Ufør og venter barn nr 3

[Anonym bruker]

Jeg har i ti år vært ufør pga ME. Vi har to barn på tre og seks år og jeg trenger mye hjelp av mannen og familiene våre for å klare hverdagen. Nå venter vi barn nr tre i sommer og vi møter mange negative holdninger. Vi har to jenter fra før og ønsker sterkt en gutt, selv om ei jente til selvsagt er velkommen.

Jeg synes det er trist at så mange er negative til at vi venter en til pga helsen min. Er det ikke frekt å blande seg sånn i andres saker?

 

Anonymous poster hash: 7b3a7...054

[Anonym bruker]

Her kommer du nok til å få høre det, HI....

 

Bruk svangerskapet ditt ekstremt fornuftig - vær supernøye med kostholdet ditt, pass på å få nok hvile og vær nok i aktivitet (tilpasset ditt nivå). Noen kan faktisk styrke kroppen når de går gravide, og noen er så heldige at de har effekt av det etter svangerskapet også.

Hvis du ikke passer på så kan et svangerskap virke negativt på helsen din.

 

Uansett - masse lykke til! Regner med at du har en mann som er villig til å stille ekstra opp pga din helse.

Anonymous poster hash: 9e282...05f

[Serepta]

Om dere trenger mye hjelp fra familiene deres for å klare hverdagen allerede, synes jeg ikke det er rart at de er negative.

 

 

Er dette er tulleinnlegg ?

[Anonym bruker]

Hehehehe! Her blir det diskusjon gitt! Ser at du har klart å flette inn flere dib-favoritt-temaer! Både kjønn, uførhet og ME på en gang!

Anonymous poster hash: 1a037...66e

[Anonym bruker]

Er din mann både mamma og pappa? Og kanskje har litt sympati med den mann. Ikke bare med stakkars deg

 

Anonymous poster hash: f5b30...160

[Anonym bruker]

Noen som vil dele popcorn?

 

Anonymous poster hash: 99b07...9f4

[☆☆☆]

Ja og nei. Det er legitimt å lure på om nokon som er 100% ufør kan klare å ta seg av tre barn. Men eg synes ikkje ein bør lufte slike tankar om ein ikkje kjenner ho godt. Det er å tråkke over intimgrensa.

 

Personlig synes eg to barn er slitsomt nok til tider, og eg er frisk. Du veit kva du klarer med di helse og den avlastninga du har tilgjengelig.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det er noe rart at folk er negative. Vi er to spreke, friske mennesker som ikke hadde noen problemer med å takle to barn. For tre år siden fikk vi nr 3 og det snudde virkelig alt på hodet. Tre barn er mye arbeid. Du kommer snart til å ha en nyfødt, et barnehagebarn og et skolebarn. Du kommer til å oppdage at skolebarn er vel så krevende som de andre fordi de har helt andre behov som kan være vanskelige å dekke når man samtidig skal passe på en baby og har en sjalu treåring som vil ha oppmerksomhet. Jeg håper virkelig dere spurte alle som allerede nå hjelper dere i hverdagen om de også ønsket seg enda et barn?

 

Anonymous poster hash: b80cb...577

[Anonym bruker]

Om dere trenger mye hjelp fra familiene deres for å klare hverdagen allerede, synes jeg ikke det er rart at de er negative.

Er dette er tulleinnlegg ?

Helt enig i dette!

 

Anonymous poster hash: 98048...cba

[Liv & Røre]

Må si meg enig med Brød og sirkus over her.

Om dere trenger mye hjelp fra familiene deres for å greie hverdagen nå, hvordan blir det da med enda et barn?

[Gjest elisa bt]

Gratulerer! :-)

 

Jeg tenker at hvis de negative reaksjonene du snakker om kommer fra "utenforstående" så er det direkte frekt, og noe de absolutt ikke har noe med.

