Om seksualiseringen av hele barndommen - langt!

[Gjest Antarctica]

Ja - ER samfunnet sånn? Eller er det noen som pisker i vei for å gjøre det sånn? For jeg opplever det som en tendens, ikke en enerådende holdning. Tilpasning er så mangt, kanskje man kan tilpasse seg litt mindre hysteriske holdninger også?

[Anonym bruker]

For meg er nakenhet uproblematisk. Jeg har et svært avslappet forhold til kropp og kunne glatt brukt unisex-garderober.

 

Sønnen min på 8 år er svært sjenert og opptatt av å skjule tissen sin. Det begynte da han gikk i barnehagen.

 

Jeg forstår ikke hans sjenanse, men jeg respekterer den og hans intimgrenser. For han hadde det vært traumatisk å møte en jente fra skolen i garderoben eller dusjen. Mange barn opplever påtvunget nakenhet som problematisk fra 6-8 år alder. Dette skal man respektere, det er en grunn til at man har kjønnsdelte garderober.

At man også ønsker å skjerme småjenter fra små og store erigerte peniser er da også helt greit. Disse tingene handler ikke om seksualisering av barn, det handler om retten til et privatliv. Nakenhet omfattes av privatlivet. Når man har utviklet sjenanse i forhold til kjønn skal man ikke påtvinges å være naken med det motsatte kjønn. Det handler om menneskerettigheter.

 

Anonymous poster hash: 3fc27...355

[Gjest MMJ]

Jeg synes IKKE noe om at mødre tar med seg sine 8 årige gutter i damegarderoben hvor jeg og mine døtre skal dusje. Mine døtre synes i hvertfall det blir flaut!!!!

[skjotta]

Ja - ER samfunnet sånn? Eller er det noen som pisker i vei for å gjøre det sånn? For jeg opplever det som en tendens, ikke en enerådende holdning. Tilpasning er så mangt, kanskje man kan tilpasse seg litt mindre hysteriske holdninger også?

i mange situasjoner, ja. I en garderobe med en 8 åring, nei.

 

snu litt på det og spør; hvorfor skal den 8 åringen være med i damegarderoben? Når jeg var 8 syklet jeg til stranda sammen med venner, klarte fint å skifte helt selv og kom meg til og med hjem på egenhånd. Hva har skjedd med et samfunn der en 8 åring ikke kan dusje og skifte klær selv?

[aanonym]

Hvor er alle garderobedamene nå? De er som regel overrepresentert i denne debatten. Er det på grunn av nicket, eller er det andre grunner?

Jeg er som regel helt uenig med Hi, men er enig i at det er noen gode poenger her. Vi har imidlertid i " vår" garderobe hatt problemer med nakenbilder som blir tatt med smarttelefon av barn i barneskolealder og spredd videre.

Da er det ikke så interessant om motivet er seksuelt..

 

Anonymous poster hash: c1548...981

 

Mobilbilder tas i alle slags garderober. F.eks i guttegarderoben i sjetteklasse..

[Anonym bruker]

 

Garderobekultur og -ukultur er jo et kapittel for seg selv. Det kan vi ha en hel tråd om... Det er jo også måter å oppføre seg på som er bra og mindre bra i garderober, og så lenge alle dusjer sammen (folk av samme kjønn!) må man allikevel lære unger at man ikke stirrer og peker, ikke ler og kommenterer, ikke tar bilder, ikke det ene og ikke det andre. Men det er vel en del av å sosialiseres inn i et samfunn?

 

 

 

Jeg tenker faktisk sånn at det går litt hånd i hånd. Eksempelet til Miss Marple om at litt for store småunger kommenterer og sladrer om andres kropp, eller ditt, om at barn tar bilder av andre barn og krenker dem på den måten, tror jeg faktisk er et resultat av den nevnte seksualiseringen. Når barn ustanselig blir gjort oppmerksom på sin kjønnstilhørighet, blir tuta ørene fulle med hvor herlig det liksom skal være å f eks se andre nakne, lenge før de klarer å ha noen "pornografisk" interesse av det, da tror jeg man vil se at de prøver å tilpasse seg og at de også vil bli mer opptatte av dette enn de egentlig er.

