19 åringen vil bli mor!

[Anonym bruker]

Hun er russ, men uten studiekompetanse og har ikke tenkt å ta videre utdanning. Sliter mye på skolen og har etter eget utsagn ikke lest mer enn en bok i sitt liv. Hun bor hjemme hos mor og far og er pliktoppfyllende på jobb, men er også vant til et høyt personlig forbruk siden hun kan bruke alt hun tjener på seg selv.

 

Hun og kjæresten har vært sammen i snart et år. De er fortsatt forelsket og bruker masse tid sammen. Han sliter også mye på skolen, men får forhåpentlig vis studiekompetanse og regner med å komme inn på høyskole til høsten. Han er også vant til å bruke alt han tjener på seg selv mens mor og far betaler nødvendige klær, mat, bussbiletter osv.

 

Han drømmer også om hus og barn, men han sier at han mener det er for tidlig. De bruker i dag bare kondom som prevansjon og hun vil helst bli gravid nå. Etter min mening bør de klart vent noen år før de blir foreldre, men hvordan snakke med dem om det og hvordan overbevise henne om å bruke en sikkrere form for prevansjon?

 

 

Anonymous poster hash: 8e08a...300

[Anonym bruker]

Vil bli mor for å ha noe å gjøre, fordi hun kjeder seg eller hva er greia med at en tenåring ønsker å bli mamma når hun ikke engang vil ta noe utdannelse?

Anonymous poster hash: 5d53e...5f0

[Anonym bruker]

Be henne flytte ut og betale sine egne regninger nå som hun jobber og ikke går noe skole. Da får hun fort nok sett hva ting koster.

En på 19 år bør uansett ikke bo hjemme. 

Anonymous poster hash: fe7b0...47c

[Anonym bruker]

En 19 åring er for ung til å bli mor. Men man trenger ikke utdannelse for å få barn altså.

 

Anonymous poster hash: 6522c...c2b

[Anonym bruker]

 

Vil bli mor for å ha noe å gjøre, fordi hun kjeder seg eller hva er greia med at en tenåring ønsker å bli mamma når hun ikke engang vil ta noe utdannelse?

 

Anonymous poster hash: 5d53e...5f0

 

Hun har vel omtrent samme grunnsom oss eldre til  å ønske seg barn Hun føler seg moden og voksen og er sikker på at forholdet til kjæresen skal vare livet ut. Det er bare det at hun,og delevis han, ikke forstår hvor umodne e er eller hvor mye jobb og ansvar det er å ha barn.  er flotte ungdoer, men de er ikke modne nok til å bli foreldre.

 

Anonymous poster hash: 8e08a...300

[Anonym bruker]

Er du moren? I så fall ville jeg rådet henne til å flytte ut og stå på sine egne bein før hun får unge. Når hun ikke engang tar vare på seg selv, så kan hun ikke få barn. Da blir det deg(?) som må stå for det økonomiske til barnebarnet ditt også. Jeg hadde satt meg ned med henne og skrevet et ordentlig budsjett, på hvor mye det koster å ha barn i tillegg til eget sted og bo og alle utgiftene det innebærer. Jeg regner med at hun ikke ønsker å bo hos mor og far i all evighet...

 

Anonymous poster hash: 2450c...3ae

[Anonym bruker]

Jeg er ikke i familie med noen av dem. Derfor kan jeg ikke be dem flytte ut eller noe sånt, men de snaker med meg og de jeg sier betyr litt for dem. Jeg trenger derfor råd om hvordan jeg kan overbevise dem om å vente, uten at jeg har noen "tvangsmidler" å ty til.

 

HI

Anonymous poster hash: 8e08a...300

[Anonym bruker]

 

Er du moren? I så fall ville jeg rådet henne til å flytte ut og stå på sine egne bein før hun får unge. Når hun ikke engang tar vare på seg selv, så kan hun ikke få barn. Da blir det deg(?) som må stå for det økonomiske til barnebarnet ditt også. Jeg hadde satt meg ned med henne og skrevet et ordentlig budsjett, på hvor mye det koster å ha barn i tillegg til eget sted og bo og alle utgiftene det innebærer. Jeg regner med at hun ikke ønsker å bo hos mor og far i all evighet...

 

 

Anonymous poster hash: 2450c...3ae

 

Sette egned med dem og lage et skikklig budsjett var en god idee, både for det førsteåret og for utgiften om for eksempel 10 år.