Hvis de negative reaksjonene derimot kommer fra de menneskene som hjelper dere per i dag, mener jeg det er helt legitimt, fordi din og mannens avgjørelse om å få et barn til, også kommer til å påvirke disse menneskene. Jeg tenker at dersom man vurderer å sette barn til verden i en situasjon der man vet at man trenger mye hjelp, er det naturlig å ta de menneskene man håper på å få denne hjelpen fra med i beslutningsprosessen. (Jeg sier ikke at du ikke har gjort det, det vet jeg ikke, for det sier innlegget dit ingenting om. Jeg bare forklarer hvorfor jeg mener disse menneskene er berettiget til å blande seg.)

[Anonym bruker]

Hvis du og mannen din trenger hjelp av familie rundt for å klare deres nå to barn syntes jeg disse har full rett til å mene at dere ikke gjør det rette i å få et 3 barn. For de vet jo da at enda mer ansvar faller på dem og de må stille opp enda mer.

 

Situasjonen er andreledes om du og mannen klarer dere uten hjelp fra de rundt bare at det meste faller på mannen, da er det helt og holdent deres sak.

Så lenge en av de to er frisk (nok) til at barna får alt de trenger av omsorg++ så ser jeg ikke problemet ikke verre en familier med alenemor/far

 

Anonymous poster hash: 341ac...493

[Peggy Sue]

Jeg har i ti år vært ufør pga ME. Vi har to barn på tre og seks år og jeg trenger mye hjelp av mannen og familiene våre for å klare hverdagen. Nå venter vi barn nr tre i sommer og vi møter mange negative holdninger. Vi har to jenter fra før og ønsker sterkt en gutt, selv om ei jente til selvsagt er velkommen.

Jeg synes det er trist at så mange er negative til at vi venter en til pga helsen min. Er det ikke frekt å blande seg sånn i andres saker?Anonymous poster hash: 7b3a7...054

Du kan da ikke forvente at folk skal stille seg positive til dette? At du ikke er i stand til å jobbe men likevel velger å få flere barn når du allerede har to gidder jeg ikke kommentere. Men å få flere barn når du sliter med å ta vare på de du har (dine egne ord: trenger mye hjelp for å klare hverdagen), det synes jeg er meget kritikkverdig.

[Anonym bruker]

Oooooh. Spennende tråd.

Jeg mener ingenting om din situasjon HI.

Deres valg.

Venter bare spent på at de sure, fordømmende hurpene her inne skal komme og gi deg inn.

 

Anonymous poster hash: a3b46...a12

[sug lut]

Og de som betaler for at du skal få en gutt også er ungene og mannen, og de dere måtte benytte av annen hjelp. Mannen er forhåpentligvis innstilt på det - men har du spurt barna dine? Enda mindre mamma på hver? Familien din? Enda mer jobb på dem? Det er ikke akkurat rart at folk reagerer, det burde du se selv. Og da har vi ikke engang nevnt hva du tenker skal skje om du blir alene.

[Anonym bruker]

Det er lov å bruke hodet hi! Snakk om å lage enda mer problemer for seg selv og ikke minst de stakkars folka som må være støttekontaktene deres. Hjelpes!

Anonymous poster hash: 55f0f...628

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men vil bare forklare min side av en "lignende" sak.

Jeg har slitt med ryggproblemer og andre smerter i kroppen i ca 10 år. Har snart 2 barn.
Jeg kunne nok ha jobbet noe, men har ikke jobbet på flere år nå. Hadde jeg jobbet så hadde jeg hatt problemer med å være en så god mor for barnet mitt som jeg er i dag.
Jeg fungerer kjempe fint som mamma, og bidrar i huset og med aktiviteter etter beste evne. Det eneste er at jeg ikke klarer å løfte tungt.

Hvis jeg både skulle vært arbeidstaker og mamma, så hadde ikke helsen min holdt.

Pr. dags dato trenger vi heldigvis ikke mye avlastning til barna, da er det kun ved spesielle ting og ikke pga vår/min helsetilstand.


 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

[Anonym bruker]

HI skyter jo seg selv i foten. Hvis man er avhengig av hjelp fra andre for å få hverdagen til å fungere med barn og det hele, velger videre å få enda et barn (fordi de ønsker seg så sterkt en gutt) og på toppen synes det er frekt at folk er negative?!

Nå kommer det helt an på hvem som er negative her da, men uansett synes jeg det er frekt og egoistisk å få enda et barn når man er så avhengig av hjelp som HI gir uttrykk for at hun er. ME er en alvorlig diagnose, og i stede for å skaffe seg flere barn mer og ta vare på, mer ansvar synes jeg HI og familien skulle tatt ansvar for seg selv først, det de allerede har. Prøve å få det til å fungere sånn noenlunde. 

Men vi er alle forskjellig for all del...

Anonymous poster hash: a8954...58c

[Anonym bruker]

Du legger jo opp til en debatt her, og i og med at du spør om meninger på et anonymforum, ja da får du nok noen ulike svar.

 

I min verden tenker jeg at vi i dag har muligheten til å styre livene våre mye pga. prevensjonen. Dette har jo også skapt et samfunn hvor folk forventer mye når det gjelder å holde seg innenfor normalen (barna skal komme innen et visst tidsrom; ikke for ung/gammel, det skal ikke være for mange, og man skal være frisk). Dette fordi man også forventes å være i jobb og bidra med skatt til felleskassa.

 

Disse forventningene kan man absolutt diskutere. Jeg synes det er feil hvis dette tredje barnet hindrer deg i å bli frisk og jobbe, slik at du må fortsette å få tilskudd fra NAV fordi livet blir for slitsomt. Da er det jo vi andre som må hjelpe dere med å få det tredje barnet (mens andre kanskje forsaker det for å kunne klare å fungere).

 

Kort sagt synes jeg du burde sette innsatsen i å bli frisk, og ut fra det jeg vet om ME handler det vel mye om tankeprosesser, en kombinasjon av hvile og trening/aktivitet og å generelt ta vare på seg selv. Det er klart det blir vanskelig med en baby å ta vare på også.

 

Jeg har selv vært utbrent pga. mye jobbing, småbarn i kombinasjon med en mann som jobber ekstremt mye. Tok en periode hvor jeg jobbet mindre og var mer tilstede for barna. Alt betalt av egen lomme. Tok også konsekvensene av dette og ventet lenge med å få en tredje, nå kjenner jeg at jeg kan klare det og vite at jeg kan jobbe igjen når den tid kommer. Og jeg tenker at det ikke er viktig bare for oss som familie, men mye for meg selv. Det å ha en jobb å gå til virker jo positivt inn på psyken.

 

Jeg forstår jo godt ønsket om et barn til - men jeg synes du nå må ta grep og gjøre en skikkelig innsats for å bli frisk - for barnas skyld. Mye ligger i hodet og innstillingen. DU TRENGER IKKE HA DET SLIK RESTEN AV LIVET! Som nevnt over her, hva hvis noe skjer med mannen??

 

Jeg er ikke noen sur hurpe selv om jeg har denne meningen.

Anonymous poster hash: 018bf...5f1

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke HI, men vil bare forklare min side av en "lignende" sak.

 

Jeg har slitt med ryggproblemer og andre smerter i kroppen i ca 10 år. Har snart 2 barn.

Jeg kunne nok ha jobbet noe, men har ikke jobbet på flere år nå. Hadde jeg jobbet så hadde jeg hatt problemer med å være en så god mor for barnet mitt som jeg er i dag.

Jeg fungerer kjempe fint som mamma, og bidrar i huset og med aktiviteter etter beste evne. Det eneste er at jeg ikke klarer å løfte tungt.

 

Hvis jeg både skulle vært arbeidstaker og mamma, så hadde ikke helsen min holdt.

 

Pr. dags dato trenger vi heldigvis ikke mye avlastning til barna, da er det kun ved spesielle ting og ikke pga vår/min helsetilstand.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8aeee...a85

 

Dersom du er en god mamma basert på egen økonomi, ikke støtte fra NAV, så hurra for deg. Om du derimot velger å få penger av NAV fordi du ikke klarer å være supermamma når du jobber, er jeg ikke spesielt imponert. Jeg jobber som selvstendig næringsdrivende og har 20 ansatte. Jeg bidrar med arbeidsplasser og millioner til staten hvert eneste år. Ja det er slitsomt, og nei jeg har ikke energi nok til å være den beste mammaen jeg kan være, men jeg kan jo ikke slutte å jobbe pga det. Det ER slitsomt å jobbe og å være mamma, det er umulig å ha masse energi til begge deler. Det betyr ikke at man bør velge bort jobb.

