kamper. (bor i Oslo). Det er jo veldig positivt at de driver med idrett. Men gud bedre som de må spise for å klare å nå den vekta… HVOR ER FORELDRENE? Som regel er de overvektige de og, men det finnes jo mange unntak der de bare lar problemet skuret og gå fordi de selv er normalvektige.

 

(HI)

Anonymous poster hash: 38344...938

[Anonym bruker]

*bidro ikke (HI)

Anonymous poster hash: 38344...938

[Elskerhøsten2014]

Jeg var tynn helt til jeg var omtrent 13 år,da begynte jeg og bli kraftig,men sønnen min på 15mnd er sunn og normal, jeg spiser masse sunt fordi jeg vil ned i vekt og vise sønnen min at fisk er godt, og jeg jobber virkelig for og gå ned og unngå at sønnen min blir overvektig, vi er mye på turer, masse ute og leker, hvis man vil være sunn ,hjelper det ikke bare og spise sunt,men også komme seg ut og i form. man ser jo en trend nå at veldig mange unge og barn er mye mer opptatt av data,og spilling på diverse ting,så er nok mye av dette som har kommet mye overvektige barn og unge i det siste, og enig med hi,trist og se på det

[Anonym bruker]

Uff ja ser dessverre mange små barn med for mye kilo... Jeg er veldig opptatt av at mine barn skal spise sunt, men blir ofte irritert når vi er borte på besøk hos andre med små barn. Alltid så skal det være noe godt... Enten is, kaker eller godterier. Og sier jeg noe så da er jeg altfor streng osv.. Svigermor er helt håpløs. Så dit kan vi ikke reise hver dag hvert fall.

Ei jeg kjenner har overvektige barn og de spiser veldig mye. Både mat og annet usunt. Hvorfor ser hun det ikke tro? Kall meg gjerne hysterisk, men jeg ønsker ikke at mine barn skal bli tykke...

Anonymous poster hash: f1fbf...31c

[monson]

jeg har heldigivis ikke lagt merke til så mange tykke barn. men, helt klart. oe jeg kommer til å være obs på også, men på en veldig naturlig og ikke annstrengt måte.

[monson]

jeg har heldigivis ikke lagt merke til så mange tykke barn. men, helt klart. oe jeg kommer til å være obs på også, men på en veldig naturlig og ikke annstrengt måte.

og jeg tror det viktigste er å få barna til å være aktive. er de vandt til å være i aktivitet så tror jeg mye er gjort der. og da trenger man ikke å være super nazi på den ene isen midt i uka. men såklart sunn og næringsrik mat og aktivitet!

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor gammel du er, men da jeg var liten så var vi alle tynne - fordi vi ikke var innaktive. Var ute dagen lang og kom ikke hjem føre seint på kveld. Fikk vanlig mat, dvs norsk kosthold på 70 og 80 tallet føre den exotiske mexicanske gruten fra Tore gjorde sitt inntog på 80 tallet

 

Men er ENIG med deg. Har selv 4 unger og alle ungene har måttet være ute og nada PS og data. Alle er de aktive i idretter og kan til tider spise crapmat, men forbrenner det like fort vekk. Ser desverre som deg, at mange unger feite, og kom ikke her å si at de har sjukdommer alle sammen. Ei jeg veit om, kaller dattra si for lille buddah og er STOLT av det. En fet 2 åring er IKKE pent!

 

Samme når jeg ser henne, så stapper de i henne tomme kalorier som is m.m Noen foreldre er tydeligvis tjukke i huet eller så veit de ikke bedre!! Ikke alle vokser det av seg og kan slite med overvekt i mange år fremover.

 

Og ja, fler og fler har tjukke unger som følge av dårlig kosthold, aktivitet og ineffektivitet.!!

 

Det virkelig skumle med at foreldre gir barna mye mat/godteri med mye sukker er jo ikke bare overvekten det kan gi - selv om det er det som gjerne blir trukket frem.

 

Det alvorligste er at dette vil forstyrre hormonsystemene deres, påvirke næringsopptak, trigge betennelser i kroppen osv. osv.