 

 

Enig med det Pashla skriver her.

 

Jeg tror at barn blir gjort for oppmerksom og delvis påtvunget seksualisering altfor tidlig. Dermed blir de også oppmerksom på at dette er noe de kan bruke i f.eks. mobbesituasjoner.

 

Hvis man heller hadde større åpenhet om at ulike kropper er forskjellige, at det ikke er noe som er riktig eller galt, da tror jeg man hadde gjort det mindre aktuelt å bruke dette mot andre barn.

 

Mobiler og/eller kamera burde ikke vært lovlig inne i garderobene. Det burde være slike små "verdiskap" som jeg husker de hadde på Tøyenbadet, rett ved billettluken - for de som har vært der. Små låste skap som man kan legge igjen lommebok, mobil, bilnøkler osv., hvor det er synlig for de som er på jobb slik at det er sikkert med tanke på tyveri.

 

 

Anonymous poster hash: ca408...cdd

[Anonym bruker]

 

 

Hvor er alle garderobedamene nå? De er som regel overrepresentert i denne debatten. Er det på grunn av nicket, eller er det andre grunner?

Jeg er som regel helt uenig med Hi, men er enig i at det er noen gode poenger her. Vi har imidlertid i " vår" garderobe hatt problemer med nakenbilder som blir tatt med smarttelefon av barn i barneskolealder og spredd videre.

Da er det ikke så interessant om motivet er seksuelt..

 

Anonymous poster hash: c1548...981

 

Mobilbilder tas i alle slags garderober. F.eks i guttegarderoben i sjetteklasse..

Skjønner ikke helt hva du mener? Jeg skjønner at det sikkert foregår at samme kjønn tar bilder av hverandre i garderoben, men det er mye lettere å forhindre at kjønnene tar bilder av hverandre når de er delt.

 

Anonymous poster hash: c1548...981

[Anonym bruker]

Problemet med store gutar i damegarderoben er ikkje at dei kanskje skulle få nokon seksuell glede av å opphalde seg der, slik eg ser det. Du faller litt i di eiga felle når du hevdar dette, HI. Du "seksualiserer" motiva mine som mor og jentene mine si bluferdigheit.

 

Problemet slik eg ser det, er bluferdigheita til prepubertale jenter, som eg meiner bør respekterast. Ikkje fordi dei med dette blir seksualisert, men fordi dei opplever endringar ved kroppen som kan opplevast som uvante og flaue. I tillegg er gjerne jentene litt tidligere ut med den type endringar, medan gutane heng litt etter. Erting og påpeiking av kroppslege attributtar kan difor fort vere ei følgje.

 

Anonymous poster hash: 1b33c...ca2

[Anonym bruker]

Jeg har fulgt med på dette forumet i flere år, og en berømt gjenganger er «feil kjønn i damegarderoben». Noen av ytringene blir rett og slett bare sørgelige i denne debatten.

 

I uka som gikk syns jeg noen av de mest tragiske utsagnene bl a gikk på hvor utrolig kleint og ekkelt det var med en 8-åring inne på Damer som ovenikjøpet hadde reisning. Som om han valgte det selv? For å krenke noen...?

Tragisk var det også med de mange som høylytt utbasunerte: «jeg skal si fra til badevakten og få DITT barn kastet ut om jeg ser det i feil garderobe!» eller gode gamle: «det er ingen menneskerett å gå i offentlige bad.» Regner med at det utsagnet ikke hadde blitt brukt dersom det handlet om en rullestolrampe?

 

Men enten man mener sterkt det ene eller det andre, så kan man godt undersøke sine holdninger til selve det å SKAPE et kjønn hos barn. Og nå blir jeg politisk:

For om vi er født sånn eller slik, er det samfunnet som deler oss inn og avgjør når i livet kjønnet skal være viktig. Filosofen Simone de Beauvoir skriver i boka «Det annet kjønn» at man ikke er født som kvinne, men man blir det. På ett eller annet tidspunkt i livet bestemmer samfunnet at nå er ditt kjønn avgjørende for hvem du skal få lov å være og hvordan du bør oppføre deg og hva du kan tillates å gjøre.

