Det er fredag, elsk og hat!

[Gjest Helle_Høygir]

HAT!!! http://www.tv2.no/2014/05/09/nyheter/dyremishandling/innenriks/5580141

Dyrebeskyttelsen har gjort nesten det samme mot meg. Katten min stakk av da jeg havnet i ulykka som gjorde meg ufør. Havnet på sykehuset en tid, og måtte jo opereres i en annen by, så jeg kunne ikke delta i letingen selv i starten. Hadde jo et team av folk ute daglig, men ingen katt. Så snart jeg kunne saumfarte jeg området daglig i flere måneder, og ringte dyrebeskyttelsen ukentlig. Ingenting. Til sist ga jeg opp, selv om jeg fra tid til annen besøkte området og så meg rundt. Måtte flytte etter ulykken siden jeg ikke var i stand til å gå i trapper i starten. Dere kan sikkert tenke dere hvor tungt det var å forlate når katten var vekk, men både naboer og dyrebeskyttelsen holdt jo utkikk. Trodde jeg. Dyrebeskyttelsen hadde midlertidig omplassert katten min mens jeg var på sykehuset. En gammel dame i nabolaget hadde drevet og matet den før ulykken og hadde allerede rapportert den inn som hjemløs lenge før. Derfor trodde de jeg lette etter en annen katt, som bare tilfeldigvis var helt lik denne. Hun hadde nemlig en datter i dyrebeskyttelsen denne gamle.

Da gamla som hadde adoptert den ikke ville ha den mer fikk jeg en telefon. De hadde funnet katten min, sa de. Noen i nabolaget hadde snakket med gamla og lurte på om det var min. Det hadde da gått over et år. Jeg kom meg over til huset der den var, og ble ganske satt ut av historien til den gamle dama. Hun bodde to gater unna den gamle leiligheten min og hadde gjort katten til innekatt. Han må ha hørt meg hver gang jeg gikk forbi og ropte.

Jeg ble møtt av en overlykkelig og takknemlig godpus, som helt tydelig hadde savnet meg også. Som jeg gråt. Tenk at de hadde ham hele tiden. Men jeg fikk ikke ta ham med hjem, for han var på vei til dyrlegen for å steriliseres. Dette hadde dyrebeskyttelsen bestemt. Jeg gikk med på det, og det ble avtalt at de skulle ringe når han kunne hentes. De ringte dagen etter og sa at han var sendt til kremering. Han hadde testet positivt for katteaids, sammen med gamlas andre katt. De skulle sende meg regningen for avlivingen, sa de. Det svartnet for meg da, og jeg tror aldri jeg har brukt styggere språk i mitt liv. Jeg hørte aldri fra dem igjen, og noen regning kom ikke.

Dagens nyhet ripper opp i et vondt sår for meg. Det var "bare" en katt, men jeg gråt i en uke, og det krevde alle mine krefter å bare la saken ligge. Den katten var min beste venn i flere år, og hadde fortjent å bli gammel hos meg. Han fortjente ikke å bli forlatt, kidnappet, syk og drept.

Hat!

Fy fn... Altså nå blir jeg bare sint. Sint på gamle røya som stjal katten din, sint på at du havnet i en ulykke (såklart ikke din feil) og sint på dyrebeskyttelsen. Det er bare ikke greit på noe som helst vis og bra for deg at du fikk skjelt dem ut skikkelig på telefonen den gangen. Nei fy fillern for noen møkkafolk.

 

Nå er min hat ikke viktig, så den dropper vi akkurat nå og sender heller deg en riktig stor klem

[Musemorbr /]

Av alle steder jeg har vært i mitt liv, er det her jeg har funnet de mest støttende menneskene. På en "krangleside" atpåtil...

[*Miss Marple*]

HAT!!! http://www.tv2.no/2014/05/09/nyheter/dyremishandling/innenriks/5580141

Dyrebeskyttelsen har gjort nesten det samme mot meg. Katten min stakk av da jeg havnet i ulykka som gjorde meg ufør. Havnet på sykehuset en tid, og måtte jo opereres i en annen by, så jeg kunne ikke delta i letingen selv i starten. Hadde jo et team av folk ute daglig, men ingen katt. Så snart jeg kunne saumfarte jeg området daglig i flere måneder, og ringte dyrebeskyttelsen ukentlig. Ingenting. Til sist ga jeg opp, selv om jeg fra tid til annen besøkte området og så meg rundt. Måtte flytte etter ulykken siden jeg ikke var i stand til å gå i trapper i starten. Dere kan sikkert tenke dere hvor tungt det var å forlate når katten var vekk, men både naboer og dyrebeskyttelsen holdt jo utkikk. Trodde jeg. Dyrebeskyttelsen hadde midlertidig omplassert katten min mens jeg var på sykehuset. En gammel dame i nabolaget hadde drevet og matet den før ulykken og hadde allerede rapportert den inn som hjemløs lenge før. Derfor trodde de jeg lette etter en annen katt, som bare tilfeldigvis var helt lik denne. Hun hadde nemlig en datter i dyrebeskyttelsen denne gamle.

Da gamla som hadde adoptert den ikke ville ha den mer fikk jeg en telefon. De hadde funnet katten min, sa de. Noen i nabolaget hadde snakket med gamla og lurte på om det var min. Det hadde da gått over et år. Jeg kom meg over til huset der den var, og ble ganske satt ut av historien til den gamle dama. Hun bodde to gater unna den gamle leiligheten min og hadde gjort katten til innekatt. Han må ha hørt meg hver gang jeg gikk forbi og ropte.

Jeg ble møtt av en overlykkelig og takknemlig godpus, som helt tydelig hadde savnet meg også. Som jeg gråt. Tenk at de hadde ham hele tiden. Men jeg fikk ikke ta ham med hjem, for han var på vei til dyrlegen for å steriliseres. Dette hadde dyrebeskyttelsen bestemt. Jeg gikk med på det, og det ble avtalt at de skulle ringe når han kunne hentes. De ringte dagen etter og sa at han var sendt til kremering. Han hadde testet positivt for katteaids, sammen med gamlas andre katt. De skulle sende meg regningen for avlivingen, sa de. Det svartnet for meg da, og jeg tror aldri jeg har brukt styggere språk i mitt liv. Jeg hørte aldri fra dem igjen, og noen regning kom ikke.

Dagens nyhet ripper opp i et vondt sår for meg. Det var "bare" en katt, men jeg gråt i en uke, og det krevde alle mine krefter å bare la saken ligge. Den katten var min beste venn i flere år, og hadde fortjent å bli gammel hos meg. Han fortjente ikke å bli forlatt, kidnappet, syk og drept.

Hat!

For en vond historie!

 

*klemmer på*

[Gjest Jigglewiggle]

Av alle steder jeg har vært i mitt liv, er det her jeg har funnet de mest støttende menneskene. På en "krangleside" atpåtil...

Fikk helt vondt av å lese, men godt at du fikk ut noe av frustrasjonen på de som fortjente det! Fy faen!

Klem til deg

[sug lut]

For en utrolig vond historie, Musemorbr, det er aldri "bare" et dyr.

[Lyckelin]

Huff musemorbr! Det var definitivt et forstålig HAT! Sender en kos din vei