hva tenker du om folk som har tatt slankeoperasjon?

[Anonym bruker]

Jeg står som tilskuer til en  som har gjort det, og må si det overrasket meg stort da det ble gjort. Det er en person som har selv gått ned mye i perioder, men som også periodevis er deprimert og spiser seg opp igjen. Det er en person hvis familie sitter i sofaen og spiser snop mens personen ser på med sin nyopererte mage. Det er en person som alt nå, noen måneder etter operasjonen, snakker om deilige måltider. For meg er det bare trist å se, jeg VET vekta kommer til å gå opp igjen. For fedmen sitter ikke i fettet. Den sitter i hodet. Og hodet har ingen fikset. Dessverre. Jeg håper bare det går bra.

Men hva er galt med å snakke om, og se frem til, deilige måltider?

 

Jeg er selv slankeoperert og spiser vanlig mat - bare mye mindre enn før. Jeg gleder meg også til spesielt gode måltider, og kan godt finne på å fortelle om den nydelige middagen eller kaken jeg har spist.

 

Noe av det beste med denne type operasjon er at man (om man er heldig og slipper de tyngste bivirkningene) kan leve tilnærmet normalt mtp kosthold. Og i mitt hode er et normalt kosthold å ha fokus på sunn og næringsrik mat i hverdagen og kunne skeie ut og spise god og kanskje usunn mat ved spesielle anledninger.

 

Om noe så er jeg mer opptatt av god mat nå enn før. Når man har plass til så lite er det bra å sørge for at det man får i seg smaker godt. Det er også mye sosial glede i å sitte rundt et bord og dele et måltid.

 

Anonymous poster hash: c724f...5a0

[Gjest Gul stjerne]

Jeg tenker at jeg håper at det har gått bra med deg. At du ikke sliter psykisk etter operasjonen, jeg håper at livet ditt ikke er blitt vanskeligere, at du ikke er trist og suisidal, og dypt skuffet over at det du drømte om ikke kom da du gikk ned i vekt.

Jeg tenker at jeg håper du har det godt.

[mamma_til_verdens_beste]

Tenker at det for dem nok er siste utvei til å komme seg ned i vekt.
Jeg kunne aldri tenkt meg å utsette kroppen min for en sånn operasjon. Det er jo kjempe risikabelt.
Man må gå på tabletter resten av livet (skal ikke si 100% sikkert at det gjelder alle), man må ta store hensyn når det gjelder mat ganske lenge.
Noen får masse overflødig hud som de kanskje må operere bort senere. Man er utsatt for "dumping" som visst nok skal være ekstremt smertefullt.
For noen er det helt nødvendig med tanke på helse/sykdommer med en slik operasjon.

Synes det er helt supert at de som virkelig går inn for det gjennomfører operasjonen. Men så finnes det jo også noen som havner tilbake i gamle uvaner, og de tenker jeg ikke direkte positivt om.

 

[SuperFries]

Det burde vært siste utvei å få en fedmeoperasjon. Før det skal alt annet vært utprøvd. Og med det mener jeg ikke de systemene som eksisterer idag. Det burde vært en krav om fullstendig omlegging av kosthold og trening over minst ett år før man fikk innvilget en operasjon. På den måten ville mange klart å gå ned selv. Om man ville fått luket ut de som ikke har intensjon om å legge om kostholdet etter en operasjon. For det vil jeg si, jeg ser mange som går opp alle kiloene igjen. Hvilket jeg syns er tragisk. Når man først har fått sponset en slik operasjon, så burde man ta det såpass alvorlig at man aldri gikk opp igjen.

[Anonym bruker]

Det spørs. Hvis de veier 180 kg, skjønner jeg det, men hvis de veier 130 kg, synes jeg det er "juks".

 

Anonymous poster hash: e63e6...864

Hvorfor mener du det? Svigermor var 135kg og måtte slanke bort ca 15kg før de satte henne opp til operasjon.

Hun var veldig overvektig og hadde store problemer både kroppen og pusten pga overvekten, og pga dette hadde hun aldri klart å gå ned selv uten operasjon.

 

Anonymous poster hash: e14c0...da2