 

I noen land er det ikke tabu å være naken, uansett kjønn. I andre kulturer er det tabu å vise så mye som øyeeplene til det motsatte kjønn. I de fleste samfunn ligger lista et sted mellom disse to. Men hva man tildekker og når man tildekker det er gjenstand for en masse regler, og noen av disse lar seg forskyve, bestemt av situasjon. Men det er gjennomgående at barn ikke underkastes eksakt samme regler som voksne, og grensen for hvem som er barn kan gå helt opp til puberteten; når voksne attributter er synlige og endegyldige.

 

Nylig var det en tråd der en mor syntes for mange andre mødre lot som om babyene deres var «kjønnsløse» - hun mente barnevogna, voksiposen og teppene burde være rød/rosa for jenter og ulike blåfarger for gutt. Hun fikk motstand, fordi mange mente at babyen selv ikke skiller mellom gutt og jente, babyen vet ikke hvilken farge den skal forvente, og fysiologisk ser de nyfødte ikke pastellfarger så godt heller, det er jo sakens ironiske side. Men det belyser jo nettopp mitt poeng: fargeinndelingen er noe folk driver med for de voksnes skyld.

 

Det må jo bety at de voksne ser det som viktig å vite om babyer er jente eller gutt – men hvorfor? Vil de i så fall behandle barnet på en annen måte? Jeg skulle ønske flere ville utfordre sitt forhold til «kjønnet oppvekst» - dvs å skape en kjønnsidentitet hos sine barn. For enten de påstår det ene eller det andre: det er ikke naturbestemt at jenter skal søke seg til kjoler, rosafarger og visse frisyrer, eller at gutter skal digge svarte klær og kort hår.

 

For eksempel: hvorfor kjøper man baby-bikinier, der småjenter ned til ettårsalderen får overdeler for å dekke til brystvortene sine. Da vi selv var ett år, dekket vi neppe til rumpa heller, vi badet sannsynligvis nakne. Hvorfor er bikiniområdene tabu hos ett-to-treåringer?

 

Et annet eksempel: Debatten om feil kjønn i garderoben sirkler rundt at barn i førskolealder er OK å ha i feil garderobe, mens barn i skolealder forventes å klare seg selv. Men for under en generasjon siden ble skolealderen satt ned med ett år. Betyr det at barnas kjønnsidentitet nå blir synlig ett år tidligere? Eller er det tvertimot statusen som «skolebarn» og «stor gutt/stor jente» som gjør at vi mener de nå bør føle noe annet?

 

Våre forventninger til barna er i stor grad med til å prege deres opplevelse av å tilhøre et kjønn – som jo kommer forut for sjenansen overfor motsatt kjønn. Et tredje eksempel er fra mitt eget barn, som elska å gå i skjørt i barnehagen fram mot 4-årsalderen. Men siden han var gutt, sørget andre (merkelig nok også de VOKSNE!) for å påpeke at skjørt var «feil». De vred på navnet hans og gjorde det til jentenavn,og fniste av ham.

 

Et fjerde eksempel: den norsk/pakistanske journalisten Noman Mubashir langet ut mot hijab-bruk på småjenter. Han aksepterer i utgangspunktet at voksne muslimer bruker den - hijaben skal beskytte kvinner mot menns lystne og krenkende blikk. Men han påpeker at med denne logikken blir det helt feil å beskytte åtteåringer. Det er jo ikke de som er i sentrum for begjæret, mener han, og de skal få lov å være barn.

 

Men her er jo ikke veien lang til det beryktede pedofili-kortet: at barna blir kjønnsvesener for visse, perverse voksne dersom vi ikke dekker dem til. Jeg våger faktisk en påstand i forlengelsen av dette: dersom vi «tillater» at barns kjønnsidentitet skal styre deres aktiviteter lenge før puberteten, og at ettåringers brystvorter er tabuområder som bør tildekkes – da gir vi jo de pedofile «rett»! Da forteller vi jo indirekte at JA; barn er kjønnede vesener som kan begjæres; at barnas bryster må tildekkes for ikke å pirre noen. Da er vi med på å normalisere det perverse.

