tviler du av og til på om du er psykisk frisk?

[Anonym bruker]

Ja, innerst inne vet jeg at jeg ikke er helt psykisk frisk, men hadde jeg gått til lege så hadde jeg vel neppe fått noe diagnose. Men helt god i nøtta er jeg vel ikke:p

 

Anonymous poster hash: fd9b1...a4d

[Anonym bruker]

Ja. Jeg hater den dama mannen min var utro med så dypt at jeg noen ganger tenker at jeg må være psykisk syk. Jeg fantaserer om å skade henne, ødelegge livet hennes slik hun har ødelagt mitt. Kan bruke timer til å tenke på det hver eneste dag. Når jeg skriver dette, blir jeg egentlig sikker på at jeg må være syk.

Anonymous poster hash: a563b...4ef

[Anonym bruker]

 

Ja. Jeg hater den dama mannen min var utro med så dypt at jeg noen ganger tenker at jeg må være psykisk syk. Jeg fantaserer om å skade henne, ødelegge livet hennes slik hun har ødelagt mitt. Kan bruke timer til å tenke på det hver eneste dag. Når jeg skriver dette, blir jeg egentlig sikker på at jeg må være syk.

 

Anonymous poster hash: a563b...4ef

 

Høres helt normalt ut.. Kunne gjort omtrent det samme selv om gubben min var utro mot ei tøs.

 

Anonymous poster hash: 2c455...783

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg hvertfall ikke er normal. Hadde selvmordsforsøk fra jeg var ganske liten og alvorlige spiseforstyrrelser. Det hang sammen med omsorgssvikten jeg ble utsatt for. Som voksen fikk jeg fødselsdepresjon etter nr to, oppsøkte hjelp og ble frisk. Vet med sikkerhet at jeg vil oppsøke hjelp om jeg blir syk igjen, og at det ikke er noe å skamme seg for. Har tatt mye utdannelse, og jobber i dag med ungdom med forskjellige psykiske lidelser.

Ønsker å gå til psykolog for å få bearbeidet oppveksten min, men ønsker ikke å gå gjennom det riktig ennå, så legger litt lokk over. Men at det kan ramme meg- absolutt.

 

Føler meg litt avstumpet følelsesmessig, ,en har mye empati og evner å sette meg inn i andres situasjon. Men sosialt sliter jeg, selv om jeg er supersosial med bred omgangskrets, hehe. Vil helst være alene jeg. Så definitivt ikke normal.

 

Anonymous poster hash: aaee8...659

[Anonym bruker]

 

Ja. Jeg hater den dama mannen min var utro med så dypt at jeg noen ganger tenker at jeg må være psykisk syk. Jeg fantaserer om å skade henne, ødelegge livet hennes slik hun har ødelagt mitt. Kan bruke timer til å tenke på det hver eneste dag. Når jeg skriver dette, blir jeg egentlig sikker på at jeg må være syk.

 

Anonymous poster hash: a563b...4ef

Hvorfor blir dere så sinte på dama? Hun har ikke lovt deg noe, hun har ingen forpliktelser ovenfor deg. Det er IKKE hun som har sviktet deg såfrems det ikke er en venninne. Hvordan vet du at ikke mannen din la seg etter henne og ikke omvendt? Jeg har blitt bedratt selv og jeg opplevde å bli nysgjerrig på henne, type hva har hun som ikke jeg har (er hun penere, smartere, morsomere, osv) Men det på ingen måte hennes feil at min mann valgte å gjøre det mot meg. Hadde det ikke vært henne ville det sikkert (kanskje) blitt noen andre. Det er oss og vårt forhold det er noe galt med. Ikke henne.

 

Anonymous poster hash: fa450...ef5

[Anonym bruker]

 

Ja. Jeg hater den dama mannen min var utro med så dypt at jeg noen ganger tenker at jeg må være psykisk syk. Jeg fantaserer om å skade henne, ødelegge livet hennes slik hun har ødelagt mitt. Kan bruke timer til å tenke på det hver eneste dag. Når jeg skriver dette, blir jeg egentlig sikker på at jeg må være syk.

 

Anonymous poster hash: a563b...4ef

Hvorfor blir dere så sinte på dama? Hun har ikke lovt deg noe, hun har ingen forpliktelser ovenfor deg. Det er IKKE hun som har sviktet deg såfrems det ikke er en venninne. Hvordan vet du at ikke mannen din la seg etter henne og ikke omvendt? Jeg har blitt bedratt selv og jeg opplevde å bli nysgjerrig på henne, type hva har hun som ikke jeg har (er hun penere, smartere, morsomere, osv) Men det på ingen måte hennes feil at min mann valgte å gjøre det mot meg. Hadde det ikke vært henne ville det sikkert (kanskje) blitt noen andre. Det er oss og vårt forhold det er noe galt med. Ikke henne.

 

Anonymous poster hash: fa450...ef5

 

 

Så man har lov til å gjøre hva som helst mot et menneske man aldri har lovet noe? Hvis man vet at det man gjør kan ødelegge et annet menneskes liv, så synes jeg man har et ansvar. Jeg har ikke lovet henne noe heller, og jeg kunne antakelig ha ødelagt veldig mye for henne dersom jeg hadde fortalt hele verden hva slags ludder hun er. Men jeg gjør det ikke, selv om jeg virkelig vil. Om ikke annet så ønsker jeg ikke å ødelegge for barna hennes, selv om hun ødela for mine. Mener du at jeg ikke har noe ansvar overfor dem? Det må du jo mene, dersom hun ikke hadde noe ansvar overfor mine. 

Jeg orker ikke å svare på de andre spørsmålene dine om hva jeg vet og ikke vet om utroskapen. Jeg vet mye, og jeg er ikke lenger gift.

 

Anonymous poster hash: a563b...4ef