Er dagens barn frekke og uoppdragne?

[Anonym bruker]

Jeg er godt oppdratt og prøver å lære barna mine vanlig folkeskikk. Jeg høres sikkert litt gammeldags ut, men jeg får faktisk bakoversveis av freidigheten til mine barns venner. Når de er med osz maser de om godteri osv og setter opp ett fornærmet ansikt hvis du får nei. Er de med på kino krever de det største popkornet osv. Hvis vi skal på tur spør de om hva vi skal ha med å spise og sier kjedelig når jeg svarer matpakke. Stopper vi ved en bensinstasjon for å tisse vil de ha is eller tyggis. De skal alltid velge kopp/drikkeflaske først osv. Jeg håper for guds skyld at barna mine ikke gjør det samme på besøk. Og bare så det er nevnt, sier jeg nei, men de gir seg ikke. Jeg synes ikke det er mitt ansvar å oppdra andres barn og jeg misliker å være den strenge moren. Får barn alt de peker på eller prøver de seg borte?

 

Anonymous poster hash: 6e2ee...735

[Gjest ronja røverdatter]

Vi har heldigvis ikke de erfaringene med barnas venner, men jeg tror nok at ganske mange barn er temmelig storforlangende og dagens foreldre gir nok lettere etter enn forrige generasjon foreldre.  

[Anonym bruker]

På mange måter er dagens barn frekke og bortskjemte. Jeg er veldig strengt oppdratt og er akkurat ferdig med tenårene. Jeg blir veldig sjokkert når jeg hører alt min far og mor gjorde som yngre, tross streng oppdragelse og at de var bosatt i rikmannsstrøk. Jeg tror vel at dagens unge er bortskjemt og frekke på en annen måte enn foreldregenerasjonen. Blir rimelig sjokkert når jeg ser enkelte skrive her inne så er nok like ofte at det er individuelle forskjeller og miljøbetinget.

Jeg har ofte opplevd at barn i store rike kommuner oppfører seg bedre enn i mindre kommuner hvor de har dårligere økonomi. Men også motsatt. Man blir ofte sjokkert over det som ikke er normalen for en selv.

 

Anonymous poster hash: 5aeb2...eb5

[Anonym bruker]

It takes a village to raise a child. Er noe i det, man MÅ faktisk sette klare grenser for unger slik at de lærer at omgivelsene ikke danser etter deres pipe.

 

Frekke unger får beskjed om å skjerpe seg eller gå hjem her, enkelt og greit. Det funker bra. 

 

 

Anonymous poster hash: bf2c2...07e

[Anonym bruker]

Jeg synes unger i dag er generelt sett egoistiske, griske og vanvittig utålmodige! Inkludert mine egne. Får helt fnatt når de ikke orker vente ett sekund på noe, maser og krever. Skal ha oppmerksomhet på ALT, og tror at deres egen mening er kjempeviktig og alltid må høres og tas hensyn til. De eier ikke respekt for eldre eller autoriteter, til nøds politiet, og er obsternasige og krevende på alle mulige plan. Puh!

Det gjelder stort sett alle unger jeg kjenner, og jeg er lærer.

 

Jeg synes ikke de er direkte frekke, heller ikke uoppdragne, men et sted på veien mener jeg vi har mistet gangsynet og gitt ungene altfor stor makt her i verden.

Rettelse; her i vår del av verden.

 

Anonymous poster hash: 8e27d...66f

[Anonym bruker]

Jeg synes unger i dag er generelt sett egoistiske, griske og vanvittig utålmodige! Inkludert mine egne. Får helt fnatt når de ikke orker vente ett sekund på noe, maser og krever. Skal ha oppmerksomhet på ALT, og tror at deres egen mening er kjempeviktig og alltid må høres og tas hensyn til. De eier ikke respekt for eldre eller autoriteter, til nøds politiet, og er obsternasige og krevende på alle mulige plan. Puh!

Det gjelder stort sett alle unger jeg kjenner, og jeg er lærer.

 

Jeg synes ikke de er direkte frekke, heller ikke uoppdragne, men et sted på veien mener jeg vi har mistet gangsynet og gitt ungene altfor stor makt her i verden.

