Grunn til å gå fra samboer?

[Masekråka!]

Han gjør aldri noe hjemme. Har sagt til han at han er nødt til å hjelpe meg, men det nytter ikke (dere som alltid MÅ spy ut at "man hjelper ikke til hjemme, man bidrar" osv osv trenger ikke svare, det er bare sånn jeg skriver det).

 

Jeg ber han gjøre ting, og han gjør det når det passer han. Men jeg har sagt at jeg ikke orker å gå å mase resten av livet mitt. Han bruker mer tid på telefonen enn med ettåringen. Han lar henne ligge å gråte fordi han er opptatt med telefonen osv.

 

I dag sa jeg at for å lette hverdagen min så får han begynne å lage middag fordi han er hjemme 30 min før meg som henter i bhg. Det var ikke aktuelt.

 

Gidder man mer? Ikke be oss om å kommunisere, jeg prater med han om dette hver dag. Er det grunn til å forlate han, eller bør andre ting prøves?

 

Var så dum å velge feil mann å få barn med. Men gjort er gjort. Ønsker råd for å gjøre det beste ut av situasjonen.

[Anonym bruker]

Gå fra ja. Enten det eller leve med å ha to barn i huset.

Anonymous poster hash: 0a44e...d26

[Anonym bruker]

Prøv og la det flyte i heimen, selv om at det ikke er så lett,, ikke lag mat middag til han eller vask klærne hans! du er ikke akkurat hushjelpen hans heller!

Det finnes alt for mange bortskjemte mannfolk der ute, som tar alt for gitt uten og gi noe som helst tilbake!

 

Anonymous poster hash: 8f122...5d3

[Mamma_til_2]

Du kan jo begynne med og gi han ett ultimatum ala- om han ikke viser han kan skjerpe seg over en periode på en mnd så drar du ila sommeren, han må få vite på den tøffe måten hvor landet ligger, jeg kan med hånden på hjertet si at du ikke må finne deg i dette jeg gjorde det og det svir i dag, jeg gjør så si alt hjemme, mannen hjelper men det er ikke mye og jeg må ofte be han eller fortelle hva som må gjøres, eneste han er flink til er og gi barna oppmerksomhet ja jeg får og oppmerksomhet

 

Men ikke gi deg han må begynne og bidra!

[Anonym bruker]

Vel, elsker du ham da? I så fall bør du bli og jobbe med forholdet.

 

Anonymous poster hash: 7e243...de4

[Anonym bruker]

familievernkontoret SNAREST!

 

Her må dere lære å kommunisere. Han oppfatter nok mye av det du sier som mas og unødig gnell og hører nok max 20% av det du sier til han. Jeg hadde en samboer en gang i tiden som var som din...han mente i tillegg at han bidro masse i huset  Vi lagde en liste på kjøleskapet hvor vi hadde husarbeidskategorier, og så satte vi en strek for hver ting vi gjorde. På slutten av mnd gikk vi gjennom listen og jeg hadde 3 ganger så mange streker som han. Da kunne han ikke lenger snakke seg ut av situasjonen og begynte å ta litt mer ansvar!

 

Bare du vet nor nok er nok, men tro meg, det er verdt å få forholdet til å fungere med den man har fått barn med, for situasjonen hvor dere skal dele ansvar uten en alvorlig skjerpings av en slik mann blir grisetøft tror jeg, kanskje tom verre en slik det er nå

Anonymous poster hash: 9989e...6be

[Masekråka!]

 

Gå fra ja. Enten det eller leve med å ha to barn i huset.

 

Anonymous poster hash: 0a44e...d26

Føler meg som en alenemor til en ettåring og en forvokst baby ! :/

[Masekråka!]

Prøv og la det flyte i heimen, selv om at det ikke er så lett,, ikke lag mat middag til han eller vask klærne hans! du er ikke akkurat hushjelpen hans heller!

Det finnes alt for mange bortskjemte mannfolk der ute, som tar alt for gitt uten og gi noe som helst tilbake!

 

Anonymous poster hash: 8f122...5d3

Takk for gode tips, men vet du hva? Jeg har prøvd. Jeg har ikke vasket klærne hans på 2 år, dvs jeg har levd med et bombet vaskerom disse to årene. Kleshaugen vokser. Han vasker klær en gang i mnd kanskje.

 

Huset ser forjævlig ut. Har sagt til mine venner at vi møtes andre steder. Hva hans familie tror om oss driter jeg i, men vil ikke at folk skal se hvordan vi har det. Har satt en grense da, jeg må støvsuge pga ungen. Og jeg fjerner matrester osv selv om jeg ikke lenger rydder ordentlig etter middag osv. Bare for å unngå mugg

 

Jeg lager kun middag til meg og datteren min. Da gjerne noe sunt (altså noe han ikke liker!), så blir det ikke mas likevel.

