Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #51 Skrevet 6. mai 2014 Jeg hadde aldri trodd at livet mitt skulle snu seg så opp ned som det har gjort iløpet av 5 år.Ble misbrukt som barn av min stefar i over 2 år, voldtatt av en fremmed når jeg var 18. Drevet med narkotika fra jeg var 13 til 19 år og holdt på å ta livet mitt flere ganger. Når jeg ble 19 møtte jeg mannen min, fikk et barn og siden den gangen har livet vært helt fantastisk. Tar utdanning, bil, lappen, har eid hus (på leting etter det det andre nå) og har fått 30 000 til å bli 400 000 kr på aksjer og ikke minst den fantastiske lille familien min. Jeg sitter her og er så forbløffet over hvordan verdenen min har blitt. Anonymous poster hash: aa1f3...d04
Frøken Ubesluttsom Skrevet 6. mai 2014 #52 Skrevet 6. mai 2014 (endret) Brann. Alltid vært livredd for å oppleve det. Og det gjorde jeg. Grusomt. Endret 6. mai 2014 av Fiskebollerihvitsaus..
Pengetreet Skrevet 6. mai 2014 #53 Skrevet 6. mai 2014 Fra jeg var åtte år ble jeg misbrukt seksuelt av to forskjellige menn( nabo og en onkel). I tilegg ble jeg mobbet fra jeg var åtte til jeg var 14. Jeg ble psykisk syk og prøvde å ta livet av meg flere ganger. Når jeg var 19 ble jeg gruppevoldtatt. Ett år senere ble jeg gravid og endte opp som alenemor. Nå sitter jeg her alenemor, uten utdannelse, psykisk syk, uføretrygdet og trygler universet om noe bedre, dette skjer ikke meg tenker jeg gang på gang og håper jeg en dag skal våkne å oppdage at jeg har ett fullverdig liv med mye mening i. Anonymous poster hash: 5203f...aa6 Du har fått din dose og vel så det. Måtte resten av ditt liv bli fylt med glede og latter <3
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #54 Skrevet 6. mai 2014 Mistet broren min da han var 19 år gammel. Anonymous poster hash: daed3...cf0
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #55 Skrevet 6. mai 2014 Hadde ikke trodd jeg skulle slite så mye med sykdom at jeg kom til å falle helt ut av arbeidslivet.. Anonymous poster hash: ad088...681
FruMille Skrevet 6. mai 2014 #56 Skrevet 6. mai 2014 Huff, så utrolig mye trist lesning her inne! Ønsker og sende en stor og varm klem til alle dere som har hatt helt for jæ...opplevelser i livet!!! <3 <3 <3
Gjest lillehi Skrevet 6. mai 2014 #57 Skrevet 6. mai 2014 Bli uføretrygdet og leve under den norske fattigdomsgrensen. Hadde sett for meg en helt annen fremtid😔
skjotta Skrevet 6. mai 2014 #58 Skrevet 6. mai 2014 Jeg er lykkelig :-) Trodde lenge jeg ikke skulle få være det.
*SommerFrisk* Skrevet 6. mai 2014 #59 Skrevet 6. mai 2014 Nei det har jeg aldri tenkt. Jeg har alltid tenkt at det skjer meg. Jeg tør ikke å tenke at det ikke skjer meg. For det har skjedd så mye at ingen ville ane. Derfor, forberedt på det ekstreme, og forbereder meg de dagene det måtte finne på å være rolig.