 

Anonymous poster hash: 8e08a...300

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke i familie med noen av dem. Derfor kan jeg ikke be dem flytte ut eller noe sånt, men de snaker med meg og de jeg sier betyr litt for dem. Jeg trenger derfor råd om hvordan jeg kan overbevise dem om å vente, uten at jeg har noen "tvangsmidler" å ty til.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8e08a...300

 

Har du et lite barn eller kan du alliere deg med noen som har baby / lite barn?  La dem passe barnet en hel helg, betale utgiftene til barnet iløpet av helgen og se om de fortsatt synes det er like kjekt.

 

Anonymous poster hash: 5d53e...5f0

[Anonym bruker]

Ville uansett rådet dem til å få seg leilighet og være voksne før de setter et barn til verden..

Anonymous poster hash: 329ce...b3c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ikke i familie med noen av dem. Derfor kan jeg ikke be dem flytte ut eller noe sånt, men de snaker med meg og de jeg sier betyr litt for dem. Jeg trenger derfor råd om hvordan jeg kan overbevise dem om å vente, uten at jeg har noen "tvangsmidler" å ty til.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8e08a...300

 

Har du et lite barn eller kan du alliere deg med noen som har baby / lite barn?  La dem passe barnet en hel helg, betale utgiftene til barnet iløpet av helgen og se om de fortsatt synes det er like kjekt.

 

Anonymous poster hash: 5d53e...5f0

 

Nei, jeg har ikke så små barn selv. Ikke kjenner jeg noen andre de kunne låne av heller, ellers hadde det vært en idee.

 

En helg hadde kansje vært lite, men en uke hvor de måtte kombinere barnepass av mine litt større unger med jobb, få til levering og hentig i barnehagn, handling, hjelp med lekser, transport til brsdager og trenin for eldste samt husarbeid og kansje en dugnad kunne de nok hatt godt av.

 

Anonymous poster hash: 8e08a...300

[Anonym bruker]

 

Ville uansett rådet dem til å få seg leilighet og være voksne før de setter et barn til verden..

 

Anonymous poster hash: 329ce...b3c

 

Selvfølgelig har jeg rådet dem til det, men særlig hun ønsker eg barn nå og har nok et lithåp om at det "går galt" med prevansjonen Hun sier ikke at hun vil gå aktivtinn for  få barn nå, men de er uforsiktige og tar ikke på alvor konsekvensene om hun skulle bli gravid.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8e08a...300

[MammantilNurket]

Kanskje dette kunne være noe for dem?

 

http://www.realityworks.com/products/realcare-baby

[Iiiiik]

Hun tror hun er voksen og hun tror hun kan klare ansvaret. Hun er klar for å gå inn i det etablerte og har ikke så mye annet å se frem til enn å skape sin egen familie. Jeg har dermed ingen tro på at en overtalelseskampanje vil føre frem.

 

Hvis hun har tillit til deg og hvis dine tanker og meninger spiller noen rolle for henne, ville jeg nok ha satt meg ned med henne og laget en oversikt over fordeler og ulemper ved å få barn kjapt og ved å vente. Hva innebærer valget om barn helt praktisk for dem og hvilke deler av det vil være vanskelig? Herunder ville jeg laget det budsjettet andre har anbefalt i denne tråden. Ville også ha laget en tidsoversikt som viser hvor krevende et lite barn faktisk er. Hadde også anbefalt henne å ta seg jobb som praktikant eller som assistent på småbarnsavdeling i barnehage. Da får hun i større grad et forhold til hva små barn faktisk krever.

[Anonym bruker]

Ble selv mamma som 17 åring, kjempet meg alene med barn og frem til utdannelse, førerkort, bosted også videre. Har idag fast jobb og tenker videreutdanning, har vært tungt og ikke noe som anbefales. Ville ventet om jeg var hun og visste alt strevet som ligger bak et godt familieliv!

 

Anonymous poster hash: b9b5c...55a

[Anonym bruker]

Ble selv mamma som 17 åring, kjempet meg alene med barn og frem til utdannelse, førerkort, bosted også videre. Har idag fast jobb og tenker videreutdanning, har vært tungt og ikke noe som anbefales. Ville ventet om jeg var hun og visste alt strevet som ligger bak et godt familieliv!

 

Anonymous poster hash: b9b5c...55a

 

Kanskje du skulle snakket med henne? Mennesker som snakker av egenerfaring når ofte lettere frem?

 

Anonymous poster hash: 5d53e...5f0

[Anonym bruker]

Her jeg bor har antallet tenåringsmødre økt veldig de siste årene og helsestasjonen for ungdom har jobbet en del med dette temaet. Etter å ha snakket mye med disse tenåringsmødrene så har det kommet frem at mange av dem velger å få et barn for å slippe unna alt presset på dem...

 

Ungdommene føler seg så presset av forventningene til dem, det er forventet at de jobber godt på skolen, det er forventet at de skal få gode karakterer, alle skal ha høyere utdanning og de føler det er forventet at de skal fikse studiekompetanse og høyskole alle sammen. De som føler de ikke strekker til, som føler presset blir for stort, de ser en utvei i å få et barn. På den måten kan de ta en pause fra skolen, minst et år, gjerne to, kan de ta permisjon, og leve uten dette forventningspresset til hva de skal prestere i livet.

 

Det er laget en studie på dette, og det har vært fremme i lokale media her. Ble litt sjokkert jeg faktisk, hadde ikke trodd det var sånn.

 

Kan det være noe sånt din tenåringsbekjente også kjenner på? Hun har liksom et press på seg nå med hva hun skal gjøre med livet sitt, utdanning, jobb, flytte hjemmefra osv også blir det å få en baby en måte å rømme fra alle disse valgene og dette presset på?

Anonymous poster hash: a4200...924

[Anonym bruker]

Det i seg selv er ikke sprøtt å ville bli mor når man er 19 år, men da bør man ha bodd for seg selv og få kjent på voksenlivet med hva det innebærer. Regninger, mathandling, forsikringer, bil osv..

 

Jeg ønsket meg barn tidlig.

 

Jeg er 24 år og har to barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 11cf3...0eb

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært moren til denne 19 åringen hadde jeg prøvd å bestikke henne til å sette inn p-stav. Den varer i 3-5 år.

 

Hun burde flytte for seg selv, eller med kjæresten slik at de kan kjenne på det å være ansvarlig for egen økonomi. Så burde hun starte på et fagbrev eller fullføre studiekompetanse og søke seg inn på et studie før hun tenker på barn underveis eller etter fullført utdanning.

 

Anonymous poster hash: 68fc2...383

[Anonym bruker]

 

Be henne flytte ut og betale sine egne regninger nå som hun jobber og ikke går noe skole. Da får hun fort nok sett hva ting koster.

En på 19 år bør uansett ikke bo hjemme.

 

Anonymous poster hash: fe7b0...47c

'En på 19 år bør uansett ikke bo hjemme.'

?? Helt uenig, jeg ser slett ikke på en 19åring som ordentlig voksen, og langt ifra moden nok til å få barn! Hvor bor du som tydeligvis er vant til at man kan flytte hjemmefra så tidlig? Her i byen er det HELT UMULIG for en nittenåring å hverken finne et sted å bo eller betale for det, og da snakker jeg både om leiemarkedet og egne boliger.

 

Anonymous poster hash: 0cbc4...adf

[Gulltopp&Lillebjørn]

Gi henne en dukke og si "Her er barnet ditt for en uke!" så skal hun dekke bleier, mat, stå opp 3 ganger for natten, ikke gå ut om kvelden osv. Istedenfor å faktisk kjøpe bleier og mat, så kan hun gi en viss sum penger til deg eventuelt.

 

Så setter dere opp budsjett. Mat, bleier, barnehage, sko, klær, seng, utstyr osv.

 

Regn ut hva det vil spise av hennes økonomi per dags dato.

 

Forklar henne at et barn er ikke noe man får, kun for noen mnd. Det er for resten av livet.

Det er et menneske som trenger deg hver eneste dag. Og hun må ofre mye av sin ellers egoistiske tilværelse, for å følge opp barnet.

 

Hun burde også klare seg helt på egenhånd, før hun hiver seg igang med noe slikt.

[Anonym bruker]

Det er en jente på 17 år!!!!! på "bli gravid" forumet, som planlegger barn også! Jeg sier bare, haaaallo!!! Dette er tenåringer som ønsker barn, hva skjer med utålmodigheten da??

