Dumt å samsove

[Anonym bruker]

Hei folkens, nå trenger jeg litt bekreftelse fra dere. Jeg har baby på et par mnd, som jeg samsover med. Når kvelden kommer, blir baby lagt i sin egen seng, men når hun våkner for mat, blir baby tatt opp i min seng. Dette gjør jeg for at jeg selv skal få sove mer (baby ammer hele døgnet nærmest), og fordi baby sover med sammenhengende i min seng.

 

Jeg synes dette er en fin ordning for oss, men jeg møter voldsomme reaksjoner fra mange i omgivelsene mine angående dette. Baby blir bortskjemt og ingen gjør slikt, blir det sagt. Men mitt inntrykk er at samsoving er forholdsvis vanlig, og jeg skjønner virkelig ikke problemet med det (så sant det er under trygge forhold).

 

Hva sier folket her? Burde jeg slutte med denne samsovingen asap?

 

Anonymous poster hash: 00104...1c3

[Modesty Blaise.]

Jeg ser ikke noe galt i at du gjør det. Vi har gjort akkurat det samme. Både fordi der var koselig, og for å sikre noe søvn for mamma

 

Nå er knøttet litt over 7 mnd, og først siste mnd har vi jobbet litt med dette. Sengen hennes står fremdeles inntil vår, men hun blir lagt tilbake i sin egen seng når hun spiser rundt 23:00.

Da sover hun til ca 6:00, og da får hun komme opp i sengen, blir ammet, også sover hun i armkroken min en times tid før vi står opp.

Jeg kan ikke se noe veldig galt i det.

Tror at man må se an babyen, noen har behov for mer kos og nærhet enn andre.

[Anonym bruker]

MÅ du bry deg om hva andre mener da??? Få deg en ryggrad og stå for egne meninger,det er mitt råd!

Anonymous poster hash: 1b5a0...8f8

[Isola&Lille+julegave]

For det første: spedbarn blir IKKE bortskjemt!!!

For det andre: gjør det du føler er rett!

For det tredje: Drit i hva andre må mene!

[☆☆☆]

Ein gjer det som passar best for seg og babyen. Mi ligg i vogga ved sida av senga mi så eg slepp å stå opp når ho treng meg, for oss et dette det greiaste. Blir lite søvn om ho skal ligge i senga saman med oss.

[Subwoofer]

Jeg gjorde slik du gjør. Ungen er nå 18 mnd, og jeg savner samsovinga, så kos deg med det så lenge du vil!

[Von Hertelhofen]

Du vet selv best hva som passer dere, stol på deg selv

[Gjest MammaTilKidsa]

Det er vel din avgjørelse, men i Sverige er det nå frarådet å samsove de tre første månedene.

[Edelweis]

Gjør akkurat det samme vi og. Gjort det med 3 av 4 barn :-) alle på barselgruppa mi gjør det og de fleste jeg kjenner. :-)

[jostine]

Gjør det samme som deg og gjorde det med førstemann Ser ikke problemet

[Anonym bruker]

Høres ut som dere gjør det som fungerer best for dere. Jeg samsov med babyen min også, det var kos. De blir IKKE bortskjemt av trygghet og nærhet, for en sprø tanke. Bortskjemte er de ungene som ikke lærer å ta hensyn til andre mennesker, ikke som lærer at de er elsket og at verden er et trygt sted hvor mamma er tilgjengelig når hun trengs.

 

Anonymous poster hash: fe738...bf6

[Tordensky]

Vi gjorde det slik og gjør det enda. Nå er han riktignok blitt halvannet år og våkner for amming først kl.05.30/06.00, men det har funket helt fint for oss 😊 tok en nattammeavvenning rundt 11 måneder, der han ikke fikk komme inn i vår seng før klokka var minst fem, og det godtok han raskt.

 

Gjør som du føler for og drit i alle andre 😊

[Ugl@ ruger...]

Fortsett, har samsovet med mine tre og kommer til å samsove med fjerdemann også.

Jeg har trygge barn som aldri har vært vanskelig å legge på egne rom etter vi avsluttet samsovingen. Hun på 7'år sover av og til i vår seng hvus hun ikke føler seg helt i form, noe som er helt ok for oss.

Samsoving er det naturlige, vi ser det i dyreriket og hos urbefolkning. Det er unaturlig å overlate en baby til å sove alene fra naturens side. De trenger vår varme, nærhet og kjenne lukten av mamma.

Det stimulerer melkeproduksjonen og mange greier etterhvert å amme uten å våkne helt selv, ammingen er søvnfremmende for mor og barn også.

Endret 11. april 2014 av Ugl@ ruger...

