Gå til innhold

"Det skjer ikke meg"


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ikke så alvorlig i forhold til mange av dere andre..

Men jeg trodde aldri at barnefar skulle gå i fra meg, og nesten ikke bry seg om barna sine :( Det har vært veldig tøft for meg å vært alene siden jeg var gravid med yngste, og nesten ikke hatt noe avlastning fra han. Trodde livet skulle bli annerledes :( Med hus, bil, ferier og det å måtte gå alene på alt av arrangementer på skole/barnehage/fotball+++



Anonymous poster hash: a61b2...c89
Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Dere som mistet barnet deres. Kan jeg spørre hva som skjedde? Unnskyld hvis jeg tråkker over en grense!Anonymous poster hash: 8e897...6a3

 8åringen vår tapte kampen mot kreft. Anonymous poster hash: 128d7...ff4
jeg sender deg verdens største bamseklem. Det hjelper helt sikkert ingen ting. Men sender en allikevel.

 

Kondolerer <3

 

Anonymous poster hash: 8e897...6a3

Skrevet

Fikk et barn med psykisk utviklinshemming, autisme, hjertefeil og spiseproblemer... Men det kunne vært verre, sønnen min har en god forutsetning til et godt liv med trening og tilrettelegging :)

Skrevet

Nesten døde i barsel pga blodtap. Er liksom kun i U-land jeg trodde det skjedde. 5-6 i Norge dør hvert år og faktisk ei da jeg var gravid og snakket om det hvor grusomt det var men at det heldigvis omtrent aldri skjer og hvis det skjer er det evt legens/ jordmors skyld pga feilbedømming. Det var tilfelle med hun jeg leste om, legen på vakt sov og gadd ikke komme. Mens mitt tilfelle ikke var noens skyld og ikke noe som kunne blitt ungått. Og alle som hjalp meg gjorde virkelig jobben sin , dyktige folk :)

 

Anonymous poster hash: 1798d...7a8

Skrevet

Mente Døde i fødsel , ikke barsel.

 

Anonymous poster hash: 1798d...7a8

Skrevet

Jeg holdt på å dø pga uoppdaget sykdom. Ble satt under 24t overvåkning på sykehuset frem til at sykdommen var under kontroll.

 

Anonymous poster hash: 4ac01...83d

Skrevet

Jeg ble feilbehandlet i mange år, og er nå kronisk syk. Blir aldri bedre, og det er veldig surt. 

Mistet en jeg virkelig elsket. Han tok sitt eget liv.

Trodde heller ikke jeg skulle møte en mann igjen, og iallefall ikke at jeg skulle være så heldig å finne en så fantastisk som mannen min.



Anonymous poster hash: e9660...8f5
Skrevet

Mannen min var utro over lang tid. Masse løgner og lureri.

 

Anonymous poster hash: 0de83...4e4

Skrevet

Ikke spesielt ille, men trodde ikke jeg skulle sitte i dag alene med 3 barn som har 2 fedre. Trodde jeg skulle ha en mann, en far til barna mine, men det ville ikke disse mennene. Trodde det bare skjedde andre. Aldri mer en mann her i alle fall. Mista troen på men, noe jeg heller aldri trodde skulle hende meg.

 

Anonymous poster hash: 456db...ac3

Skrevet

Jeg har endret holdning til at nå kan alt skje meg!

 

Verste var at jeg mistet storebroren min.

Men så trodde jeg heller ikke at jeg kunne få barn, men ble plutselig ung mor :-)

Skrevet

At jeg skulle miste min far i selvmord. Hørte bare om andre det skjedde med.

 

 

 

Anonymous poster hash: 21553...b42

Skrevet

Får dra det litt i den positive retningen jeg da.

 

Hadde aldri trodd jeg skulle få barn, sitter her nå gravid med nr 2 :D

 

Jeg overlevde en alvorlig bilulykke der ingen kunne forstå hvordan vi i bilen kom levende fra det uten noen andre skader enn sjokk og småkutt.



Anonymous poster hash: 44f42...c92
Skrevet

Trodde ikke det skulle skje meg at jeg fikk seks måneder gravid uten å vite noe. 



Anonymous poster hash: 0c7ab...708
Skrevet

Hadde aldri trodd at jeg skulle føde trillinger. Hadde heller aldri sett for meg at en av dem skulle dø fra oss etter fødsel. Det er noe av det jævligste jeg har vært med på...

