prøver å gjøre dette riktig. råd tips? ang kontrolerende type.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å snakke med han nå. Å eneste han gjør er å ikke forstå. Han svarer meg med at jeg er det eneste han har. Han har ikke noe igjen hjemme og vennene hans vil han ikke ha. Hvor go mor jeg er å bla bla bla.

 

Prøver å si til han at det ikke funker sånn. Jeg er en bedre mor uten han fordi jeg ikke fungerer på topp med å ta hensyn til en til. Jeg er ikke slik lengere.

 

Da ber han meg ta det opp med psykologen min.

 

Det går ikke å snakke med han. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet. Ja jeg er tafatt. Men jeg prøver å gjøre noe med det nå..

 

Når jeg tar opp at jeg ikke liker når han bruker samvittigheten min mot meg å at jeg vil ikke ha kontroll på han like mye som jeg ikke ønsker å be han om lov til og finne på noe med venner. Da bare nikket han. Og begynner og fortelle meg hvor mye jeg betyr for han. Føler meg utrolig slem nå. Kanskje best og be om en pause.

 

Anonymous poster hash: 0c617...2f7

[Anonym bruker]

Det gjør situasjonen litt mer komplisert, men ikke umulig. Pakk sakene hans og bytt lås, som siste utvei. Inviter ei venninne eller familiemedlem til å være hos deg til han har forsvunnet. Rådfør deg med et krisesenter for å høre om de kan gi deg konkrete råd til hvordan løse situasjonen du er i. Du kan fint ringe dem og forklare deg, og spørre om råd og hjelp selv om ikke fyren har banket deg opp.

 

Hvis du fortsetter med å finne unnskyldninger for at du ikke kan bli kvitt ham, så blir det faktisk din egen sannhet og realitet.

 

Løsningsorientert er det du må være nå, ikke problemorientert

Vil ikke ha en slik sannhet p realiter.

 

Jeg beklager altså men jeg er veldig veldig forvirret og har det utrolig kaotisk i tankene mine nå.

 

Anonymous poster hash: 0c617...2f7

[Anonym bruker]

Men hva er det å være forvirret over? 

 

Han er en dritt. Drittsekker trenger du ikke. Ergo må han ut av livet ditt. 

 

Så LETT er det Du klarer dette, ikke tenk så mye, bare gjør det! Så kan du tenke etterpå når du vet du har kontrollen igjen  

Anonymous poster hash: 3cbdc...e96

[Anonym bruker]

Du ser det selv, gjør du ikke, HI - det går ikke an å snakke med ham.

Da begynner han med sine hersketeknikker igjen... han forteller deg at du skal snakke med din psykolog.

Det må du gjerne gjøre for din egen del i denne situasjonen. Men ikke fordi det er ditt problem.

 

Det er han som ikke tar ansvar for sin egen oppførsel og sine egne følelser.

 

Det er IKKE ditt ansvar at han ikke har noen andre, eller at han ikke vil ha noe med sine venner å gjøre.

Han - og bare han - er ansvarlig for seg selv.

 

Når han snakker slik at du får dårlig samvittighet så har han oppnådd det han vil - for da får han tak på deg igjen, da blir du tafatt og da blir du usikker på hva du skal gjøre.

 

Denne mannen trenger terapi selv, HI. Før han har innrømmet sitt problem OG gjort noe med det så egner han seg ikke å være i et forhold med noen!

Men det er IKKE ditt ansvar å få ham til å forstå at han har et problem!

 

Ditt ENESTE ansvar er å tenke på deg selv og barnet ditt. Skal du og barnet ditt ha det bra så må du avslutte dette forholdet. Å ta en pause vil ikke være nok så lenge han ikke forstår at han har et problem og at han frivillig går i terapi for å endre seg og forstå hvorfor han har behov for å detaljkontrollere et annet menneske. For det er ikke normalt!

 

Så ditt ENESTE ansvar nå er å ikke lenger utsette deg selv og barnet ditt for en mann som gjør at du ikke lenger stoler på deg selv, som gjør at du ikke lenger kjenner igjen deg selv, som gjør at du mister ditt barn.

 

Nå må du våkne! Hvem har du ansvar for? Han og hans følelser? Eller deg selv og ditt barn?

 

At du er så forvirret og har det så kaotisk i tankene dine nå er et symptom på hvor mye han har manipulert deg i disse få stusselige månedene. Du tviler på deg selv, du lar ham gjøre deg usikker. Han vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å få deg til å føle deg slik - for det er i hans interesse, for da blir du handlingslammet.

 

Dette er egentlig ikke så vanskelig, HI. Du må få ham ut av livet ditt, og du må ta tilbake kontrollen over ditt eget liv.

 

Hvis denne mannen virkelig var så glad i deg som han hevder, da ville han frivillig ta flere steg tilbake, skaffe seg et eget sted å bo, ta ansvar for sitt eget liv og skaffe seg terapi for å finne ut hvorfor han ødelegger forholdet.

Hva tror du sjansen er for at han skal gjøre dette? Jeg tror ikke det er sjanse i havet nå, beklager å si det.

Trolig så kommer han til å oppleve dette mange ganger i flere andre forhold før han forstår at problemet ligger hos ham og at det bare er han selv som kan gjøre noe med det.

 

DU må ta tak i deg selv og få ham ut av livet ditt før du blir helt ødelagt!

Anonymous poster hash: 0b398...07a

[Anonym bruker]

Så ditt ENESTE ansvar nå er å ikke lenger utsette deg selv og barnet ditt for en mann som gjør at du ikke lenger stoler på deg selv, som gjør at du ikke lenger kjenner igjen deg selv, som gjør at du mister deg selv.

 

Anonymous poster hash: 0b398...07a

 

 

....skulle det stå.

 

Anonymous poster hash: 0b398...07a

[Anonym bruker]

Om det er lettere for deg å kalle det en pause enn et rent brudd så gjør det da. Si til han at du er helt nødt til å finne ut av disse tingene, "finne deg sjæl" om du vil si det sånn, og at han må ut av huset mens du jobber med deg selv.

 

Når du da først har fått han ut sørger du for å pakke sammen alle tingene hans, sende de til mammaen hans og bytte lås på døra. 

 

Da klarer du kanskje etterhvert å si klart fra han at denne pausen er nødt til å bli et brudd, du vil ikke ha han inn i leiligheten din igjen.

Anonymous poster hash: 6be40...b99

[Anonym bruker]

 

Om det er lettere for deg å kalle det en pause enn et rent brudd så gjør det da. Si til han at du er helt nødt til å finne ut av disse tingene, "finne deg sjæl" om du vil si det sånn, og at han må ut av huset mens du jobber med deg selv.

 

Når du da først har fått han ut sørger du for å pakke sammen alle tingene hans, sende de til mammaen hans og bytte lås på døra.

 

Da klarer du kanskje etterhvert å si klart fra han at denne pausen er nødt til å bli et brudd, du vil ikke ha han inn i leiligheten din igjen.

 

Anonymous poster hash: 6be40...b99

Akkuratt nå er det lettere å tenke slik. Men jeg vet det ikke er løsningen. Setter pris på svar fra dere. Å ha noen å snakke/skrive med.

 

Anonymous poster hash: 0c617...2f7