 

Huset ser forjævlig ut, men han ser det ikke. Han velger å ikke gjøre noe med det mener jeg...

[Masekråka!]

Du kan jo begynne med og gi han ett ultimatum ala- om han ikke viser han kan skjerpe seg over en periode på en mnd så drar du ila sommeren, han må få vite på den tøffe måten hvor landet ligger, jeg kan med hånden på hjertet si at du ikke må finne deg i dette jeg gjorde det og det svir i dag, jeg gjør så si alt hjemme, mannen hjelper men det er ikke mye og jeg må ofte be han eller fortelle hva som må gjøres, eneste han er flink til er og gi barna oppmerksomhet ja jeg får og oppmerksomhet

 

Men ikke gi deg han må begynne og bidra!

Barnet får mye oppmeksomhet, så lenge hun er blid. Jeg får sjelden oppmerksomhet. Har sagt før at jeg ikke orker å leve sånn, men det gikk visst ikke inn. Han har veldig lyst på flere barn, og ser helst at jeg blir gravid nå. Har sagt at det er uaktuelt å få flere barn før jeg ser over tid at han har forandret seg.

 

Men mulig jeg må gi flere ultimatum, ja kanskje til og med flytte ut en stund. Har mest lyst til å flytte permanent.

[Masekråka!]

Vel, elsker du ham da? I så fall bør du bli og jobbe med forholdet.

 

Anonymous poster hash: 7e243...de4

Ja jeg gjør det, tro det eller ei. Han er stort sett en veldig flink pappa. Veldig snill pappa i hvert fall.

 

Han får meg til å le hver dag. HVER eneste dag.

 

Men... Huff... Er så lei.

[Masekråka!]

 

familievernkontoret SNAREST!

 

Her må dere lære å kommunisere. Han oppfatter nok mye av det du sier som mas og unødig gnell og hører nok max 20% av det du sier til han. Jeg hadde en samboer en gang i tiden som var som din...han mente i tillegg at han bidro masse i huset Vi lagde en liste på kjøleskapet hvor vi hadde husarbeidskategorier, og så satte vi en strek for hver ting vi gjorde. På slutten av mnd gikk vi gjennom listen og jeg hadde 3 ganger så mange streker som han. Da kunne han ikke lenger snakke seg ut av situasjonen og begynte å ta litt mer ansvar!

 

Bare du vet nor nok er nok, men tro meg, det er verdt å få forholdet til å fungere med den man har fått barn med, for situasjonen hvor dere skal dele ansvar uten en alvorlig skjerpings av en slik mann blir grisetøft tror jeg, kanskje tom verre en slik det er nå

 

Anonymous poster hash: 9989e...6be

Vi kommuniserer, enveiskomnunikasjon kalles det. Han får ikke med seg halvparten av det jeg sier engang, har avslørt han flere ganger der han bare jatter med.

 

Han mener også at han bidrar masse !!! Åhh, idiot !!! (han, ikke du, hehe)

 

Vet du, jeg tror jeg hadde stortrivdes som alenemor. Hadde blitt glad om jeg kunne ha barnet 100%, der han bare besøker oss for å være sammen med datteren, har henne med på tur, overnatting evt, osv uten at det er noe fast. Men det kan man vel bare drømme om

[Anonym bruker]

 

Prøv og la det flyte i heimen, selv om at det ikke er så lett,, ikke lag mat middag til han eller vask klærne hans! du er ikke akkurat hushjelpen hans heller!

Det finnes alt for mange bortskjemte mannfolk der ute, som tar alt for gitt uten og gi noe som helst tilbake!Anonymous poster hash: 8f122...5d3

Takk for gode tips, men vet du hva? Jeg har prøvd. Jeg har ikke vasket klærne hans på 2 år, dvs jeg har levd med et bombet vaskerom disse to årene. Kleshaugen vokser. Han vasker klær en gang i mnd kanskje.

Huset ser forjævlig ut. Har sagt til mine venner at vi møtes andre steder. Hva hans familie tror om oss driter jeg i, men vil ikke at folk skal se hvordan vi har det. Har satt en grense da, jeg må støvsuge pga ungen. Og jeg fjerner matrester osv selv om jeg ikke lenger rydder ordentlig etter middag osv. Bare for å unngå mugg

Jeg lager kun middag til meg og datteren min. Da gjerne noe sunt (altså noe han ikke liker!), så blir det ikke mas likevel.

Huset ser forjævlig ut, men han ser det ikke. Han velger å ikke gjøre noe med det mener jeg...