 

Anonymous poster hash: f1d28...ba2

Skrevet

Hadde aldri trodd jeg skulle seks år med høyere utdanning.

 

Men hadde heller aldri trodd at jeg skulle bli skadet i en ulykke (varig medisinsk uførgrad etter den), at jeg skulle bli feildiagnostisert.... tre ganger for ulike ting. Står midt i tredje gangen nå, ingen finner ut hva som feiler meg og jeg vet ikke om det er veldig alvorlig eller noe jeg fint kan leve med med riktig behandling.

 

Og så hadde jeg ikke trodd at jeg skulle ende opp barnløs... selv om jeg fremdelses klamrer meg til et ørlite håp.



Anonymous poster hash: fd78b...927
Skrevet

Har et barn som har medfødte diagnoser, som er narkoman i dag. Har ikke kunnet få noen karriere pga det, og vil sitte som minstepensjonist når den dagen kommer....

 

Trodde aldri det skulle skje, siden jeg er en dedikert forelder, er sterk som person og elsker å jobbe med mye..... Psykiske problemer har jeg også fått pga dette....



Anonymous poster hash: 58605...3e3
Skrevet

Trodde aldri jeg skulle få et psykisk utviklingshemmet barn, var som et slag i fjeset når barnet mitt fikk diagnosen som 3 åring. Men herregud som jeg elsker mitt vakre lille barn ❤️

 

Anonymous poster hash: 2bcbd...8df

Skrevet

Fra jeg var åtte år ble jeg misbrukt seksuelt av to forskjellige menn( nabo og en onkel). I tilegg ble jeg mobbet fra jeg var åtte til jeg var 14. Jeg ble psykisk syk og prøvde å ta livet av meg flere ganger. Når jeg var 19 ble jeg gruppevoldtatt. Ett år senere ble jeg gravid og endte opp som alenemor. Nå sitter jeg her alenemor, uten utdannelse, psykisk syk, uføretrygdet og trygler universet om noe bedre, dette skjer ikke meg tenker jeg gang på gang og håper jeg en dag skal våkne å oppdage at jeg har ett fullverdig liv med mye mening i.



Anonymous poster hash: 5203f...aa6
Skrevet

-voldtekt både "vellyket" & forsøk, ingen som vet om det.

-dobbel nyrebekken betennelse på ferie, legen sa det var bra jeg kom når jeg gjorde han mente jeg kunne ha død om det hadde gått lengre tid. lå på intensiven i 3 uker.

-begravet kjæresten min 5 mnd etter at han slutta med dop for å gjøre ferdig studier & få et ordentlig liv, han døde av insulin mangel i søvne så han led heldigvis ikke.

-voldlig kjæreste som var utro & kontrolerende. 

-pappa døde når jeg var 15 i begravelsen hans fant jeg også ut at jeg hadde en lille søster som bare ble noen mnd gammel. hun døde av krybbe død & jeg viste ikke en gang at hun fantes.. 

 



Anonymous poster hash: 22b6e...49e
Skrevet

Nei. Jeg har opplevd både å miste nær familie og blir syk selv, men har aldri levd etter at "det skjer ikke meg". Tenker alltid; selvsagt kan det skje meg like godt som andre!



Anonymous poster hash: 68960...67e
Skrevet

Et nært familiemedlem ble kjent skyldig for voldtekt av et lite barn :(

 

Anonymous poster hash: 442d6...449

Skrevet

Gikk rett på tryne i fella til en psykopat. Det tok meg 4 år å oppdage det, og ytterligere 5 år før jeg kom meg unna. Politi, besøksforbud og full pakke.

 

Anonymous poster hash: e667d...21a

Skrevet

Trodde aldri at mamma skulle ta sitt eget liv.

Skrevet

Fått et kronisk sykt barn,

Møtt veggen

 

Anonymous poster hash: 4bd13...bfb

Skrevet

Jeg fikk et sykt barn (liker ikke bruke ordet, men det ligger i genene) ellers frisk og bli som en sol

 

Jeg ble derfor alvorlig fødseldeprimert i 3/4 år)

 

- innlagt på det værste...

 

Men har kommet meg ut av det -OG DET trodde jeg aldri "ville skje meg" når det sto på

 

Halleluja

 

Anonymous poster hash: 264d5...fb0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...