Dårlig mor? (flytter langt fra barnet...)

[Anonym bruker]

Ja da syns jeg jammen meg du er en dårlig mor!! Når du valgte å få dette barnet så ga du livet ditt til barnet! Du kan ikke flytte så langt vekk, og hun skal miste moren sin Pga din jobb. Det kommer absolutt til å føles it som hun mister deg. 3 dager i Mnd.. Du svikter som mor her nå, og det verste er at du gjør det frivillig. Du har tydeligvis blitt enig med far om dette, og akter å gjøre det.

Hvordan klarer hjertet ditt å reise fra barnet ditt? Jeg har droppet drømme utdannelsen Pga avstand osv fordi jeg ville at barna mine skulle ha det mest mulig trygt og godt. Det er bare slik man gjør for barna sine!

 

Hadde dette vært mine barn hadde de skreket hele tiden og blitt KNUST! Uansett hvor trygt de har det her.

 

Stakkars barn! Kjente jeg kun ble irritert på deg og din tankegang

 

Anonymous poster hash: e16ca...f09

[Sint naken biltyv]

 

Helt ærlig så tenker jeg at "Ja, det er du".

 

Ikke fordi jeg ikke tror at du er glad i datteren din og vil hennes beste, men fordi jeg ser at du setter dine behov forran hennes og at hun kommer til å bli kjeeeempelei seg når mamma velger å flytte.

DET hadde nok jeg aldri hatt samvittighet til å gjøre mot min 4 åring.

 

Anonymous poster hash: cc499...299

Helt enig!

[Anonym bruker]

Ja, du er en dårlig mor som gjør det. Men regner med at det er siden du har innsett dine begrensninger på dette området du har valgt å gi far hovedomsorgen og flytter vekk. Håper for barnet sin del at pappaen er en veldig god far.

 

For et barn på 4 år vil aldri kunne forstå hvorfor en forelder flytter vekk, uansett om det er mamma eller pappa som gjør det så vi barnet føle seg forlatt, hele oppveksten vil barnet lure på hvorfor den forelderen flyttet fra henne, om det var hennes skyld, om forelderen ikke var glad nok i henne.

 

En god mamma velger å få barn og er helt inneforstått at i en 20-års periode av livet er det barnets behov som er viktigst. Mener ikke at man skal utslette seg selv helt selvfølgelig, men ens egne behov kommer i andre rekke, etter å ha dekket barnets behov.

Anonymous poster hash: ceaf6...23b

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvorfor er det ikke mer kritikk av fedrene som gjør det samme, er det ikke like viktig for barna at de bor i nærheten?

 

Anonymous poster hash: e1f05...f4d

 

Jeg kritiserer også fedre som flytter fra barna sine.

 

Det ble fremlagt forslag fra forrige regjering om flyttenekt for foreldre, men det ble nedstemt når det kom frem at forslaget også skulle gjelde for samværsforeldre. Tragisk!

 

#2

 

Anonymous poster hash: 57ac6...e3e

Mener du det er tragisk at voksne mennesker ikke selv skal få velge hvor de skal bo?

 

Anonymous poster hash: 9e296...d42

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg faktisk si at du er - fordi du setter dine behov foran hennes. Det er nemlig den egenskapen som i stor grad gjør en til forelder i det hele tatt. 

 

Stakkars lille datteren din, hun kan bli traumatiskert og det er sikkert også stor sjangs for at forholdet dere i mellom aldri kan ble det samme etter noe så ekstremt. 

Anonymous poster hash: e9f56...ad3

[Anonym bruker]

Dette er bare ille. Blir sjokkert over at det finnes slike mødre, faktisk.

Anonymous poster hash: e85c6...664

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvorfor er det ikke mer kritikk av fedrene som gjør det samme, er det ikke like viktig for barna at de bor i nærheten?

 

Anonymous poster hash: e1f05...f4d

Jeg kritiserer også fedre som flytter fra barna sine.

 

Det ble fremlagt forslag fra forrige regjering om flyttenekt for foreldre, men det ble nedstemt når det kom frem at forslaget også skulle gjelde for samværsforeldre. Tragisk!

 

#2

 

Anonymous poster hash: 57ac6...e3e

Mener du det er tragisk at voksne mennesker ikke selv skal få velge hvor de skal bo?

 

Anonymous poster hash: 9e296...d42

 

 

Ja, det mener jeg. Så lenge man har barn så burde rettighetene være knyttet til barnet, ikke at foreldrene kan flytte hit og dit.

 

Anonymous poster hash: 57ac6...e3e

[Klarer selv!]

Jeg er et karrieremenneske med en direktør tittel, men hvis den tittelen og jobben noen gang hadde stått i veien for at jeg kunne være der for min datter i det daglige hadde jeg sluttet på dagen. Min eks har henne 5 dager hver fjortende dag og heldigvis er min arbeidsgiver enig i at jeg skal prioritere vanlig arbeidsdag når jeg har henne og legge nødvendige reiser til når hun er hos sin far. Hadde ikke det vært mulig hadde valget helt klart vært å slutte da det viktigste er å gi henne forutsigbarhet og rutine. Jeg skjønner at du har hatt lyst på denne muligheten, men jeg forstår ikke at du tar den. Har man blitt mor så setter man barnet først og sine egne ønsker i andre rekke, så min menig på ditt spørsmål er at du er en egoistisk mor.

[Anonym bruker]

Ja, du er en dårlig mor.

Du hadde også vært en dårlig far om du nå altså hadde vært av motsatt kjønn.

 

Det er så mange aspekt med dette som lyser egoisme. Om en ser bort fra det åpenbare så er det ganske respektløst overfor barnet å mene at hun skal bruke hver eneste ferie på deg. Tiden går raskt og de er ikke gamle før venner og fritid er utrolig viktig.

 

Fysj- blir småkvalm av sånne som deg, og det uansett hva som befinner seg mellom beina hos deg/ dere.

Kan godt være det er en tulletråd, men at det fins slike eksemplar er jo ingen nyhet.

Videre er en jo rimelig blåst om en må lage tulletråder så et ønske om god bedring er på sin plass- akke som!

 

Anonymous poster hash: 0b577...01f

[Anonym bruker]

Enig. Ett godt eksempel er hun Laguna blogg damen med downsbarn, hun flyttet 5 t unna barnet da han var 2, men står alikevel frem i media ett par ganger i året og forteller om livet med downs barn. Lættis!

 

 

Min mening er at foreldre som flytter langt bort fra barnet tenker mindre på barnet og mer på seg selv. Når man er mamma og pappa kan man ikke sette seg selv og sine ønsker først. Ikke at man skal utslette seg selv, men å bo i nærheten av barnet burde være et minstekrav.

 

Anonymous poster hash: 57ac6...e3e

Anonymous poster hash: 51784...dd7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hvorfor er det ikke mer kritikk av fedrene som gjør det samme, er det ikke like viktig for barna at de bor i nærheten?

 

Anonymous poster hash: e1f05...f4d

Jeg kritiserer også fedre som flytter fra barna sine.

 

Det ble fremlagt forslag fra forrige regjering om flyttenekt for foreldre, men det ble nedstemt når det kom frem at forslaget også skulle gjelde for samværsforeldre. Tragisk!

 

#2

 

Anonymous poster hash: 57ac6...e3e

Mener du det er tragisk at voksne mennesker ikke selv skal få velge hvor de skal bo?

 

Anonymous poster hash: 9e296...d42

Ja, det mener jeg. Så lenge man har barn så burde rettighetene være knyttet til barnet, ikke at foreldrene kan flytte hit og dit.

 

Anonymous poster hash: 57ac6...e3e

Man kan selvsagt ikke nedskrive i en lov at foreldre ikke har lov til å flytte vekk fra barna sine. Dette går på grunnleggende menneskerettigheter.

 

Det eneste man kan gjøre er å frata den som velger å flytte rett til samvær osv.

 

Anonymous poster hash: 9e296...d42

[Anonym bruker]

Huff. morsfølelsen din er tydeligvis ikke så sterk. Leit at du aldri fikk den fullt ut..