 

Vi blir i tillegg med på å pervertere det normale: vi lærer ungene våre å frykte hverandre. Den lille småskolegutten blir sett på som overgriper dersom hans lille tisselur får reisning og noen kommer til å se den. Vi perverterer det uskyldige og tilforlatelige i nakenhet, lek, strandliv ved å skremme barna våre og fortelle dem at de må skjule seg. Da mamma fikk sin første svømmetime på femtitallet badet (skole)ungene nakne i Drammensbadet. De kom til og med i avisen!

 

Også på andre områder er det gjennomgående hvor seksualisert vår hverdag er. I tråden om en jente som må barberes på hodet for å slippe lus, gjøres det et nummer av at frisyren er stedet der hennes kjønnsidentitet sitter. I tråder om amming er det stadig noen som sammenligner amming med noe seksuelt: igjen en pervertering av det som faktisk ER normalt og naturlig i utgangspunktet. Når unge kvinner kan uttale offentlig at «æsj, nei, brystene mine er til for sex!» forteller det jo en del om hvor kjønnsliggjort hele hverdagen er. Eller den tråden som gikk i går, der en voksen mann syns det er kinky med fødsler, for da må man «flashe fitta»... Er ikke da alle aspekter av livet seksualiserte? Og må de være det, fra det banale som klesfarger, til det helt eksistensielle, som trygghet og livets opprettholdelse?

 

Selv bada jeg naken til 9-årsalderen. Da fikk jeg de første blaff av blyghet, og tok en pause med nakenbadingen til jeg ble voksen. Jada, vi var sikkert «hippier». Men de som påstår at barna deres er blyge for andre når de skal skifte o.l.: hva slags rolle har foreldrenes egen blyghet og tabuområder med det å gjøre? Kan det tenkes at om de voksne var litt mindre hysteriske, så skjønte barna at det ikke var så farlig heller?

 

 

(Edit: journalistens navn)

Uff. Jeg synes du har en litt merkelig holdning. Og tolker ting litt annerledes enn det som legges i oppførselen i eks du viser til.

 

Anonymous poster hash: 9bd5d...25b

[Anonym bruker]

 

 

Hvor er alle garderobedamene nå? De er som regel overrepresentert i denne debatten. Er det på grunn av nicket, eller er det andre grunner?

Jeg er som regel helt uenig med Hi, men er enig i at det er noen gode poenger her. Vi har imidlertid i " vår" garderobe hatt problemer med nakenbilder som blir tatt med smarttelefon av barn i barneskolealder og spredd videre.

Da er det ikke så interessant om motivet er seksuelt..

 

Anonymous poster hash: c1548...981

Garderobekultur og -ukultur er jo et kapittel for seg selv. Det kan vi ha en hel tråd om... Det er jo også måter å oppføre seg på som er bra og mindre bra i garderober, og så lenge alle dusjer sammen (folk av samme kjønn!) må man allikevel lære unger at man ikke stirrer og peker, ikke ler og kommenterer, ikke tar bilder, ikke det ene og ikke det andre. Men det er vel en del av å sosialiseres inn i et samfunn?

Gutter i skolealder har ingenting i en jentegarderobe å gjøre, og det samme gjelder jenter i skolealder i guttegarderoben. Jeg har meldt fra til vakter om skolegutter i garderoben flere ganger, og hver gang har vaktene gitt klar beskjed at han må ut av jentegarderoben og påsett at vedkommende har gått i den korrekte garderoben. Takk og pris tar de reglene alvorlig og følger opp slik at man kan få bukt med denne ukulturen.

 

Anonymous poster hash: 04f6f...fd1

[Heihånåerdetjuligjen]

Erigerte peniser i damegarderoben.......Helt normalt liksom? Hele setninger høres fryjktelig feil ut i mine ører.

 

Jeg kan takle å se sånt, men mine døtre ville nok reagert på det. Og hele seansen hadde gått ut over den stakkars gutten som sto der for åpen skue. Jeg skjønner faktisk ikke at en mor vil utsette sitt barn for noe sånt, uansett hvor naturlig nakenhet i bunn og grunn skal være.