 

Ved å ikke ta ansvar for barns kosthold og aktivitet så er man med på å skade barnas helse og gir dem mye høyere risiko for å få all verdens livsstilssykdommer resten av livet - betennelser, diabetes, hjerte-karsykdommer, kreft, mage/tarmproblemer osv. osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: d6cd4...329

[Anonym bruker]

Svigerinna mi begynte å gi babyen sin sjokolade fra hun var en 5-6 måneder gammel. Gråt babyen mer enn noen minutter, og hun ikke klarte å roe henne ned, så sluttet hun litt på en sjokoladebit slik at den ble bløtet opp, og smurte det deretter ut i gummene på ungen. Eventuelt fikk ungen sutte på mammas finger dyppet i sjokolade..

 

Da går det liksom bare én vei, tenker jeg.. Nå gjør denne svigerinna en hel del andre ting som også er helt på trynet, men det er en annen sak.

 

Anonymous poster hash: 736c5...b67

[sug lut]

Vet ikke hvor gammel du er, men da jeg var liten så var vi alle tynne - fordi vi ikke var innaktive. Var ute dagen lang og kom ikke hjem føre seint på kveld. Fikk vanlig mat, dvs norsk kosthold på 70 og 80 tallet føre den exotiske mexicanske gruten fra Tore gjorde sitt inntog på 80 tallet

 

Njææ, jeg er garantert enda hønngamlere enn deg og i parallellklassen gikk Kjøttdisken og Pølsefeita. Navnene sier det meste.

Dårlig kosthold og inaktivitet er nok ikke nye fenomener, men det treffer flere i dag enn før, ja.

[PRobert]

Det er ikke noe nytt nei, jeg er ikke like gammel som Luten, tror jeg, men når vi gikk på skolen var det kanskje 40% overvektige unger og resten tynne/normale. Skal sies at 35% av disse overvektige ser helt normale ut i dag, og hadde nok bare valpefett. De som ble mobbet var de som stort sett var feitest, og også de som fremdeles er store den dag i dag. 

 

Er over 20 år siden jeg begynte på skolen, og det er igrunnen ikke så mye forskjell, kanskje bare at de som er store er større enn de var da? 

[Anonym bruker]

Det er ikke først og fremst maten som er hovedproblemet, det er den manglende aktiviteten. Folk som kjører overalt. Folk som triller barn i vogn til de er fire. Folk som tror at helgetur går til kjøpesenteret.

Barn som ikke kan gå en tur på tre kilometer når de er tre år. Folk som aldri løper,hopper eller klatrer og dermed ikke viser barna sine hvor gøy det er. Foreldre som heller ser på mobiltelefonen sin enn å være med å leke. Jeg kunne fortsatt og fortsatt.

 

Veldig mange av oss lever sedative, stillesittende liv og et av resultatene er feite unger som kopierer vårt lave aktivitetsnivå. Vi er også så vant til å se tjukkinger at mange ikke oppdager at ungene er på vei til å bli tjukke før det har gått ganske langt.

 

Det er så mange som har helt forskrudde ideer om hvor mye mat de kan spise når de nesten ikke beveger seg at det ikke er rart at de ikke har posjonsforståelse når de forsyner barna sine heller.

 

Trist er det.

 

 

 

Anonymous poster hash: b323c...8fa

[Anonym bruker]

Gjennom hele barneskolen var det bare en i klassen min som var lett overvektig. Gikk på barneskolen på 70-tallet jeg da. Ingen ekstremt overvektige på hele skolen som jeg kan huske. (2-3 parallell-skole)

Anonymous poster hash: bb6e8...04a

[Anonym bruker]

Jeg er eldst av 3. Begge mine yngre søsken var småfete, eller godt lubne om du vil. Jeg var helt normalvektig, og kanskje heller på grensen til tynn.

 

Begge foreldre normalvektige. 

 

Vokste opp på skikkelig hjemmelaget husmannskost. Og det vil si mye fett og søtt. Altså overfloden i husmannskost, slik mange på 70- og 80-tallet vokste opp.

 

Vi lekte ute, alle 3, og på samme måte, siden vi lekte sammen.

