borgerlig konfirmasjon

[Anonym bruker]

Datteren min vil ikke konfirmere seg i kirken, men borgerlig. Ikke noen spesiell grunn, annet enn at hun vil ha fest og penger.

 

Jeg forstår at jeg må akseptere det, men sliter litt. Jeg ønsker så gjerne at hun skal konfirmere seg "ordentlig".

 

Noen som har vært i samme situasjon? Hvordan kan jeg klare å begynne å se positivt på det? Trenger ikke frekke eller "irettesettende" kommentarer.

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

[☆☆☆]

Synes du det er meir positivt å bekjenne seg til ei tru ein ikkje har (går ut frå det, når ho ikkje vil ha kyrkjeleg konfirmasjon)?

[Superdolly]

Sett deg ned ogmsnakk med henne, uten å gi henne inntrykk av at du ser på borgerlig konfirmasjon som annenrangs. Prøv å spørre hvorfor hun velger borgerlig framfor kirkelig, eller kanskje hvorfor hun ikke vil konfirmere seg i kirken. Kanskje har hun en grunn, og kanskje den grunnen er så enkel som at hun ikke tror på Gud?

 

Prøv å vise henne forståelse og aksept uansett hva hun sier. Sukker hun litt over at du maser, så si at du gjerne vil forstå hennes tanker om dette valget. Gi uttrykk for at du forstår at det er hennes valg, og ikke ditt.

 

Borgerlig konfirmasjon er et fint tilbud. De lærer mye på kurset, mye fornuftig og viktig, selv om det religiøse aspektet ikke er til stede.

[Anonym bruker]

Jeg konfirmertr meg borgelig og for meg var det mer givende.

De har fortsatt "undevisning", men lærer om mer enn bare bibelen og kristendom.

Lærer om andre reliogioner, etikk og samfunnet.

Synd du ser på det som annenrangs. Kanskje fordi datteren bare vil ha fest og penger. Det er ikke synonymt med borgelig konfirmasjon.

 

 

Anonymous poster hash: 36456...418

[Anonym bruker]

Jeg har forsøkt å snakke med henne og  henne til å komme med en grunn, men hun har ingen.

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

[Anonym bruker]

Det heter human-etisk konfiormasjon, ikke borgerlig. Og det at datteren din ikke ønsker å delta i en religiøs seremoni burde være grunn nok til at du aksepterer det. For det er det konfirmasjon er: en religiøs seremoni. Den skal ikke brukes som "kos". Det samme gjelder dåp.

Anonymous poster hash: 081cb...b10

[Anonym bruker]

Jeg er også borgelig konfirmant.eneste i min familie. Av den grunn jeg aldri går i kirken ( går kun ved btyllup, dåp, konfirmasjon og begravelse) og for meg var det da feil. Synes også det var mer interessant undervisning som hun over sier. Lærer om alle religioner og om etikk og moral på en annen måte. Har ikke jeg kunne gjort det, hadde ikke jeg konfirmert meg. Min bror konfirmerte seg 3 år etter i kirka fordi det var tradisjon.

 

Anonymous poster hash: 30735...f99

[Anonym bruker]

Konfirmasjon betyr bekreftelse. I kirken bekrefter man selv valget foreldrene tok i dåpen. Derfor er det skikkelig teit når foreldre presser barna til kirkelig konfirmasjon, hele poenget faller jo bort. Dersom man ikke tror så blir det litt fjernt å konfirmere seg i kirken? Jeg regner egentlig med at din datter ville valgt kirken dersom hun trodde?

 

I alle kulturer er det vanlig å feire overgangen mellom barn og voksen. Jeg ser ikke helt hva som er annenrangs med human-etisk sammenlignet med kirkelig...

 

Anonymous poster hash: 44364...773

[Anonym bruker]

Tidligere var konfirmasjonen en handling der den døpte bekreftet sin tro. I dag er konfirmasjonen en undervisningsperiode etterfulgt av en forbønnshandling. Det er Gud og ikke konfirmanten som bekrefter noe.

 

Borgerlig/humanetisk konfirmasjon er kanskje ikke "annenrangs", men for meg er det ukjent, en slgas "kopi" av den "ordenltige"/originale konfirmasjonen. Alle i min slekt i rhundrer har konfirmert seg, det er en tradisjonsrik festdag som betyr mye for meg og min familie. Datteren min bryter dette mønsteret, og jeg sliter med det. Det er vel ikke så vanskelig å skjønne?

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

[Anonym bruker]

Syns du skal være stolt av datteren din! Hun er i en fase i livet hvor det å følge strømmen og å bli godtatt betyr utrolig mye, og ved å bryte dette viser hun virkelig selvtillit og at hun bruker hodet.

Du bør også være stolt av deg selv for du har tydeligvis gitt henne en god oppdragelse, og hun stoler mye på deg som tør innrømme dette.

 

Jeg jobber med ungdom og jeg vet desverre om veldig mange som "velger"konfirmasjon i kirken fordi de enten ikke tør fortelle sannheten hjemme, eller fordi de ikke får lov ta et annet valg.

 

Jeg ville prøvd snakket mer med henne og hørt grunnen men uansett hva den er så må du la henne forstå at du aksepterer det. Så får du heller jobbe med det pp det personlige plan.

Når en er 15 kan en melde seg ut av statskirken og det er ikke uvanlig idag at ungdommen konfirmert seg for deretter velger å melde seg ut!

 

 

Anonymous poster hash: 3bf80...bdc

[Anonym bruker]

 

Tidligere var konfirmasjonen en handling der den døpte bekreftet sin tro. I dag er konfirmasjonen en undervisningsperiode etterfulgt av en forbønnshandling. Det er Gud og ikke konfirmanten som bekrefter noe.

 

Borgerlig/humanetisk konfirmasjon er kanskje ikke "annenrangs", men for meg er det ukjent, en slgas "kopi" av den "ordenltige"/originale konfirmasjonen. Alle i min slekt i rhundrer har konfirmert seg, det er en tradisjonsrik festdag som betyr mye for meg og min familie. Datteren min bryter dette mønsteret, og jeg sliter med det. Det er vel ikke så vanskelig å skjønne?

 

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

Hun vil jo feire, bare på en annen måte.

 

Anonymous poster hash: 44364...773

[Anonym bruker]

Og ja, jeg synes det er vanskelig å skjønne. Datteren din ønsker å ta et valg som er viktig for henne. konfirmasjonen er jo for konfirmantens skyld, ikke for familien eller? En tradisjon kun for tradisjonens skyld er ikke verd så mye i mine øyne. Jeg er heller ikke tilhenger av dåp kun for tradisjonens skyld - man lover jo faktisk å oppdra barna i den kristne tro.

 

Anonymous poster hash: 44364...773

[Trimsi]

 

Jeg har forsøkt å snakke med henne og  henne til å komme med en grunn, men hun har ingen.

 

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

 

Jeg vil jo tro at grunnen til at hun ikke vil konfiremere seg i kirken er fordi hun ikke tror på en gud, og ikke føler tilhørighet med den norske kirke. Poenget ved en kirkelig konfirmasjon er jo å bekrefte dåpsløftet.

 

Her er litt grei info om hva en kirkelig konfirmasjon går ut på:  I løpet av konfirmasjonstiden skal alle har arbeidet med trosbekjennelsen, Fadervår og budene. Konfirmantene skal være fortrolige med gudstjenesten, sakramentene og kjenne Bibelens store fortelling, sett i lys av sin egen og fellesskapets fortelling.

Konfirmasjonstiden skal fremme opplevelsen av egenverd og legge til rette for at konfirmantene kan se seg som skapt, elsket, frelst og holdt oppe ved Guds kjærlighet. Gjennom konfirmasjonstiden legges det også tilrette for å bli kjent med og delta i deler av menighetens arbeid, og blant kjernetiltakene er gudstjenester, undervisning og diakoni (kirkens omsorgstjeneste).

 

En humanistisk konfirmasjon (tidl.borgelig) går ut på å feire overgangen fra barn til voksen på en høytidelig og fin måte. Dessuten gjennomfører man et kurs. Her kan du lese litt om dette: Kursets hensikt er at ungdommene skal få anledning til å diskutere forholdet mellom mennesker og vårt ansvar for oss selv og våre medmennesker.

Temaene på kursene er blant annet livssyn, etikk og moral, rasisme, menneskerettigheter, ungdom og jus, rusmidler, kriminalitet og sex og samliv. Ikke alle kurs har med alle temaene, men fundamentet er det samme.

 

Eldstesøønnen vår har akkurat gjennomført et slikt kurs, og har vært overraskende positiv og fornøyd med det. Vi gleder oss nå alle til seremonien, som skal være med flott musikk, sang, taler og overekkelse av kursbeviset.

 

Vær stolt over at datteren din "sannsynligvis" har tenkt gjennom dette, og ikke bare velger det dere foreldre og det de fleste av vennene hennes velger. Det er mulig hun ikke er komfortabel med å snakke så mye om hvorfor hun har valgt slik hun har gjort, men dere bør uansett respektere valget  

[amandine]

Du spør om hvordan du skal klare å se positivt på det? Enkelt! Du har en flott, bevisst, sterk, selvstendig unge som tar tro på alvor. En unge som respekterer andres tro så høyt at hun ikke vil gjennomføre ritualer i blinde på grunn av forventninger, men heller følger sin egen overbevisning. Det er god grunn til å se positivt på fremtiden, du har tydelig vis oppdratt et flott menneske! Så sol deg i glansen av det, og vær stolt. Og ikke minst, prøv å omfavne valget hennes som det det er, hennes valg. Og seremonien er flott og høytidelig!

[Optatium]

Vil bare nevne at til all tid har mennesket feiret overgangen fra barn til voksen, kun de siste 1000 årene har vi gjort det med Gud tilstede. Kan vel derfor diskuteres hva som er ordentlig og tradisjon.

Som de over sier, du skal være glad du har en datter som tør å ta egne valg :-)

[geitemarken]

Jeg er hverken døpt, konfirmert eller gift. Jeg valgt å ikke konfirmere meg fordi jeg ikke ville gjøre det for de gale grunnene. Det er vel noe edelt i det. Men faktum i dag er at jeg savner at jeg aldri har blitt feiret på et slikt vis. Aldri har storfamilen samlet seg og vært sammen ilag med meg. En sjelden gang samles hele storfamilien til fest, altså dåp, konfirmasjon eller bryllup. For meg blir det visst bare samling når jeg dør. Er ikke det litt trist?

Borgelig konfirmasjon handler jo pm forberedelse til voksen livet. Ønsker du ikke at hun skal få det? Ønsker du ikke å samle familien rundt henne så hun kan få en god start på voksen livet? Hva gjør kirken, Gud eller jesus for henne? Tror du hun er mindre "beskyttet" om hun ikke konfirmeres?

Min datter velger å konfirmeres i kirken. Jeg synes det er helt greit, men føler vel det er mer verdi i den borgelige konfirmasjonen. Men hun ønsker det, og vet du det respekterer jeg.

[Anonym bruker]

Vil bare nevne at til all tid har mennesket feiret overgangen fra barn til voksen, kun de siste 1000 årene har vi gjort det med Gud tilstede. Kan vel derfor diskuteres hva som er ordentlig og tradisjon.

Som de over sier, du skal være glad du har en datter som tør å ta egne valg :-)

"kun de siste 1000 årene"

 

Det er jo ganske mye det, da!

 

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

[☆☆☆]

 

 

Vil bare nevne at til all tid har mennesket feiret overgangen fra barn til voksen, kun de siste 1000 årene har vi gjort det med Gud tilstede. Kan vel derfor diskuteres hva som er ordentlig og tradisjon.

Som de over sier, du skal være glad du har en datter som tør å ta egne valg :-)

"kun de siste 1000 årene"

 

Det er jo ganske mye det, da!

 

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

Hadde det vore sant, så hadde det vore lenge. Konfirmasjon vart innført på 1700-talet.

 

Poenget er vel at feiringa ikkje er religiøs i seg sjølv, det er eit overgangsrituale, men har vore tillagt eit religiøst aspekt ei stund.

[Anonym bruker]

 

Vil bare nevne at til all tid har mennesket feiret overgangen fra barn til voksen, kun de siste 1000 årene har vi gjort det med Gud tilstede. Kan vel derfor diskuteres hva som er ordentlig og tradisjon.

Som de over sier, du skal være glad du har en datter som tør å ta egne valg :-)

"kun de siste 1000 årene"

 

Det er jo ganske mye det, da!

 

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

 

Av alt som ble skrevet til deg var det det du hang deg opp i?

 

Anonymous poster hash: 3bf80...bdc

[Anonym bruker]

Det er nå 20 år siden jeg valgt å konfirmere meg borgelig og husker fremdeles godt hvordan farmor prøvde å overbevise meg til å ta det hun mente var det rette valget osv. Trå forsiktig så du ikke ødelegger noe for din datter og kanskje deres forhold.

 

Anonymous poster hash: 36456...418

[Optatium]

 

Vil bare nevne at til all tid har mennesket feiret overgangen fra barn til voksen, kun de siste 1000 årene har vi gjort det med Gud tilstede. Kan vel derfor diskuteres hva som er ordentlig og tradisjon.Som de over sier, du skal være glad du har en datter som tør å ta egne valg :-)

"kun de siste 1000 årene" Det er jo ganske mye det, da! Anonymous poster hash: 38be8...e0d

Tror ditt syn på verdenshistorien er ganske snevert om du syns 1000 år er lenge.

 

Og til stjerna, du har helt rett. En fin liten detalj som har sneket seg forbi meg i hormonenes tid ;-)

[☆☆☆]

 

 

Vil bare nevne at til all tid har mennesket feiret overgangen fra barn til voksen, kun de siste 1000 årene har vi gjort det med Gud tilstede. Kan vel derfor diskuteres hva som er ordentlig og tradisjon.Som de over sier, du skal være glad du har en datter som tør å ta egne valg :-)

"kun de siste 1000 årene" Det er jo ganske mye det, da! Anonymous poster hash: 38be8...e0d

Tror ditt syn på verdenshistorien er ganske snevert om du syns 1000 år er lenge.

 

Og til stjerna, du har helt rett. En fin liten detalj som har sneket seg forbi meg i hormonenes tid ;-)

Eg har alltid rett - sjølv når eg tek feil

[Anonym bruker]

Min datter har valgt human-etisk konfirmasjon.

Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet med en gang, men så skjønte jeg at hun er jo faktisk kjempetøff som tør å ta det valget, de aller fleste konfirmerer seg jo i kirken. Hun er veldig fornøyd med kurset, har nok lært mere nyttige ting enn de som konfirmerer seg i kirka gjør. :-)

Anonymous poster hash: 01cc7...5c5

[Anonym bruker]

Her er ungene mine ikke døpt og de vil heller ikke bli konfirmert med mindre de døper seg og gjør det i kirken på " ordentlig" bekrefte troen er det konfirmasjon betyr. Her skal ingen unger bekrefte de ønsker cash og selskap.

 

Anonymous poster hash: 13490...c86

[Anonym bruker]

 

Tidligere var konfirmasjonen en handling der den døpte bekreftet sin tro. I dag er konfirmasjonen en undervisningsperiode etterfulgt av en forbønnshandling. Det er Gud og ikke konfirmanten som bekrefter noe.

 

Borgerlig/humanetisk konfirmasjon er kanskje ikke "annenrangs", men for meg er det ukjent, en slgas "kopi" av den "ordenltige"/originale konfirmasjonen. Alle i min slekt i rhundrer har konfirmert seg, det er en tradisjonsrik festdag som betyr mye for meg og min familie. Datteren min bryter dette mønsteret, og jeg sliter med det. Det er vel ikke så vanskelig å skjønne?

 

Anonymous poster hash: 38be8...e0d

 

At det er en tradisjonsrik festdag i deres familie, betyr vel ikke at datteren din kan få ta et eget valg.

 

 

Jeg konfirmerte meg i kirken for 23 år siden og hatet det. Mitt høyeste ønske var og få konfirmere meg borgelig, men foreldrene mine nektet meg det av samme grunn som deg, tradisjon. Jeg hatet alle forberedelsene, gudstjenestene og undervisningen jeg måtte gjennom, rett og slett fordi det var helt feil for meg. Den dagen som skulle være min, ble ikke sånn som jeg ønsket.

 

Jeg synes du skal akseptere og respektere din datters ønske, det er hennes dag. Ikke press på for og få gjennom kirkelig konfirmasjon bare på grunn av tradisjon.

 

Anonymous poster hash: 44679...18b