 

Anonymous poster hash: b3dc6...cfb

[Anonym bruker]

 

Det er lov å bruke hodet hi! Snakk om å lage enda mer problemer for seg selv og ikke minst de stakkars folka som må være støttekontaktene deres. Hjelpes!

 

Anonymous poster hash: 55f0f...628

 

Bra sagt👍

 

Når man er sååå dårlig at man er ufør og mannen og familie må ta seg av det meste så synes jeg det er superegoistisk og lite gjennomtenkt å sette flere barn til verden, da er du enten dum eller ikke så syk som du skal ha det til.

Dette vil få mest konsekvenser for de barna du allerede har, du burde heller brukt den energien du har på de enn å gi de enda mindre.

Du har et ansvar.

 

Anonymous poster hash: 59f12...7b9

[Anonym bruker]

Jeg har selv diagnosen ME. Fikk et barn 1,5 år før jeg fikk diagnosen. Så ønsket vi oss veldig et barn til. Jeg ble bedre og bedre, skulle starte på arbeidsutprøving med tanke på å komme delvis ut i arbeid igjen.  Da ble jeg gravid, og vi tenkte at dette kom til å gå veldig bra. For formen min var jo så mye bedre. Og banet vårt var 5 år, så krevde ikke så mye. Men jeg ble syk i svangerskapet og tiden etterpå. Min ME ble mye forverret. Og dette gikk mye ut over det barnet vi hadde fra før. Nå er jo hun eldre, men har gitt veldig klart utrykk for at flere barn må vi ikke få. Det er og helt uaktuelt for oss, for vi ønsker virkelig ikke å utsette våres 2 barn for dette.

Selv om jeg er mye bedre. Studerer 50% nå, og tar meg godt av barna. Føler et savn etter barn nr 3. Men det er mye viktigere for meg at de barna jeg har, får det beste av meg.

 

Så jeg som har vært i din situasjon synes det er galskap ja. Men jeg vet ikke alt rundt.

Anonymous poster hash: 76644...492

[Anonym bruker]

Altså, dette MÅ jo være et tulleinnlegg?! Du har ME og er avhengig av hjelp fra mann og familie, og likevel velger dere å få et barn til fordi dere ønsker dere gutt?! Jeg håper dere klarer å gi barna deres en trygg og god oppvekst. Hvis dere synes det er tungt med 2 barn så kan jeg love deg at 3 barn er veldig mye tyngre. Dette er ren egoisme!

 

Anonymous poster hash: 11ff8...9c4

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg ufør, men jeg har 3 barn alene. Jeg tenker at når det i seg selv er slitsomt... Jeg antar nå at din situasjon er verre enn min i og med at jeg ikke trenger hjelp fra familie eller en mann i hverdagen. Jeg kan ikke skjønne at du vil utsette deg selv for ennå mer slit enn du allerede har. Som at du ikke er liten nok, så velger du barn nummer 3, når du allerede er velsignet med to?

 

Min mening er st det er egoistisk å være ufør og sette flere barn til verden. Jeg sier det ikke til noen personlig, men om jeg var det familiemedlemmer som stilte opp for deg samtidig med at jeg skulle ha mitt eget hjem i orden og kanskje en jobb ved siden av, ville jeg kommet med min menig direkte. Det blir liksom feil om man trenger familie for å takle hverdagen og så kommer det en baby i tillegg som skal slite ennå mer på de få kreftene man har.

 

Men deres valg. Deres familie, men ikke bli overrasket om de ikke lenger orker å hjelpe til når dere frivillig skaffer dere en situasjon verre enn den er per i dag.

 

Anonymous poster hash: 3c9a3...eb2

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært den som hjalp en venn eller slektning mye med barna, pga dennes uførhet, så hadde jeg selvsagt vært negativ til om de ville få et nytt barn. Da har jeg vel hjulpet de for mye, og gjort livet for enkelt for de, hadde jeg tenkt med meg selv, og dermed avsluttet min "dugnad" for deres barn.

Anonymous poster hash: 2c6a2...798