 

I dag er vi alle normalvektige, og jeg tror faktisk ikke vi har anlegg for å bli fete selv om vi i virkelig lange perioder kan være skikkelig inaktive.

 

Mine barn er som meg, uten at jeg lager restriksjoner i matveien, og også har videreført husmannskosten jeg liker best. Ene ungen er beinrangel samme hvor mye mat som går inn, og hvor lite aktivitet som skjer. Andre er jente i starten av puberteten, og har dermed noen få kg for mye akkurat nå. Men hun er som meg, så det vil forsvinne. 

 

Jeg mener mye av fedmen er arv, sammen med at vi er mindre aktive i dag enn før i tiden. Ikke alle blir fete av inaktivitet, men de som har det som arv(i genene) blir fete.

 

 

Anonymous poster hash: b4bf7...7e0

[Anonym bruker]

 

Jeg er eldst av 3. Begge mine yngre søsken var småfete, eller godt lubne om du vil. Jeg var helt normalvektig, og kanskje heller på grensen til tynn.

 

Begge foreldre normalvektige. 

 

Vokste opp på skikkelig hjemmelaget husmannskost. Og det vil si mye fett og søtt. Altså overfloden i husmannskost, slik mange på 70- og 80-tallet vokste opp.

 

Vi lekte ute, alle 3, og på samme måte, siden vi lekte sammen.

 

I dag er vi alle normalvektige, og jeg tror faktisk ikke vi har anlegg for å bli fete selv om vi i virkelig lange perioder kan være skikkelig inaktive.

 

Mine barn er som meg, uten at jeg lager restriksjoner i matveien, og også har videreført husmannskosten jeg liker best. Ene ungen er beinrangel samme hvor mye mat som går inn, og hvor lite aktivitet som skjer. Andre er jente i starten av puberteten, og har dermed noen få kg for mye akkurat nå. Men hun er som meg, så det vil forsvinne. 

 

Jeg mener mye av fedmen er arv, sammen med at vi er mindre aktive i dag enn før i tiden. Ikke alle blir fete av inaktivitet, men de som har det som arv(i genene) blir fete.

 

 

 

Anonymous poster hash: b4bf7...7e0

 

Har ho for mykje? Fordi ho er i puberteten? Om du meiner det er nromalt så er det vel ikkje for mykje?

 

Erfaringsmessig så er folk veldig lite villige til å innsjå at barna er overvektige. Slik var det for meg, men då mest fordi familien ikkje hadde lyst til å kutte ut cola heile veka når det kun var eg som la på meg.

 

Anonymous poster hash: b180e...7fc

[Anonym bruker]

Det verste er at man venner dem til slike enorme porsjoner med mat. Fikk hele tiden kommentarer på kroppen min da jeg var liten, fra mamma og bestemor og tante. Jeg var visst "lubben", men kom til å strekke meg og bli så tynn atte. Jeg strakk meg aldri, og ble aldri tynn. Ingen gav meg veiledning i kosten, så jeg spiste snop hver dag, og chips og cola var fast følge om kvelden, som resten av familien. Og jeg spiste store porsjoner med middag, i tillegg til 4-5 brødskiver med nugatti til hvert av de andre måltidene. Da jeg var 14 år, utviklet jeg bulimi. Hos ernæringsfysiolog ble jeg faktisk sjokkert over hvor lite jeg faktisk får lov til å spise for å holde en normal vekt. I følge mor trenger jo barn i vekst enorme mengder mat.

Anonymous poster hash: 2535e...ead

[Anonym bruker]

Vel, jeg har måttet gi beskjed til enkelte familiemedlemmer som vil passe minste på 5 her hva som er ok å spise til hvert måltid. Hvis noen gir ham fri tilgang på brødskiver med sjokoladepålegg (noe vi aldri har hjemme), eter han glatt 6 skiver. Til sammenligning får han 1 brødskive til frokost med f.eks leverpostei, en banan og et glass melk. Da er han mett.

 

Til middag lesser spesielt farmor på, gjerne 3-4 pølser og en halv ferdigpose med potetstappe. Det er jo helt sinnsykt å tro at en femåring trenger så mye mat til et måltid! Her hjemme hadde det nok vært mer en pølse, en halv dl potetmos og en halv dl grønnsaker. MER enn nok.

 

Vi bruker heller ikke store tallerkner til ungene, men frokosttallerkner. Da begrenser det seg litt selv hvor mye det er plass til, for ingen femåring trenger så store mengder mat som mange ser ut til å tro. Sunn mat metter mer enn drittmat, og holder en mett lenger. 

Anonymous poster hash: 7c574...0a4

[Anonym bruker]

Selv ser jeg stor forskjell på mine 2 barn. Jenta har alltid vært veldig kompakt, og ligget i øvre sikte av normalvekt, men på grensen til overvektig. Dette selv om vi spiser hovedsakelig sunt, godteri hører lørdag til. Vi drikker mest vann. Og hun har i alle år vært ekstremt aktiv, holder på med flere idretter. Og hun er alltid ute og flyr etter skolen.

Mens sønnen har jo det samme kostholdet, er en veldig lat, bedagelig gutt, som må lurer og lokkes med på aktiviteter. Han har i alle år vært lett undervektig.

 

Jeg har selv lav forbrenning, og føler jeg omtrent ikke kan se på en sjokolade uten å legge på meg. Derfor har vi sunt kosthold hjemme og, for hvis ikke hadde jeg fort blitt overvektig. Og jeg er som min datter i øvre sikte av normalvektig. Skal jeg veie mindre, er det bare for hard jobb.

Anonymous poster hash: c00b4...e06

[Gjest Julia1984]

 

Vel, jeg har måttet gi beskjed til enkelte familiemedlemmer som vil passe minste på 5 her hva som er ok å spise til hvert måltid. Hvis noen gir ham fri tilgang på brødskiver med sjokoladepålegg (noe vi aldri har hjemme), eter han glatt 6 skiver. Til sammenligning får han 1 brødskive til frokost med f.eks leverpostei, en banan og et glass melk. Da er han mett.

 

Til middag lesser spesielt farmor på, gjerne 3-4 pølser og en halv ferdigpose med potetstappe. Det er jo helt sinnsykt å tro at en femåring trenger så mye mat til et måltid! Her hjemme hadde det nok vært mer en pølse, en halv dl potetmos og en halv dl grønnsaker. MER enn nok.

 

Vi bruker heller ikke store tallerkner til ungene, men frokosttallerkner. Da begrenser det seg litt selv hvor mye det er plass til, for ingen femåring trenger så store mengder mat som mange ser ut til å tro. Sunn mat metter mer enn drittmat, og holder en mett lenger.

 

Anonymous poster hash: 7c574...0a4

Håper ungen din får spise seg mett på sunn mat og at du ikke rasjonerer ut og bestemmer når han er mett. Barn i vekst trenger mye mat, sunn mat!

 

Merker på egne barn. I perioder er de småspiste, andre perioder spiser de som hester!

[Anonym bruker]

 

Vel, jeg har måttet gi beskjed til enkelte familiemedlemmer som vil passe minste på 5 her hva som er ok å spise til hvert måltid. Hvis noen gir ham fri tilgang på brødskiver med sjokoladepålegg (noe vi aldri har hjemme), eter han glatt 6 skiver. Til sammenligning får han 1 brødskive til frokost med f.eks leverpostei, en banan og et glass melk. Da er han mett.

 

Til middag lesser spesielt farmor på, gjerne 3-4 pølser og en halv ferdigpose med potetstappe. Det er jo helt sinnsykt å tro at en femåring trenger så mye mat til et måltid! Her hjemme hadde det nok vært mer en pølse, en halv dl potetmos og en halv dl grønnsaker. MER enn nok.

 

Vi bruker heller ikke store tallerkner til ungene, men frokosttallerkner. Da begrenser det seg litt selv hvor mye det er plass til, for ingen femåring trenger så store mengder mat som mange ser ut til å tro. Sunn mat metter mer enn drittmat, og holder en mett lenger.

 

Anonymous poster hash: 7c574...0a4

Håper ungen din får spise seg mett på sunn mat og at du ikke rasjonerer ut og bestemmer når han er mett. Barn i vekst trenger mye mat, sunn mat!