 

Anonymous poster hash: 090ca...8e1

[Anonym bruker]

 

Be henne flytte ut og betale sine egne regninger nå som hun jobber og ikke går noe skole. Da får hun fort nok sett hva ting koster.

En på 19 år bør uansett ikke bo hjemme.

 

Anonymous poster hash: fe7b0...47c

'En på 19 år bør uansett ikke bo hjemme.'

?? Helt uenig, jeg ser slett ikke på en 19åring som ordentlig voksen, og langt ifra moden nok til å få barn! Hvor bor du som tydeligvis er vant til at man kan flytte hjemmefra så tidlig? Her i byen er det HELT UMULIG for en nittenåring å hverken finne et sted å bo eller betale for det, og da snakker jeg både om leiemarkedet og egne boliger.

 

Anonymous poster hash: 0cbc4...adf

 

Jeg er enig i at de fleste på 19 år ikke er moden nok for barn, men er de så gamle og ikke går på skole/studerer bør de jobbe og bo for seg selv.

 

Jeg er fra Lofoten og flyttet hjemme fra da jeg var 16 år for å gå på skole og har bodd for meg selv siden da.

Da jeg var 19 år bodde jeg i Bodø og klarte helt fint å leie og betale for en hybel/leilighet. Da jeg var 24 år flyttet jeg til Oslo og klarte å finne meg plass å bo der også.

 

Unge voksne som aldri får stå på egne ben blir ikke bra voksne. De forventer å få alt opp i hendene av andre og forventer at de skal flytte inn i stor leilighet eller enebolig med en gang. La de få klare seg selv. Det er det de vokser på.

 

Hvilken by er du fra der alle bor hjemme til de er gamle og ikke klarer å finne og betale for bolig selv?

 

 

Anonymous poster hash: fe7b0...47c

[Anonym bruker]

Her er det mange som går ut ifra at alle på 19 år er like. "For tidlig å få barn", "ikke moden nok" osv. Jeg ble mor 2 uker før jeg fylte 20. Vi hadde da vært sammen 2,5 år, hadde heltidsjobb, fullført vgs, bodde i egen leilighet, aldri vørt fått eller trengt økonomisk hjelp. Idag, 6 år senere, har vi 3 barn, han er ferdig med høyere utdannelse, og jeg er igang. Jeg mener bare at ikke alle ee "for unge". Sier ikke at det har vært enkelt.

Er enig i mye som er skrevet her. Hadde jeg valgt igjen, hadde jeg ventet noen år. Har aldri angret, og ikke av økonomiske grunner eller utdannelse heller.

Men rett å slett fordi jeg i ettertid ser at det kunne vært sunt at vi var voksne litt lenger før vi ble foreldre, for vår egen del.

Det har gått kjempefint med oss, og det gjør det nok for mange.

 

Men jeg ville rådet de til å vente til de i det minste står på egne ben økonomisk sett, med tanke på jobb og bolig. Men også til de har en "plan" fir tiden fremover.

 

 

Anonymous poster hash: 55cb7...221

[Anonym bruker]

Her er det mange som går ut ifra at alle på 19 år er like. "For tidlig å få barn", "ikke moden nok" osv. Jeg ble mor 2 uker før jeg fylte 20. Vi hadde da vært sammen 2,5 år, hadde heltidsjobb, fullført vgs, bodde i egen leilighet, aldri vørt fått eller trengt økonomisk hjelp. Idag, 6 år senere, har vi 3 barn, han er ferdig med høyere utdannelse, og jeg er igang. Jeg mener bare at ikke alle ee "for unge". Sier ikke at det har vært enkelt.

Er enig i mye som er skrevet her. Hadde jeg valgt igjen, hadde jeg ventet noen år. Har aldri angret, og ikke av økonomiske grunner eller utdannelse heller.

Men rett å slett fordi jeg i ettertid ser at det kunne vært sunt at vi var voksne litt lenger før vi ble foreldre, for vår egen del.

Det har gått kjempefint med oss, og det gjør det nok for mange.

 

Men jeg ville rådet de til å vente til de i det minste står på egne ben økonomisk sett, med tanke på jobb og bolig. Men også til de har en "plan" fir tiden fremover.

 

 

Anonymous poster hash: 55cb7...221

 

 

Forskjellen er at disse ungdommene overhodet ikke har noe av det på plass, som du beskriver.

 

Anonymous poster hash: 78b02...e30