Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #26 Skrevet 7. mai 2014 Skal du virkelig godta at dine barn ikke får delta i sammenkomster og feiringer sammen øvrig familie og slekt lengre? Er du egentlig klar over hvor mye dine barn kommer til å lide fordi du ikke vil tape ansikt?Anonymous poster hash: a3c62...cbd Enig i denne. Og jeg synes forøvrig også du gjør det helt rett i å kutte ut din mor fra deres liv. Jeg er sjokkert! Men strengt tatt er det vel heller hun som burde komme en annen dag, ikke dere! Må bare si det enda en gang, men jeg er sjokkert! Fy fader... Anonymous poster hash: 5d641...a1a
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #27 Skrevet 7. mai 2014 Hadde jeg vært søsteren din så hadde jeg sagt til mor at det blir besøk den dagen, kommer du ikke så er det ditt valg. Ikke valgt en annen dag til deg og dine barn! Beklager, men her synes jeg moren din er en hurpe.. Anonymous poster hash: 4b5ac...171
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #28 Skrevet 7. mai 2014 Skal du virkelig godta at dine barn ikke får delta i sammenkomster og feiringer sammen øvrig familie og slekt lengre? Er du egentlig klar over hvor mye dine barn kommer til å lide fordi du ikke vil tape ansikt?Anonymous poster hash: a3c62...cbd Enig i denne. Og jeg synes forøvrig også du gjør det helt rett i å kutte ut din mor fra deres liv. Jeg er sjokkert! Men strengt tatt er det vel heller hun som burde komme en annen dag, ikke dere! Må bare si det enda en gang, men jeg er sjokkert! Fy fader... Anonymous poster hash: 5d641...a1a Og jeg har sittet inne på forumet her i flere år og skrytt av min fantastiske mamma... Men søsteren min og jeg er enige. Familien som kommer er for det meste ikke mine barns familie. De er fra farssiden til nevøen min. Morfar har aldri vært spesielt interessert i noen av barna, men det ser jo flott ut å skryte av at han stiller opp til jul og bursdag. Så har nok "mistet" alle besteforeldrene på min side de nå. Anonymous poster hash: 239ef...07c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #29 Skrevet 7. mai 2014 Hadde jeg vært søsteren din så hadde jeg sagt til mor at det blir besøk den dagen, kommer du ikke så er det ditt valg. Ikke valgt en annen dag til deg og dine barn! Beklager, men her synes jeg moren din er en hurpe.. Anonymous poster hash: 4b5ac...171 Trenger ikke beklage det. Hun ER en hurpe. Anonymous poster hash: 239ef...07c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #30 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #32 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Mamma og jeg hadde et normalt forhold vil jeg tro. I ungdomstiden var søsteren min den rolige som alltid var hjemme og jeg ble levert på døra av politi et par fanger fordi jeg var full. Ble etterhvert flyttet i fosterhjem der jeg bodde i 3 år (til jeg ble 18). Etter dette skaffet jeg meg eget sted å bo og roet meg. Fikk et bedre forhold til min mor, men hun har et nye bedre forhold til barna mine enn det hun har til meg. At hun kutter ut meg jkan jeg kanskje til dels forstå, men hun har hatt et tett bånd med barna mine. Anonymous poster hash: 239ef...07c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #33 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Mamma og jeg hadde et normalt forhold vil jeg tro. I ungdomstiden var søsteren min den rolige som alltid var hjemme og jeg ble levert på døra av politi et par fanger fordi jeg var full. Ble etterhvert flyttet i fosterhjem der jeg bodde i 3 år (til jeg ble 18). Etter dette skaffet jeg meg eget sted å bo og roet meg. Fikk et bedre forhold til min mor, men hun har et nye bedre forhold til barna mine enn det hun har til meg. At hun kutter ut meg jkan jeg kanskje til dels forstå, men hun har hatt et tett bånd med barna mine. Anonymous poster hash: 239ef...07c Men hvis hun har et bedre forhold til barna dine, hvorfor ikke snakke sammen? Kommunikasjon, dialog og samarbeid? Dette handler jo om "deg,dere,oss og vi"... Anonymous poster hash: 745fa...5a4
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #34 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Mamma og jeg hadde et normalt forhold vil jeg tro. I ungdomstiden var søsteren min den rolige som alltid var hjemme og jeg ble levert på døra av politi et par fanger fordi jeg var full. Ble etterhvert flyttet i fosterhjem der jeg bodde i 3 år (til jeg ble 18). Etter dette skaffet jeg meg eget sted å bo og roet meg. Fikk et bedre forhold til min mor, men hun har et nye bedre forhold til barna mine enn det hun har til meg. At hun kutter ut meg jkan jeg kanskje til dels forstå, men hun har hatt et tett bånd med barna mine. Anonymous poster hash: 239ef...07c Men hvis hun har et bedre forhold til barna dine, hvorfor ikke snakke sammen? Kommunikasjon, dialog og samarbeid? Dette handler jo om "deg,dere,oss og vi"... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hun har jo sagt sitt. Da funker det dårlig om jeg forsøker videre. Men nå skal jeg ikke kontakte henne mer og eldste jenta har fått beskjed om å ikke ringe mormor og de to andre har jeg slettet nr hennes på tlf til. Håper båten hennes holder henne på stormfulle hav. Anonymous poster hash: 239ef...07c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #35 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Mamma og jeg hadde et normalt forhold vil jeg tro. I ungdomstiden var søsteren min den rolige som alltid var hjemme og jeg ble levert på døra av politi et par fanger fordi jeg var full. Ble etterhvert flyttet i fosterhjem der jeg bodde i 3 år (til jeg ble 18). Etter dette skaffet jeg meg eget sted å bo og roet meg. Fikk et bedre forhold til min mor, men hun har et nye bedre forhold til barna mine enn det hun har til meg. At hun kutter ut meg jkan jeg kanskje til dels forstå, men hun har hatt et tett bånd med barna mine. Anonymous poster hash: 239ef...07c Men hvis hun har et bedre forhold til barna dine, hvorfor ikke snakke sammen? Kommunikasjon, dialog og samarbeid? Dette handler jo om "deg,dere,oss og vi"... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hun har jo sagt sitt. Da funker det dårlig om jeg forsøker videre. Men nå skal jeg ikke kontakte henne mer og eldste jenta har fått beskjed om å ikke ringe mormor og de to andre har jeg slettet nr hennes på tlf til. Håper båten hennes holder henne på stormfulle hav. Anonymous poster hash: 239ef...07c Jøss, jaja... Mye som skurrer her for min del. Inntrykk av at problemet er mellom deg og din mor, så er det barna dette går utover. Hvis alt dette du skriver er sant da. Anonymous poster hash: 745fa...5a4
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #36 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Mamma og jeg hadde et normalt forhold vil jeg tro. I ungdomstiden var søsteren min den rolige som alltid var hjemme og jeg ble levert på døra av politi et par fanger fordi jeg var full. Ble etterhvert flyttet i fosterhjem der jeg bodde i 3 år (til jeg ble 18). Etter dette skaffet jeg meg eget sted å bo og roet meg. Fikk et bedre forhold til min mor, men hun har et nye bedre forhold til barna mine enn det hun har til meg. At hun kutter ut meg jkan jeg kanskje til dels forstå, men hun har hatt et tett bånd med barna mine. Anonymous poster hash: 239ef...07c Men hvis hun har et bedre forhold til barna dine, hvorfor ikke snakke sammen? Kommunikasjon, dialog og samarbeid? Dette handler jo om "deg,dere,oss og vi"... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hun har jo sagt sitt. Da funker det dårlig om jeg forsøker videre. Men nå skal jeg ikke kontakte henne mer og eldste jenta har fått beskjed om å ikke ringe mormor og de to andre har jeg slettet nr hennes på tlf til. Håper båten hennes holder henne på stormfulle hav. Anonymous poster hash: 239ef...07c Jøss, jaja... Mye som skurrer her for min del. Inntrykk av at problemet er mellom deg og din mor, så er det barna dette går utover. Hvis alt dette du skriver er sant da. Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hva er det som skurrer? Jeg kan sikkert oppklare. Mamma vil nå fokusere på minstemann av barnebarna. Sønnen til søsteren min. Hun synes barna mine er så store at det ikke er så stas med de som med han lille. Hun har i mange år fokusert på mine barn, så kanskje hun føler at hun nå må fokusere på søsteren min og hennes barn etter 17 år med meg.. Hvem vet hva som rører seg i hodet hennes?! Dette er ikke ting man tuller om! Dette er vondt. Jeg har akkurat nå reaksjonen fly forbanna. I går gråt jeg. Dagen før (dagen hun sa dette) gikk jeg rundt i en tåke. I morgen aner jeg ikke. Anonymous poster hash: 239ef...07c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #37 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Mamma og jeg hadde et normalt forhold vil jeg tro. I ungdomstiden var søsteren min den rolige som alltid var hjemme og jeg ble levert på døra av politi et par fanger fordi jeg var full. Ble etterhvert flyttet i fosterhjem der jeg bodde i 3 år (til jeg ble 18). Etter dette skaffet jeg meg eget sted å bo og roet meg. Fikk et bedre forhold til min mor, men hun har et nye bedre forhold til barna mine enn det hun har til meg. At hun kutter ut meg jkan jeg kanskje til dels forstå, men hun har hatt et tett bånd med barna mine. Anonymous poster hash: 239ef...07c Men hvis hun har et bedre forhold til barna dine, hvorfor ikke snakke sammen? Kommunikasjon, dialog og samarbeid? Dette handler jo om "deg,dere,oss og vi"... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hun har jo sagt sitt. Da funker det dårlig om jeg forsøker videre. Men nå skal jeg ikke kontakte henne mer og eldste jenta har fått beskjed om å ikke ringe mormor og de to andre har jeg slettet nr hennes på tlf til. Håper båten hennes holder henne på stormfulle hav. Anonymous poster hash: 239ef...07c Jøss, jaja... Mye som skurrer her for min del. Inntrykk av at problemet er mellom deg og din mor, så er det barna dette går utover. Hvis alt dette du skriver er sant da. Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hva er det som skurrer? Jeg kan sikkert oppklare. Mamma vil nå fokusere på minstemann av barnebarna. Sønnen til søsteren min. Hun synes barna mine er så store at det ikke er så stas med de som med han lille. Hun har i mange år fokusert på mine barn, så kanskje hun føler at hun nå må fokusere på søsteren min og hennes barn etter 17 år med meg.. Hvem vet hva som rører seg i hodet hennes?! Dette er ikke ting man tuller om! Dette er vondt. Jeg har akkurat nå reaksjonen fly forbanna. I går gråt jeg. Dagen før (dagen hun sa dette) gikk jeg rundt i en tåke. I morgen aner jeg ikke. Anonymous poster hash: 239ef...07c Det du skriver og har skrevet skurrer for meg, mulig det er jeg som er dum, men ja, her er det mye som skurrer... Umodent fra dere begge to. Synes ikke dette er en voksen oppførsel fra noen av dere. Trist. Og jo, her inne er det mange som tuller med slike ting... Anonymous poster hash: 745fa...5a4
