tviler du av og til på om du er psykisk frisk?

[Anonym bruker]

?

 

Anonymous poster hash: fc481...323

[Anonym bruker]

Hehe, jeg VET at jeg er psykisk syk..

 

Anonymous poster hash: f8b5a...7ae

[Anonym bruker]

Nei. Det er jeg ikke, ingenting å tvile på.

Anonymous poster hash: 9a7a9...ae5

[Anonym bruker]

Ja, egentlig. Er iallefall redd for å bli det. Har vært en del plaget med angst (som ikke har fått tatt overhånd fordi jeg nekter å overgi meg til det angsten vil - gjør heller helt motsatt) og vet dette lett kan komme tilbake. Har også hadd litt "tvangstanker" som nok er mer rare ting jeg har tenkt på, som jeg ikke vil tilgi meg selv for å ha tenkt (hvis du skjønner). Men tror nok jeg er ganske frisk. Iallefall sterk. Så jeg skal klare å bli frisk hvis npe skjer Rotete innlegg, men  

Anonymous poster hash: fa450...ef5

[valkyrien]

Er fullstendig klar over at jeg ikke er psykisk frisk.

[Anonym bruker]

Jeg er en sånn som ikke skjønner meg på f.eks depresjoner, -det er jo bare å ta seg sammen!? Men jeg begynner å lure på om jeg selv har en nå, og får ikke til å ta meg sammen alltid. Så lurer litt ja...

 

Anonymous poster hash: fbd3d...3b5

[Anonym bruker]

Ja. I hvertfall når jeg tenker på søsteren min som er en av de sykeste innenfor psykiatrien i Norge. Er det noe som ligger i familien? Har jeg kanskje en snev av det samme? Uff..

 

Anonymous poster hash: 52ceb...933

[Anonym bruker]

Hadde vært fint om du utdypet litt mer hva du har i tankene HI. Noen psykiske lidelser er grunnleggende følelser/handlinger vi har/gjør som forsterkes slik at det hemmer en i hverdagen.

 

Noen eksempler:

angst, alle kan være redde for noe, men når det gjør at man ikke tør å gjøre enkelte eller mange ting over lang tid og det reduserer livskvaliteten, er det en lidelse.

Depresjoner, alle kan være litt "nedfor", men å være langt nede gjør det til en lidelse. Tvangstanker/handlinger, mange "må" bare gjøre noe på en spesiell måte, eller like mange ganger, osv. Når dette tar over hverdagen din, eller man tenker at noe fælt vil skje om man ikke gjør det slik, så er det en lidelse.

 

Mange kan kjenne seg igjen  i alt dette, men det kommer an på graden. Hvis det er dette du tenker på, så tviler jeg aldri på at jeg psykisk syk, men helt frisk.

 

Når det kommer til personlighetsfortyrrelser, psykoser, osv, så er det snakk om alvorlige psykiske lidelser, og mennesker med dette er sjeldent klar over det selv uten at noen har tatt tak i det for dem.

 

Anonymous poster hash: 4c27c...cdf

[Anonym bruker]

Jeg er hvertfall veldig klar over at jeg ikke er 100% psykisk frisk.
Prøvde som 11-åring å ta selvmord, ble så mobbet på skolen. Fra 11 år til 16 års alderen var de verste tidene hvor jeg prøvde ofte å ta selvmord. Trodde de plagene var borte til nå, er 20 nå, helt til jeg prøvde for 2 mnd. å henge meg Depresjonslidelser, angst- har blitt overfalt av menn 3 ganger. "Mannevond" mot eldre menn siden faren min slo meg fra alderen 3-13 år. Har en samboer som har kræsja tilliten min til han utallige ganger og jeg tror han hele tiden er utro. Så er mye å bygge på.
Og det er slettes ikke lett å bare "ta seg sammen" når en selv er hovedproblemet.

Anonymous poster hash: 2c455...783

[Bustetroll]

Det hender, når jeg sitter gyngende i fosterstilling oppå kjøkkenbenken, mens jeg napper hår fra armene mine, og skrur lyset av og på til pæra går, at jeg får et sånt lite snev av tvil!
 

[Anonym bruker]

Når det kommer til personlighetsfortyrrelser, psykoser, osv, så er det snakk om alvorlige psykiske lidelser, og mennesker med dette er sjeldent klar over det selv uten at noen har tatt tak i det for dem.

 

 

Anonymous poster hash: 4c27c...cdf

 

Det er slett ikke uvanlig å selv konkludere med at man har eller mistenker at man har en personlighetsforstyrrelse. Psykose er det, naturlig nok, sjeldnere at man selv er klar over.

 

Anonymous poster hash: 9a7a9...ae5

[Anonym bruker]

 

Når det kommer til personlighetsfortyrrelser, psykoser, osv, så er det snakk om alvorlige psykiske lidelser, og mennesker med dette er sjeldent klar over det selv uten at noen har tatt tak i det for dem.

 

 

Anonymous poster hash: 4c27c...cdf

 

Det er slett ikke uvanlig å selv konkludere med at man har eller mistenker at man har en personlighetsforstyrrelse. Psykose er det, naturlig nok, sjeldnere at man selv er klar over.

 

Anonymous poster hash: 9a7a9...ae5

 

Og hvis du leser hva jeg skriver så står det sjeldent. Det kommer helt an på type personlighetsforstyrrelse.

 

Anonymous poster hash: 4c27c...cdf

[Anonym bruker]

Jeg tenkte faktisk på det vi sted. Hvor bra og fint jeg føler at alt er nå, og at det er uvirkelig å tenke på at jeg innimellom har så sorte perioder der alt føles vanskelig og det er vanskelig å glede seg over noe. Når jeg er i en dårlig periode så klarer jeg ikke å se for meg at ting blir bra igjen.

 

Men jeg fungerer i hverdagen, har mann og barn og full jobb. Men sliter innimellom. Tror alle har det sånn innimellom. Er mange små og store episoder i livet som påvirker. Det utløsende for meg var en voldtekt for noen år siden, jeg ser ikke meningen med livet når jeg går inn i en dårlig periode etter det.

 

Anonymous poster hash: 9acd7...ff5

[Anonym bruker]

Det hender, når jeg sitter gyngende i fosterstilling oppå kjøkkenbenken, mens jeg napper hår fra armene mine, og skrur lyset av og på til pæra går, at jeg får et sånt lite snev av tvil!

 

HAHAHAHAHAAAA!!!

 

Anonymous poster hash: 0c7e3...6cb

[Anonym bruker]

Hehe, jeg VET at jeg er psykisk syk..

 

Anonymous poster hash: f8b5a...7ae

 

Jeg også...

 

Anonymous poster hash: 22071...8a9

[Anonym bruker]

Det hender, når jeg sitter gyngende i fosterstilling oppå kjøkkenbenken, mens jeg napper hår fra armene mine, og skrur lyset av og på til pæra går, at jeg får et sånt lite snev av tvil!

 

Syns den kommentaren her var veldig unødvendig. Så gøy å lage noe humoristisk av et så alvorlig tema.

Skjerp deg.

 

Anonymous poster hash: 2c455...783

[MissMagica]

Nei, det er ikke noe jeg tviler på

[Bustetroll]

 

 

Det hender, når jeg sitter gyngende i fosterstilling oppå kjøkkenbenken, mens jeg napper hår fra armene mine, og skrur lyset av og på til pæra går, at jeg får et sånt lite snev av tvil!

 

Syns den kommentaren her var veldig unødvendig. Så gøy å lage noe humoristisk av et så alvorlig tema.

Skjerp deg.

 

Anonymous poster hash: 2c455...783

unnskyld. * Skjerpe seg*

[Anonym bruker]

 

Hadde vært fint om du utdypet litt mer hva du har i tankene HI. Noen psykiske lidelser er grunnleggende følelser/handlinger vi har/gjør som forsterkes slik at det hemmer en i hverdagen.

