Hva har forandre seg?

[Anonym bruker]

 

 

Da jeg fikk mine eldste barn (for 15-20 år siden)var det helt naturlig å ta eldre barn ut av bhg når man var hjemme i permisjon med baby. De som ikke gjorde det hadde enten barn med spesielle behov eller slet på forskjellige måter selv.

Det er jo ikke så lenge siden at alle andre var hjemme også, og åpen barnehage tror jeg ikke eksisterte, men vi fant da på ting og fikk dagene til å gå. Vi nøt rolige dager og søsken fikk lære å være sammen over tid.

Nå virker det som det nærmest blir vurdert bekymringsmelding om man søker et års permisjon for bhg-barnet og det er så forferdelig travelt å ha mer enn et barn hjemme, så det skjer nærmest ikke etter min oppfatning.

Hva har gjort at praksis har endret seg såpass på forholdsvis kort tid?

Permisjonen er for babyens del ikke eldre søsken. De har det mye morsommere i bhg med vennene sine og opplegg der. Så får babyen masse mammatid og ro. Eldste er selvsagt korte dager i bhg. Men det er jo bak mål å ta de helt ut så de må tilvennes og sosialiseres på nytt. Hvor gammel er du? Siden du henger her inne...

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

 

Er det så selvsagt at de eldste er korte dager i bhg? Jeg har jobbet i barnehage og sfo i mange år, og nesten uten unntak har de som har små babyer hjemme, troppet opp kl 7, og hentet kl 17. I min mening da, så må jo eldste føle at h*n ikke er så viktig lenger, og er mer i veien enn til glede. Trist. 

 

Anonymous poster hash: 28a10...895

 

Så mange timer om dagen har man strengt tatt ikke lov til å ha barna i bhg men... overdriver much?

 

Anonymous poster hash: fe176...baa

[BikkjeBisk]

Jeg er helt enig, skulle gjerne gått hjemme lengre med jenta (hun begynte ikke før hun var 2,5). "Problemet" i dag mener jeg er mer det at mødrene ikke går hjemme lengre så man har ingen å leke med på dagtid. Jenta vår er hjemme når det er mulighet for det, men jeg tenker at det er viktig at hun får leke sammen med andre barn og da er det "eneste" alternativet å holde henne i barnehagen.

Endret 18. april 2014 av BikkjeBisk

[Anonym bruker]

Noe av det som har forandret seg tror jeg er familien generelt, måten man deler "byrder" og gleder på... Begge besteforeldre er i full jobb, eventuelle søsken har nok med seg og sitt, tanter og onkler likeså...

 

Da jeg var liten (omtrent da Miss Marple var liten ) hadde jeg bestemor som var hjemme, tanter og onkler som tok meg med på ting - annen slekt som jeg ble godt kjent med og som vi kunne få hjelp og støtte av hvis det var nødvendig - husker utallige hytte-dugnader og andre felles "prosjekter" med familie og venner....

Anonymous poster hash: 4e53c...7eb

[Anonym bruker]

Jeg kunne godt hatt begge hjemme i permisjonen, men det ville vært for min skyld. Jeg klarer rett og slett ikke å gi eldste det sosiale han får i barnehagen. Nå er det nok annerledes om han ikke allerede hadde gått et år i barnehagen, men han kjeder seg fort etter noen dager hjemme. Av og til tar vi oss kosedager og det er greit, men etter noen sånne på rad vil han helst i barnehagen.

 

Men jeg synes jo at det er eldste som er koseligst å ha hjemme. Det er så mye mer kontakt og kommunikasjon, men kan jo ikke ta han ut av barnehagen for min skyld:)

 

Anonymous poster hash: d4b26...9bb

[Iiiiik]

Om du hadde kuttet ut "æsj'en" i begynnelsen av innlegget ditt så kunne jeg ha tatt deg seriøst.

 

Anonymous poster hash: 4d680...6dc

Og hvis du hadde uttrykt noen egne meninger, hadde jeg tatt deg seriøst.