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #38 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Mamma og jeg hadde et normalt forhold vil jeg tro. I ungdomstiden var søsteren min den rolige som alltid var hjemme og jeg ble levert på døra av politi et par fanger fordi jeg var full. Ble etterhvert flyttet i fosterhjem der jeg bodde i 3 år (til jeg ble 18). Etter dette skaffet jeg meg eget sted å bo og roet meg. Fikk et bedre forhold til min mor, men hun har et nye bedre forhold til barna mine enn det hun har til meg. At hun kutter ut meg jkan jeg kanskje til dels forstå, men hun har hatt et tett bånd med barna mine. Anonymous poster hash: 239ef...07c Men hvis hun har et bedre forhold til barna dine, hvorfor ikke snakke sammen? Kommunikasjon, dialog og samarbeid? Dette handler jo om "deg,dere,oss og vi"... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hun har jo sagt sitt. Da funker det dårlig om jeg forsøker videre. Men nå skal jeg ikke kontakte henne mer og eldste jenta har fått beskjed om å ikke ringe mormor og de to andre har jeg slettet nr hennes på tlf til. Håper båten hennes holder henne på stormfulle hav. Anonymous poster hash: 239ef...07c Jøss, jaja... Mye som skurrer her for min del. Inntrykk av at problemet er mellom deg og din mor, så er det barna dette går utover. Hvis alt dette du skriver er sant da. Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hva er det som skurrer? Jeg kan sikkert oppklare. Mamma vil nå fokusere på minstemann av barnebarna. Sønnen til søsteren min. Hun synes barna mine er så store at det ikke er så stas med de som med han lille. Hun har i mange år fokusert på mine barn, så kanskje hun føler at hun nå må fokusere på søsteren min og hennes barn etter 17 år med meg.. Hvem vet hva som rører seg i hodet hennes?! Dette er ikke ting man tuller om! Dette er vondt. Jeg har akkurat nå reaksjonen fly forbanna. I går gråt jeg. Dagen før (dagen hun sa dette) gikk jeg rundt i en tåke. I morgen aner jeg ikke. Anonymous poster hash: 239ef...07c Det du skriver og har skrevet skurrer for meg, mulig det er jeg som er dum, men ja, her er det mye som skurrer... Umodent fra dere begge to. Synes ikke dette er en voksen oppførsel fra noen av dere. Trist.Og jo, her inne er det mange som tuller med slike ting... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Jeg mener at jeg ikke er umoden. Jeg har forsøkt å snakke med henne, men eneste responsen jeg får er at hun ikke synes barna mine er så stas lenger. De får fortsatt gaver til akkurat samme beløp som fetteren, men hun bare vil ikke gi de tid mer. Hva mer får jeg gjort? Anonymous poster hash: 239ef...07c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #39 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Mamma og jeg hadde et normalt forhold vil jeg tro. I ungdomstiden var søsteren min den rolige som alltid var hjemme og jeg ble levert på døra av politi et par fanger fordi jeg var full. Ble etterhvert flyttet i fosterhjem der jeg bodde i 3 år (til jeg ble 18). Etter dette skaffet jeg meg eget sted å bo og roet meg. Fikk et bedre forhold til min mor, men hun har et nye bedre forhold til barna mine enn det hun har til meg. At hun kutter ut meg jkan jeg kanskje til dels forstå, men hun har hatt et tett bånd med barna mine. Anonymous poster hash: 239ef...07c Men hvis hun har et bedre forhold til barna dine, hvorfor ikke snakke sammen? Kommunikasjon, dialog og samarbeid? Dette handler jo om "deg,dere,oss og vi"... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hun har jo sagt sitt. Da funker det dårlig om jeg forsøker videre. Men nå skal jeg ikke kontakte henne mer og eldste jenta har fått beskjed om å ikke ringe mormor og de to andre har jeg slettet nr hennes på tlf til. Håper båten hennes holder henne på stormfulle hav. Anonymous poster hash: 239ef...07c Jøss, jaja... Mye som skurrer her for min del. Inntrykk av at problemet er mellom deg og din mor, så er det barna dette går utover. Hvis alt dette du skriver er sant da. Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hva er det som skurrer? Jeg kan sikkert oppklare. Mamma vil nå fokusere på minstemann av barnebarna. Sønnen til søsteren min. Hun synes barna mine er så store at det ikke er så stas med de som med han lille. Hun har i mange år fokusert på mine barn, så kanskje hun føler at hun nå må fokusere på søsteren min og hennes barn etter 17 år med meg.. Hvem vet hva som rører seg i hodet hennes?! Dette er ikke ting man tuller om! Dette er vondt. Jeg har akkurat nå reaksjonen fly forbanna. I går gråt jeg. Dagen før (dagen hun sa dette) gikk jeg rundt i en tåke. I morgen aner jeg ikke. Anonymous poster hash: 239ef...07c Det du skriver og har skrevet skurrer for meg, mulig det er jeg som er dum, men ja, her er det mye som skurrer... Umodent fra dere begge to. Synes ikke dette er en voksen oppførsel fra noen av dere. Trist.Og jo, her inne er det mange som tuller med slike ting... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Jeg mener at jeg ikke er umoden. Jeg har forsøkt å snakke med henne, men eneste responsen jeg får er at hun ikke synes barna mine er så stas lenger. De får fortsatt gaver til akkurat samme beløp som fetteren, men hun bare vil ikke gi de tid mer. Hva mer får jeg gjort? Anonymous poster hash: 239ef...07c Høres ut som du/dere har hatt problemer i mange år... Ingen normale, oppegående mennesker bare kutter ut all kontakt etter et nytt familiemedlem... Lykke til! Anonymous poster hash: 745fa...5a4
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #40 Skrevet 7. mai 2014 Men sa ikke din mor noe om dette før barnet kom til verden da? Sier ikke din søster noe? Høres ikke ut som om dere har så godt forhold til hverandre egentlig, siden dette bare "plutselig" hendte helt ut av det blå? Fikk ikke inntrykk av at det er noe tette bånd mellom deg og din mor? Eller er dette bare en tulletråd? Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Mamma og jeg hadde et normalt forhold vil jeg tro. I ungdomstiden var søsteren min den rolige som alltid var hjemme og jeg ble levert på døra av politi et par fanger fordi jeg var full. Ble etterhvert flyttet i fosterhjem der jeg bodde i 3 år (til jeg ble 18). Etter dette skaffet jeg meg eget sted å bo og roet meg. Fikk et bedre forhold til min mor, men hun har et nye bedre forhold til barna mine enn det hun har til meg. At hun kutter ut meg jkan jeg kanskje til dels forstå, men hun har hatt et tett bånd med barna mine. Anonymous poster hash: 239ef...07c Men hvis hun har et bedre forhold til barna dine, hvorfor ikke snakke sammen? Kommunikasjon, dialog og samarbeid? Dette handler jo om "deg,dere,oss og vi"... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hun har jo sagt sitt. Da funker det dårlig om jeg forsøker videre. Men nå skal jeg ikke kontakte henne mer og eldste jenta har fått beskjed om å ikke ringe mormor og de to andre har jeg slettet nr hennes på tlf til. Håper båten hennes holder henne på stormfulle hav. Anonymous poster hash: 239ef...07c Jøss, jaja... Mye som skurrer her for min del. Inntrykk av at problemet er mellom deg og din mor, så er det barna dette går utover. Hvis alt dette du skriver er sant da. Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Hva er det som skurrer? Jeg kan sikkert oppklare. Mamma vil nå fokusere på minstemann av barnebarna. Sønnen til søsteren min. Hun synes barna mine er så store at det ikke er så stas med de som med han lille. Hun har i mange år fokusert på mine barn, så kanskje hun føler at hun nå må fokusere på søsteren min og hennes barn etter 17 år med meg.. Hvem vet hva som rører seg i hodet hennes?! Dette er ikke ting man tuller om! Dette er vondt. Jeg har akkurat nå reaksjonen fly forbanna. I går gråt jeg. Dagen før (dagen hun sa dette) gikk jeg rundt i en tåke. I morgen aner jeg ikke. Anonymous poster hash: 239ef...07c Det du skriver og har skrevet skurrer for meg, mulig det er jeg som er dum, men ja, her er det mye som skurrer... Umodent fra dere begge to. Synes ikke dette er en voksen oppførsel fra noen av dere. Trist.Og jo, her inne er det mange som tuller med slike ting... Anonymous poster hash: 745fa...5a4 Jeg mener at jeg ikke er umoden. Jeg har forsøkt å snakke med henne, men eneste responsen jeg får er at hun ikke synes barna mine er så stas lenger. De får fortsatt gaver til akkurat samme beløp som fetteren, men hun bare vil ikke gi de tid mer. Hva mer får jeg gjort? Anonymous poster hash: 239ef...07c Høres ut som du/dere har hatt problemer i mange år... Ingen normale, oppegående mennesker bare kutter ut all kontakt etter et nytt familiemedlem... Lykke til! Anonymous poster hash: 745fa...5a4 -om Anonymous poster hash: 745fa...5a4
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #41 Skrevet 7. mai 2014 Hva er det som skurrer? Jeg kan sikkert oppklare. Mamma vil nå fokusere på minstemann av barnebarna. Sønnen til søsteren min. Hun synes barna mine er så store at det ikke er så stas med de som med han lille. Hun har i mange år fokusert på mine barn, så kanskje hun føler at hun nå må fokusere på søsteren min og hennes barn etter 17 år med meg.. Hvem vet hva som rører seg i hodet hennes?! Dette er ikke ting man tuller om! Dette er vondt. Jeg har akkurat nå reaksjonen fly forbanna. I går gråt jeg. Dagen før (dagen hun sa dette) gikk jeg rundt i en tåke. I morgen aner jeg ikke. Anonymous poster hash: 239ef...07c Slik oppveksten din har vært så har nok den satt sine spor, HI. Det gjør at man blir sårbar. Det din mor har gjort nå er en avvisning, den er