 

Noen eksempler:

angst, alle kan være redde for noe, men når det gjør at man ikke tør å gjøre enkelte eller mange ting over lang tid og det reduserer livskvaliteten, er det en lidelse.

Depresjoner, alle kan være litt "nedfor", men å være langt nede gjør det til en lidelse. Tvangstanker/handlinger, mange "må" bare gjøre noe på en spesiell måte, eller like mange ganger, osv. Når dette tar over hverdagen din, eller man tenker at noe fælt vil skje om man ikke gjør det slik, så er det en lidelse.

 

Mange kan kjenne seg igjen  i alt dette, men det kommer an på graden. Hvis det er dette du tenker på, så tviler jeg aldri på at jeg psykisk syk, men helt frisk.

 

Når det kommer til personlighetsfortyrrelser, psykoser, osv, så er det snakk om alvorlige psykiske lidelser, og mennesker med dette er sjeldent klar over det selv uten at noen har tatt tak i det for dem.

 

 

Anonymous poster hash: 4c27c...cdf

 

 

Her var det litt feil..

 

Det er mange som fra tid til annen lurer på om alt er som det burde være psykisk, selv når det er det. Det er ikke uvanlig å tenke slik når man støter på vanskeligheter i livet som gjør at man plutselig tar en ekstra kikk på seg selv, eller dersom man hører om eller leser om ulike lidelser på nettet. Å reflektere litt rundt egen psykisk helse kan være et sunnhetstegn i seg selv.

 

Det er heller ikke slik at mennesker med personlighetsforstyrrelser eller psykoser ikke forstår at de har en sykdom. De fleste vil være fullt klar over sine symptomer, og søker hjelp selv med eller uten støtte fra familie eller venner. Personer med akutt psykose er de eneste som kan umyndiggjøres midlertidig, men selv disse vil forstå hvor syke de har vært i ettertid av en psykose.

 

For de fleste er heldigvis ikke psykiske plager eller lidelser noe statisk og konstant, men noe forbigående.

Ca. 60 % av befolkningen vil på et tidspunkt i livet oppleve depresjon og/ eller angst.

 

Anonymous poster hash: a43ba...743

[Anonym bruker]

 

 

Når det kommer til personlighetsfortyrrelser, psykoser, osv, så er det snakk om alvorlige psykiske lidelser, og mennesker med dette er sjeldent klar over det selv uten at noen har tatt tak i det for dem.

 

 

Anonymous poster hash: 4c27c...cdf

 

Det er slett ikke uvanlig å selv konkludere med at man har eller mistenker at man har en personlighetsforstyrrelse. Psykose er det, naturlig nok, sjeldnere at man selv er klar over.

 

Anonymous poster hash: 9a7a9...ae5

 

Og hvis du leser hva jeg skriver så står det sjeldent. Det kommer helt an på type personlighetsforstyrrelse.

 

Anonymous poster hash: 4c27c...cdf

 

 

Faktum er at de aller fleste med de ulike personlighetsforstyrrelsene vil ha selvinnsikt i at de ikke er helt psykisk velfungerende, kun med unntak av dem med narcissistisk eller antisosial personlighetsforstyrrelse.

Ellers enig med hun over, en med aktiv psykose vil ikke ha selvinnsikt i det hele tatt, før psykosen har lettet etter noen uker eller måneder.

 

Anonymous poster hash: a43ba...743

[Anonym bruker]

 

Jeg er hvertfall veldig klar over at jeg ikke er 100% psykisk frisk.

Prøvde som 11-åring å ta selvmord, ble så mobbet på skolen. Fra 11 år til 16 års alderen var de verste tidene hvor jeg prøvde ofte å ta selvmord. Trodde de plagene var borte til nå, er 20 nå, helt til jeg prøvde for 2 mnd. å henge meg Depresjonslidelser, angst- har blitt overfalt av menn 3 ganger. "Mannevond" mot eldre menn siden faren min slo meg fra alderen 3-13 år. Har en samboer som har kræsja tilliten min til han utallige ganger og jeg tror han hele tiden er utro. Så er mye å bygge på.