 

Det er en menneskerett å få verne om sin private intimgrense, og det er langt fra alle som liker å dusje sammen med sin 8-9 år gamle klassekamerat. At det skal være så vanskelig å forstå, er helt latterlig. Så ja, jeg blir irritert når andre synes det er bare å trå over andres intimsoner på den måten. Hvis ikke 8-9 åringen klarer seg selv i herregarderoben, så må man tenke alternativer altså.

[Anonym bruker]

Her var det noe jeg er enig i og mye jeg ikke ser på på samme måte som deg.

 

Jeg syns det er stor forskjell på å ta på en ettåring bikini (er det virkelig noen som gjør det utenfor Hollywood?) og å ha en åtteåring i motsatt kjønns garderobe? Jeg skiller heller ikke på om det er gutt i jentegarderoben, eller motsatt (selv om det av en merkelig grunn sjelden blir diskutert).

 

Det at barn er født som kjønnsløse individer er etter min erfaring en sannhet med modifikasjoner. Som mamma til begge kjønn er det påfallende hvor tidlig barna selv viste interesse for 'kjønnsbestemte' (i mangel på et bedre ord) leker. Jentene har brydd seg katta om biler og gravemaskiner og guttene bruker dukkevogna til trillebår. Det første ordet til gutten min var brummelyd når han såg en bil. Lenge før han kunne snakke. Og i et hus hvor andelen jente og gutteleker har vært ganske lik er dette for meg bevis godt nok på at mange barn tidlig velger sine interesser it fra biologi og ikke samfunnets forventninger.

 

Når det gjelder den evigvarende debatten om gutter i jentegarderoben er det vel ikke det at to 7-8 åringer møtes i dusjen som er det største problemet, men at denne gutten treffer på en skolekamerat på 9-10 år som kanskje er i starten på puberteten. Skal ikke hennes behov for trygghet i garderoben ivaretas? Skal ikke hennes angst for at andre skal høre om at hun har begynt å få hår og pupper tas på alvor?

 

Man kan gjerne se tilbake på 'gode gamledager' hvor alle badet nakne og tilogmed kom i avisen, men samfunnet er i stadig endring. En av de endringene er at barn blir utsatt for kunnskap om sex mye tidligere enn før. Dette er noe man får gjort lite med i en håndvending og da må man heller forsøke å rette seg etter samfunnet som det er.

 

Jeg vil bare påpeke at jeg har en helt annen erfaring med gutte/jenteleker. Har selv en av hvert kjønn, og de har vært påfallende like når det gjelder hva de er interessert i, i alle fall opp til 3-4 års alder når det blir mer "press" fra jevnaldrende i barnehagen. Begge har lekt med både typiske gutte-og jenteleker, og har likt både rosa og blå… Så dette er forskjellig

 

 

Anonymous poster hash: 12e34...5a4

[Englenemine]

Så enig med Pashla

[aanonym]

 

 

Hvor er alle garderobedamene nå? De er som regel overrepresentert i denne debatten. Er det på grunn av nicket, eller er det andre grunner?

Jeg er som regel helt uenig med Hi, men er enig i at det er noen gode poenger her. Vi har imidlertid i " vår" garderobe hatt problemer med nakenbilder som blir tatt med smarttelefon av barn i barneskolealder og spredd videre.

Da er det ikke så interessant om motivet er seksuelt..

 

Anonymous poster hash: c1548...981

 

Mobilbilder tas i alle slags garderober. F.eks i guttegarderoben i sjetteklasse..

Skjønner ikke helt hva du mener? Jeg skjønner at det sikkert foregår at samme kjønn tar bilder av hverandre i garderoben, men det er mye lettere å forhindre at kjønnene tar bilder av hverandre når de er delt.

 

Anonymous poster hash: c1548...981

 

Poenget er at det mht til mobilfotografering ikke spiller noen rolle om er kjønnsdelte garderober eller ikke.

[Gjest Antarctica]

Og vips var debatten tilbake i detaljene, med nitpicking i stedet for de store linjene...

 

Min holdning har aldri vært at det er et "ideal" å lage unisex-garderober, som noen nevner her. Jeg syns ikke det er interessant å debattere meninger man blir tillagt av andre. Jeg vil helst nøye meg med å stå for mine egne.

 

 

Så dersom man kan la detaljene ligge litt, og heller finne ut (utfordre seg sjøl på) hvorfor man mener regler bør være slik eller slik, analysere sine egne holdninger og hvordan man formidler dem til barna, så kanskje man klarer å beholde blikket på de store linjene. Ikke på de litt uinteressante utslagene på detaljnivå ("skal regelen være 6 år eller 6 og et halvt?"), men på fugleperspektivet. Hva skjer med unger som oppdras til skamfølelse, for eksempel? For samme hva slags eksempler dere klarer å komme med: INGEN er født med skam. Den lærer man.

[Anonym bruker]

Og vips var debatten tilbake i detaljene, med nitpicking i stedet for de store linjene...

 

Min holdning har aldri vært at det er et "ideal" å lage unisex-garderober, som noen nevner her. Jeg syns ikke det er interessant å debattere meninger man blir tillagt av andre. Jeg vil helst nøye meg med å stå for mine egne.

 

 

Så dersom man kan la detaljene ligge litt, og heller finne ut (utfordre seg sjøl på) hvorfor man mener regler bør være slik eller slik, analysere sine egne holdninger og hvordan man formidler dem til barna, så kanskje man klarer å beholde blikket på de store linjene. Ikke på de litt uinteressante utslagene på detaljnivå ("skal regelen være 6 år eller 6 og et halvt?"), men på fugleperspektivet. Hva skjer med unger som oppdras til skamfølelse, for eksempel? For samme hva slags eksempler dere klarer å komme med: INGEN er født med skam. Den lærer man.

Bla bla...

 

Anonymous poster hash: 9bd5d...25b

[Anonym bruker]

Er enig med deg, Pashla. Men må innrømme at jeg følger trendene i tiden sikkert i for stor grad, har ikke noe ønske om at barna mine skal bli ofre for foreldrenes holdninger og meninger.

Men i vårt hjem har vi et naturlig forhold til kropp og nakenhet. Jeg dekker meg ikke til dersom 10- åringen kommer på badet og jeg er naken. Han kler av seg og går i dusjen selv om jeg er til stede. Regner med han vil bli naturlig mer sjenert når puberteten kommer, det får han bestemme selv. Har aldri opplevd at ungene glaner eller kommenterer, de har sett foreldrene nakne der det er naturlig hele livet.

 

Anonymous poster hash: 34898...420

[Anne-B.]

Dette var faen så godt skrevet! Vår snart fireåring er for tiden snauklippet, delvis på grunnlag av et mislykket klippeprosjekt fra storesøsters side, men også fordi hun selv ønsket det. Folk må bare kommentere at hun har kort hår, og det skal da jammen noe til å stå opp mot dette fokuset på utseende og kjønn.

[Anonym bruker]

 

Og vips var debatten tilbake i detaljene, med nitpicking i stedet for de store linjene...

 

Min holdning har aldri vært at det er et "ideal" å lage unisex-garderober, som noen nevner her. Jeg syns ikke det er interessant å debattere meninger man blir tillagt av andre. Jeg vil helst nøye meg med å stå for mine egne.

 

 

Så dersom man kan la detaljene ligge litt, og heller finne ut (utfordre seg sjøl på) hvorfor man mener regler bør være slik eller slik, analysere sine egne holdninger og hvordan man formidler dem til barna, så kanskje man klarer å beholde blikket på de store linjene. Ikke på de litt uinteressante utslagene på detaljnivå ("skal regelen være 6 år eller 6 og et halvt?"), men på fugleperspektivet. Hva skjer med unger som oppdras til skamfølelse, for eksempel? For samme hva slags eksempler dere klarer å komme med: INGEN er født med skam. Den lærer man.

Bla bla...

 

Anonymous poster hash: 9bd5d...25b

Og der ble debatten for vanskelig for deg?