Anonymous poster hash: 6b5ac...102

[Anonym bruker]

 

Huff. morsfølelsen din er tydeligvis ikke så sterk. Leit at du aldri fikk den fullt ut..

 

Anonymous poster hash: 6b5ac...102

 

Altså, mener at kjærligheten til deg selv er større enn kjærligheten til barnet ditt. 

 

Anonymous poster hash: 6b5ac...102

[LillaGorilla♥♥]

Som en over meg sier, jeg tror nok du er glad i barnet ditt.

 

Men jeg kan ikke fatte og begripe hvordan du i det hele tatt kan tenke på å flytte fra barnet ditt og se henne så sjeldent. Jeg kunne ALDRI gjort det selv, bare tanken på det gjør vondt i hjerte og sjel.

 

Det er mye jeg drømmer om og kunne hatt lyst til, men barna mine kommer foran alt. Inkludert meg selv. Og det er helt greit.

[Anonym bruker]

Når du velger karriere foran barn så tenker jeg at ja, du er en dårlig mor

Anonymous poster hash: 46b50...5e3

[Anonym bruker]

Er det snakk om en midlertidig eller permanent løsning?

Hvordan er jobbmulighetene der du er?

 

Selvfølgelig er dette et vanskelig valg og du vil møte mye mer fordømmelse enn en pappa som gjør det samme. Husk at mange damer som utrykker sin fordømmelse her vil være fullstendig uanfektet av fedre som for eksempel jobber hjemmefra 1-3 mnd om gangen. Her råder det dobbeltmoral og det er noe du må håndtere.

 

Jeg mener personlig det ikke er noen forskjell på om en mamma eller pappa ser sitt barn sjeldent. Det er like ille eller greit begge deler. Personlig ville jeg opplevd det som meget vanskelig å se mitt barn så sjeldent over tid. Og dette sier jeg med erfaring fra langvarig fravær (1 mnd om gangen) pga jobb. Skype og lignende gjør at man kan holde bedre kontakt enn det som gikk for noen år siden, men det er ikke fullverdige alternativer til fysisk samvær.

 

Barnet ditt er jo heldig som har en pappa som kan og vil ta hovedomsorgen og derfor tror jeg ikke barnet nødvendigvis vil lide. Men du må være bevisst på at dette er et valg som gjør deg til en mye mindre viktig person i ditt barns liv. Når du forsvinner ut av dets dagligliv vil det påvirke deres forhold på dyptgripende måter.

 

Du må selv vurdere hvilken pris du er villig til å betale for å realisere deg proffesjonelt. Og uansett hva du velger vil det koste.

 

Jeg ønsker deg lykke til med valget.

 

Anonymous poster hash: 162af...be6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvorfor er det ikke mer kritikk av fedrene som gjør det samme, er det ikke like viktig for barna at de bor i nærheten?

 

Anonymous poster hash: e1f05...f4d

Jeg kritiserer også fedre som flytter fra barna sine.

 

Det ble fremlagt forslag fra forrige regjering om flyttenekt for foreldre, men det ble nedstemt når det kom frem at forslaget også skulle gjelde for samværsforeldre. Tragisk!

 

#2

 

Anonymous poster hash: 57ac6...e3e

Mener du det er tragisk at voksne mennesker ikke selv skal få velge hvor de skal bo?

 

Anonymous poster hash: 9e296...d42

Ja, det mener jeg. Så lenge man har barn så burde rettighetene være knyttet til barnet, ikke at foreldrene kan flytte hit og dit.

 

Anonymous poster hash: 57ac6...e3e

Man kan selvsagt ikke nedskrive i en lov at foreldre ikke har lov til å flytte vekk fra barna sine. Dette går på grunnleggende menneskerettigheter.

 

Det eneste man kan gjøre er å frata den som velger å flytte rett til samvær osv.

 

Anonymous poster hash: 9e296...d42

 

 

Hva med barnets rettigheter? Barnet har rett til samvær med både mor og far. Skal foreldrenes trang til å flytte og å realisere seg selv stå over barnet, som de FRIVILLIG, har satt til verden sine rettigheter?

 

Det følger faktisk noen plikter med det å være mamma og pappa. Å ikke flytte bra barnet burde være en selvfølgelighet.

 

Anonymous poster hash: 57ac6...e3e

[Anonym bruker]

Ja du er en dårlig mor. Hvis du gjør dette så håper jeg barnet ditt velger å ikke ha samvær med deg. Da slipper i hvertfall det stakkars barnet og reise frem og tilbake til en mor som tydeligvis ikke bryr seg!

 

Anonymous poster hash: 9ebb5...a99

[Anonym bruker]

 

Du er ikke mye normal og oppegående... Dette er bare tull! At du i det hele tatt tenker tanken?

 

Anonymous poster hash: 02966...35c

Helt enig med deg! Kan ikke stå riktig til med en mor eller far som gjør sånnt! Hvordan man skulle klare seg på å se barnet sitt 1 helg / mnd er for meg ubegripelig ! Skam deg som vurderer det.

 

Anonymous poster hash: 04df5...6e3

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg du er. Flott at du lar henne bo med faren og i nærheten av vennene sine, men å flytte langt unna barnet sitt er helt forferdelig.

Her har barnas far flyttet langt unna barna våres, og det har virkelig preget de. Barns behov bør alltid settes først.

Anonymous poster hash: 6ac24...d4a

[mamma_bergen]

Jeg skjønner ikke at det går an å flytte fra barna sine jeg.. Jeg hadde alltid valgt henne framfor noe annet.

 

Selvsagt finnes det dem som ikke trives som foreldre, bundet og føler de mister seg selv. Kanskje du er en av dem? Siden du velger jobb fremfor barnet ditt? Jeg spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig..

[Anonym bruker]

Å la far ha hovedomsorgen betyr i utgangspunktet ikke at du er en dårlig mor, men det å flytte så langt fra barnet og ha så lite samvær er ikke bra. Hos oss ble det slik at far flyttet langt pga jobb etter bruddet, og han har omtrent ikke samvær med barna. Barna er skuffet og mener bestemt at faren ikke bryr seg om dem, og det føles absolutt ikke godt når 5-åringen spør om jeg ikke kan få meg kjæreste slik at de kan få en ny pappa som har lyst til å være sammen med dem. Så om jeg var deg ville jeg prioritert barna før karrieren.

 

Anonymous poster hash: 9c766...f3e

[KarolineGjørSittBeste]

Ja, da er du en dårlig mor.

 

Det samme er en far som gjør tilsvarende.

[Anonym bruker]

Huff da, her legger du hodet på huggestabben. Du får nok ingen støtte her inne hvor mange ikke jobber eller jobber deltid og setter karrieren på vent mens barna er små. 

 

Men hva slags jobb er det snakk om? Får du aldri sjansen igjen? 

 

Uansett, meget spesielt å flytte så langt selv om jeg i utgangspunktet mener at man kan prioritere både karriere og barn. Og det er ingen forskjell på hvem av foreldrene som flytter, men statistisk sett er det nok fleste fedre som har gjort det. De fleste av disse kan vel ikke betegnes som årets far akkurat? Tenk deg så slitsomt det må være for barnet å reise så langt hver måned og i feriene. Når barnet blir større vil det sikkert ikke besøke deg heller når det skjer mye annet hjemme.

Anonymous poster hash: 2da2d...e41

[Anonym bruker]

Tror dette er et trolleinnlegg som er ment å skape debatt. Men for å henge meg på; jeg tror det ikke bare er leit for barnet, jeg tror det er direkte skadelig. Barnet forstår ingenting av verken samlivsbrudd eller jobbsituasjon, og vil bare oppleve svik og tap av trygghet+ kjærlighet. At den ene forelderen ivaretar omsorgen vil bare til en viss grad kompensere for skadene på selvfølelsen hos barnet.

 

En venninne gjorde faktisk akkurat dette da sønnen var liten. Hun var i en vanskelig situasjon og jeg kan til en viss grad forstå hennes valg selv om jeg aldri ville gjort det samme selv. Hans pappa var fantastisk hele veien, men det har ikke vært lett for ham å vokse opp uten moren.

 

Anonymous poster hash: 0e5fa...68e