[Anonym bruker]

Litt forskjellige grunner til at gutten min skal gå i bhg mens jeg er hjemme i permisjon neste år.
1. Han blir førskolebarn til høsten.
2. Vi har flyttet og det kan være greit at han blir kjent med nærmiljøet/klassekamerater før han skal på skolen.
3. Han har veldig godt av å være sosial med andre barn.

4. Han har ingen ønsker om å bli hjemme/ikke gå i bhg i ett helt år. Han elsker å gå i bhg.

Er det liksom så ille at barn går i bhg om de så absolutt ikke MÅ? Gutten min elsker jo å gå i bhg, og gleder seg veldig til å bli førskolebarn:) Jeg søkte 100% plass i bhg, men skal ikke se bort i fra at han blir hjemme 2-3 ganger i mnd likevel. Leverer han jo selvsagt ikke kl 07 og henter 16.30 heller da!

Anonymous poster hash: 2a1c2...d08

[cecilies mamma]

de siste 20 årene så har barnehagen endret seg mye, det er ikke lenger på pass som er i fokus men opplæring.

i den barnehagen som jeg jobber i så har vi mye fokus blant annet på begreps utvikling, engelsk, kultur formidling med mer. dette eksisterte ikke den gangen jeg var liten og gikk i barnehagen.

 

det sosiale er også en faktor, du må nesten kjenne andre par med barn som ditt barn kan leke med innimellom i helgen når det passer. de fleste både tanter og besteforeldre er også i full jobb og kan heller ikke stille opp uten videre

 

som pedagog så setter jeg veldig pris på de foreldrene som gir barna regelmessige men kortere dager i barnehagen  når det er mulig, eks i permisjon. men jeg kan ikke si at jeg setter pris på foreldre som stort sett holder barnet hjemme fordi det er lett for mor. de få gangene i mnd når disse barna kommer er de veldig utrygge både på de andre barna og på personalet. det er vondt å se et barn slite med å komme med i lek og som springer og gjemmer seg når det har det vondt!

[Anonym bruker]

Da jeg fikk mine eldste barn (for 15-20 år siden)var det helt naturlig å ta eldre barn ut av bhg når man var hjemme i permisjon med baby. De som ikke gjorde det hadde enten barn med spesielle behov eller slet på forskjellige måter selv.

 

Det er jo ikke så lenge siden at alle andre var hjemme også, og åpen barnehage tror jeg ikke eksisterte, men vi fant da på ting og fikk dagene til å gå. Vi nøt rolige dager og søsken fikk lære å være sammen over tid.

 

Nå virker det som det nærmest blir vurdert bekymringsmelding om man søker et års permisjon for bhg-barnet og det er så forferdelig travelt å ha mer enn et barn hjemme, så det skjer nærmest ikke etter min oppfatning.

 

Hva har gjort at praksis har endret seg såpass på forholdsvis kort tid?

 

Nettopp fordi alle andre har barna sine i Bhg. Jeg hadde storebror hjemme, han var 2 år eldre enn baby. Et rent helvete på jord, baby med kolikk og ingen andre som var hjemme med små barn.

 

Heller sats på kortere dager i Bhg du, så kan du se det an litt

 

 

Anonymous poster hash: 20e1a...c33

[Flutterby]

Som mange andre her sier: de andre barna er jo i barnehagen så da er det ingen andre å leke med.

 

Synes nesten det er slemt gjort å ta en 3-5 åring bort fra jevnaldrene venner for å henge hjemme med mamma og baby.

 

Men de trenger selvsagt ikke ha så lange dager i barnehagen eller å være der hver dag.

[Anonym bruker]

Spennende hvordan du tenker om ca 16 mnd!

 

Anonymous poster hash: 2204c...c2e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor alle synes det er så ille at barn "må" være i bhg.. De fleste barn liker jo å være i bhg og har flesteparten av vennene sine der. At folk ikke vil være med barna sine er jo også bare tull! Jeg tilbringer mye mer tid med mine barn enn mine egne foreldre gjorde. På dagtid var jeg hjemme med bestemor (og kjedet meg mye av tiden fordi vi bodde på landet, og var langt til andre barn). På ettermiddag/ kveld var foreldrene mine ofte opptatt med andre ting. Det var ikke sånn at de brukte masse kvalitetstid på meg.