hard og den er brutal og den er feig. Det åpner ofte gamle sår. Du kan i noen av kommentarene dine virke krass og kald med din reaksjon etter det din mor har gjort. Men jeg har likevel ikke inntrykk av at det er det du ønsker å være. Jeg tror det er mer et uttrykk av at du er blitt såret tidligere og at dette ble veldig vondt for deg. Og det er forståelig nok. Når du får litt tid på deg kanskje du kan greie å skrive et brev til din mor. Fortelle henne at hun sårer deg og at hun ved sin væremåte splitter familien, at hun fraskriver seg ikke bare deg, men også barnebarna sine, og at dette er vondt for dere alle. Men i et slikt brev kan du også være tydelig på at hvis dette er hennes valg med å kutte dere ut og splitte familien så betyr det også at hun velger deg og dine bort, datter og barnebarn som har vært glad i henne. Men at dere ikke aksepterer å bli skviset ut på en så ufin måte. Si at hvis hun er villig til å skvære opp så får hun ta kontakt, men da innebærer det at familien skal være samlet når det er naturlig og også at hun ikke glemmer at hun har fire barnebarn, ikke bare ett. Spør henne gjerne rett ut om hun har tenkt over hvor sårende hennes valg er for dine barn. Familierelasjoner som går veldig galt er noe av det vanskeligste å rette opp i, nettopp fordi det er så dype følelser involvert. Men se om du om noen dager greier å skrive et brev til din mor. Da får du sagt alt saklig til henne uten at hun avbryter deg, du får sagt alt du vil. Fortell henne at du føler du har mistet moren din på nytt, at du har grått, vært sint og oppgitt. Si det du skrev tidligere, at du synes hun har vært en god mamma i mange år. Men gjør det også tydelig at du ikke kan akseptere den forskjellsbehandlingen hun nå driver med, for den sårer ikke bare deg, men også dine barn. Og hun har ingen rett til å få dine barn til å føle seg mindre verdt. Håper dere finner ut av det, for jeg vet hva det koster å bryte kontakt med foreldre. Det er ikke noe man gjør lettvint, og ikke med lett hjerte. Så se om du greier å være den voksne av deg og din mor, skriv til henne. Hvis hun fremdeles ikke vil, da har du gjort alt du kan, da kan du ikke gjøre mer. Klem og lykke til! Anonymous poster hash: bd376...da2
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #42 Skrevet 7. mai 2014 Hva er det som skurrer? Jeg kan sikkert oppklare. Mamma vil nå fokusere på minstemann av barnebarna. Sønnen til søsteren min. Hun synes barna mine er så store at det ikke er så stas med de som med han lille. Hun har i mange år fokusert på mine barn, så kanskje hun føler at hun nå må fokusere på søsteren min og hennes barn etter 17 år med meg.. Hvem vet hva som rører seg i hodet hennes?! Dette er ikke ting man tuller om! Dette er vondt. Jeg har akkurat nå reaksjonen fly forbanna. I går gråt jeg. Dagen før (dagen hun sa dette) gikk jeg rundt i en tåke. I morgen aner jeg ikke. Anonymous poster hash: 239ef...07c Slik oppveksten din har vært så har nok den satt sine spor, HI. Det gjør at man blir sårbar. Det din mor har gjort nå er en avvisning, den er hard og den er brutal og den er feig. Det åpner ofte gamle sår. Du kan i noen av kommentarene dine virke krass og kald med din reaksjon etter det din mor har gjort. Men jeg har likevel ikke inntrykk av at det er det du ønsker å være. Jeg tror det er mer et uttrykk av at du er blitt såret tidligere og at dette ble veldig vondt for deg. Og det er forståelig nok. Når du får litt tid på deg kanskje du kan greie å skrive et brev til din mor. Fortelle henne at hun sårer deg og at hun ved sin væremåte splitter familien, at hun fraskriver seg ikke bare deg, men også barnebarna sine, og at dette er vondt for dere alle. Men i et slikt brev kan du også være tydelig på at hvis dette er hennes valg med å kutte dere ut og splitte familien så betyr det også at hun velger deg og dine bort, datter og barnebarn som har vært glad i henne. Men at dere ikke aksepterer å bli skviset ut på en så ufin måte. Si at hvis hun er villig til å skvære opp så får hun ta kontakt, men da innebærer det at familien skal være samlet når det er naturlig og også at hun ikke glemmer at hun har fire barnebarn, ikke bare ett. Spør henne gjerne rett ut om hun har tenkt over hvor sårende hennes valg er for dine barn. Familierelasjoner som går veldig galt er noe av det vanskeligste å rette opp i, nettopp fordi det er så dype følelser involvert. Men se om du om noen dager greier å skrive et brev til din mor. Da får du sagt alt saklig til henne uten at hun avbryter deg, du får sagt alt du vil. Fortell henne at du føler du har mistet moren din på nytt, at du har grått, vært sint og oppgitt. Si det du skrev tidligere, at du synes hun har vært en god mamma i mange år. Men gjør det også tydelig at du ikke kan akseptere den forskjellsbehandlingen hun nå driver med, for den sårer ikke bare deg, men også dine barn. Og hun har ingen rett til å få dine barn til å føle seg mindre verdt. Håper dere finner ut av det, for jeg vet hva det koster å bryte kontakt med foreldre. Det er ikke noe man gjør lettvint, og ikke med lett hjerte. Så se om du greier å være den voksne av deg og din mor, skriv til henne. Hvis hun fremdeles ikke vil, da har du gjort alt du kan, da kan du ikke gjøre mer. Klem og lykke til! Anonymous poster hash: bd376...da2 Jeg er nok litt krass i noen kommentarer. Ser at jeg også virker kald og direkte følelsesløs og til og med likegyldig. Forsvarsmekanismen som slår inn. "Hun skal ikke få såre meg" - stilen. Men jeg er også i et følelsekaos. Hadde jeg skrevet dette innlegget i går hadde det handlet om at jeg var en dårlig datter og at jeg sikkert har gjort noe galt som sårer henne og at jeg i oppveksten har skjøvet henne så langt fra meg at jeg har ødelagt alt for meg og barna mine. Alt var min skyld i går. Jeg angret på absolutt alt jeg har gjort i livet og klandret meg selv. I dag er jeg bare sint på henne. Blir en berg-og dalbane av følelser en tid fremover nå.. Jeg skal vurdere et brev. Men jeg ser heller ikke noe poeng i å ordne opp i hennes følelser og kaos. Hun sier selv at det ikke er noe galt jeg eller barna har gjort. JEG SKJØNNER INGENTING!!! huff. Der kommer et snev av sorgen igjen. Hvor lenge varer dette kaoset?? Anonymous poster hash: 239ef...07c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #43 Skrevet 7. mai 2014 Selv om du ikke vil snakke med din mor igjen, så syns jeg faktisk du skulle tatt kontakt med legen hennes og forklart hva som har skjedd. Dette høres jo helt forferdelig ut. Ingen som har hatt så god kontakt med 3 av barnebarna, kutter dem vel ut sånn plutselig. Veldig, veldig merkelig. Anonymous poster hash: c76d0...2e3
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #44 Skrevet 7. mai 2014 Slik oppveksten din har vært så har nok den satt sine spor, HI. Det gjør at man blir sårbar. Det din mor har gjort nå er en avvisning, den er hard og den er brutal og den er feig. Det åpner ofte gamle sår. Du kan i noen av kommentarene dine virke krass og kald med din reaksjon etter det din mor har gjort. Men jeg har likevel ikke inntrykk av at det er det du ønsker å være. Jeg tror det er mer et uttrykk av at du er blitt såret tidligere og at dette ble veldig vondt for deg. Og det er forståelig nok. Når du får litt tid på deg kanskje du kan greie å skrive et brev til din mor. Fortelle henne at hun sårer deg og at hun ved sin væremåte splitter familien, at hun fraskriver seg ikke bare deg, men også barnebarna sine, og at dette er vondt for dere alle. Men i et slikt brev kan du også være tydelig på at hvis dette er hennes valg med å kutte dere ut og splitte familien så betyr det også at hun velger deg og dine bort, datter og barnebarn som har vært glad i henne. Men at dere ikke aksepterer å bli skviset ut på en så ufin måte. Si at hvis hun er villig til å skvære opp så får hun ta kontakt, men da innebærer det at familien skal være samlet når det er naturlig og også at hun ikke glemmer at hun har fire barnebarn, ikke bare ett. Spør henne gjerne rett ut om hun har tenkt over hvor sårende hennes valg er for dine barn. Familierelasjoner som går veldig galt er noe av det vanskeligste å rette opp i, nettopp fordi det er så dype følelser involvert. Men se om du om noen dager greier å skrive et brev til din mor. Da får du sagt alt saklig til henne uten at hun avbryter deg, du får sagt alt du vil. Fortell henne at du føler du har mistet moren din på nytt, at du har grått, vært sint og oppgitt. Si det du skrev tidligere, at du synes hun har vært en god mamma i mange år. Men gjør det også tydelig at du ikke kan akseptere den forskjellsbehandlingen hun nå driver med, for den sårer ikke bare deg, men også dine barn. Og hun har ingen rett til å få dine barn til å føle seg mindre verdt. Håper dere finner ut av det, for jeg vet hva det koster å bryte kontakt med foreldre. Det er ikke noe man gjør lettvint, og ikke med lett hjerte. Så se om du greier å være den voksne av deg og din mor, skriv til henne. Hvis hun fremdeles ikke vil, da har du gjort alt du kan, da kan du ikke gjøre mer. Klem og lykke til! Anonymous poster hash: bd376...da2 Jeg er nok litt krass i noen kommentarer. Ser at jeg også virker kald og direkte følelsesløs og til og med likegyldig. Forsvarsmekanismen som slår inn. "Hun skal ikke få såre meg" - stilen. Men jeg er også i et følelsekaos. Hadde jeg skrevet dette innlegget i går hadde det handlet om at jeg var en dårlig datter og at jeg sikkert har gjort noe galt som sårer henne og at jeg i oppveksten har skjøvet henne så langt fra meg at jeg har ødelagt alt for meg og barna mine. Alt var min skyld i går. Jeg angret på absolutt alt jeg har gjort i livet og klandret meg selv. I dag er jeg bare sint på henne. Blir en berg-og dalbane av følelser en tid fremover nå.. Jeg skal vurdere et brev. Men jeg ser heller ikke noe poeng i å ordne opp i hennes følelser og kaos. Hun sier selv at det ikke er noe galt jeg eller barna har gjort. JEG SKJØNNER INGENTING!!! huff. Der kommer et snev av sorgen igjen. Hvor lenge varer dette kaoset?? Anonymous poster hash: 239ef...07c Det er ikke rart det er kaos i følelsene dine, kjære deg. Når jeg foreslo å skrive et brev så var det ikke for å "ordne opp i hennes følelser og kaos", men for at du skal få sagt det