 

Anonymous poster hash: b0f97...f07

[Anonym bruker]

Har du sett programmet "Hjernevask", Pashla? Ganske interessant om dette med kjønnsroller. Mye forskning tyder på at selv en helt nyfødt jente er mer interessert i rosa enn i blå, og i jenteleker framfor gutteleker. Kanskje en liten avsporing, men jeg skjønner ikke hvorfor det er så farlig at det faktisk er forskjell på kjønn.

 

Anonymous poster hash: fa8fa...144

[Anonym bruker]

Og vips var debatten tilbake i detaljene, med nitpicking i stedet for de store linjene...

 

Min holdning har aldri vært at det er et "ideal" å lage unisex-garderober, som noen nevner her. Jeg syns ikke det er interessant å debattere meninger man blir tillagt av andre. Jeg vil helst nøye meg med å stå for mine egne.

 

 

Så dersom man kan la detaljene ligge litt, og heller finne ut (utfordre seg sjøl på) hvorfor man mener regler bør være slik eller slik, analysere sine egne holdninger og hvordan man formidler dem til barna, så kanskje man klarer å beholde blikket på de store linjene. Ikke på de litt uinteressante utslagene på detaljnivå ("skal regelen være 6 år eller 6 og et halvt?"), men på fugleperspektivet. Hva skjer med unger som oppdras til skamfølelse, for eksempel? For samme hva slags eksempler dere klarer å komme med: INGEN er født med skam. Den lærer man.

Du prøvde no i det minste å fremstå som velreflektert og oppegående. Hadde du latt være å kommentere etter hoved innlegget så hadde jeg fortsatt sittet med det inntrykket.

 

Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det er så vanskelig å forstå at begrensningene av skolebarn i garderobe beregnet på motsatt kjønn er for å skåne skolebarna av begge kjønn. Ikke for å skåne oss voksne.

 

Jeg har selv en gutt på 10 år. Han er veldig bevist sitt eget privatliv. Dette på tross av at både jeg og far har ingen problemer med å være nakne. Dette er noe som har skjedd gradvis de siste årene. Hvorfor skal han tvinges til å måtte dusje med klassevenninene i guttegarderoben? Det dette fører til er at han ikke ønsker å gå i bassenget.

 

Når det gjelder å være bevist egen kropp og ønske et vist privatliv rundt det så er ikke det verken særnorsk eller kun europeisk.

 

Pga stor tilflytting av barn/unge med annen opprinnelse/religion så må man ved enkelte plasser ha kjønnsdelt svømmeopplæring i skolen. I tillegg må garderobeannlegg bygges om slik at det blir båser i dusjen slik at elever av samme kjønn skal kunne skjermes for hverandre.

 

Og hvor grensen går? De fleste skoler begynner med gym allerede i første klasse. I andreklasse er det stort sett krav om at elevene skal dusje etter gymmen. Hvorfor ikke bruke førsteklasse til å øve på dette i dusjen på svømmingen? Man skal stort sett rett hjem etter svømmingen da alikavel. Så er ikke det bra nok kan man ta resten hjemme.

 

Anonymous poster hash: e9962...f70

[Anonym bruker]

Har du sett programmet "Hjernevask", Pashla? Ganske interessant om dette med kjønnsroller. Mye forskning tyder på at selv en helt nyfødt jente er mer interessert i rosa enn i blå, og i jenteleker framfor gutteleker. Kanskje en liten avsporing, men jeg skjønner ikke hvorfor det er så farlig at det faktisk er forskjell på kjønn.

 

Anonymous poster hash: fa8fa...144

Denne kan jeg være enig i. Jeg har to barn av forskjellig kjønn med ganske stor aldersforskjell mellom.

 

Når frøkena da kom til verden var jeg hellig overbevist om at hun var gutt. Dette var det jeg trodde gjennom hele svangerskapet. Derfor hadde jeg ikke gjort så mye for å kjøpe inn nytt. Her blei det arvetøy, arve utstyr og "gutte" leker. Men, nå i en alder av 4 år er det kun dukker det går i. "Gutte" lekene er fortsatt der og har vært der hele tiden, men interesserer ikke.

 

Anonymous poster hash: e9962...f70