Rettelse; her i vår del av verden.

 

Anonymous poster hash: 8e27d...66f

 

Jeg er lærerstudent og kjenner ikke igjen det du skriver i det hele tatt. Jeg ble faktisk rørt til tårer da jeg var i praksis på en barneskole. Elevene var så snille og omsorgsfulle med hverandre. Det er sikkert store forskjeller fra skole til skole, og klasse til klasse. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5189f...d41

[Elsker livet]

Jeg syns det er veldig variabelt hvor freidige mine barns venner er. Men dagens barn er nok mer vant med å bli sett og tatt hensyn til enn tidligere generasjoner. Det er også normalt å få mye av det man peker på, økonomien er generelt mye bedre hos barnefamilier enn f.eks hos min foreldregenerasjon. Jeg ser på det som mitt ansvar å oppdra de som ikke oppfører seg slik jeg forventer i mitt hus eller under mitt ansvar. Jeg har lært meg å være den strenge moren og ikke ha dårlig samvittighet for det. Barna liker meg allikevel, selv om de ikke liker alle mine avgjørelser.

Endret 30. april 2014 av Synnøve Solbakkjen

[MrsMilla]

Ser at det kommer helt an på oppdragelsen de har fått.

 

Kjenner noen som tror de er verdens keisere - noe som ikke er så rart siden de blir oppdratt slik. Når du som barn får full oppmerksomhet, og alle sammenhenger skal være kun til ditt beste der du skal være i sentrum er det ikke rart du forventer dette videre hos andre..... slike barn får ofte litt sjokk hos oss, vi mener det er direkte usunt å la barna være sentrum av oppmerksomheten hele tida. Det gir jo også et veldig stort press på disse barna om å være slik eller slik hele tida. Det er sunt å kjede seg litt, og det er godt å bare være med uten å "styre showet" for barna også :-)

 

Men det er også mange veldig greie barn, som faktisk blir skikkelig oppdratte av sine foreldre heldigvis.

 

Barna blir ikke frekke og bortskjemte sånn helt av seg selv - de speiler verden de lever i og sine foreldre.

[Anonym bruker]

Det varierer veldig synes jeg. Blir matt av unger som ikke eier respekt for andres ting eller vet å ta i mot en beskjed eller en korreksjon. Det er litt for mange av dem.

Anonymous poster hash: 063a1...d31

[Anonym bruker]

Nå er ikke våre barn slik, men vi hadde en gruppe fra skolen til bonussønnen min her. Der de skulle være hversin gang hos de 5 gruppa besto av.

Hun ene jenta som kom her da var ikke fornøyd med ¨snopet¨ hun fikk servert. Jeg hadde laget frukt-spyd og satt frem en bolle med chips og brus. De hadde også fått pizza til mat.

Jeg og samboeren min satt på kjøkken mens barna satt i stua og så film, da hun ene kommer inn og åpner kjøleskapet mens hun sier jeg likte ikke det dere hadde på bordet, jeg vil ha noe annet? Jeg liker mandariner, kan dere kjøre kjøpe det til meg?

Jenta har aldri vert hjemme hos oss noen gang før!

 

Jeg var så satt ut at jeg visste ikke hva jeg skulle si!

Men da barna ble hentet komenterte hun ene moren at en viss unge kansje tok seg litt vel til rette. Og det var samme jentungen hun snakka om!

 

 

Anonymous poster hash: 32759...87b

[Anonym bruker]

Ja, det er de. Inludert mine egne som du sier, skal ikke si at jeg har fått det bedre ti enn alle andre.

Anonymous poster hash: b2f63...8b1

[Frøken Ubesluttsom]

Til en viss grad så trur jeg det ja. Har merket meg at unge i dag ikke har respekt for eldre eller handikappede for eksempel. Eller voksne autoritære personer generelt. Mange barn i dag sier ikke takk engang hvis de får noe.

 

Ei venninne av meg fikk faktisk skryt av barnehagen barna hennes gikk i for at de var så høflige. De i barnehagen var virkelig overrasket over at de sa vær så snill og takk blant annet, var ikke vant til det. Dette var i en middels stor barnehage for ca 8 år siden.

