Hvorfor har du ikke lappen?

[Anonym bruker]

De av dere som ikke har lappen (førerkort), hvorfor har dere ikke det? Noen har kanskje ikke hatt tid eller råd enda og tenker å ta den senere. Andre kan kanskje ikke av helsemessige årsaker.

 

Men dere andre, det er dere jeg er nysgjerrige på. Hvorfor? Er dere redde, er dere vant til å bli kjørt og synes det er såpass behagelig at dere ikke ønsker å kjøre selv? Jeg synes det virker veldig upraktisk å ikke kunne kjøre selv. Man trenger jo ikke ha egen bil, men å kunne kjøre selv ser jeg egentlig på som veldig viktig!

 

I en familie (med barn) tror jeg lett at det vil skape konflikter om kun den ene har lappen. Kjøring/henting/handling osv faller da på den ene. Greit nok at man kan gå til mye, men ikke alt. det vil bli mye på den med lappen. Også hemmer det sosialt? Selv om man kan ta buss eller gå.

 

Jeg er ikke ute etter å ta noen, men innrømmer at jeg er skeptisk. Jeg tror kanskje den i forholdet som alltid må kjøre blir fryktelig lei og at det skaper konflikter. Har jeg rett?

 

Anonymous poster hash: 8cfdd...f06

[Anonym bruker]

Vokst opp i Oslo og bor nå i London. Har aldri hatt behov for å kjøre bil.

Anonymous poster hash: 91b52...dc3

[Bustetroll]

Født og oppvokst i Oslo + HATER trafikken!

[frk Nilsen]

Mannen har lappen, jeg har den ikke. Mannen tok den for 4 år siden, og han kjører bare når vi skal ut på noe hele familien. Han tar kollektivt til jobb osv.

Jeg tar kollektivt, går eller sykler om jeg skal noe. 

Føler ikke behovet for lappen selv om det hadde vært kjekt å ha den noen ganger.

[Anonym bruker]

Mannen har lappen, jeg har ikke. Vi har en bil, men bruker den nesten aldri. Vi tar kollektivt til jobb, går til barnehagen osv. Lite konflikter:)

 

Jeg hater/frykter trafikken og har forsøkt meg uten hell.

 

Anonymous poster hash: f017e...0c5

[<3 2G <3]

Er bare 5 år siden jeg kjørte opp. Var ingen problem eller konflikt med gubben da vi hadde bil og jeg ikke kunne kjøre.

En trenger ikke lage unødvendige problemer

[Anonym bruker]

Jeg ble påkjørt av en narkoman tulling like før jeg skulle kjøre opp. Etter det liker jeg ikke å sitte i bil alene. Liker ikke å sette meg inn i bilen før en annen er der heller. Jeg vet jeg hadde kjørt om jeg hadde hatt lappen, men når jeg syns det er så ubehagelig mener jeg at jeg ikke har noe på veien å gjøre. Skal ikke kjøre om en ikke føler det er greit å sitte i en bil.

 

Anonymous poster hash: 61b33...aad

[Anonym bruker]

Hadde følt meg skikkelig uselvstendig uten sertifikatet jeg.

Synes folk som ikke har lappen er slitsomme. Må kjøres hit og dit.

 

Anonymous poster hash: 6b7a9...521

[Anonym bruker]

 

Hadde følt meg skikkelig uselvstendig uten sertifikatet jeg.

 

Synes folk som ikke har lappen er slitsomme. Må kjøres hit og dit.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b7a9...521

Det kommer jo an på hvor man bor og hvor lat man er. Jeg tar bare kollektivt (selv om vi har bil) og ellers går eller sykler vi. Det er kanskje late folk du mener;)

 

Anonymous poster hash: f017e...0c5

[Anonym bruker]

HI:

Ja det er liksom den oppfattelsen jeg har også anonym #8.

Jeg hadde også følt meg uselvstendig uten lappen, og unødvendig hjelpeløs. Hvorfor belage seg på andre liksom? For man gjør jo det.