Og det er slettes ikke lett å bare "ta seg sammen" når en selv er hovedproblemet.

 

Anonymous poster hash: 2c455...783

Ingenting som heter å prøve å ta selvmord ( I alle fall Ikke så mange ganger som du påstår ). Vil man virkelig så får man i 99 % av tilfellene til det.

 

Anonymous poster hash: 7b27e...c7e

[Anonym bruker]

 

Jeg er hvertfall veldig klar over at jeg ikke er 100% psykisk frisk.

Prøvde som 11-åring å ta selvmord, ble så mobbet på skolen. Fra 11 år til 16 års alderen var de verste tidene hvor jeg prøvde ofte å ta selvmord. Trodde de plagene var borte til nå, er 20 nå, helt til jeg prøvde for 2 mnd. å henge meg Depresjonslidelser, angst- har blitt overfalt av menn 3 ganger. "Mannevond" mot eldre menn siden faren min slo meg fra alderen 3-13 år. Har en samboer som har kræsja tilliten min til han utallige ganger og jeg tror han hele tiden er utro. Så er mye å bygge på.

Og det er slettes ikke lett å bare "ta seg sammen" når en selv er hovedproblemet.

 

Anonymous poster hash: 2c455...783

Ingenting som heter å prøve å ta selvmord ( I alle fall Ikke så mange ganger som du påstår ). Vil man virkelig så får man i 99 % av tilfellene til det.

 

Anonymous poster hash: 7b27e...c7e

 

 

Det er svært vanlig å "prøve" opptil flere ganger før man "får det til". Jeg har mistet noen til selvmord, og det var alltid snakk om flere episoder hvor personen havnet på sykehus pga mislykkede selvmordsforsøk.

 

Anonymous poster hash: e9325...f52

[CaptainHindsight]

Jeg vet jeg ikke er 100% i vater. 

Men noen ganger kan jeg få litt paranoide tanker om at "Tenk om jeg egentlig er schizofren", selv jeg vet innerst inne at det ikke er så dårlig stilt. For meg er det bare den skumleste diagnosen man kan få.

[Fero]

Ja. Har flere tunge psykiatritilfeller i familien, og priser meg lykkelig for at jeg ikke har arvet noe slikt, men det er likevel litt rusk i maskineriet mitt også gitt.

[Anonym bruker]

 

Jeg er hvertfall veldig klar over at jeg ikke er 100% psykisk frisk.

Prøvde som 11-åring å ta selvmord, ble så mobbet på skolen. Fra 11 år til 16 års alderen var de verste tidene hvor jeg prøvde ofte å ta selvmord. Trodde de plagene var borte til nå, er 20 nå, helt til jeg prøvde for 2 mnd. å henge meg Depresjonslidelser, angst- har blitt overfalt av menn 3 ganger. "Mannevond" mot eldre menn siden faren min slo meg fra alderen 3-13 år. Har en samboer som har kræsja tilliten min til han utallige ganger og jeg tror han hele tiden er utro. Så er mye å bygge på.

Og det er slettes ikke lett å bare "ta seg sammen" når en selv er hovedproblemet.

 

Anonymous poster hash: 2c455...783

Ingenting som heter å prøve å ta selvmord ( I alle fall Ikke så mange ganger som du påstår ). Vil man virkelig så får man i 99 % av tilfellene til det.

 

Anonymous poster hash: 7b27e...c7e

 

Syns det er veldig "morsomt" at du sier noe slikt, at du henviser mine forsøk til noe annet som er bevist og at du vil heller følge et skjema i ant. prosent for hvilke folk som har prøvd ditt og datt, når du heller ikke velger å spørre personen rett ut om hva som er galt i livet deres.

Hva med at jeg prøvde og noen avbrøt meg for hver gang? Tenk heller på det enn å snakke pisset som du kommer med.

Du burde ikke fått lovt til å snakket i noen situasjoner.

 

Anonymous poster hash: 2c455...783