du trenger å få sagt uten at det sies i affekt. Det kan være godt for deg. Og hvis bonusen blir at hun tar til vett, så er jo det bare en god ting Selv om du hadde en trøblete ungdomstid, så greide dere tydeligvis å få et godt forhold igjen. Og det du skriver at du i går tenkte dette var din feil pga din ungdomstid... det skal du slå fra deg. Når du faktisk greide å få orden på livet ditt og gjenopprette gode forhold til familien, da skal ikke du og barna dine straffes for det resten av livet - eller alt etter din mors innfall eller preferanser. Din mor har sagt at dine barn ikke er stas lenger og derfor så velger hun dem bort. Man gjør ikke slikt med personer man er glad i. Barn og andre er ikke dukker man leker med og kaster fra seg når det ikke er like mye stas med dem lenger! Du har lov å bli sint over en slik holdning og en slik uttalelse! Og du har lov til å bli såret over at din mor plutselig tar avstand fra både deg og barna dine! Du skal være stolt av det du har gjort livet ditt til! Du har tatt avstand fra en trøblete ungdomstid, du har blitt voksen og greid å få et godt forhold til de rundt deg, og du er god mamma for tre flotte barn. Da har du mye å være glad for og å være stolt av. Ikke la deg bringe for mye ned av det som skjer nå - og i hvert fall ikke la 20 år gamle spøkelser få mer betydning enn de fortjener! Har dere noen gang snakket ut om din ungdomstid? Hvis ikke så kanskje du i et ev brev kan si at du er lei deg for det - men hvis du har sagt det til henne tidligere så skal du ikke trenge å gjenta det nå! Si mye av det du sier her - at du ikke forstår noe som helst av at hun bevisst velger deg og dine barn bort. Spør henne om hun synes det er greit at du må fortelle dine barn at mormor ikke vil se dem fordi "det ikke er så mye stas" med dem. Uansett så er din mors plutselige distansering fra deg og dine barn da din søster fikk barn en ikke akseptabel oppførsel fra hennes side! Og det er ikke akseptabelt at hun prøver å diktere din søster for å holde avstand. Din mor gjør din søster til en brikke i spillet sitt, et redskap for henne selv. Det er derfor jeg synes din søster bør be dere begge, og blir det for mye for din mor så får det være hun som spør din søster om å få komme en annen dag. Da må din mor ta følgene av sin egen uakseptable oppførsel. Men vil din mor skvise deg og dine ut, så bør hun få se at da er det hun som må holde seg unna deg og dine! Så snakk litt med din søster og se om dere kan revurdere hva dere gjør fremover. For det er ingen tvil om at din mor nå bruker din søster for å oppnå det hun vil, og det kan også føre til en splid mellom din søster og deg på sikt. For på sikt så risikerer du uansett å føle at du blir prioritert mindre siden du og dine ikke "kan" inviteres til familieselskap. Din søster og du bør la deres mor ta følgene av sin oppførsel! Hun er voksen, da får hun ta konsekvensene av de - for andre - uforståelige valgene hun tar også. Ikke la dette få deg til å tvile på deg selv! Anonymous poster hash: bd376...da2
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #45 Skrevet 7. mai 2014 Hadde jeg vært søsteren din så hadde jeg sagt til mor at det blir besøk den dagen, kommer du ikke så er det ditt valg. Ikke valgt en annen dag til deg og dine barn! Beklager, men her synes jeg moren din er en hurpe.. Anonymous poster hash: 4b5ac...171 [/acronym Signerer Anonymous poster hash: ba350...891
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #46 Skrevet 7. mai 2014 Vet du. Jeg skrev er brev til henne som hun fikk da hun ble 50. Takket henne for alt hun har vært for meg. At hun støtter meg gjennom mobbing på skolen og at jag var glad for at jeg alltid fikk lov til å være hennes lille jente når verden rundt meg ikke var særlig snill. Fortalte hvordan jeg følte jeg hadde sviktet henne i tenårene og videre til jeg fikk barn som 18 åring. At jeg var takknemlig for at hun ikke dømte meg da. At hun tok meg inn i varmen igjen uten å nøle et sekund. Hun tilbodet vare på meg og eldste datteren den tøffe perioden etter at faren til barnet døde. Da morfaren min døde, var det mamma og jeg som planla begravelsen. Søsteren min var liksom ikke voksen nok til å hjelpe til med det. Og dessuten hadde hun så mye annet å gjøre. Da var jeg 22 og søsteren min 21. Når jeg tenker etter hadde jeg kanskje mamma veldig nærme da jeg var liten, mobbeoffer og redd. Kanskje hun nå har dårlig samvittighet? Anonymous poster hash: 239ef...07c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #47 Skrevet 7. mai 2014 Kom på en ting til. Jeg gjorde jo alt i feil rekkefølge. Fikk barn før jeg giftet meg, samboeren døde, fikk ny kjæreste og barn med han før jeg giftet meg med han- for så å skille meg. Kjøpte hus og pusset opp med alle barna rundt meg. Søsteren min gjorde "alt rett". Var kjærester lenge, giftet seg, kjøpte hus, pusset opp og så til slutt- fikk barn. Kanskje jeg har vært en klamp om foten hennes uten å vite det selv?? Heregud! Det er sikkert det som er greia. Hun føler at jeg har vært til bry og at hun måtte være barnevakt om jeg skulle klare alt alene.. Jeg har virkelig ødelagt