 

( ...og det betyr allikevel ikke at jeg er verdens verste person)

 

Anonymous poster hash: 8cfdd...f06

[camillla]

Kommer helt an på hvor man bor.. Her jeg bor er jeg avhengig av lsppen og bil. Finnes ikke tog, trikk ol. Og går et par busser om dagen. Skjønner godt folk som bor i by der alt er nært og kollektivtransport er tilgjengelig ikke gidder ta lappen

[Anonym bruker]

Jeg er redd. Vet inderlig vel at jeg må ta den, men frykten vokser gang for gang. Etter at jeg har begynt med øvelseskjøring har jeg blitt enda mer skeptisk til alle andre sjåfører også. Dvs, jeg har innsett hvor lett det er å gjøre feil og hvillke katastrofale følger det kan ha. Vi må jo stole på at alle rundt oss har kontroll!

Og ja,  det er IKKE gøy å måtte be noen kjøre meg (som skjer ca 1 gang hver 3. mnd), så det unngås så langt det lar seg gjøre... Skal i morgen reise med baby, bilstol, barnevogn, koffert og bag på buss+tog til Gardermoen fordi jeg misliker å bli kjørt av venner.

Anonymous poster hash: a4f0b...225

[Anonym bruker]

Også enig med nr 8. Synes det er rart at voksne damer/menn ikke har lappen. 

Anonymous poster hash: 9aed0...c0e

[Anonym bruker]

Jeg var vitne til en dødsulykke når jeg var 16 - 17, og siden jeg knapt turte sitte på med andre ble det til at jeg ikke tok lappen. Jeg skulle idag ønske jeg tok den når jeg var yngre, men får nok bare vente på at vi har råd slik at jeg kan få tatt den

Anonymous poster hash: ed0bc...0b5

[Anonym bruker]

Man legger da ikke nødvendigvis beslag på andre fordi man ikke har lappen? Både jeg og mannen har lappen (men jeg kjører i praksis ikke-hater det som pesten, aldri lært meg å like det), men ikke bil, men vi belager oss ikke på andre for det! Vi bruker kollektivtransport og bildelering, Kan telle på en hånd de gangene vi i løpet av 10 år har bedt om transporthjelp, selv om det til tider har vært vanskelig å få det til å gå opp med tre barn.

 

Anonymous poster hash: a1846...34d

[Chl85]

Jeg fikk lappen for et par måneder siden. Jeg har da vært uten lappen i 10 år siden jeg fylte 18 og hatt samme mann siden

 

Jeg startet med å ta lappen når jeg var 17, da betalte foreldrene mine 16.000 for en sånn kjørepakke. Kjørelæreren min var 23 år og svært useriøs og hadde ikke klart å lære meg å gire etter 8 timer. Pappa måtte lære med det for å si det sånn. Videre flørtet han villt og gjorde meg nervøs i bilen, kunne skrike ut på tull at jeg hadde kjørt på feks, en katt osv... Sånt syns han var veeeldig gøy. Jeg klarte aldri og bli god nok til å ta førerprøven og selvtilliten var på bånn. Kom så langt at jeg tok teoriprøven, men måtte jo ha mange flere kjøretimer før jeg kunne kjøre opp. I tillegg flyttet jeg med kjæresten min som 17 åring(mannen min i dag) og hadde derfor ikke råd til å ta flere kjøretimer.  

 

Ble en kombinasjon av at vi flyttet veldig sentralt, dårlig råd, super redd for å kjøre bil og at kjæresten fikk lappen da han var 19. Fikk vite flere år senere at han kjørelæreren jeg hadde, mistet jobben og aldri for være kjørelærer igjen etter å ha sendt naken bilder av seg selv til kjøreelever... blæh for en klyse!