[Anonym bruker]

Jeg var vikar som assistent og litt lærer for 1. tom 4. trinn i 2 år frem til for ett år side , og sfo på de samme trinnene. Og jeg ble sjokkert. Nå er den skolen jeg jobbet på kjent for å ha udugelige lærere, den har et veldig dårlig rykte på seg og jeg var vitne til flere dårlige lærere. Men også mange dyktige. Men flere av de barna der var rett og slett fæle! 1. klassinger som er frekke som fy, og voldelig. De banner så mye og kan så mange fæle ord at jeg ble veldig sjokkert. Jeg hadde litt med foreldrene å gjøre og joda, ikke de beste foreldrene til de rampete barna. Ei påstod at jeg hadde bedt sønnen fortelle henne løgner om hans rampestreker, altså at han diktet opp ting han egentlig ikke hadde gjort fordi jeg liksom ba han om det, men det var ikke dikting og løgner, han hadde gjort di tingene. Flere elever nektet å gjøre skolearbeidet, så vi måtte bruke hele tiden frem til neste pause på å krangle med de. Noen løp rundt i klasserommet og ropte, slo til medelever når de løp forbi, rev bøkene ned på gulvet, rev i stykker bøkene osv. Helt rabiate. Greit nok noen (fleste kanskje) av disse hadde adhd og var umedisinerte, men for en oppførsel. Også var det smittsomt så plutselig løp halve klassen rundt. Adhd er ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig, jeg har adhd selv. Noen sa til og med "mamma/pappa har sagt at jeg oppfører meg dårlig pga adhd, så da oppføre jeg meg dårlig siden jeg har lov pga adhd" og "siden jeg har adhd så kan jeg ikke gjøre skolearbeid for jeg har ikke konsentrasjon, det har mamma/pappa sagt". Kanskje barna lyver og foreldrene aldri har sagt dette men det viser da hvor utspekulerte barn kan være. Også barn uten diagnoser var fæle. Og flere var kjempe snille og fikk undervisningen ødelagt dag etter dag. Jeg var forresten en uke på en annen skole, like ille der.

 

Når jeg begynte på skolen i 1989 var det andre tider. Vi hadde respekt for lærerne, ingen løp noen sinne rundt i klasserommet. Banning var vi redd for så det sa vi aldri, vi rekte alltid opp hendene og gjorde hva vi fikk beskjed om. Jeg har som sagt adhd, var rastløs og ukonsentrert, fikk masse kjeft for det. Men jeg satt i ro, var aldri frekk, og gjorde skolearbeidet så godt jeg kunne.

 

Jeg tror at noen av foreldrene kan ta på seg ansvaret for sine frekke barn. Noen fortalte meg at de fikk spille GTA og andre voldelige spill med 18-årsgrense, dette var barn fra 6 til 10 år! Men jeg syntes også at skoledagene var mye mindre forutsigbare enn når jeg gikk på skolen. Eller de hadde jo ukeplaner, noe vi ikke hadde. Men timene sklir i hverandre og de har ingen fast timeplan som vi hadde, de har ferre men lengre pauser, som fører til lengre undervisningsøkter som sliter ut flere. Det er ca 25 barn i hver klasse (på de to skolene hvor jeg var), en lærer og en assistent. Når det da er minst 3 unger i hver klasse som lager et helvette hver dag så blir det veldig vanskelig for 2 voksne å håndtere + undervise og følge opp alle de andre 22 samtidig.

 

Jeg har og jobbet i barnehage og noen barn er ganske ille allerede der. Jeg har alltid tenkt at det må være herlig å jobbe med barn, men nei, det er ikke noe for meg.

 

Anonymous poster hash: dd5e6...bcf

[Anonym bruker]

Jeg syns hverken mine barn eller deres venner er frekke og uoppdragne. De er høflige og takknemlige for det de får, og jeg syns stort sett de er omsorgsfulle mot hverandre - ihvertfall når det virkelig gjelder. Samtidig hører jeg at de forteller om barn som ikke oppfører seg så bra, men de ønsker de heller ikke å leke med... Tror det er kjempeviktig å snakke med barn helt fra de er små om hvordan man skal oppføre seg og ikke minst at man går foran med et godt eksempel selv.

