borgerlig konfirmasjon

[Gjest meg mamma?]

 

 

Tidligere var konfirmasjonen en handling der den døpte bekreftet sin tro. I dag er konfirmasjonen en undervisningsperiode etterfulgt av en forbønnshandling. Det er Gud og ikke konfirmanten som bekrefter noe.

 

Borgerlig/humanetisk konfirmasjon er kanskje ikke "annenrangs", men for meg er det ukjent, en slgas "kopi" av den "ordenltige"/originale konfirmasjonen. Alle i min slekt i rhundrer har konfirmert seg, det er en tradisjonsrik festdag som betyr mye for meg og min familie. Datteren min bryter dette mønsteret, og jeg sliter med det. Det er vel ikke så vanskelig å skjønne?

 

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

 

At det er en tradisjonsrik festdag i deres familie, betyr vel ikke at datteren din kan få ta et eget valg.

 

 

Jeg konfirmerte meg i kirken for 23 år siden og hatet det. Mitt høyeste ønske var og få konfirmere meg borgelig, men foreldrene mine nektet meg det av samme grunn som deg, tradisjon. Jeg hatet alle forberedelsene, gudstjenestene og undervisningen jeg måtte gjennom, rett og slett fordi det var helt feil for meg. Den dagen som skulle være min, ble ikke sånn som jeg ønsket.

 

Jeg synes du skal akseptere og respektere din datters ønske, det er hennes dag. Ikke press på for og få gjennom kirkelig konfirmasjon bare på grunn av tradisjon.

 

Anonymous poster hash: 44679...18b

 

Skulle ikke være anonym da