Huff, høres ikke noe kjekt ut :-( da ville jeg for en aller siste gang, satt meg ned og snakket med han, og hvis ikke han forstår alvoret, så hadde jeg faktisk forlatt han, selv om det ikke er en lett avgjørelse og ta! Men du vil nok få det mye bedre med deg selv etter en stund da vil jeg tro! Vi kvinner er alt for snill med mennene våres! Jeg liker og lage mat og putle på i heimen, men mannen er med og bidrar de gangene jeg spør om hjelp! Nå har vi ikke barn enda, men jeg kan ikke se for meg at han vil overse barnet sitt framfor tv/tlf/ data o.l, i så tilfelle haddemdet iallfall blitt en alvorsprat her i heimen også! Ønsker seg lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: 8f122...5d3

[Anonym bruker]

Ikke få flere barn med han i hvert fall. Jeg var sammen med en sånn mann, og vi fikk 2 barn sammen. Og han ser nesten aldri barna sine nå. Hans valg, ikke mitt.

 

Men jeg vil virkelig anbefale familievernkontoret.

Anonymous poster hash: dff59...dca

[Anonym bruker]

Sett deg ned og ikkje gjør ein dritt i huset. Kun klesvask til deg og barnet. La det gå så langt at du og barnet eter middag ute. Til slutt kommer han med ein kommentar. Da sier du, slik blir det når du ikkje hjelper meg.

 

Anonymous poster hash: 4f643...fdd

[Anonym bruker]

Hva slags argument har han for ikke å begynne på middagen da?

 

Jeg hadde ikke orket å bo i et rotehus for å stadfeste et poeng da. Hva hjelper det å leve som griser hvis han ikke legger merke til det?

 

Om du har prøvd å prate uten å nå inn, må det sterkere lut til. Da hadde jeg flyttet nå, før barnet blir så stort at det får et ev brudd med seg.

 

Og du, en flink pappa lar ikke babyen gråte fordi han ikke gidder å legge fra seg telefonen.

 

Anonymous poster hash: 39ae9...d28

[Anonym bruker]

Jeg tenker slik: Vil du virkelig leve med han resten av livet? Er det sånn du vil leve? Er det ikke bedre å ta tak i ting nå, og vere alene en stund for så å kanskje finne mannen i ditt liv istedefor? Vil du virkelig kaste bort masse tid og energi på en du egentlig ikke vil vere sammen med? 

 

Du sier jo selv at du valgte feil mann, men så finn den rette da! Han der er jo tydeligvis ikke noe å samle på, og du fortjener så mye bedre!

Anonymous poster hash: ca670...ca5

[Von Hertelhofen]

Ikke god nok grunn. Få vaskehjelp et par ganger i uka, gi han regningen

[☆☆☆]

Som fleire har sagt; du må finne ut om du orkar å vere aleinemor til ein stor og ein liten.

 

Berre du kan svare på det.

[Anonym bruker]

Har det på samme måte... hadde jeg hatt økonomi til å klare meg selv hadde jeg gått. Vi har nå vært sammen i maaaange år og det har ikke blitt bedre. Jeg maser fortsatt på hveeeer eneste lille ting han skal gjøre! *argh*

Anonymous poster hash: 0342d...bb2

[Gjest UndrendeUllteppe]

Vis ham denne tråden?

 

Og hils ham at slik han holder på, er han så langt fra en MANN som man kan få det. Han er en egoistisk dust som oppfører seg som om du er moren hans. Og det er så lite attraktivt som man kan få det. Usj!

 

 

Har han det bra med seg selv? Er han deprimert? Det kan jo virke sånn...

Men uansett hva årsaken er, dette er ikke akseptabelt! Sett med foten, vis ham hva han risikerer å miste!

[det er berre mordi]

Release him!

[Gjest Frisk bris]

Jeg blir nesten målløs.

 

Men jobber dere 100% begge to, hvordan er økonomien? Er vaskehjelp et alternativ?

Kan det være at han gjør ting du ikke ser, vedlikehold, hagearbeid, reparere bil, båt etc?

[PRobert]

Høres ut som god nok grunn for meg.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er god nok grunn til å gå fra sin samboer nei.

Spesielt ikke når dere har en ettåring! Det må da gå an å jobbe mer med en forholdet enn noen skarve måneder??

 

Anonymous poster hash: 23253...ebb

[Masekråka!]

 

Ikke få flere barn med han i hvert fall. Jeg var sammen med en sånn mann, og vi fikk 2 barn sammen. Og han ser nesten aldri barna sine nå. Hans valg, ikke mitt.

 

Men jeg vil virkelig anbefale familievernkontoret.

 

Anonymous poster hash: dff59...dca

Jeg kjenner han såpass godt at han hadde ikke klart å aldri se datteren. Han hadde kjempet med nebb og klør for å få samvær. Heller fått hushjelp om jeg (nåværende hushjelp) drar