[Anonym bruker]

Ser ikke noe galt i det, man skal jo bare sove og det er det viktigste. At mor og far er utslitt fordi de på hundre ganger inn til ungen pr natt ser jeg liten vits i. Ting går seg til til slutt. Ingen 18åringer som fortsatt sover hos foreldrene. Vår på 20mnd kom inn til oss om natten og ligger stille og rolig og sover til morgenen. Viktigste er at alle får søvn og vi synes faktisk det er koselig med barnet mellom oss. Vi legger vekt på at han skal sovne i egen seng da. Synes det er greit at han klarer å sovne inn for egen maskin.

Anonymous poster hash: a24fc...326

[Anonym bruker]

Vi samsov også.  I starten fordi jeg slapp å våkne av nattamming (hun fant bare frem selv). Og etterhvert som bevegelsesradien hennes økte, og hun ikke var like avhengig av meg, så trengte jeg kosen. Og spesielt da permisjonen var over. Det var godt å ligge tett alle tre hver natt etter lange dager på jobb og barnehage. 

Rett etter toårsdagen sa hun en kveld "sove mi seng". Og etter det ha hun sovet på eget rom og bare kommet inn til oss når hun våkner om morgenen.

 

Hos alle jeg kjenner som har drevet med samsoving forbi babystadiet, så har barnet brått spurt om egen seng i to-tre årsalderen. Så dersom du er redd for avvenninga,så er det virkelig ikke noe å tenke på. 

Anonymous poster hash: 4beae...119

[Anonym bruker]

For min del sier mine morsinstinkter at man skal ha babyen inntil seg. Jeg syns ikke det er naturlig å legge babyen i egen seng fordi at man selv skal få fred...

Anonymous poster hash: 1c971...962

[MammantilNurket]

Vi samsov (hadde samsovingsmadrass) til babyen var ca.4 mnd. Jeg syntes samsovingen var ganske pyton egentlig og det var herlig å få babyen over i egen seng

Nå gleder jeg meg til å få ham over på eget rom etter påskeferien. Han er stor gutt på 9 mnd.

Folk er forskjellige. For meg blir samsoving invaderende og jeg mener at barn ikke har noe i de voksnes seng å gjøre når de har nådd en hviss alder.

De som leste A-magasinet i forrige uke kunne lese om en familie med store barn (8-9 år?) som fortsatt samsov.

Det er et stort spenn innenfor normalen her og jeg tenker at hver enkelt familie selv må få finne ut av hvordan de vil løse sine soverutiner

[Ugl@ ruger...]

Vi samsov (hadde samsovingsmadrass) til babyen var ca.4 mnd. Jeg syntes samsovingen var ganske pyton egentlig og det var herlig å få babyen over i egen seng

Nå gleder jeg meg til å få ham over på eget rom etter påskeferien. Han er stor gutt på 9 mnd.

Folk er forskjellige. For meg blir samsoving invaderende og jeg mener at barn ikke har noe i de voksnes seng å gjøre når de har nådd en hviss alder.

De som leste A-magasinet i forrige uke kunne lese om en familie med store barn (8-9 år?) som fortsatt samsov.

Det er et stort spenn innenfor normalen her og jeg tenker at hver enkelt familie selv må få finne ut av hvordan de vil løse sine soverutiner

Hva er galt med at større barn sover med foreldrene? Alle mine har had " fri tilgang" til senga vår til de selv valgte å sove alene. Kun hun minste på straks 7 år som en skjelden gang kommer inn for å sove hos oss nå. De har lært å banke på før de kommer inn fra de var ganske små.

 

Husker selv hvor godt og trygt det var å krype inn i pappas armkrok da jeg var lita og våknet av et mareritt. Trolig en grunn til at jeg fortsatt som voksen " kjerring" finner det naturlig å sette meg i pappas armkrok fortsatt.

[Kanutten83]

Jeg har samsovet med mine, eneste måten vi alle fikk nok søvn av, Samsov vi, var de våkne 1-2 ganger for mat, mot om de sov alene var de våkne hver bidige time... Jeg ga lang marsj i hva alle andre sa og mente, så lenge man samsover forsvarlig er det ingen fare. På sykehuset ønsket de at jeg samsov med mellomste siden han ble født 1 mnd for tidlig og trengte varmen og nærheten fra meg. Da jeg fikk nr 3 satte de senga mi slik at babyen ikke skulle falle ut, for jeg ville vel samsove, som om det var det vanligste

 

Ikke vært noe problem å få de til å sove i egen seng etterhvert, gjort det når det har føltes riktig for oss

 

Har også fått kommentarer på at vi har samsovet, men MITT barn, JEG bestemmer hva som funker for OSS! Etterhvert sluttet kommentarene når de skjønte at de ikke kom noen vei

 

Samsoving er helt trygt så lenge man tar forholdsreglene alvorlig

[Anonym bruker]

Hurra for samsoving. Alle må finne ut hva som fungerer best for deres familie, og hvordan de sover best. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 67c66...faa