for meg selv nå! Det er jo da min skyld. Så er hun så snill og gjør seg selv til den slemme så jeg ikke skal bli lei meg! Anonymous poster hash: 239ef...07c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #48 Skrevet 7. mai 2014 Vet du. Jeg skrev er brev til henne som hun fikk da hun ble 50. Takket henne for alt hun har vært for meg. At hun støtter meg gjennom mobbing på skolen og at jag var glad for at jeg alltid fikk lov til å være hennes lille jente når verden rundt meg ikke var særlig snill. Fortalte hvordan jeg følte jeg hadde sviktet henne i tenårene og videre til jeg fikk barn som 18 åring. At jeg var takknemlig for at hun ikke dømte meg da. At hun tok meg inn i varmen igjen uten å nøle et sekund. Hun tilbodet vare på meg og eldste datteren den tøffe perioden etter at faren til barnet døde. Da morfaren min døde, var det mamma og jeg som planla begravelsen. Søsteren min var liksom ikke voksen nok til å hjelpe til med det. Og dessuten hadde hun så mye annet å gjøre. Da var jeg 22 og søsteren min 21. Når jeg tenker etter hadde jeg kanskje mamma veldig nærme da jeg var liten, mobbeoffer og redd. Kanskje hun nå har dårlig samvittighet? Anonymous poster hash: 239ef...07c Det kan jo være hun på et vis har dårlig samvittighet, men likevel så er det liksom ingen fornuft i det hun velger å gjøre nå. Det virker jo som om dere har hatt et godt og nært forhold i mange år. Flere har sagt det før, også jeg.... men noen ganger så kan uforståelige "personlighetsforandringer" være første tegn på demens eller Alzheimers. Og jo mer du forteller om ditt og din mors forhold, jo merkeligere virker det din mor har valgt nå! Et annet tegn på samme sykdommer er at man ikke lenger greier å forholde seg til like mye som tidligere, ikke greier å forholde seg til like mange personer på en gang. De andre i bursdagen betyr jo ikke så mye, for det er din søster, hennes mann og barnet deres din mor vil ha fokus på. Hvis du er der så må hun forholde seg til både deg og dine barn. Hvis din mor har første tegn på en slik sykdom, så kan det bli for mye for henne. I steden for å innrømme det - ofte forstår de det ikke selv en gang - så prøver de å gjøre situasjonene best mulig for seg selv. Min mormor hadde en del slike symptomer i over ti år før vi begynte å se de andre tegnene som glemskhet osv. Selvfølgelig ikke sikkert dette er saken hos din mor, men slik du forteller at forholdet dere imellom har vært så virker det rett og slett ikke helt rasjonelt av henne å gjøre som hun gjør nå! På meg så virker du som en reflektert og god person og datter, ikke tvil på det nå selv om din mor ikke oppfører seg rasjonelt. Anonymous poster hash: bd376...da2
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #49 Skrevet 7. mai 2014 Jahaja... Du avslører deg selv nå, frem til siste innlegg var hisorien ikke helt usannsynlig, men så... Anonymous poster hash: 5547e...74b
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #50 Skrevet 7. mai 2014 Kom på en ting til. Jeg gjorde jo alt i feil rekkefølge. Fikk barn før jeg giftet meg, samboeren døde, fikk ny kjæreste og barn med han før jeg giftet meg med han- for så å skille meg. Kjøpte hus og pusset opp med alle barna rundt meg. Søsteren min gjorde "alt rett". Var kjærester lenge, giftet seg, kjøpte hus, pusset opp og så til slutt- fikk barn. Kanskje jeg har vært en klamp om foten hennes uten å vite det selv?? Heregud! Det er sikkert det som er greia. Hun føler at jeg har vært til bry og at hun måtte være barnevakt om jeg skulle klare alt alene.. Jeg har virkelig ødelagt for meg selv nå! Det er jo da min skyld. Så er hun så snill og gjør seg selv til den slemme så jeg ikke skal bli lei meg! Anonymous poster hash: 239ef...07c Nei, nei, nå må du gi deg!!! Kanskje det har vært en ekstra belastning for henne. Men din mor har selv valgt å stille opp for deg. Ble det for mye så var det hennes ansvar å sette på bremsene for seg selv. Nå går du inn i feil tankemønster. Det vi snakker om her er at hun plutselig ikke vil at du og dine barn skal møte i familieselskap. Et selskap som din søster står for, et selskap som IKKE er slitsomt på noen måte. Uansett hva din mor måtte mene om ting så er det ikke rasjonelt å straffe deg på en slik måte, gjør hun dette rasjonelt med vilje, da er hun hjerterå. Og det stemmer ikke med det andre du beskriver. Din mor burde være stolt av deg som har greid deg gjennom alt det du har! Om hun blir sliten av å være barnevakt så er det hennes ansvar å være voksen nok til å si at hun er sliten. Har hun strekt seg lenger enn hun egentlig har orket, og nå føler hun må stille litt mer opp for din søster, da burde det uansett være greit å møte deg og dine i en situasjon hvor det ikke belaster henne. For å være gjester i samme selskap er ikke en belasning. Er din mor så overfladisk at hun mener man skal gjøre alt i "riktig rekkefølge" så gir det likevel ingen grunn til å først være nær og kjær og så ta fullstendig avstand uten annen grunn. Ikke snu dette rundt til å bli din feil, for det er det ikke! Anonymous poster hash: bd376...da2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå