Hva har forandre seg?

[*Miss Marple*]

Da jeg fikk mine eldste barn (for 15-20 år siden)var det helt naturlig å ta eldre barn ut av bhg når man var hjemme i permisjon med baby. De som ikke gjorde det hadde enten barn med spesielle behov eller slet på forskjellige måter selv.

 

Det er jo ikke så lenge siden at alle andre var hjemme også, og åpen barnehage tror jeg ikke eksisterte, men vi fant da på ting og fikk dagene til å gå. Vi nøt rolige dager og søsken fikk lære å være sammen over tid.

 

Nå virker det som det nærmest blir vurdert bekymringsmelding om man søker et års permisjon for bhg-barnet og det er så forferdelig travelt å ha mer enn et barn hjemme, så det skjer nærmest ikke etter min oppfatning.

 

Hva har gjort at praksis har endret seg såpass på forholdsvis kort tid?

[Anonym bruker]

Dette lurer jeg på også. Min mening er at dagens foreldre er voldsomt opptatt av selvrealisering; og at de vil ha tid til kafeturer osv, selv med småbarn. Og, da passer en 2-3 åring dårlig inn. De fleste av dagens foreldre vet ikke hvordan det faktisk ER å ha 2-3 barn, fordi den eldste blir ofte sendt i barnehagen 8-9 timer hver dag, selvom en forelder er hjemme med en baby i permisjon. Synes samfunnet har blitt egoistisk, og at man nærmest blir sett på som rar og dum hvis man faktisk VIL være sammen med barnet sitt. En trist utvikling, som ihvertfall ikke setter barnas beste først. 

 

Jeg tror at dagens genrasjon av barn, kommer til å bli helt annerledes når de selv blir voksne, fordi de ser hvor lite tid de fikk sammen med sine foreldre. Håper jeg ihvertfall. 

 

 

Anonymous poster hash: 28a10...895

[Prøverpåentil]

Det er jo et helt annet samfunn enn før.

 

Utenom det.. Så føler jeg at det er fint og ha de første månedene alene med nytt barn og bli ordentlig kjent. Det er den ene gangen i livet man er bare mor og barn, og da man har muligheten for å skape det nære båndet.

Har man riktige prioriteringer får man fremdeles massevis av tid med alle barna.

De fleste leverer jo og henter tidlig eventuelt..

 

Da får eldste leke med jevnaldrende og kose seg masse ute med lek og moro.

Så får de komme hjem og fortsatt ha masse tid med småsøsken og mor/far.

[Anonym bruker]

Jeg hadde eldste i bhgen da jeg var hjemme i perm med yngste. Eldste var der i ca seks timer fire dager i uka. Jeg valgte å gjøre det sånn for at jeg skulle få tid med babyen hjemme, komme inn i rutiner osv. Jeg er glad jeg gjorde det. Nummer to kunne være en håndfull til tider. Fikk han ikke til å spise fast føde, våken flere timer på natta i mange måneder, ammet annenhver time døgnet rundt. Yngste har hatt flere ting som skulle følges opp av barnelege, kunne stoppe å puste, utredes for reflux og fikk etterhvert tics. Man vet aldri hva man går til, greit å ha en bhg plass til eldste så han fikk møte jevnaldrende og ikke ble "glemt" bort i legebesøk osv.

 

Anonymous poster hash: c27d3...592

[Anonym bruker]

Mor skal ha tid til seg selv, til Ipaden med fb og instagram. Og ikke minst kafebesøk og trillegrupper. Da passer ikke de store barna inn.

 

Vi får se om noen år blir vi lik Kina, vi leverer barna i barnehagen mandag morgen og kommer å henter de fredag ettermiddag : )

 

Da Ap og sv kom og sa barnehageplass til alle...fikk private inn som bare tenker profitt. Barna er bare ett nødvendig onde for privatebarnehager. Der er ragsjeringen 1 penger 2 hvordan tjene mere penger 3 barn som en kamp om foten. For hvis du da skal ta ut barnet ett år pga du er hjemmeværende så ødelegger du hele dem system og du lager merarbeid for dem. Derfor blir meldt til barnevernet.

 

Du og jeg er for gamle.... Tipper du er en tidlig 70 modell eller eldre ; )

 

Anonymous poster hash: 86c3b...27c

[Anonym bruker]

Mor skal ha tid til seg selv, til Ipaden med fb og instagram. Og ikke minst kafebesøk og trillegrupper. Da passer ikke de store barna inn.

 

Vi får se om noen år blir vi lik Kina, vi leverer barna i barnehagen mandag morgen og kommer å henter de fredag ettermiddag : )

 

Da Ap og sv kom og sa barnehageplass til alle...fikk private inn som bare tenker profitt. Barna er bare ett nødvendig onde for privatebarnehager. Der er ragsjeringen 1 penger 2 hvordan tjene mere penger 3 barn som en kamp om foten. For hvis du da skal ta ut barnet ett år pga du er hjemmeværende så ødelegger du hele dem system og du lager merarbeid for dem. Derfor blir meldt til barnevernet.

 

Du og jeg er for gamle.... Tipper du er en tidlig 70 modell eller eldre ; )

 

Anonymous poster hash: 86c3b...27c

Jeg er 84-modell og har de samme tankene som dere. Synes det er synd sånn det har blitt. Har blitt for lettvint å ha barn, rett og slett. 

 

Anonymous poster hash: 28a10...895

[RosaParasoll]

Nå har ikke jeg fått 2. mann enda, men jeg vet det at jeg kommer til å ha frøkna i bhg når den tid kommer. Hun elsker å være i barnehagen, og vil som regel ikke hjem igjen. Og selv om vi finner på ting her hjemme så blir det ikke det samme som i barnehagen. Hun kjeder seg fort. Hun har store problemer med å skjønner hvorfor barnehagen må være stengt i påsken og spør hver morgen om den har åpnet nå.

[Iiiiik]

Æsj, så nedlatende og generaliserende dere er noen av dere som har svart. Å påstå at andre som velger annerledes enn dere selv, ikke bryr seg om barna sine og i hovedsak kun er opptatt av penger, er ikke akkurat respektfullt. Tror dere virkelig mødre flest bryr seg med om iPad og kaffe latte? 

 

Her jeg bor, er det ingen barn i barnehagen etter kl 16, alle har fri alle skolens ferier og mange er hjemme til barnet er to. Da min eldste (hun er 15) var nyfødt, var det ingen rundt oss som holdt eldre søsken hjemme selv om moren var hjemme med småsøsken. Hva som er gjeldende norm ser altså ut til å variere mye geografisk. Dessuten kan det vel hende man ser det man ønsker å se og legger merke til det som stemmer med ens egne teorier. 

 

Har forøvrig noen nevøer som er i underkant av 30. Da de var små, begynte moren i jobb etter tre måneder. Hun fikk ikke lenger permisjon. Beviser altså at de offentlige sannhetene om hva som er viktig for barn, svinger raskt. 

Endret 18. april 2014 av Iiiiik

[Anonym bruker]

Da jeg fikk mine eldste barn (for 15-20 år siden)var det helt naturlig å ta eldre barn ut av bhg når man var hjemme i permisjon med baby. De som ikke gjorde det hadde enten barn med spesielle behov eller slet på forskjellige måter selv.

Det er jo ikke så lenge siden at alle andre var hjemme også, og åpen barnehage tror jeg ikke eksisterte, men vi fant da på ting og fikk dagene til å gå. Vi nøt rolige dager og søsken fikk lære å være sammen over tid.

Nå virker det som det nærmest blir vurdert bekymringsmelding om man søker et års permisjon for bhg-barnet og det er så forferdelig travelt å ha mer enn et barn hjemme, så det skjer nærmest ikke etter min oppfatning.

Hva har gjort at praksis har endret seg såpass på forholdsvis kort tid?

Permisjonen er for babyens del ikke eldre søsken. De har det mye morsommere i bhg med vennene sine og opplegg der. Så får babyen masse mammatid og ro. Eldste er selvsagt korte dager i bhg. Men det er jo bak mål å ta de helt ut så de må tilvennes og sosialiseres på nytt. Hvor gammel er du? Siden du henger her inne...

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

[Anonym bruker]

 

Da jeg fikk mine eldste barn (for 15-20 år siden)var det helt naturlig å ta eldre barn ut av bhg når man var hjemme i permisjon med baby. De som ikke gjorde det hadde enten barn med spesielle behov eller slet på forskjellige måter selv.

Det er jo ikke så lenge siden at alle andre var hjemme også, og åpen barnehage tror jeg ikke eksisterte, men vi fant da på ting og fikk dagene til å gå. Vi nøt rolige dager og søsken fikk lære å være sammen over tid.

Nå virker det som det nærmest blir vurdert bekymringsmelding om man søker et års permisjon for bhg-barnet og det er så forferdelig travelt å ha mer enn et barn hjemme, så det skjer nærmest ikke etter min oppfatning.