[Anonym bruker]

Jeg samsov siden dag en. Men baby har egen dyne, slika t hun ikke havner under min og kveles eller blir for varm. Vil tro at det faktisk er bedre å samsove for bayen enn å sove alene. Samsov også med førstemann. kke noe problem når han skulle sove i egen seng etterpå. Tenker at det viktigste man gir babyen er kjærlighet, nærhet og oppmerksomhet, og babyer blir ikke bortskjemt av det, de blir trygge og glade mennesker

Anonymous poster hash: 7e678...c60

[MammantilNurket]

 

Vi samsov (hadde samsovingsmadrass) til babyen var ca.4 mnd. Jeg syntes samsovingen var ganske pyton egentlig og det var herlig å få babyen over i egen seng

Nå gleder jeg meg til å få ham over på eget rom etter påskeferien. Han er stor gutt på 9 mnd.

Folk er forskjellige. For meg blir samsoving invaderende og jeg mener at barn ikke har noe i de voksnes seng å gjøre når de har nådd en hviss alder.

De som leste A-magasinet i forrige uke kunne lese om en familie med store barn (8-9 år?) som fortsatt samsov.

Det er et stort spenn innenfor normalen her og jeg tenker at hver enkelt familie selv må få finne ut av hvordan de vil løse sine soverutiner

Hva er galt med at større barn sover med foreldrene? Alle mine har had " fri tilgang" til senga vår til de selv valgte å sove alene. Kun hun minste på straks 7 år som en skjelden gang kommer inn for å sove hos oss nå. De har lært å banke på før de kommer inn fra de var ganske små.

 

Husker selv hvor godt og trygt det var å krype inn i pappas armkrok da jeg var lita og våknet av et mareritt. Trolig en grunn til at jeg fortsatt som voksen " kjerring" finner det naturlig å sette meg i pappas armkrok fortsatt.

Ingenting galt i det hvis man synes det er greit å ha barna i sengen sin. Det kommer vel litt an på hva man er vant til

Hverken jeg eller kjæresten min har sovet i våre foreldres seng seng som barn.

For meg er tanken på et større barn i vår seng helt unaturlig så lenge vi har fire soverom i huset.

Jeg er nok også fra barnsben vant til å ha mye rom og privatliv (Enebarn i MANGE år, ikke gått i barnehage, flere bad/toaletter osv.)

[Anonym bruker]

Jeg har samsovet med mine, eneste måten vi alle fikk nok søvn av, Samsov vi, var de våkne 1-2 ganger for mat, mot om de sov alene var de våkne hver bidige time... Jeg ga lang marsj i hva alle andre sa og mente, så lenge man samsover forsvarlig er det ingen fare. På sykehuset ønsket de at jeg samsov med mellomste siden han ble født 1 mnd for tidlig og trengte varmen og nærheten fra meg. Da jeg fikk nr 3 satte de senga mi slik at babyen ikke skulle falle ut, for jeg ville vel samsove, som om det var det vanligste

Ikke vært noe problem å få de til å sove i egen seng etterhvert, gjort det når det har føltes riktig for oss

Har også fått kommentarer på at vi har samsovet, men MITT barn, JEG bestemmer hva som funker for OSS! Etterhvert sluttet kommentarene når de skjønte at de ikke kom noen vei

Samsoving er helt trygt så lenge man tar forholdsreglene alvorlig

De anbefaler vel heller at premature ikke skal samsove? Jeg har to jenter som ble født i uke 27, og samsoving ble ikke anbefalt.

 

Anonymous poster hash: 7f82d...a76

[Fru vims]

Bare fortsett du. Gjør det som passer deg og babyen best   Samsov med min yngste helt fra begynnelsen til hun var over 2 år. Hun er 2.5 og har egen seng nå, men sover fortsatt mye sammen med meg. Helt fra hun var nyfødt nektet hun å sove I egen seng og det var også mer praktisk når man ammet. Da slipper man jo å stå opp, bare amme og sove videre

 

 

Samsov å også masse med eldste. Men han sov også I sin egen seng. Hender han fortsatt kommer og sover med meg eller pappaen sin i løpet av natten.  Bare koselig det.

Endret 11. april 2014 av Fru vims

[Anonym bruker]

Det er INGENTING som heter å skjemme bort en baby! Hvor har folk disse steinalderholdningene sine fra?? Særlig det første året er det absolutt ingenting man kan gjøre for skjemme bort ungen. Jeg har samsovet med min fra dag 1, i min seng. Han er nå 5 mnd og vi sover sammen fortsatt. Har en harmonisk og fornøyd unge, og sover godt selv. Disse diktatorene kan kysse meg i rævva!

 

Samsov så mye du bare orker!

 

Anonymous poster hash: fc13b...99d