 

Anonymous poster hash: 04920...152

[Anonym bruker]

Da jeg ble født var mamma hjemme i 4 måneder før jeg ble avlevert til dagmamma. Samme med min søster to år etter. Mamma er lege og måtte tilbake i jobb. Jeg har vært mye mer hjemme med mine barn selv om de startet i barnehage før de var 1 år. Jeg har et tett og godt forhold til begge mine foreldre til tross for dagmamma og senere barnehage.

Mulig man for 20 år siden hadde unger hjemme i barselpermisjon, men var man yrkeskvinne på 70-tallet fikk man jammen ikke gå mye hjemme verken med baby eller storesøsken. Det var sikkert en annen situasjon for de som hadde hjemmemødre.

 

Anonymous poster hash: ff2e5...a7b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

Jeg bare skjønte du måtte være gammel med et slikt syn på ting. Og liten evne til å forstå andres valg.Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Hehe, ja, jeg er jo urgammel og skjønner ikke hvordan dagens ungdommer lever og tenker

Igjen, jeg dømmer ikke. Jeg spør. Vi diskuterer. Er det vanskelig for deg å skjønne forskjellen?

Og forresten, du sier at jeg har et 'slikt syn på ting'. Hvilket syn er det? Hvor ser du mitt synspunkt? Jeg skriver hva som var vanlig sist jeg hadde små barn og åpner for diskusjon om hva som har endret seg. Gjør det meg til en som har vansker med andres valg?

Igjen. Man merker du er gammel. Vant til å sitte å kjabbe med andre kjerringer... Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Og man merker at du ikke er veldig voksen.

Hva med å svare på spørsmålene mine?

Gidder ikke diskutere med noen som bruker hersketeknikk og har en slik ovenifra og ned holdning. Øve deg litt på folkeskikk kanskje?

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

[*Miss Marple*]

 

 

 

 

 

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

Jeg bare skjønte du måtte være gammel med et slikt syn på ting. Og liten evne til å forstå andres valg.Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Hehe, ja, jeg er jo urgammel og skjønner ikke hvordan dagens ungdommer lever og tenker

Igjen, jeg dømmer ikke. Jeg spør. Vi diskuterer. Er det vanskelig for deg å skjønne forskjellen?

Og forresten, du sier at jeg har et 'slikt syn på ting'. Hvilket syn er det? Hvor ser du mitt synspunkt? Jeg skriver hva som var vanlig sist jeg hadde små barn og åpner for diskusjon om hva som har endret seg. Gjør det meg til en som har vansker med andres valg?

Igjen. Man merker du er gammel. Vant til å sitte å kjabbe med andre kjerringer... Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Og man merker at du ikke er veldig voksen.

Hva med å svare på spørsmålene mine?

Gidder ikke diskutere med noen som bruker hersketeknikk og har en slik ovenifra og ned holdning. Øve deg litt på folkeskikk kanskje?

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Og sånn svare en som har gått tom for fornuftige argument

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

Jeg bare skjønte du måtte være gammel med et slikt syn på ting. Og liten evne til å forstå andres valg.Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Hehe, ja, jeg er jo urgammel og skjønner ikke hvordan dagens ungdommer lever og tenker

Igjen, jeg dømmer ikke. Jeg spør. Vi diskuterer. Er det vanskelig for deg å skjønne forskjellen?

Og forresten, du sier at jeg har et 'slikt syn på ting'. Hvilket syn er det? Hvor ser du mitt synspunkt? Jeg skriver hva som var vanlig sist jeg hadde små barn og åpner for diskusjon om hva som har endret seg. Gjør det meg til en som har vansker med andres valg?

Igjen. Man merker du er gammel. Vant til å sitte å kjabbe med andre kjerringer... Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Og man merker at du ikke er veldig voksen.

Hva med å svare på spørsmålene mine?

Gidder ikke diskutere med noen som bruker hersketeknikk og har en slik ovenifra og ned holdning. Øve deg litt på folkeskikk kanskje?

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Hehe, ja det var rette rompa som feis.

 

Anonymous poster hash: f2166...0a2

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym nr 37.

 

Jeg er mye mer hjemme med barna mine enn det mamma og pappa var med meg og søsknene mine. Men hva er dette egentlig? En konkurranse i å være mest mulig med barna sine? Eldstejenta vår går på veggen når hun må være sammen med oss over lengre tid. Hun trenger vennene sine i barnehagen. Dessuten, som flere har påpekt, det finnes ikke barn ute i gatene lenger. Hvem skal hun leke med?

 

Anonymous poster hash: e8c83...7cd

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 28a10...895

Så mange timer om dagen har man strengt tatt ikke lov til å ha barna i bhg men... overdriver much?

 

Det er ingen lov som sier noe om hvor mange timer et barn kan være i bhg pr.dag, så fremt det ikke står noe spesifikt om det i barnehagen sine vedtekter. Så det er fullt mulig å ha et barn i bhg i ti timer ja, og det er også min erfaring at det er akkurat sånn hos enkelte.

 

Anonymous poster hash: 78149...a23

[LittLykkelig]

Når du har en treåring som stortrives i barnehagen, er voldsomt sjalu på baby, ingen bekjente med jevnaldrende barn som er hjemme, dårlig plass, lite energi og en mann som ikke hjelper noe særlig til... Ja da er barnehagen fantastisk! Han får kortere dager, fri inni mellom, strekke seg etter eldre barn, leke med jevngamle og komme hjem til uthvilt mor og lillebror. Hadde eldste vært 1 år når baby kom hadde jeg hatt han hjemme. Men etter min mening er det mer givende for en treåring å være litt i barnehagen. Og det står jeg for. Har jobbet som ped leder i 7 år og ser hvor ungene koser seg i barnehagen.

[monson]

Jeg skjønner det ikle helt.. det finnes mange åpenbhg tilbud. Problem løst ang det at barna ikke har noen å leke med på dagtid.. der kan man være med barna sine og man blir kjent med flere som er hjemme med barna sine slik at man evt kan finne på noe sammen med de uttenfor bhg også..

[Anonym bruker]

Når jeg fikk eldste for 11 år siden var det mangel på barnehageplasser her vi bor. Fikk ikke plass før hun var 2,5 år og da var allerede lillesøster 6 mnd. Gikk helt fint å ha begge hjemme. Hadde hatt dagmamma før jeg gikk i permisjon.

Tror nok lave bhg priser og full bhg dekning har hatt sitt å si for at de fleste har eldste i bhg når de er hjemme selv

 

Anonymous poster hash: f997e...5f9

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig med deg. Men samtidig ville jeg ikke tatt barnet ut av barnehagen hvis det først hadde begynt. Nettopp fordi det er den hverdagen barnet er vant til. Heller kortere dager og fri inne i mellom. Når jeg hadde permisjon sist så hadde ikke det eldste barnet begynt i barnehage enda. Da han var 2 år valgte jeg å ha han i en barnepark. Helt topp for oss alle. Korte dager og han fikk lekt med andre barn noen timer om dagen. Vet ikke alle har den muligheten.

Anonymous poster hash: 8edbd...c67

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp på 70-tallet med en mor sm var hjemme og yngre søsken. Jeg kan aldri huske at jeg hadde noe særlig tid sammen med mamma.

Mamma skulle handle (til fots i noen kilometer. vi hadde ikke bil) med oss ungene på slep i all slags vær, det var klesvask, hogge ved, lage mat, vaske hus, sy, strikke, stoppe sokker osv. Vi ungene var stort sett ute og passet hverandre.

Mamma hadde det stort sett travelt og uten dagens hjelpemidler tok alt mye lengre tid. Bare det å ta en telefon tok lang tid for da måtte hun løpe til naboene for å låne.

 

Mange glorifiserer hvordan det var før og undersøkelser viser faktisk at foreldre i dag bruker mye mer tid på ungene sine nå enn foreldre fra tidligere generasjoner.

Anonymous poster hash: 05cfe...20b