Dere som har barn med ADHD

[Anonym bruker]

Slutt å fore de såkalte ADHD barna deres med mat uten næring, vær tilstede med barnet og aktiviser på en fysisk og mentalt sunn måte, så vips så kan dere kutte medisinen. Og joda, jeg hva jeg snakker om.. Bare vent, alt kommer for en dag. Om ikke lenge kommer dere til å gremmes over at dere gav dere over til ADHD bølgen..

 

Anonymous poster hash: 9580e...c35

Istedet for å skrive stupid og vagt vås kan du forsøke å være konkret og saklig.

 

Anonymous poster hash: 9c79b...680

[3 i april]

Medisinering skal en ikke tulle med og vi gikk mange runder med oss selv før vi fant ut at medisiner var det riktige å det står jeg for.

Nå er min sønn aggressiv uten medisiner. Han kan fly på andre barn, voksne dyr ol uten ar han har noe grunn for å gjøre det.

Vi har vært på foreldreveiledings kurs, vi har vært hos ærnæringsfysiolog , vi har klare grenser og han har en veldig forutsigbar hverdag. Allikevel var ikke dette nok til å forhindre raserianfall, frustrasjon, et alvorlig sinne og aggressiv oppførsel. Men når han begynte med medisiner såforsvant denne oppførselen. Han er ikke sløv , men han er blitt sosial, han har fått seg venner til og med de som tidligere var livredd han, leker han nå med. Han konsentrerer seg han klarer å kle seg selv uten at han står å brøler å det hele ender i raserianfall.

Han har selv fått et nye bedre liv der han klarer å holde roen, han er fremdeles veldig aktiv men nå klarer han å konsentrere seg, han er ikke fullt så rastløs lengre.

[Anonym bruker]

Oi, her var det kommet mange svar! Var redd for at det ville komme noen sånne "ADHD finnes ikke"-kommentarer, og jammen kom de.

 

Det som er dumt med en side som dette, er at man sjeldent får gikk hele bildet med mindre man velger å skrive avhandling i hovedinnlegget, og da gidder jo ingen å lese det likevel. At barnet vårt har ADHD og at dette er en diagnose er ikke noe vi er i tvil om. Vi har vært på et flere ukers langt utredningsopphold på sykehus der barnet ble observert hele dagen i mange uker. For vårt barn er det Tourettes syndrom som er hovedvansken, mens ADHD er en av tilleggsvanskene. Han har også dysleksi.

 

Gjennom utredningsoppholdet er det umulig å ikke bli vurdert som forelder også fordi man jo er med barnet sitt hele tiden. Før vi kom dit var det snakk om kursing og foreldreveiledning, men i løpet av oppholdet fikk jeg tilbakemelding på at jeg var en av de få foreldrene de hadde sett som håndterte barnet mitt nøyaktig som de kurser foreldre i å håndtere barna sine, men uten å ha fått veiledning. Dette kan komme av at jeg er utdannet spesialpedagog og har jobbet mye med barn med ulike diagnoser selv. Barnet mitt har ingen atferdsvansker, og det fikk jeg tilbakemeldinger på at var svært uvanlig med barn med Tourettes/ADHD, og at det høyst sannsynlig kom at jeg jeg/vi allerede fra før av gjorde alt riktig hjemme. Vi har alltid hatt 100% faste rutiner, stramme og tydelige grenser osv.

 

Problemet til vårt barn er altså ikke at han er vill, skriker, slår eller i det hele tatt oppfører seg på en måte som er belastende for andre. Tvert i mot. Skolen gir oss tilbakemeldinger om at gutten vår er en av de mest høflige, inkluderende og best likte guttene i klassen. Han er veldig sosial og har mange venner, både i og utenfor klassen sin, og er til og med TL i år (for de som vet hva dette er). Han er også intelligent og lærevillig. Hjemme kan han ha store humørsvingninger, men han er aldri voldelig eller veldig ufin.