Hva har gjort at praksis har endret seg såpass på forholdsvis kort tid?

Permisjonen er for babyens del ikke eldre søsken. De har det mye morsommere i bhg med vennene sine og opplegg der. Så får babyen masse mammatid og ro. Eldste er selvsagt korte dager i bhg. Men det er jo bak mål å ta de helt ut så de må tilvennes og sosialiseres på nytt. Hvor gammel er du? Siden du henger her inne...

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

 

Er det så selvsagt at de eldste er korte dager i bhg? Jeg har jobbet i barnehage og sfo i mange år, og nesten uten unntak har de som har små babyer hjemme, troppet opp kl 7, og hentet kl 17. I min mening da, så må jo eldste føle at h*n ikke er så viktig lenger, og er mer i veien enn til glede. Trist. 

 

Anonymous poster hash: 28a10...895

[*Miss Marple*]

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

 

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

 

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

 

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

 

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

[Anonym bruker]

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

Jeg bare skjønte du måtte være gammel med et slikt syn på ting. Og liten evne til å forstå andres valg.

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

[*Miss Marple*]

 

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

Jeg bare skjønte du måtte være gammel med et slikt syn på ting. Og liten evne til å forstå andres valg.

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Hehe, ja, jeg er jo urgammel og skjønner ikke hvordan dagens ungdommer lever og tenker

 

Igjen, jeg dømmer ikke. Jeg spør. Vi diskuterer. Er det vanskelig for deg å skjønne forskjellen?

 

Og forresten, du sier at jeg har et 'slikt syn på ting'. Hvilket syn er det? Hvor ser du mitt synspunkt? Jeg skriver hva som var vanlig sist jeg hadde små barn og åpner for diskusjon om hva som har endret seg. Gjør det meg til en som har vansker med andres valg?

Endret 18. april 2014 av *Miss Marple*

[☆☆☆]

Eldste treng å vere saman med andre barn. Dei finst ikkje på leikeplassen lenger, dei er i barnehagen. Difor er ho også der. Det er null stress å ha ho heime innimellom, ein dag eller to er det nok å leike med mamma. Men over tid trur eg det ville vere dumt å ha ho heime.

[Anonym bruker]

 

 

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

Jeg bare skjønte du måtte være gammel med et slikt syn på ting. Og liten evne til å forstå andres valg.Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Hehe, ja, jeg er jo urgammel og skjønner ikke hvordan dagens ungdommer lever og tenker

Igjen, jeg dømmer ikke. Jeg spør. Vi diskuterer. Er det vanskelig for deg å skjønne forskjellen?

Og forresten, du sier at jeg har et 'slikt syn på ting'. Hvilket syn er det? Hvor ser du mitt synspunkt? Jeg skriver hva som var vanlig sist jeg hadde små barn og åpner for diskusjon om hva som har endret seg. Gjør det meg til en som har vansker med andres valg?

Igjen. Man merker du er gammel. Vant til å sitte å kjabbe med andre kjerringer...

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

[Anonym bruker]

Jeg er 24 år, og var i barnehagen hver dag da min lillebror ble født.

 

Nå har jeg fått nummer to, og nummer en på to år er i barnehagen to dager i uka. Det skal han være helt til lillesøster runder 6 mnd, for vi har ikke fått 80% plass før da. Og jeg gleder meg. Føler ikke jeg strekker til for noen av barna likr mye som jeg skulle gjort....Huset ser ut som et dass mellom 06:00 og 21:00 hver dag.

 

Anonymous poster hash: 78a02...c5c

[monson]

Vi har ikke fått baby enda. Men vår plan er å ikke ha barnet i bhg før h*n er 3år. Jeg synes at det er viktig at man virkelig blir kjent med barna sine og at man ikke lar fremmede oppdra barna sine.. jeg har jobbet i bhg flere år og har sett flere bruke en oppdragelses metode jeg aldri ønsker mine barn skal få. Barnet vårt skal i en engelsk bhg og får lærning. Men jeg vet ikke om jeg er komfortabel med at barnet er i bhg fulltid. Og for å ha dt klart på forhånd så er jeg ikke gammel født 87

[monson]

Jeg er 24 år, og var i barnehagen hver dag da min lillebror ble født.

 

Nå har jeg fått nummer to, og nummer en på to år er i barnehagen to dager i uka. Det skal han være helt til lillesøster runder 6 mnd, for vi har ikke fått 80% plass før da. Og jeg gleder meg. Føler ikke jeg strekker til for noen av barna likr mye som jeg skulle gjort....Huset ser ut som et dass mellom 06:00 og 21:00 hver dag.

 

Anonymous poster hash: 78a02...c5c

skjønner at det er tøft med to veldig små. Men, prøv å lage en timeplan ha masse rutiner. Og vær ute så mye som mulig.

[Anonym bruker]

 

 

 

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

Jeg bare skjønte du måtte være gammel med et slikt syn på ting. Og liten evne til å forstå andres valg.Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Hehe, ja, jeg er jo urgammel og skjønner ikke hvordan dagens ungdommer lever og tenker

Igjen, jeg dømmer ikke. Jeg spør. Vi diskuterer. Er det vanskelig for deg å skjønne forskjellen?

Og forresten, du sier at jeg har et 'slikt syn på ting'. Hvilket syn er det? Hvor ser du mitt synspunkt? Jeg skriver hva som var vanlig sist jeg hadde små barn og åpner for diskusjon om hva som har endret seg. Gjør det meg til en som har vansker med andres valg?

Igjen. Man merker du er gammel. Vant til å sitte å kjabbe med andre kjerringer...

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

 

Og ut fra det du lirer ut av deg i denne tråden skjønner man jo at du er en person som for det første ikke evner å diskutere, for det andre må havnet kjipt med deg selv siden du bruker tid på å rakke ned på andre helt uten grunn og for det tredje trenger litt sosial omgang utenom Internett for å bedre dine sosiale egenskaper. Og det helt uavhengig av hvor gammel du er...

 

Anonymous poster hash: b7af1...634

[Anonym bruker]

 

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

Jeg bare skjønte du måtte være gammel med et slikt syn på ting. Og liten evne til å forstå andres valg.

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

 

 

Jeg er i midten av tyveårene og jeg er helt enig med Miss Marple.

 

Anonymous poster hash: 4d680...6dc

[Anonym bruker]

Æsj, så nedlatende og generaliserende dere er noen av dere som har svart. Å påstå at andre som velger annerledes enn dere selv, ikke bryr seg om barna sine og i hovedsak kun er opptatt av penger, er ikke akkurat respektfullt. Tror dere virkelig mødre flest bryr seg med om iPad og kaffe latte? 

 

Her jeg bor, er det ingen barn i barnehagen etter kl 16, alle har fri alle skolens ferier og mange er hjemme til barnet er to. Da min eldste (hun er 15) var nyfødt, var det ingen rundt oss som holdt eldre søsken hjemme selv om moren var hjemme med småsøsken. Hva som er gjeldende norm ser altså ut til å variere mye geografisk. Dessuten kan det vel hende man ser det man ønsker å se og legger merke til det som stemmer med ens egne teorier. 

 

Har forøvrig noen nevøer som er i underkant av 30. Da de var små, begynte moren i jobb etter tre måneder. Hun fikk ikke lenger permisjon. Beviser altså at de offentlige sannhetene om hva som er viktig for barn, svinger raskt. 

 

Om du hadde kuttet ut "æsj'en" i begynnelsen av innlegget ditt så kunne jeg ha tatt deg seriøst.

 

Anonymous poster hash: 4d680...6dc

[Superdolly]

Jeg tror at en stor del av det handler om barnehagepriser, faktisk. Mitt eldste barn er 20 år, og vi rakk å få med oss noen temmelig dyre år i barnehagen. Det var en tid da barnehager kunne koste 4000-5000 kr i måneden. Barnehageregningen gjorde dermed et stort innhugg i økonomien, og besparelsen var enorm hvis man kunne ta ut barnet et år.

 

På den tiden var det jo heller ikke vanlig at kommunene hadde full barnehagedekning, og spesielt til de yngste (under tre år) var det ofte vanskelig å få plass. Svært mange var derfor henvist til dagmammaer, og ikke alt var rosenrødt på det markedet.

 

Jeg har ingen fasitsvar, men nå for tiden er barnehagen billig, det er vanlig å ha barnehageplass og man trenger ikke ta ut barna av hensyn til økonomi eller barnas velbefinnende (med tanke på en del historier jeg hørte om tvilsomme dagmammaer).