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #61 Skrevet 6. mai 2014 Har hatt min dose av ting som har skjeddmot meg ellerandre i min omkrets velger her å ta det positive fram for det har holdt meg oppe: fikk en utrolig fart i min karriere selvuten den riktige utdannelsen, traff ny mann ogny baby og han tar vare på oss alle Anonymous poster hash: 3fbd0...ae1
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #62 Skrevet 6. mai 2014 -Voldelig mor. -Alkoholisert far med psykisk vold. -Misbrukt av kvinnelig nabo som 5 åring. -Mobbet gjennom hele barneskolen. Fysisk og psyskisk. -Voldtatt to ganger. - Røyket hasj daglig i to år. -Den siste som voldtok meg, tok nesten livet mitt å ved å banke meg gul og blå + en kniv som ble godt brukt (min eksforlovde som fikk en psykose ut av det blå). Tross alt dette har jeg klart meg utrolig bra Anonymous poster hash: 798f7...0f9
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2014 #63 Skrevet 6. mai 2014 Jeg hadde aldri trodd at min trofaste og hederlige mann gjennom 14 år skulle be om skilsmisse fordi han hadde funnet en annen og ikke var glad i meg lenger. Sjokk. Lever fortsatt med sjokket, ett år etter. Prøver å lappe sammen restene av meg selv og skape ett fullverdig liv for meg og barna etter dette. Blir trist av å tenke på at han faktisk har utsatt oss - familien hans - for dette fordi han ' kjedet seg og ikke fikk nok oppmerksomhet' - takk for det etter årevis med søvnløse netter og full tidsklemme som jeg prøvde å gjøre det beste utav - bl.a la han få trene så mye som han ville og dyrke sitt ego. Og vips, var hans lykke viktigst - kast alt vi har oppnådd gjennom 14 år på båten for en ny dame som både ligner meg og er sammenlignbar på alle måter, mine og dine barn etc - nei, jeg kommer aldri til å tilgi han for dette. Prøver likevel å se fremover og håper på å finne lykken igjen for meg selv...men jeg tviler. Anonymous poster hash: 4de6c...3a5
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #64 Skrevet 7. mai 2014 Hadde aldri trodd at jeg skulle bli kronisk syk. Lite sykdom i familien, så jeg trodde jeg var unntatt. Her sitter jeg da på AAP og er utrygg på fremtiden. Vil jeg klare en jobb i fremtiden? Jeg ville jo gjøre det bra og bli rik. Kanskje har jeg blitt kronisk syk pga mange store påkjenninger over mange år siden jeg var barn. Har likevel følt meg så sterk inni meg og på en måte taklet motgangen selv om det har kostet meg. Nå vet jeg snart ikke om jeg orker mer av noe. Anonymous poster hash: d8cdb...544
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #65 Skrevet 7. mai 2014 Ble mobbet på arbeidsplassen min i mange år. Anonymous poster hash: 4bd13...bfb
Mandala Skrevet 7. mai 2014 #66 Skrevet 7. mai 2014 At jeg skulle få et barn med autisme og psykiske tilleggsproblemer. At jeg skulle få en så fantastisk kjæreste og tre bonusbarn.
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #67 Skrevet 7. mai 2014 Hadde aldri trodd at jeg skulle få et barn med en genfeil. Datteren min har et sjeldent syndrom. Når det er sagt, er det det beste som har hendt meg. Hun er helt fantastisk, og har gjort meg til et bedre menneske, lært meg så ufattelig mye om livet og jeg elsker henne over alt på jord Anonymous poster hash: 3a195...19a
Solstrålen+englejenta Skrevet 7. mai 2014 #68 Skrevet 7. mai 2014 Jeg har helt siden jeg ble sammen med min kjære hyppig hatt maretitt om at vi gravla vårt eget lille barn. Den dagen dette ble en realitet ble jeg likefult bunnløs av sorg og sjokk, selv om jeg i utgpkt tror sinnet var forberedt på dette.
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2014 #69 Skrevet 7. mai 2014 De fleste i familien (far, bror, tanter, fettere, kusinene osv) er akademiske, men jeg er den kreative som elsker å bruke hendene, og var kun midt på treet karaktermesssig på skolen. Trodde aldri jeg kom "til å bli noe", hvertfall ikke en jobb med lederansvar og greit betalt. Om få uker er ferdig høyskoleutdannet med lederstilling i vente til høsten :-)) (Jeg har klart meg bedre på skolen nå i voksen alder (er 33). ) LITT mer motivert..!;-) Anonymous poster hash: 2042c...5b1
Kremtopp Skrevet 7. mai 2014 #70 Skrevet 7. mai 2014 Opplevde en inkomplett abort mellom nr2 og 3, var naiv nok til å tenke at det ikke kom til å skje meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå