Ufør og venter barn nr 3

[Chl85]

Egentlig tenker jeg at dette ikke er noe de rundt deg har noe med, men samtidig sier du at dere trenger mye avlastning av de rundt dere allerede med de barna du allerede har... Da ville nok jeg personlig kanskje tenkt meg om 2 ganger uavhengig av hva jeg selv ønsker. For de rundt dere skal jo ikke måtte trå til ekstra fordi dere vil ha flere barn??

 

Det er det eneste jeg reagerer på egentlig.. det at du blir fornærmet over at andre bryr seg om antallet barn du skaffer deg, når du allerede trenger mye hjelp... Synes ikke at det blir helt riktig og skjønner jo da litt reaksjonene til de rundt deg.

 

Ellers er dette en sak mellom deg og mannen din.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ikke HI, men vil bare forklare min side av en "lignende" sak.

 

Jeg har slitt med ryggproblemer og andre smerter i kroppen i ca 10 år. Har snart 2 barn.

Jeg kunne nok ha jobbet noe, men har ikke jobbet på flere år nå. Hadde jeg jobbet så hadde jeg hatt problemer med å være en så god mor for barnet mitt som jeg er i dag.

Jeg fungerer kjempe fint som mamma, og bidrar i huset og med aktiviteter etter beste evne. Det eneste er at jeg ikke klarer å løfte tungt.

 

Hvis jeg både skulle vært arbeidstaker og mamma, så hadde ikke helsen min holdt.

 

Pr. dags dato trenger vi heldigvis ikke mye avlastning til barna, da er det kun ved spesielle ting og ikke pga vår/min helsetilstand.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

 

Dersom du er en god mamma basert på egen økonomi, ikke støtte fra NAV, så hurra for deg. Om du derimot velger å få penger av NAV fordi du ikke klarer å være supermamma når du jobber, er jeg ikke spesielt imponert. Jeg jobber som selvstendig næringsdrivende og har 20 ansatte. Jeg bidrar med arbeidsplasser og millioner til staten hvert eneste år. Ja det er slitsomt, og nei jeg har ikke energi nok til å være den beste mammaen jeg kan være, men jeg kan jo ikke slutte å jobbe pga det. Det ER slitsomt å jobbe og å være mamma, det er umulig å ha masse energi til begge deler. Det betyr ikke at man bør velge bort jobb.

 

Anonymous poster hash: b3dc6...cfb

 

Amen.

 

Jeg som skrev over her, at mye ligger i hodet og innstillingen. Ja, det er slitsomt å være i jobb og å være foreldre, men det er det for alle. Og det å jobbe gir mye positive effekter for en selv. Selvfølgelig er det mange som virkelig er uføre, men tror mange hadde hatt godt av å komme seg i jobb igjen selv om man tror man ikke kan. Og mens barna er små, finnes det mange muligheter for noe redusert arbeidstid, fleksitid osv.

 

Anonymous poster hash: 018bf...5f1

[Anonym bruker]

Tull?

Om jeg hadde vært hjelp for noen som ikke klarte ta seg av sine egnebarn og attpåtil fikk ett til hadde jeg ikke giddet. Hva om hjelpen sier stopp? Hva skjer med barna? Fosterhjem?

 

Anonymous poster hash: 5419e...61e

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ikke HI, men vil bare forklare min side av en "lignende" sak.

 

Jeg har slitt med ryggproblemer og andre smerter i kroppen i ca 10 år. Har snart 2 barn.

Jeg kunne nok ha jobbet noe, men har ikke jobbet på flere år nå. Hadde jeg jobbet så hadde jeg hatt problemer med å være en så god mor for barnet mitt som jeg er i dag.

Jeg fungerer kjempe fint som mamma, og bidrar i huset og med aktiviteter etter beste evne. Det eneste er at jeg ikke klarer å løfte tungt.