 

Så hvorfor ADHD, hvorfor medisiner, lurer sikkert noen på nå. Jo, fordi han sliter veldig med konsentrasjon, oppmerksomhet, utholdenhet og impulskontroll. Selv med alle tiltak som assistent og ute i mindre gupper i noen fag, jeg som selv er spesialpedagog og vet nøyaktig hvordan jeg skal tilrettelegge hjemme med tanke på lekser og lignende, så faller gutten vår mer og mer bakpå med skolearbeidet og har perioder med skolevegring pga dette. Medisin er siste utvei, for vi har prøvd alt annet! Vi gir ikke medisin fordi vi trenger å få ham roligere og mer "veloppdragen", han er alt ganske rolig og veloppdragen, men han trenger noe som kan hjelpe ham til å konsentrere seg og holde ut. For å ta en litt søkt sammenlikning, så blir det litt som om et barn hadde hatt jernmangel, så hadde man jo gitt det medisin for at det skulle klare seg bedre igjen, hadde man ikke? Vel, gutten min har mangel på signalstoffer i hjernen, og medisinen skal gi ham mer av dette. Spørsmålet er bare når vi kan forvente effekten.

 

HI

Anonymous poster hash: ebce3...753

[Anonym bruker]

 

Oi, her var det kommet mange svar! Var redd for at det ville komme noen sånne "ADHD finnes ikke"-kommentarer, og jammen kom de.

 

Det som er dumt med en side som dette, er at man sjeldent får gikk hele bildet med mindre man velger å skrive avhandling i hovedinnlegget, og da gidder jo ingen å lese det likevel. At barnet vårt har ADHD og at dette er en diagnose er ikke noe vi er i tvil om. Vi har vært på et flere ukers langt utredningsopphold på sykehus der barnet ble observert hele dagen i mange uker. For vårt barn er det Tourettes syndrom som er hovedvansken, mens ADHD er en av tilleggsvanskene. Han har også dysleksi.

 

Gjennom utredningsoppholdet er det umulig å ikke bli vurdert som forelder også fordi man jo er med barnet sitt hele tiden. Før vi kom dit var det snakk om kursing og foreldreveiledning, men i løpet av oppholdet fikk jeg tilbakemelding på at jeg var en av de få foreldrene de hadde sett som håndterte barnet mitt nøyaktig som de kurser foreldre i å håndtere barna sine, men uten å ha fått veiledning. Dette kan komme av at jeg er utdannet spesialpedagog og har jobbet mye med barn med ulike diagnoser selv. Barnet mitt har ingen atferdsvansker, og det fikk jeg tilbakemeldinger på at var svært uvanlig med barn med Tourettes/ADHD, og at det høyst sannsynlig kom at jeg jeg/vi allerede fra før av gjorde alt riktig hjemme. Vi har alltid hatt 100% faste rutiner, stramme og tydelige grenser osv.

 

Problemet til vårt barn er altså ikke at han er vill, skriker, slår eller i det hele tatt oppfører seg på en måte som er belastende for andre. Tvert i mot. Skolen gir oss tilbakemeldinger om at gutten vår er en av de mest høflige, inkluderende og best likte guttene i klassen. Han er veldig sosial og har mange venner, både i og utenfor klassen sin, og er til og med TL i år (for de som vet hva dette er). Han er også intelligent og lærevillig. Hjemme kan han ha store humørsvingninger, men han er aldri voldelig eller veldig ufin.

 

Så hvorfor ADHD, hvorfor medisiner, lurer sikkert noen på nå. Jo, fordi han sliter veldig med konsentrasjon, oppmerksomhet, utholdenhet og impulskontroll. Selv med alle tiltak som assistent og ute i mindre gupper i noen fag, jeg som selv er spesialpedagog og vet nøyaktig hvordan jeg skal tilrettelegge hjemme med tanke på lekser og lignende, så faller gutten vår mer og mer bakpå med skolearbeidet og har perioder med skolevegring pga dette. Medisin er siste utvei, for vi har prøvd alt annet! Vi gir ikke medisin fordi vi trenger å få ham roligere og mer "veloppdragen", han er alt ganske rolig og veloppdragen, men han trenger noe som kan hjelpe ham til å konsentrere seg og holde ut. For å ta en litt søkt sammenlikning, så blir det litt som om et barn hadde hatt jernmangel, så hadde man jo gitt det medisin for at det skulle klare seg bedre igjen, hadde man ikke? Vel, gutten min har mangel på signalstoffer i hjernen, og medisinen skal gi ham mer av dette. Spørsmålet er bare når vi kan forvente effekten.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ebce3...753

 

 

Godt skrevet.

Men samtidig er det vel også slik at enkelte atferdsproblemer ved ADHD kan være til stede i mange tilfeller tross at foreldrene er både kompetente og flinke til å håndtere det, men at det bare ikke alltid er nok.

 

Anonymous poster hash: 60504...1ae