[Gjest Moonstruck]

Tror stjerna (13:50) er inne på det esensielle. Det finnes jo ikke barn hjemme lengre - så da har jo ikke barna som i utgangspunktet kan være hjemme noen å leke med. Den tiden du snakker om var jo "alle" hjemme - både liten og litt større (var jo heller ikke noe sfo-tilbud). Da var de ute å lekte sammen mer eller mindre hele dagen. Å henge med mamma og beibien hele tiden, slik alternativet blir i dag er jo ikke like festlig. Barnehagen blir derfor brukt (tror jeg) -også av de som kunne tenke seg å ha barna hjemme.

[*Miss Marple*]

 

 

 

Innlegget mitt var ikke ment som kritikk, men som et seriøst spørsmål om hva som har forandret seg sånn på disse årene.

Jeg tror nok også at det er litt geografiske forskjeller på hva som var vanlig den gang, men fakta er at ingen av de i min omgangskrets/familie på den tiden hadde barn i bhg mens de selv var hjemme i permisjon. Sånn var det bare og ingen satte spørsmålstegn ved det.

Argumentet om at barna må tilvennes bhg igjen etter et års fri er det ikkw hold i for meg. Om man skulle tenke sånn så kan man aldri flytte med småbarn heller, for å unngå ny tilvenning?

Jg tviler ikke på at dagens småbarnsforeldre også velger det beste for sine barn og jeg tror ikke at de leverer de i bhg for å bli kvitt de og at de selv kan henge på kafé dagen lang. Det er blitt normen i samfunnet å tenke at barn over 1-2 år har det bedre i bhg enn hjemme på dagtid, for ellers så kjeder de seg. Min tanke er at barn ikke har vondt av å kjede seg avogtil, men at man selvsagt har ansvar for å sørge for at barna sosialiseres og lærer å forholde seg til barn og andre voksne.

Og til anonym ...cd0, jeg er 42 år og henger her fordi jeg har et barn på snart 2 år. Er det greit for deg?

Jeg bare skjønte du måtte være gammel med et slikt syn på ting. Og liten evne til å forstå andres valg.Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Hehe, ja, jeg er jo urgammel og skjønner ikke hvordan dagens ungdommer lever og tenker

Igjen, jeg dømmer ikke. Jeg spør. Vi diskuterer. Er det vanskelig for deg å skjønne forskjellen?

Og forresten, du sier at jeg har et 'slikt syn på ting'. Hvilket syn er det? Hvor ser du mitt synspunkt? Jeg skriver hva som var vanlig sist jeg hadde små barn og åpner for diskusjon om hva som har endret seg. Gjør det meg til en som har vansker med andres valg?

Igjen. Man merker du er gammel. Vant til å sitte å kjabbe med andre kjerringer...

 

Anonymous poster hash: bb92c...cd0

Og man merker at du ikke er veldig voksen.

 

Hva med å svare på spørsmålene mine?

Endret 18. april 2014 av *Miss Marple*

[*Miss Marple*]

Tror stjerna (13:50) er inne på det esensielle. Det finnes jo ikke barn hjemme lengre - så da har jo ikke barna som i utgangspunktet kan være hjemme noen å leke med. Den tiden du snakker om var jo "alle" hjemme - både liten og litt større (var jo heller ikke noe sfo-tilbud). Da var de ute å lekte sammen mer eller mindre hele dagen. Å henge med mamma og beibien hele tiden, slik alternativet blir i dag er jo ikke like festlig. Barnehagen blir derfor brukt (tror jeg) -også av de som kunne tenke seg å ha barna hjemme.

Om du leser innlegget mitt ser du at det ikke var veldig mange hjemme på dagtid den gangen heller. Det er bare 20 år siden og det var veldig vanlig at begge foreldrene jobbet fullt når de ikke hadde permisjon.

 

Med ene barnet var vi heldige og hadd permisjon samtidig som en venninne av meg, men med andre var vi ganske alene hjemme på dagtid, men eldste hadde likevel permisjon fra bhg. Han hadde noen nabobarn å leke med noen ganger på dagtid, men ellers fant vi på ting på egenhånd.

 

Jeg husker det året som en flott tid, selv om jeg noen ganger var veldig sliten siden mannen hadde reisejobb og var mye borte.

 

Det var rett og slett en annen kultur og bhg ble ikke regnet som så grunnleggende viktig for sosial læring som nå.

 

Det har blitt flotte nesten-voksne av barna mine, så helt galt kan det uansett ikke ha vært.

 

Når det gjelder pris husker jeg at det kostet 2500 pr mnd for et barn. Selvsagt gode penger å ha, men det var ikke utslagsgivende for vårt valg den gang.