 

Hvis jeg både skulle vært arbeidstaker og mamma, så hadde ikke helsen min holdt.

 

Pr. dags dato trenger vi heldigvis ikke mye avlastning til barna, da er det kun ved spesielle ting og ikke pga vår/min helsetilstand.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

 

Dersom du er en god mamma basert på egen økonomi, ikke støtte fra NAV, så hurra for deg. Om du derimot velger å få penger av NAV fordi du ikke klarer å være supermamma når du jobber, er jeg ikke spesielt imponert. Jeg jobber som selvstendig næringsdrivende og har 20 ansatte. Jeg bidrar med arbeidsplasser og millioner til staten hvert eneste år. Ja det er slitsomt, og nei jeg har ikke energi nok til å være den beste mammaen jeg kan være, men jeg kan jo ikke slutte å jobbe pga det. Det ER slitsomt å jobbe og å være mamma, det er umulig å ha masse energi til begge deler. Det betyr ikke at man bør velge bort jobb.

 

Anonymous poster hash: b3dc6...cfb

 

Selvfølgelig har jeg noe inntekt fra NAV, men da snakker vi om  ca 12.000kr utbetalt i måneden.

 

Dersom jeg slapp å ha alle disse smertene (vondt i skuldre når jeg henger opp tøy, vondt av å sitte lenge, vondt å stå rett opp og ned i mer enn 5 minutter, vondt i ryggen av å gå i mer enn 30 minutter, våkner hver 2 time hele natta med smerter +++) så skulle jeg virkelig ønske å jobbe. Man blir faktisk veldig sliten og trøtt av å ha smerter 24/7 også.

Jeg er kjempe misunnelig på alle de med friske kropper som kan gå på jobb hver dag, og bidra til samfunnet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er ikke HI, men vil bare forklare min side av en "lignende" sak.

 

Jeg har slitt med ryggproblemer og andre smerter i kroppen i ca 10 år. Har snart 2 barn.

Jeg kunne nok ha jobbet noe, men har ikke jobbet på flere år nå. Hadde jeg jobbet så hadde jeg hatt problemer med å være en så god mor for barnet mitt som jeg er i dag.

Jeg fungerer kjempe fint som mamma, og bidrar i huset og med aktiviteter etter beste evne. Det eneste er at jeg ikke klarer å løfte tungt.

 

Hvis jeg både skulle vært arbeidstaker og mamma, så hadde ikke helsen min holdt.

 

Pr. dags dato trenger vi heldigvis ikke mye avlastning til barna, da er det kun ved spesielle ting og ikke pga vår/min helsetilstand.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

 

Dersom du er en god mamma basert på egen økonomi, ikke støtte fra NAV, så hurra for deg. Om du derimot velger å få penger av NAV fordi du ikke klarer å være supermamma når du jobber, er jeg ikke spesielt imponert. Jeg jobber som selvstendig næringsdrivende og har 20 ansatte. Jeg bidrar med arbeidsplasser og millioner til staten hvert eneste år. Ja det er slitsomt, og nei jeg har ikke energi nok til å være den beste mammaen jeg kan være, men jeg kan jo ikke slutte å jobbe pga det. Det ER slitsomt å jobbe og å være mamma, det er umulig å ha masse energi til begge deler. Det betyr ikke at man bør velge bort jobb.

 

Anonymous poster hash: b3dc6...cfb

 

Selvfølgelig har jeg noe inntekt fra NAV, men da snakker vi om  ca 12.000kr utbetalt i måneden.

 

Dersom jeg slapp å ha alle disse smertene (vondt i skuldre når jeg henger opp tøy, vondt av å sitte lenge, vondt å stå rett opp og ned i mer enn 5 minutter, vondt i ryggen av å gå i mer enn 30 minutter, våkner hver 2 time hele natta med smerter +++) så skulle jeg virkelig ønske å jobbe. Man blir faktisk veldig sliten og trøtt av å ha smerter 24/7 også.

Jeg er kjempe misunnelig på alle de med friske kropper som kan gå på jobb hver dag, og bidra til samfunnet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

 

Det er mange som har slike vondter og har dårlig søvnkvalitet, men de fleste er sitt ansvar bevist og jobber til tross for smerter og slitenhet. Jeg er en av dem som går med konstante smerter i rygg, skulder og nakke og dette kommer ikke til å bli bedre da det er en kronisk tilstand som har utviklet seg etter skader jeg fikk i en bilulykke for snart 20 år siden. Jeg har også dårlig søvnkvalitet, føler meg aldri uthvilet og må legge opp hverdagen på en slik måte at jeg får nok hvile til tross for jobb og at jeg er alene med hjem og barn. Det er tøft, men det har også mye med holdningen til ansvaret om å forsørge seg selv. Som hun over her sa, hvis du klarer deg uten hjelp fra NAV så er det ditt valg, men det gjør du ikke. Samtidig så innrømmer du at du sannsynligvis kunne jobbet noe, og det er da en klar indikasjon på at du ikke burde vært full ufør. Det er kanskje momenter ved din historie som vi ikke har fått, men med den infoen vi har fått så burde du jobbet noe og ikke minst jobbet med holdningen i forhold til at du ikke kan jobbe fordi du må være en mor som har godt med overskudd til både barn, hjem og hus. Så lenge du har et visst overskudd må det brukes på alle momenter i livet, og jobb er et viktig moment som bør få noe av overskuddet. 

 

Anonymous poster hash: 65063...1c6

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke HI, men vil bare forklare min side av en "lignende" sak.

 

Jeg har slitt med ryggproblemer og andre smerter i kroppen i ca 10 år. Har snart 2 barn.

Jeg kunne nok ha jobbet noe, men har ikke jobbet på flere år nå. Hadde jeg jobbet så hadde jeg hatt problemer med å være en så god mor for barnet mitt som jeg er i dag.

Jeg fungerer kjempe fint som mamma, og bidrar i huset og med aktiviteter etter beste evne. Det eneste er at jeg ikke klarer å løfte tungt.

 

Hvis jeg både skulle vært arbeidstaker og mamma, så hadde ikke helsen min holdt.

 

Pr. dags dato trenger vi heldigvis ikke mye avlastning til barna, da er det kun ved spesielle ting og ikke pga vår/min helsetilstand.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

Jeg sliter med akkurat det samme som deg og i tillegg har jeg leddgikt. Men jeg velger å jobbe (foreløpig 100%, men det varer nok ikke veldig mye lenger) og jeg mener jeg blir en bedre mamma av å jobbe. Jeg får gjort alt det sosiale jeg trenger på jobb og jeg får mer energi av å kunne være noe annet enn bare mamma. Jobben er mitt fristed der jeg bare er meg. Hadde flydd på veggene av å vare gå hjemme konstant. Jeg trenger å se andre ting enn bare barna mine. Jeg er alene med 3 barn og det hjelper veldig å komme seg ut av huset, om det så bare er på jobb, for å bli en bedre mamma.

 

Jeg tenker at de som sier de ikke kan jobbe fordi de blir en dårligere mamma av det er de som synes det er helt ok å ikke jobbe fordi man ikke vil og trives med å gå hjemme hele tiden. Du sier selv at du kan jobbe noe, så gjør det! Du skal se at barna dine lærer å se på deg som en fighter og ikke en som ikke vil fordi tenk-om-det-ikke-går.

 

Anonymous poster hash: 3c9a3...eb2

[snart trekløver]

Jeg har i ti år vært ufør pga ME. Vi har to barn på tre og seks år og jeg trenger mye hjelp av mannen og familiene våre for å klare hverdagen. Nå venter vi barn nr tre i sommer og vi møter mange negative holdninger. Vi har to jenter fra før og ønsker sterkt en gutt, selv om ei jente til selvsagt er velkommen.

Jeg synes det er trist at så mange er negative til at vi venter en til pga helsen min. Er det ikke frekt å blande seg sånn i andres saker?

 

Anonymous poster hash: 7b3a7...054

Gratulerer med graviditeten da! Så spennende! Å få et barn er alltid noe magisk, et lite mirakel!!

Har dere hørt med deres hjemmekommune om dere kanskje kan få litt avlastning? Det gjør deg ikke til en dårlig mor og innrømme at du faktisk trenger hjelp av og til! Du har jo en diagnose, som gjør deg svakere til tider.. Å ha barn er hektisk, både for friske og syke. Jeg har selv to barn på 7 og 5, og venter mitt tredje i november. Vi gleder oss masse, og barna er helt i ekstase!  Med en 100% jobb, syntes jeg det til tider kan være ganske krevende. Men man lærer seg og tilpasse dagsrytmen! Du får tid til det du ønsker å prioritere.. Syntes man det er slitsomt og hente i bhg/sfo etter husvasken, så får man heller velge og droppe den husvasken da! Heller ta sånt i helgene, som det kan være litt roligere .

Har du og mannen din valgt og få et barn til, er vel det fordi dere føler at dere klarer det?! Da syntes jeg det er frekt av andre og slenge sånn med leppa og ha så sterke meninger om noe de kanskje ikke vet så mye om!

Lykke til

[Anonym bruker]

Provoserende å betale skatt som går til sånne som dere med holdningen: jeg må jo ha et godt liv og da kan jeg ikke jobbe. De fleste mødre jobber og det er slitsomt for dem alle. Tipper over 50% har dårlig søvnkvalitet og vondter i kroppen. Synes ikke dette holder...

 

Og du med ventende barn nr tre, når du ikke klarer deg selv. Ja klart folk reagerer. Du påfører jo andre ekstra jobb...

 

Anonymous poster hash: b3dff...197

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke HI, men vil bare forklare min side av en "lignende" sak.

 

Jeg har slitt med ryggproblemer og andre smerter i kroppen i ca 10 år. Har snart 2 barn.

Jeg kunne nok ha jobbet noe, men har ikke jobbet på flere år nå. Hadde jeg jobbet så hadde jeg hatt problemer med å være en så god mor for barnet mitt som jeg er i dag.

Jeg fungerer kjempe fint som mamma, og bidrar i huset og med aktiviteter etter beste evne. Det eneste er at jeg ikke klarer å løfte tungt.

 

Hvis jeg både skulle vært arbeidstaker og mamma, så hadde ikke helsen min holdt.

 

Pr. dags dato trenger vi heldigvis ikke mye avlastning til barna, da er det kun ved spesielle ting og ikke pga vår/min helsetilstand.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

Jeg sliter med akkurat det samme som deg og i tillegg har jeg leddgikt. Men jeg velger å jobbe (foreløpig 100%, men det varer nok ikke veldig mye lenger) og jeg mener jeg blir en bedre mamma av å jobbe. Jeg får gjort alt det sosiale jeg trenger på jobb og jeg får mer energi av å kunne være noe annet enn bare mamma. Jobben er mitt fristed der jeg bare er meg. Hadde flydd på veggene av å vare gå hjemme konstant. Jeg trenger å se andre ting enn bare barna mine. Jeg er alene med 3 barn og det hjelper veldig å komme seg ut av huset, om det så bare er på jobb, for å bli en bedre mamma.

 

Jeg tenker at de som sier de ikke kan jobbe fordi de blir en dårligere mamma av det er de som synes det er helt ok å ikke jobbe fordi man ikke vil og trives med å gå hjemme hele tiden. Du sier selv at du kan jobbe noe, så gjør det! Du skal se at barna dine lærer å se på deg som en fighter og ikke en som ikke vil fordi tenk-om-det-ikke-går.

 

Anonymous poster hash: 3c9a3...eb2

 

Det jeg mente å skrive er at jeg nok kunne ha jobbet noe, dersom jeg ikke hadde hatt barn. Men man er jo nødt til å ta seg av barna sine, og gjøre sitt ytterste for at min helsetilstand ikke skal gå mer utover de enn hva som er nødvendig.

Jeg kunne sikkert jobbet 50% dersom jeg ikke hadde hatt barn, men da hadde jeg vært fullstendig slått ut etter arbeidstid også, og ikke hatt overskudd til noe som helst annet.

Kaller man det livskvalitet da?

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

[Anonym bruker]

Provoserende å betale skatt som går til sånne som dere med holdningen: jeg må jo ha et godt liv og da kan jeg ikke jobbe. De fleste mødre jobber og det er slitsomt for dem alle. Tipper over 50% har dårlig søvnkvalitet og vondter i kroppen. Synes ikke dette holder...

 

Og du med ventende barn nr tre, når du ikke klarer deg selv. Ja klart folk reagerer. Du påfører jo andre ekstra jobb...

 

Anonymous poster hash: b3dff...197

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er ikke HI, men vil bare forklare min side av en "lignende" sak.

 

Jeg har slitt med ryggproblemer og andre smerter i kroppen i ca 10 år. Har snart 2 barn.

Jeg kunne nok ha jobbet noe, men har ikke jobbet på flere år nå. Hadde jeg jobbet så hadde jeg hatt problemer med å være en så god mor for barnet mitt som jeg er i dag.

Jeg fungerer kjempe fint som mamma, og bidrar i huset og med aktiviteter etter beste evne. Det eneste er at jeg ikke klarer å løfte tungt.

 

Hvis jeg både skulle vært arbeidstaker og mamma, så hadde ikke helsen min holdt.

 

Pr. dags dato trenger vi heldigvis ikke mye avlastning til barna, da er det kun ved spesielle ting og ikke pga vår/min helsetilstand.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

Jeg sliter med akkurat det samme som deg og i tillegg har jeg leddgikt. Men jeg velger å jobbe (foreløpig 100%, men det varer nok ikke veldig mye lenger) og jeg mener jeg blir en bedre mamma av å jobbe. Jeg får gjort alt det sosiale jeg trenger på jobb og jeg får mer energi av å kunne være noe annet enn bare mamma. Jobben er mitt fristed der jeg bare er meg. Hadde flydd på veggene av å vare gå hjemme konstant. Jeg trenger å se andre ting enn bare barna mine. Jeg er alene med 3 barn og det hjelper veldig å komme seg ut av huset, om det så bare er på jobb, for å bli en bedre mamma.

 

Jeg tenker at de som sier de ikke kan jobbe fordi de blir en dårligere mamma av det er de som synes det er helt ok å ikke jobbe fordi man ikke vil og trives med å gå hjemme hele tiden. Du sier selv at du kan jobbe noe, så gjør det! Du skal se at barna dine lærer å se på deg som en fighter og ikke en som ikke vil fordi tenk-om-det-ikke-går.

 

Anonymous poster hash: 3c9a3...eb2

Det jeg mente å skrive er at jeg nok kunne ha jobbet noe, dersom jeg ikke hadde hatt barn. Men man er jo nødt til å ta seg av barna sine, og gjøre sitt ytterste for at min helsetilstand ikke skal gå mer utover de enn hva som er nødvendig.

Jeg kunne sikkert jobbet 50% dersom jeg ikke hadde hatt barn, men da hadde jeg vært fullstendig slått ut etter arbeidstid også, og ikke hatt overskudd til noe som helst annet.

Kaller man det livskvalitet da?

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

Kommer vel an på type jobb? Du må ikke løfte armene i alle jobber.. Trening og fysio hjelper også..

 

Anonymous poster hash: 3c9a3...eb2