 

Klart har det vært noen konflikter av og til i forholdt til henting og kjøring, men jeg har for def meste vært veldig flink til å bruke kollektivt og ble sjelden snurt hvis kjæreste eller andre sa nei til å kjøre meg. Klart jeg ikke synes det har vært gøy å spørre andre om å kjøre meg, så derfor gjorde jeg det sjeldent.  Nå har jeg eeendelig lappen, tok det nå som jeg er gravid med barn nr 2... Startet med det i 2011 da jeg var gravid med nr 1. Det har gått greit nok  før jeg fikk lappen. Jeg brukte mye buss i barsel tiden med førstemann og vi begge starter likt på jobb, så vi har kjørt sammen

 

Veldig praktisk med lappen da Kan ikke fornekte det Men må si jeg ikke er begeistret for å kjøre bil, føler meg veldig usikker og litt småredd i trafikken...tenker hele tiden på alt som kan gå galt.... Men klart mye lettere

 

Sorry ble saaabla langt dette her

Endret 26. april 2014 av Chl85

[Fru vims]

Har nesten altid bodd sentralt. og så har jeg ikke tatt meg råd til det. Syntes også det virker litt skummelt.

[Fru vims]

 

Hadde følt meg skikkelig uselvstendig uten sertifikatet jeg.

 

Synes folk som ikke har lappen er slitsomme. Må kjøres hit og dit.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b7a9...521

 

Hborfor det ? Kommer helt an på hvordan man bor. Bor man I byen så er det ofte faktisk lettere å ta buss eller tog en å ta bilen . Skal man bo på landet er man nok mye mer avhengig I å ha bil.

[Anonym bruker]

Jeg har bodd i storbyer hele mitt liv, både i og utenfor norge. For meg ville det å ta lappen bare være å kaste penger på noe jeg aldri trenger. Hvis vi trenger akutt transport så finnes det drosjer

 

Jeg kan telle på hånd de gangene vi har trengt å be om hjelp fra folk med bil. Og da ser jeg ikke hvordan det er en tjenseste som skiller seg fra andre tjenester. Kan betales tilbake med masse andre gjentjenester

 

Jeg føler meg på ingen måte uselvstendig fordi jeg ikke har lappen. Faktisk så tenker jeg aldri over det.

 

Anonymous poster hash: 82c05...9ab

[Chl85]

 

Hadde følt meg skikkelig uselvstendig uten sertifikatet jeg.

 

Synes folk som ikke har lappen er slitsomme. Må kjøres hit og dit.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b7a9...521

 

 

 

Det har ikke falt deg inn å bare si nei da? He he. Ingen som tvinger deg til å kjøre rundt vel... for det er jo ganske uselvstendig det også. Nå som jeg har fått lappen, så synes jeg bilførere generelt er livsfarlige, inkludert meg selv. Føler kollektivt gjorde meg ganske så selvstendig. Måtte jo planlegge mye mer og er blitt svært organisert etter å ha busset, toget mye med små barn Bilen er jo bare enkelt. Har du glemt no, så snur du bare å henter det He he. 

 

Men skjønner at det kan være slitsomt hvis du har en venn som er ekstremt masete og bruker deg som sin privatsjåfør. Da må du sette ned foten

[Kanutten83]

Hatt lappen i 6 mnd, fikk den da jeg var 30. Hadde tid og råd før det, men jeg var livredd... Jeg ble fysisk uvel bare ved tanken på å sette meg bak rattet, og giringa tok nesten knekken på meg... Men så foreslo mannen min å ta lappen på automat, og selv om det også skremte meg var det ikke en like ille tanke. Men jeg gjorde ikke noe mer med det. Men luringen av en mann jeg har bestilte en slik kjørepakke til meg og satt opp første kjøretime, og jeg fikk bare beskjed om å møte opp 3 mnd senere sto jeg med lappen i hånda Jeg er ikke begeistra for å kjøre bil, men jeg er ikke lenger redd og nervøs for nå ser jeg jo at jeg mestrer dette Jeg kjører om det er nødvendig, men det blir nok aldri krangling mellom meg og mannen om hvem,som skal få kjøre

[Bustetroll]

HI:

Ja det er liksom den oppfattelsen jeg har også anonym #8.

Jeg hadde også følt meg uselvstendig uten lappen, og unødvendig hjelpeløs. Hvorfor belage seg på andre liksom? For man gjør jo det.

 

( ...og det betyr allikevel ikke at jeg er verdens verste person)

 

Anonymous poster hash: 8cfdd...f06

Belager meg ikke på andre jeg.. Tar kollektivt. Sjeldent andre mennesker kjører meg steder.. Buss!

[I scream for icecream!]

Jeg er også født og oppvokst i Oslo. Har bodd et sted der kollektivtransporten var svært god, bussene har gått hvert 6. minutt, og det har vært mange busser å velge mellom. Her vi bor nå er det også godt kollektivt tilbud, og jeg har aldri hatt behov for bil. I Oslo er det som regel mer stress å ha bil, det er vanskelig å finne parkeringsplass, dyrt osv. Jeg har aldri vært avhengig av at andre skal kjøre meg rundt, butikker har ligget i nærområdet, og jeg har betalt for frakt fra f.eks Ikea når jeg en sjelden gang trenger det. 

 

Når det er sagt, har jeg merket mer behov etter jeg fikk barn. Mannen min har lappen, vi har ikke bil selv, men får av og til låne en av et familiemedlem. Det er klart det er enklere å handle inn større mengder, reise på ting på sparket, dra steder man ikke får dratt uten bil osv., så etterhvert har også ønsket om å ta lappen blitt større. Jeg har vært redd for å kjøre tidligere, fordi jeg hadde en skremmende start som yngre når jeg øvelseskjørte litt, men merker at jeg er mer klar nå. Dessverre er det økonomisk vanskelig, så det blir nok utsatt noen år til.

[Anonym bruker]

Dette er ikke ment som kritikk, bare en oppriktig forundring..

At man bor sentralt og har tilgang på kollektiv transport i hverdagen er nå en ting.

 

MEN!

Hva gjør dere om dere skal utenfor deres egen "by"? Drar dere aldri på hytteturer? Skal aldri ungene på cup/kamp osv et stykke unna? Drar dere ikke på ting/turer der man ikke kan ta buss/tog?

 

Dere som fx bor i Oslo, om dere fx skal til Kristiansand dyrepark, tar dere toget ned? Isåfall, må dere ta taxi fra tog til hotell og så videre til dyreparken? Blir det ikke dyrere enn nødvendig?

 

Drar dere aldri og besøker noen som bor et lite stykke unna? Må dere da hentes på stasjonen? For alle bor jo ikke sentralt..

 

Hva gjør dere om dere kjøper store ting? Betaler for at butikken skal levere det hjem? Da blir det jo mye dyrere..

Har hundre eksempler på situasjoner der det er greit å kunne kjøre selv..

 

Som mor må jeg kjøre hit og dit, det går ikke flust av busser her vi bor. Jeg hadde ikke klart hverdagen uten bil. En gammel venninne har ikke bil, derfor må hun alltid få skyss om sønnen skal på noe. Hun ser kanskje ikke problemet selv, men det ER faktisk et irritasjonsmoment for mange å alltid måtte ha dem med bare fordi de ikke kommer seg dit selv. Etter en cup kunne jeg fx ønsket å ta med ungene ut å spise. Det får jeg da ikke gjort med mindre de andre også "må" være med.. De er jo avhengig av meg for å komme seg hjem.. Bare sånne små ting..

 

Bare derfor jeg lurer på hvordan dere ordner det, sånn helt praktisk, uten å være avhengig av andre.. ??

 

 

Anonymous poster hash: 25cec...629

[Anonym bruker]

Jeg mistet lappen midlertidig pga helsemessige årsaker, men savner den intenst. Er stor forskjell om man mister eller aldri hatt.

 

Samtidig syns jeg det er en spørsmål om penger. Har man lappen skal man gjerne også ha bil. Bil koster minst 50.000 kroner i året. Forsikring, veiavgift, drivstoff og mest av alt verditap. Man kan kjøre mye drosje for de pengene!

Anonymous poster hash: daa7e...91f