 

Merker på egne barn. I perioder er de småspiste, andre perioder spiser de som hester!

 

De trenger ikke MYE mat. De trenger normale porsjoner, og i noen perioder har de kanskje behov for en halv porsjon ekstra. Men ingen her får spise bare for å spise. Vi spiser oss mette, uten å trille, og er fornøyde med det. 

 

Anonymous poster hash: 7c574...0a4

[Anonym bruker]

 

 

Vel, jeg har måttet gi beskjed til enkelte familiemedlemmer som vil passe minste på 5 her hva som er ok å spise til hvert måltid. Hvis noen gir ham fri tilgang på brødskiver med sjokoladepålegg (noe vi aldri har hjemme), eter han glatt 6 skiver. Til sammenligning får han 1 brødskive til frokost med f.eks leverpostei, en banan og et glass melk. Da er han mett.

 

Til middag lesser spesielt farmor på, gjerne 3-4 pølser og en halv ferdigpose med potetstappe. Det er jo helt sinnsykt å tro at en femåring trenger så mye mat til et måltid! Her hjemme hadde det nok vært mer en pølse, en halv dl potetmos og en halv dl grønnsaker. MER enn nok.

 

Vi bruker heller ikke store tallerkner til ungene, men frokosttallerkner. Da begrenser det seg litt selv hvor mye det er plass til, for ingen femåring trenger så store mengder mat som mange ser ut til å tro. Sunn mat metter mer enn drittmat, og holder en mett lenger.

 

Anonymous poster hash: 7c574...0a4

Håper ungen din får spise seg mett på sunn mat og at du ikke rasjonerer ut og bestemmer når han er mett. Barn i vekst trenger mye mat, sunn mat!

 

Merker på egne barn. I perioder er de småspiste, andre perioder spiser de som hester!

 

De trenger ikke MYE mat. De trenger normale porsjoner, og i noen perioder har de kanskje behov for en halv porsjon ekstra. Men ingen her får spise bare for å spise. Vi spiser oss mette, uten å trille, og er fornøyde med det. 

 

Anonymous poster hash: 7c574...0a4

 

Eh... Dette vil da variere veldig fra barn til barn! Noen 5-åringer spiser som spurvunger, andre som små tenåringsgutter. Mitt eldste barn, som nå er 12 år, har alltid spist veldig mye mat. Da han var 5 år hadde han trengt en slik stor porsjon som du beskriver (som forøvrig er bare fett og luft omtrent og ikke noen ordentlig middag i mine øyne). Hadde jeg rasjonert maten ville han gått sulten. Yngste som er 5 år nå spiser bare halvparten av den mengden du beskriver at din gutt får, hun trenger ikke mer. Begge barna er veldig slanke og aktive.

 

Du kan ikke bestemme deg for mye mat barnet ditt trenger, du må gi barnet ditt nok sunn mat til at han blir mett. Enkelt og greit. Noen barn trenger mye mat, og da må foreldrene også gi dem mye mat. Du kan ikke stå der og tro at alle foreldre som gir barna mye mat ikke vet hvor mye barna trenger.

 

Anonymous poster hash: aa0f4...f3a

[Anonym bruker]

Milde moses, dere skjønner vel at det var et eksempel fordi de aller fleste klarer å se for seg mengden lettere når jeg forklarer det sånn. Jeg pleier ikke fôre ungene mine på pølser og potetmos i det hele tatt.

 

SELVSAGT skal ungene få spise seg mette, men dere sier det jo selv. Det er ikke godt for andre å vite hvor mye som er normalt for andres unger å spise, og jeg har ingen interesse av at mitt barn skal få spise fem kakestykker f.eks bare fordi han klarer det. Han får ikke lov til å spise seks pølser heller, selv om han fint klarer det. Her snakker jeg om å få servert drittmat som i mange tilfeller går ned på høykant enten de er sultne eller ikke, og DET er ikke ok.

 

Om en unge vil ha en ekstra laksefilet fordi den er mer sulten, selvsagt. Er bare å spise det, men poenget var at det faktisk finnes grenser for hvor mye det er nødvendig å dytte i seg. 

Anonymous poster hash: 7c574...0a4