 

Anonymous poster hash: 0f91d...78e

[Anonym bruker]

 

Jeg synes unger i dag er generelt sett egoistiske, griske og vanvittig utålmodige! Inkludert mine egne. Får helt fnatt når de ikke orker vente ett sekund på noe, maser og krever. Skal ha oppmerksomhet på ALT, og tror at deres egen mening er kjempeviktig og alltid må høres og tas hensyn til. De eier ikke respekt for eldre eller autoriteter, til nøds politiet, og er obsternasige og krevende på alle mulige plan. Puh!

Det gjelder stort sett alle unger jeg kjenner, og jeg er lærer.

 

Jeg synes ikke de er direkte frekke, heller ikke uoppdragne, men et sted på veien mener jeg vi har mistet gangsynet og gitt ungene altfor stor makt her i verden.

Rettelse; her i vår del av verden.

 

Anonymous poster hash: 8e27d...66f

 

Jeg er lærerstudent og kjenner ikke igjen det du skriver i det hele tatt. Jeg ble faktisk rørt til tårer da jeg var i praksis på en barneskole. Elevene var så snille og omsorgsfulle med hverandre. Det er sikkert store forskjeller fra skole til skole, og klasse til klasse. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5189f...d41

 

er også lærerstudent, og enig med deg! har nå vært i praksis på fire forskjellige skoler, med både 1., 2. og 7. trinn. Har bare møtt snille og gode barn som er hjelpsomme og hyggelige!  spesielt har jeg lagt merke til at barn nå for tiden er flinke til å kunne si fine ting om hverandre, og om voksne. Ser at mange lærere har fokus på dette, så er vel derfor. Feks. skulle alle si noe fint om meg og min medstudent da vi var ferdige der, og det kom frem så mye fint! hadde sett for meg at alle skulle si: hun er snill, eller noe. Men neida, mange kom med fine og gjennomtenkte ting:)

 

Selvfølgelig har jeg også møtt enkeltelever som er utfordrende, men har ikke møtt noen som har vært frekke eller hatt noe "vondt" i seg. Finner enkelt noe positivt med dem alle!

 

Anonymous poster hash: 210d3...d4d

[Gjest Antarctica]

Det HI beskriver er litt mer enn hva jeg har opplevd. Så direkte frekke unger kjenner jeg ikke. Men jeg har møtt litt mat-syting når de er på besøk. At de bare spiser brød uten pålegg, for ost og skinke er noe de aldri spiser hjemme, for eksempel.

 

Jeg tror kresenheten/forslukenheten (maten er aldri god nok, gotteriet er aldri stort nok) kommer av at foreldre ikke syns ungene skal behøve å nedlate seg til å spise vanlig mat. Det er ingen skilnad på hverdag og helg, og foreldrene klarer ikke å holde ut å se på at et barn trasser og lar være å spise. I stedet kommer mor og far med nye alternativer, eller lar poden bare slikke av det beste på porsjonen. (Husker ei lita jente som ikke ville ha jordbær med fløte til dessert, men hun ville gjerne ha bare fløten. Med sukker på. Det fikk hun, far syntes det var ok. )

 

Jeg er som deg, HI, jeg fortsetter å si nei selv om jeg gjør meg upopulær. Det har jeg råd til.

[Anonym bruker]

Jeg hadde bursdag for sønnen min i dag -12 gutter som alle går i 2.klasse.

Jeg ble faktisk sjokkert over oppførselen til to av dem. De klarte ikke sitte rolig ved bordet, de ropte og skrek på mere mat og drikke. "Jeg skal ha først, jeg skal ha først. .."

De ødela flere ting og var rett og slett ufine.

 

Sønnen min nevnte det selv etter bursdagen at han syns det var dumt at disse to var sånn. De hadde ikke tid til å se på at han pakket opp gaver osv , da bare satt de og dyttet på andre, ropte og lo.

 

Jeg snakket til de flere ganger. Følte at jeg var en skikkelig streng mor, og de to hørte jo ikke etter heller.

 

Anonymous poster hash: 574e7...333

[Anonym bruker]

De fleste barna som er her synes jeg oppfører seg bra. Men noen er så klart over alt. Nå er jenta mi bare 3 år men vi har lært henne vanlig folkeskikk. Takk, ha det bra, takk for serveringen, kan jeg få osv. Ser de fleste av våre onkel og tantebarn feks ikke takker for gaver og dette irriterer meg litt. Men ellers oppfører de seg bra:) Må bare stramme opp litt ungene til søstra mi som gjerne vil hoppe i sofa og ikke hører etter. Vi er litt uenige i oppdragelsen der.

 

Anonymous poster hash: 034bc...44a

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke igjen. Jeg er 42 år, har jobbet dom lærer i barneskolen i 18 år. Stort sett er barna veldig hyggelige, empatiske og omsorgsfulle. Noen prøver seg alltid, men godtar likevel et nei hvis det handler om det. Det er godt læringsmiljø i klassene og vi har et godt forhold til foreldrene.

 

Noen tilfeller er det alltid, men ofte handler det om barn med ulike diagnoser.

 

Noen tilfeller av "vanskelige" foreldre er det en sjelden gang.

 

Jeg er selv mamma til 3 gutter og ei jente i alderen 19 år ned til 4 år. Mange bursdager, vennebesøk mv har jeg hatt i løpet sv disse årene. Synes de aller fleste barna er kjempe ok

 

Anonymous poster hash: c50ef...c7e

[Anonym bruker]

Det er jo bare å se på forskjellene mellom norske barn og utenlandske barn om man er på ferie i utlandet. Stort sett hver gang, enten det er i Danmark, Sverige, Tyskland, Hellas osv, så er det de norske barna som er mest høylytte og kravstore og samtidig får minst tilbakemelding fra foreldre. Typisk ved bassenkanten, på stranden eller på spisesteder. Dette er også observert og erfart av mine mange utenlandske venner.

 

Anonymous poster hash: 5530c...7ea

[Gjest Julia1984]

Det er jo bare å se på forskjellene mellom norske barn og utenlandske barn om man er på ferie i utlandet. Stort sett hver gang, enten det er i Danmark, Sverige, Tyskland, Hellas osv, så er det de norske barna som er mest høylytte og kravstore og samtidig får minst tilbakemelding fra foreldre. Typisk ved bassenkanten, på stranden eller på spisesteder. Dette er også observert og erfart av mine mange utenlandske venner. Anonymous poster hash: 5530c...7ea

Ikke min erfaring

[Anonym bruker]

Ja!

 

Anonymous poster hash: c225d...4d6

[Anonym bruker]

Tror ikke det er noen forskjell fra når vi var små. Vi la bare ikke merke til det så godt.

Etter jeg ble voksen har mamma fortalt at to av mine klassekompiser var et mareritt for hele foreldregruppa da de var slik du beskriver HI. Jeg så det ikke.

Min erfaring i dag er at det varierer men det er lett å plukke ut de storforlangende barna bare ved å observere foreldre på foreldremøter.

Hos oss gjelder samme regler for alle og klarer de ikke oppføre seg sier jeg at jeg kan ringe etter foreldre om de vil hjem. De skjerper seg som regel det.

Videre vil jeg si at et barn kan være en drøm på besøk en gang og rett og slett ha en dårlig dag en annen. De ER jo barn.

 

Det eneste jeg kan si jeg har lagt merke til er at bordmanerer ikke er ikke like stor fokus som når vi var små. Tygge med munnen igjen, ikke prate med mat i munnen, sitte i ro og spise pent er ikke alle like flinke til å trene på.

De er jo så små hører jeg ofte.

Jeg orker ikke spise sammen med en på 6 år som spytter mat over hele bordet når det er middag.

Tygge ferdig SÅ prate.

 

Anonymous poster hash: aa50e...368

[❤lille stjerne❤]

Noen kan være litt frekke i blant, men synes generelt de fleste barna vi har med å gjøre (datter i 1.klasse) er veldig hyggelige og fine unger!

[Anonym bruker]

Null manerer, eier som regel ikke folkeskikk, de er høylytte og ser bare seg selv. Bortskjemt dritt unger.

 

2000 generasjonen som oftest er sånn. Merker stor forskjell på barna og hvilken generasjon de blir oppdratt i.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0ec98...b02